POSTED IN Historie, Imperialismen, India

Hva skjer?

Krig og konsekvenser

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Trond Øverland

Noen ganger må man bare la seg forundre over den rolle onde handlinger har i historiske prosesser. Ta for eksempel andre verdenskrig og en av dens særlige konsekvenser.

Tyskland gikk til krig under et grusomt regime med bred støtte i befolkningen nesten fram til der Führers død.[1] Ved krigsopphøret var Storbritannia konkurs og måtte oppgi sitt kolonivelde «der solen aldri gikk ned».

Kolonimaktenes avvikling etter andre verdenskrig betød naturlig nok svært mye for folkene i koloniene. Mange der har dermed sett aksemaktene som en reell historisk kraft. I India, hvis frigjøringshelt Subhas Chandra Bose innledet et strategisk samarbeid med aksemaktene, koples Hitler den dag i dag til at britene måtte forlate India. Begeistringen som gjør at Mein Kampf fortsatt selges fra jernbanekiosker landet over, har nok mer med inderes nasjonale selvfølelse å gjøre enn med bokas litterære verdi.[2]

Subhas Chandra Bose, Indias frihetshelt

Avdollarisering

Har Ukraina-krigen begynt å få uventede konsekvenser på linje med avkoloniseringen etter andre verdenskrig? Til det kan vi svare et ubetinget ja. Ukraina-krigen er blitt en katalysator for avdollariseringen av verdenshandelen.

Før krigsutbruddet var avdollarisering en forsiktig, følende prosess. I skyggen av sanksjonene mot Russland har prosessen skutt fart,[3] en utvikling som for Det Hvite Hus i Washington må fortone seg som en økonomisk storm.

Blant land som ikke har tatt NATOs side i Ukraina-krigen, finner vi India, Kina, Brasil og en lang rekke nasjoner i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Det vil si nærmere 2/3 av verdens befolkning. Det er disse landene som har påbegynt alternative valutasamarbeider i handelen seg imellom.

Uthult dollar

Mot slutten av 1900-tallet tapte USA varemarkeder mens dollaren opprettholdt sin status som verdens handelsvaluta. Samtidig utviklet det seg et marked for «finansielle produkter», en økonomi som i dag er mange ganger større enn omsetningen av varer og tjenester[4] som folk faktisk kan bruke til noe. Denne ubalansen har tiltatt sterkt på 2000-tallet. Nøkkelordet her er «dollarboble».

Det er ikke bare systemkritikere som mener at noe er galt med dollaren. IMF, og mange andre på USAs side, hevder at amerikanske dollar er betydelig overpriset.[5] Slik har USA kunnet fortsette å betale for sine svimlende underskudd både innenriks og utenriks med egenproduserte penger. Ingen andre land har kunnet produsere valuta som det USA har gjort i kraft av sin status som verdens essensielle pengepresse.

USA lever i håpet om at fortsatt dollardominans vil opprettholde landets supermaktstatus. Denne tvangsforestillingen er innhyllet i et demokratisk røykteppe der «menneskelige rettigheter» er den nye gullstandarden; den grunnleggende verdien for at det meste, til tross for alt, er godt og riktig.

USAs gjeld

Siden USAs grunnleggelse for snart 250 år siden, har USA vært en gjeldsnasjon, foruten i ett år (1835-36).[6] USA er for lengst blitt verdens største gjeldsnasjon.[7] Bare det faktum at landets valuta har vært verdens handelsvaluta, har gjort at landet har kunnet fortsette å trykke dollar som de andre landene har godtatt som betalingsmiddel. Det er denne mekanismen som nå står for fall. I denne sammenheng betyr «fall» kollaps i verdenshandelen og en uutholdelig situasjon for USA med sitt umåtelige handelsunderskudd.

Dollarens fall vil ha mektig symbolkraft. Blant annet vil nasjonalistiske krefter i USA kunne vokse seg betydelig sterkere enn de allerede er. Den støtte USA har gitt Ukraina i landets forsvarskrig mot Russland, vil med stor sannsynlighet føre til et USA dominert av ultranasjonalistiske krefter, som meget mulig vil avslutte USAs medlemskap i NATO. En utilsiktet konsekvens, altså, for å si det mildt.

