POSTED IN Endring av politikken, Ukraina, USA

Hva skjedde da Zelensky besøkte USA og FN?

Hele besøket endte med den politiske katastrofen i Canadas parlament.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Zelensky-løgna ebbar ut

av Thierry Meyssan

President Volodymyr Zelensky sin tur til USA klara opp i ein del som framleis var ullent. Alle undra på strategien hans. Det verkar ikkje som om han prøver å forsvare sitt eige folk, ettersom han mobiliserer alle sine menn og sender dei til sin død ved frontlinjene, utan von om siger. Han verkar ikkje vegre seg over å lyge og bedra, og han brukar alle middel han har til rådvelde til å få utvist visse statar frå interstatlege organisasjonar. 
Korleis kan vi unngå å dra parallellar til Stepan Bandera, som massakrerte tusentals av sine medborgarar under dei siste dagane av Andre verdskrig, då det var heilt klart at Riket hadde tapt krigen?

Skodespelaren Volodymyr Zelensky kledd i kampuniform framfor den 78. generalforsamlinga til Dei foreinte nasjonane.

Ukrainas president Volodymyr Zelensky var til stades på FNs generalforsamlings 78. sesjon for å levere sin vanlege tale om russisk terrorisme. Det var hans første tale frå dette podiet.

I år har fire av dei fem permanente medlemmane av Tryggingsrådet latt vere å sende sine leiarar av staten eller regjeringa: Kina, Frankrike, Storbritannia og Russland. Det er tydeleg at noko, trass retorikken, ikkje lenger er som det skal vere i denne institusjonen.

La oss summere opp talen til president Zelensky: «Russland brukar mat som våpen mot resten av verda og utnyttar «spelet» til visse europeiske land til sin fordel. Dei brukar også sivile atomreaktorar som våpen, slik dei gjer i Saporosje (Zaporijha). Dei har bortført «hundretusentals» ukrainske barn, som blir omskulerte til hat mot Ukraina, noko som utgjer «folkemord». Russland utløyser ein krig kvart tiande år. I dag truar dei Kazakhstan og dei baltiske statane. Mange sete i denne forsamlinga ville stått tomme dersom Russland hadde nådd måla sine med dei svikefulle handlingane sine. Takk Gud for at ingen enno har tenkt på korleis ein skal bruke klima some eit våpen. Naturkatastrofar drep. Dei skjer medan Russland har bestemt seg for å drepe titusentals menneske. Vi må stå saman mot desse utfordringane. Vi kan puste nytt liv inn i «den regel-baserte ordenen» ved å bygge på den ukrainske oppskrifta for fred som eg snart vil presentere for Tryggingsrådet. Eg inviterer dykk alle til Fredsmøtet som vi organiserer. Vi kan ikkje stole på Russlands lovnadar: spør Prigozhin om dei held sine lovnadar! Slava Ukraini!”

Alle allierte delegasjonar frå USA applauderte med entusiasme denne talen, medan dei andre heldt seg diskrete.

Denne talen frå president Zelenski fortener nokre kommentarar:

Argumentet om bruk av mat som eit våpen minner om beleiringar som er pålagde for å svelte ut dei som blir beleira… noko som skjedde i går med Nord-Korea og som fortsatt skjer i dag med Jemen. Dette har absolutt ingenting å gjere med det russarane gjer i Ukraina, der deira handlingar påverkar profitten til store amerikanske multinasjonale selskap (Cargill, Dupont og Monsanto), som eig ein tredjedel av alt som blir dyrka i Ukraina.

Når det gjeld bruk av atomkraftverk som krigsvåpen, må vi hugse at russarane okkuperer atomkraftverket i Zaporizhia… og alle russiske soldatar der ville døy om det vart radioaktiv lekkasje frå den installasjonen. Så det er dei ukrainske styrkane som truar med å provosere fram ei atomhending for å tvinge dei russiske soldatane til å trekke seg tilbake.

Russland har ikkje «kidnappa» ukrainske barn. Tvert imot har dei redda barn frå kampsonene ved å evakuere dei til sitt eige territorium. Fordømminga til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er utelukkande basert på at domstolen ikkje anerkjenner den legale innlemminga av Krim, Donbass og delar av Novorossia, som vart stadfesta gjennom folkeavstemmingar i desse områda, til Den russiske føderasjonen.