Avmonopolisert verden

Ukraina-krigen er en sterk kandidat til å føre verden inn i en flerpolet fase der ikke lenger USA og Vesten har monopol. Som en parallell til kolonimaktenes fall i kjølvannet av andre verdenskrig, vil verden bli befridd fra USAs og vestmaktenes økonomiske og industrielle dominans. Storbritannia var verdens dominere supermakt gjennom store deler av 1800-tallet, USA preget 1900-tallet, og ingen av disse to vil ha mye å si gjennom store deler av 2000-tallet.

Det er liten tvil om at Putin har kjent seg provosert av NATOs framrykking i øst. Han kan ha opplevd utvidelsen som et brudd på en gjensidig forståelse, om ikke avtale, om tilbakeholdenhet inngått etter kommunismens fall.[8] Muligens ser han også på et Europa dominert av NATO som en trussel mot drømmen om gjenopprettelsen av Storrussland.

Man kan mene hva man vil om diktatorers svermerier. Uansett forteller historien at krigene deres har flere utilsiktede og uforutsette konsekvenser enn planlagte.

Trond Øverland har blant annet utgitt boka Et samfunn for alle. Prout for nybegynnere (Prout Norge 2023).


[1] auschwitz.org/en/history/before-the-extermination/the-popularity-of-the-nazis/

[2] timesofindia.indiatimes.com/india/why-hitler-is-not-a-dirty-word-in-india/articleshow/63955029.cms

[3] news.cgtn.com/news/2023-03-28/U-S-dollar-no-longer-go-to-choice-for-global-trade-1ixcqalrmko/index.html

[4] gapinterdisciplinarities.org/res/articles/380-382.pdf

[5] prosperousamerica.org/is-the-dollar-overvalued-new-treasury-report-says-yes/

[6] en.wikipedia.org/wiki/History_of_the_United_States_public_debt

[7] investopedia.com/terms/d/debtor_nation.asp

[8] theguardian.com/world/2022/jan/12/russias-belief-in-nato-betrayal-and-why-it-matters-today

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Det er å håpe på at USA sine Big industrielle komplekser snart avgår ved døden, være seg Big military, Big pharma, Big media eller Big USAID, det meste undrerstøttet av CIA og deres hemmelige agenter som ikke går av veien for drap. Dollarens undergang blir et håp om at vi blir kvitt dette åket, sammen med våre norske politiske partier som AP og Høyre m fl som har gått god for dette i årtier og lurt norske velgere trill rundt.

    Svar
  • Northern Light.
    30 april 2023 16:14

    Russlands kapasiteter til elektronisk krigføring.

    Av Drago Bosnic.
    Elektronisk krigføring (EW) er en av de viktigste aspektene ved moderne militær krigføring, og er ofte lakmustesten på hvor avansert landet og dens væpnede styrker er. Det er en del av den «usynlige», og likevel ekstremt intense kampen som vi vanligvis ikke kan se direkte.

    Imidlertid er virkningen helt ubestridelig. Russland er blant verdenslederne i EW, og landets kapasiteter i denne forbindelse er en kilde til stolthet for den eurasiske giganten, og til frykt for motstanderne.

    Russisk dominans med EW i Ukraina er så omfattende, at det er en av de få tingene den vestlige propagandamaskinen aldri våget å stille spørsmål ved eller latterliggjøre. Selv russiske strategiske kapasitet med atomvåpen ble til tider utsatt for propagandaangrep, men dens EW-kapasitet – aldri. Og med god grunn.

    Og likevel, som med alt som angår propagandamaskinen, må vi være skeptisk. Dette gjelder spesielt når det kommer til media som siterer Pentagon «lekkasjer» som deres primære informasjonskilde. Unødvendig å si at en faktisk lekkasje er en utilsiktet utgivelse av klassifisert informasjon, og de fleste etterretningseksperter er enige om at det er ekstremt usannsynlig at det er utilsiktet. Dette betyr imidlertid ikke at all informasjon knyttet til «lekkasjen» er falsk. Tvert imot, dens relativt forseggjorte natur tilsier at mye av det faktisk er sant. En av få «lekkede» fakta vi sikkert kan tro, gjelder nettopp russiske EW-evner.

    «Lekkasjene» inkluderer en enorm mengde informasjon, som påstanden om at USA-produserte JDAM (Joint Direct Attack Munition) bomber, svikter i Ukraina på grunn av vellykkede russiske EW-mottiltak. «Lekkasje»-dokumentene vurderer ikke bare bruken av russiske mottiltak for å gjøre JDAM-er ineffektive, men at de i noen tilfeller ikke en gang detonerer. Det ser ut til at dette inkluderer JDAM-ER (Extended Range) bomber som Biden-administrasjonen sendte til Kiev-regimet for å gi fordeler på slagmarken til sine styrker. En fåfengt innsats, ser det ut til nå, selv om dokumentene antyder at minst tusen JDAM-systemer har blitt sendt så langt.

    Politico hevder at «Russland bruker GPS-jamming for å forstyrre våpnenes målsøkingssystemer. Rapporten sier videre at «Amerikanske tjenestemenn tror russisk jamming får JDAM-ene, og til tider andre amerikanske våpen som guidede raketter, til å bomme på målet». Mick Mulroy, en tidligere Pentagon-tjenestemann og pensjonert CIA-offiser hevder: «Jeg tror det kan være bekymring for at russerne kan blokkere signalet som blir brukt til å dirigere JDAM-ene, noe som ville svare på hvorfor disse bombene ikke fungerer som forventet».

    Dette var en ganske ubehagelig overraskelse for Kiev-regimet, ettersom de forventet at JDAM-ene skulle være en «game changer» som gir viktige taktiske fordeler som Russland angivelig «ikke kunne matche». «Lekkasjen» antyder at selv M270- og HIMARS-rakettene blir vellykket motvirket av russisk GPS-jamming.

    Mange dokumenter viser konsekvent at Kiev-regimets styrker hele tiden har ammunisjon- og avansert våpenmangel, og russisk EW som forhindrer treffsikkerheten forverrer dette eksponentielt, til tross for utallige milliarder i våpen levert av det politiske Vesten. Det er her vi kommer til «løsningen» American Military Industrial Complex (MIC) kommer opp med. Hvordan løser verdens største kartell av våpenprodusenter problemene med treffsikkerheten til våpnene sine? Vel, med flere våpen!

    Med Kiev-regimet som anskaffer tusenvis av ytterligere JDAM-er, åpenbart ved å bruke midler levert av det politiske Vesten, får amerikanske MIC-kontraktører enda flere milliarder av amerikanske skattebetaleres dollar. Kontrakten om å oppgradere tusenvis av JDAM-er og annen ammunisjon, vil gi langsiktige kontrakter til Boeing, Lockheed Martin, Raytheon, BAE Systems, etc. Dette kan være et logisk svar på spørsmålet om hvorfor hovedstrømpressen, følte en plutselig trang til å fortelle sannheten for en gangs skyld.

    Vi bør imidlertid ikke gå i fellen og tro at dette har noe å gjøre med altruistiske motiver, eller et ønsket om å gjøre Kiev-regimet til en mer effektiv kampstyrke. Hovedmålet dreier seg først og fremst om å forårsake så mye død og ødeleggelse som mulig, spesielt til sivil infrastruktur i Donbass og andre områder i det tidligere Ukraina. Dette har to fordeler for USA. For det første sitter Russland igjen med ødelagte bygninger og infrastruktur som må gjenoppbygges, og for det andre kan hovedstrømpressen fremstille ødeleggelsene som forårsaket av Russland. Dette forklarer også hvorfor den nynazistiske Kiev-juntaen fortsetter å bruke vestlige våpen som stadig treffer sivile områder.

    Fra Global Research, publisert 29. april 2023.
    Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Russia’s Electronic Warfare Capabilities.

    Svar
  • «Tyskland gikk til krig under et grusomt regime med bred støtte i befolkningen

    Ja,’ regimer’ med bred støtte i befolkningen , som legger til rette for velferd for alle innbyggere som aldri før i historien i noe land , er jo pr. definisjon grusomme. (?) 😉

    Svar
    • Og det ‘grusomme regime’ som altså trodde på å engasjere nasjonens egne arbeidskrefter ( ‘Arbeid macht frei’ ), og ikke penger og de globale pengestyrerne som (fortsatt dessverre – det ser vi ved renteøkningene w.w. i dag) gjerne vil styre nasjon etter nasjon, – globalt/sentralt styrt.

      Svar
  • Grimelund
    1 mai 2023 9:09

    Millioner av tyskeres død frigjorde kolonistatene, som India, fra kolonimaktene. Det er mye sannhet i påstanden men ikke hele sannheten.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Drap av krigsfanger er ikke noe historisk nytt.

Men at noen land i dag unnlater å forfølge beviselig krigsforbrytelser er alvorlig.

Forrige innlegg

Dr. Patrick Moore:

«Klimakrisen» er fullstendig oppdiktet.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.