Argumentet om «russisk ekspansjonisme» – eit argument som befolkningane i Kasakhstan og dei baltiske landa kanskje ser på med frykt – er berre spekulasjonar om Russlands påståtte intensjonar mot desse statane.

Zelenskis ord om bruk av klimaet som krigsvåpen viser viser kor liten historisk innsikt han har. USA har allereie brukt denne typen krigføring mot folket i Vietnam, der dei provoserte fram vedvarende regnfall over «Ho Chi Minh-ruta» – forsyningskorridoren til dei vietnamesiske styrkane som kjempa mot både regimet i Sør-Vietnam og amerikanske soldatar. Det var først etter at USA brukte denne typen krigføring mot Vietnam, i det Pentagon kalla «Operasjon Popeye», at dei signerte Konvensjonen om forbod mot bruk av miljømodifikasjon til militære eller andre fiendtlige føremål (ENMOD).

Å hevde, utan å nemne dei, at Polen, Ungarn og Slovakia «gjer jobben til russarane» når dei forbyr importen av ukrainsk korn til låg pris, er ei fornærming mot desse landa. Under Andre verdskrig massakrerte ukrainske nasjonalistar over 100 000 polakkar, men Polen har likevel opna dørene for 1,5 millionar ukrainske flyktningar sidan krigen starta… så polakkane vil nok ikkje ta godt imot Zelenskis ord.

Oppfordringa til å forsvare «den regelbaserte verdsordenen» kan berre tolkast som ei utfordring mot dei fleste medlemmane i FN, som i dag kjempar for å gjenopprette respekten for folkeretten. Den ukrainske «fredsplanen» angår berre den vestlege sida og ser faktisk ut til å forlenga krigen.

Slutten på Zelenskis tale er henta frå eit dikt av Taras Shevchenko (1814-1861).

Uttrykket «Slava Ukraini!» som Zelenski brukte mot slutten av talen, var krigsropet til ukrainske nasjonalistar som Dimitro Dontsov og Simon Petliura under deira kamp mot den sovjetiske revolusjonen, ein konflikt der dei massakrerte jødane og anarkistane i Novorossia. Så vart det sigersropet til dei ukrainske «integrale nasjonalistane» til Dimitro Dontsov og Stepan Bandera, då dei massakrerte jødar, sigøynarar og motstandskjemparar. Frå 1941 vart «Slava Ukraini!» til det same som «Heil Hitler!» for nazistane. Å bruke denne mottoet i dag, spesielt frå talerstolen til FNs generalforsamling, strir mot resolusjonane mot nazipropaganda som vart vedtekne etter Andre verdskrigen, vedtak som Ukraina no motset seg.

President Zelensky talte til medlemmane av Rådet, eit brot mot reglane deira.

Det påfølgande møtet til Sikkerheitsrådet var planlagt å vare i to dagar. I tillegg til medlemmane av rådet hadde 45 andre land bede om å få ordet.

Albania, landet som innehar det roterande presidentskapet i Sikkerheitsrådet, bestemte seg for å gi ordet til den ukrainske presidenten umiddelbart etter at generalsekretæren i FN hadde talt, og før medlemslanda i rådet snakka, eit brot med dei interne reglane. Dei inkluderte også OSSE blant talarane.

Den russiske utanriksministeren, Sergej Lavrov, fordømte kraftig den tydeleg partiske oppførselen til presidenten for Sikkerheitsrådet.

Så snart debatten opna, tok den russiske utanriksministeren, Sergej Lavrov, opp den problematiske rekkefølga. Han kritiserte særbehandlinga som vart gitt til den ukrainske presidenten i brot med Sikkerheitsrådets interne reglar og kravde at representanten for Nord-Makedonia, som skulle tale som fungerande leiar av OSSE, skulle avgrense seg til temaet som denne organisasjonen hadde gitt han mandat til. Som leiar for møtet, latterleggjorde Albanias representant, Edi Rama, openlyst det russiske kravet og svarte at det hadde vore tidlegare tilfelle der talarar hadde fått ordet før medlemslanda i rådet… men han nemnde ikkje at desse unntaka alltid hadde blitt godkjende på førehand av medlemslanda i rådet og godkjende einstemmig. Representanten for Albania konkluderte med å seie at for å unngå at den ukrainske presidenten vart den første til å ta ordet, kunne Russland berre trekke seg ut av Ukraina. Deretter brukte han artikkel 33 i dei interne reglane til å sende saka om rekkefølga til ein seinare diskusjon.

Albanias statsminister, Edi Rama, misbrukte stillinga si som møteleiar til å bryte Sikkerheitsrådets interne reglar.

Trass i den partiske haldninga til Albanias ambassadør, trekte ikkje utanriksminister Lavrov seg frå møtet – sannsynlegvis med tanke på at under Koreakrigen, då Sovjetunionen trakk seg frå debatten i protest mot at representantane for Chiang Kai-chek var til stades i staden for representantane for Folkerepublikken Kina, utnytta USA fråværet til den sovjetiske delegasjonen til å få FN til å godkjenne internasjonal bistand til Sør-Korea mot Nord-Korea.

I alle fall viser det som skjedde denne gongen den partiske naturen til Albania som president for Sikkerheitsrådet, og det vil sannsynlegvis få konsekvensar. Albania har rett til å vera ein offisiell motstandar av Russland – faktisk arrangerte dei allereie ein Arria-debatt om påståtte russiske barnebortføringar. Men dei har ikkje rett til å bryte dei interne reglane til Sikkerheitsrådet kvar gong dei leier Rådet. Dei gjorde det same den 28. juni 2022, då dei på eiga hand innkalla til eit møte om situasjonen i Ukraina, utan å informere dei andre medlemslanda i rådet. Dei inviterte då president Zelenski og autoriserte han «særleg» til å tale til rådet via videokonferanse, noko som var i strid med dei interne reglane. Dei bad også om eitt minutts stillheit, også dette utan å informere dei andre medlemslanda i rådet. Dagen etter, den 29. juni 2022, leia dei eit møte om situasjonen i Syria. På eige initiativ og også denne gongen utan å varsle dei andre medlemslanda i rådet, inviterte dei til debatt ein amerikansk organisasjon kalla Syrian Emergency Task Force, som uttalte seg uhøfleg og fornærma fleire av rådsmedlemmane.

Denne gongen fortsette debatten om Ukraina med generalsekretæren i FN, Antonio Guterres, som først påpeikte at nokre multilaterale møte blir effektive, som t.d. diskusjonen om planen for vern av berekraftsmåla. Guterres karakteriserte deretter den russiske intervensjonen i Ukraina som eit flagrant brot på FN-pakta og internasjonal rett. Han kunngjorde deretter at granskingsteamet framleis samlar bevis for sjokkerande og utbreidde menneskerettsbrot, «som hovudsakleg er handlingar av Den russiske føderasjonen», inkludert tvungen forflytting av barn. Til slutt sa han at avtalen om korn var bra, og beklaga at Russland ikkje hadde fornya den.

Generalsekretærens standpunkt uttrykker berre hans personlege meining. I dette tilfellet er den ikkje basert på nokan avgjerd frå rettsvesenet og tar ikkje omsyn til Russlands standpunkt. Prosessen som er i gang i Den internasjonale domstolen – FNs interne domstol – skal gi høve til å høyre synspunkt frå begge sider. Berre denne domstolen har rett til å avgjere om FN-pakta vart brote eller ikkje, med omsyn til at Russland hevdar at dei starta si spesialoperasjon i tråd med Sikkerheitsrådet si resolusjon 2202, som godtok Minsk-avtalane. I alle høve vil avgjerda frå Den internasjonale domstolen berre handle om spørsmålet om det ukrainske regimet utførte massakrar mot sine eigne borgarar før den russiske spesialoperasjonen. Vi snakkar om 20 000 innbyggarar.

Den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelensky, blanda seg deretter inn. Han starta talen sin med å spørje korleis ein stat som bryt FN-pakta kan sitte i Sikkerheitsrådet. Han framheva at Generalforsamlinga hadde anerkjent Russland – ikkje Ukraina – som ansvarleg for krigen, og presenterte så sin 10-punkts fredsplan. Denne planen, som allereie vart lagt fram på G20-møtet på Bali, tar ikkje omsyn til Russlands krav. Difor er det ikkje eigentleg ein fredsplan, men heller ei framstilling av Ukrainas krav. Zelensky kravde også at FN si Generalforsamling, med totredjedels fleirtal, skulle endre statuttane for å frata Russland retten til å legge ned veto i Sikkerheitsrådet. Til slutt oppfordra han alle statar som deltok i debatten til å delta i fredskonferansen som landet hans organiserer.

Møteleiaren, den albanske Edi Rama, reflekterte deretter over den noverande situasjonen: eit medlem av Sikkerheitsrådet bryt FN-pakta! Heldigvis, trass i misbruket av vetoretten, sikrar fleirtalet av medlemslanda i Sikkerheitsrådet at Rådets verdiar blir respekterte, meinte han. Han gav deretter ordet til medlemslanda i rådet i den rekkefølga dei hadde registrert seg.

Talane deira tilførte ingen ny informasjon. Ingen av dei våga å ta opp Ukraina sitt krav om å frata Russland vetoretten.

På dette punktet er det nødvendig å ta eit tilbakeblikk. Under etableringa av FN, var den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt og den britiske statsministeren Winston Churchill imot den sovjetiske leiar Josef Stalin. USA og Storbritannia ønska å lage ein organisasjon som ville styre verda i samsvar med deira synspunkt, medan Sovjetunionen meinte at den nye internasjonale organisasjonen skulle etablere folkeretten og hindre krig. Til slutt vann den sovjetiske visjonen. Retten til veto tar omsyn til den militære røyndommen på den tida. Do» eller «eit misbrukande veto». Det er rett og slett ikkje mogleg for alle å respektere folkeretten dersom den strir mot interessene til eit av dei mektigaste medlemslanda i Sikkerheitsrådet. Ideen om å ta bort Russland sin rett til veto har aldri vore nemnt tidlegare offentleg. Men i fjor prøvde det amerikanske utanriksdepartementet å undersøke denne moglegheita ved å spørje alle medlemslanda om saka… og det viste seg å vere umogleg å oppnå to-tredjedels fleirtal..

President Zelensky vart mottatt av ei handfull parlamentarikarar i staden for heile Kongressen.

Etter talen sin forlot president Zelensky rommet, utan å kaste bort tida på å høyre på dei andre delegasjonane. Han skunda seg til Washington for å tale til Kongressen, noko han alt hadde gjort i desember 2022. Men då han kom til Capitol Hill, sa leiar for Representanthuset, Kevin McCarthy, rett ut at det var heilt uaktuelt. «Parlamentarikarane har altfor mykje på timeplanen,» sa han. Nedstemd måtte den ukrainske presidenten nøye seg med eit møte med leiarane av dei to kamra og nokre Demokratiske senatorar.

Tida for ubetinga støtte er over. Som alle sine vestlege kollegaer har amerikanske parlamentarikarar innsett at:

-ammunisjon er knapp, og den vestlege våpenindustrien kan ikkje konkurrere med Russland, verken på kort eller mellomlang sikt;

-opprøret til Wagner Group-eigaren Yevgeny Prigozhin mot Kreml har feila;

-den ukrainske motoffensiven har vore svært dødeleg, med over tusen drepne kvar dag dei siste to vekene, utan å oppnå noko betydeleg suksess.

Mange ønsker derfor å forhandle seg ut av krisa eller i det minste slutte å bruke astronomiske summar pengar på ingenting. Nokre Republikanarar har skrive til Biden-administrasjonen og bede om ei presis utgreiing av korleis midla som allereie er utbetalte har blitt nytta. Inntil dei får svar, vil dei ikkje røyste for ei ny dollartilførsel. Pentagon jobbar derfor med måtar å omdirigere utstyr og halde oppe USAs engasjement i Ukraina på. Dei brukar moglegheita til å blokkere det føderale budsjettet i tilfelle det skulle oppstå vesentleg usemje mellom Capitol Hill (Kongress-bygget) og Det kvite hus.

President Joe Biden trøsta sin «son», Volodymyr Zelensky.

For å kompensere for det parlamentariske nederlaget, gav både forsvarsministeren og president Joe Biden eit intervju til den ukrainske presidenten. Han besøkte òg eit universitet, Clinton-stiftinga og Atlanterhavsrådet og snakka med leiarar i finansselskap. Men faktumet står fast: alle har observert president Zelenskys overtramp og hans manglande evne til å vinne denne krigen. Alle har no fått bekrefta at Volodomyr Zelensky ikkje prøver å forsvare landet sitt. Tvert imot sender han mennene sine til å døy for ingenting framfor den russiske forsvarslinja. Han opptrer akkurat som hardline nasjonalistar og nazistar alltid har gjort: han nøler ikkje med å lyge for sitt eige folk, jukse og bruke alle disponible middel til å provosere fram ein generell konfrontasjon, sjølv om prisen er å ofre sitt eige folk.

Omsett av

Monica Sortland

https://www.voltairenet.org/article219739.html

Forsidebilde: iStock

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Olav Sæther
    4 oktober 2023 11:03

    Kan det tenkes at Zelenskyj regner bare khazarer som sitt folk, ikke Ukrainere.

    Svar
  • En god artikkel som setter hele denne idiotiske krigen i riktig lys. En krig som USA/Nato VILLE.
    Og som kunne vært unngått om de samme hadde gitt Russland sikkerhetsgarantier de trengte/trenger mot et Nato som har bygget militære istallasjoner stadig nærmere Russlands grenser. Ser man på amerikansk imperialistisk stormaktspolitikk siden 1945 er det klart hvem som har militært har søkt destabilisering av nasjon etter nasjon for å øke sin makt w.w.

    For Norge, norske politikere med AP/Sp og Høyre i særdeleshet og norsk (?) media er det hele en både farlig og flau sak. – Og trist.
    Der det ikke søkes analyse og fredslyst , men propaganda.
    Propaganda, løgn, og propaganda.
    Trist.
    – Og selvfølgelig farlig.
    Fordi løgn og dobbeltmoral som kultur er farlig for en nasjon over tid.

    ‘ Fordi russerne tok ikke bort Krim fra ukrainerne, – men amerikanerne. Hvis det ikke hadde kommet til en anneksjon fra russisk side, ville man nå ha bygget en amerikansk eller NATO-base der. Vet du at en slik base bygges i Mikolaj-området i byen Očakov? Ikke la deg overbevise om at amerikanerne synes synd på ukrainere fordi de mistet Krim. Amerikanerne er kun ergerlige fordi russerne kom dem i forkjøpet.
    midtifleisen.wordpress.com/2019/04/02/russerne-tok-ikke-bort-krim-fra-ukrainerne-men-amerikanerne-mener-den-tidligere-ukrainske-parlamentarikeren-elena-bondarenkova/

    ‘ USA, sammen med NATO, har utvidet sitt aktivitetsområde helt fram til Russlands grense. Vesten har vellykket omringet Russland. USA og Vesten fortsetter innsatsen for å inkludere Ukraina og Georgia i sitt imperium. ‘
    midtifleisen.wordpress.com/2019/04/18/ikke-snakk-om-usas-nedgang-snakk-heller-om-hvordan-vi-kan-frigjore-oss/

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    4 oktober 2023 14:23

    Artikkelen nemner diktaren Taras Shevchenko (1814-1861). I eit offentleg føredrag i Bergen 21.9. opplyser universitetslærar Martin Paulsen at Schevchenko har ei svært høg stjerne hjå Kiev-styret. Portrett av diktaren heng på offentlege kontor.

    Taras Schevchenko skriv mykje om fiendeblod som skal flyta. Like blodig som den franske nasjonalsongen. Eg kjem ikkje på norske diktarar som kan samnliknast med Schevchenko.

    Nyttig artikkel frå Meyssan og god kommentar frå Frikar.

    Svar
  • » Han opptrer akkurat som hardline nasjonalistar og nazistar alltid har gjort: han nøler ikkje med å lyge for sitt eige folk, jukse og bruke alle disponible middel til å provosere fram ein generell konfrontasjon, sjølv om prisen er å ofre sitt eige folk.»
    Jøss. Det er akkurat som våre egne «folkevalgte» gjennom Plandemien.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Professor og geolog Ian Plimer intervjues av Sky News Australia:

Politikerne dreper folk med sin grønne politikk – som er totalt falsk.

Forrige innlegg

Idioti i praksis:

41 prosent i Frankrike støtter et forbud mot mer enn 4 flyreiser i løpet av hele livet for å stoppe global oppvarming.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.