Det har vært kommentert og spekulert lenge over hvilken hensikt Biden har når han inviterer Putin til et toppmøte like etter at han har skjelt han ut som massemorder. Og like mye er det spekulert over hvorfor Putin takket ja til denne informasjonen etter den grove utskjellingen.

Her er en erfaren USA-kommentator sine betraktninger om saken. Han tror ikke mye på USA-regjeringens gode hensikter.

Knut Lindtner (red. Derimot)

Går Putin i en propaganda-felle?

Av Paul Craig Roberts.

Før vi gir oss til å håpe at toppmøtet mellom Biden og Putin vi resultere i et bedre forhold mellom USA og Russland, så bør vi komme ihu toppmøtet mellom Trump og Putin i Helsingfors  i juni 2018.

Mediene i USA og Det Demokratiske partiet brukte dette toppmøtet til å svartmale hendelsen der Putin «for alltid slo fast sin status, og det faktum at Russland er USAs offentlige fiende».

Det amerikanske etablissementet var sikre på at toppmøtet ville bli en fiasko.

Tre dager før toppmøtet utviste justisdepartementet 12 russiske GRU-offiserer.

To dager før toppmøtet ba Demokratene i Senatet Trump å kansellere toppmøtet.

CIS-direktør John Brennan sa på en pressekonferanse etter toppmøtet at det viste at Trump «hadde overskredet terskelen  for alvorlig kriminalitet og forseelser. Det var så det nesten nærmet seg forræderi.

Ikke bare var Trumps kommentarer helt idiotiske. Trump er fullt o helt i lomma på Putin».

Med andre ord, Det Demokratiske partiet, USAsmilitære/sikkerhets-komplekset og amerikanske medier  betrakter Trumps møte med Putin som forræderi.

Uansett om det hendte noe bra på toppmøtet mellom Trump og Putin, så var det den prostituerte pressen, Demokratene og CIA som kontrollerte utfallet av møtet.

Spørsmålet vi bør stille oss er: Dersom det var forræderi av Trump å møte Putin, hvordan kan det da være tillatt for Biden å møte Putin?

Svaret er kanskje at toppmøtet mellom Biden og Putin skal være en propaganda-felle for Kreml. Slik Kreml vandret inn i en propagandafelle da de tillot Navalny fikk komme til Tyskland med sine forgiftnings-påstander.

Kreml kan kanskje gjenta denne dårskapen når de har gått med på møtet med Biden.

Vi vet det fra rapporten om forberedelsene til toppmøtet mellom Lavrov og USAs utenriksminister, at Bidens sakliste for møtet skal være en liste med beskyldninger mot Russland.

Med andre ord, Bidens intensjon skal være å holde Putin ansvarlig.

Det er åpenbart at et slik møte ikke kan føre til bedre forholdet mellom landene , dersom Putin da ikke tilstår sine «forbrytelser» og lover å oppføre seg bedre i framtiden.

Ellers vil Washingtons beretning bli at toppmøtet ble et feiltak på grunn av Putins urimeligheter.

Putin vil ikke slutte  å forgifte folk. 

Putin vil ikke gå med på å stanse invaderingen av andre land. 

Putin vil ikke gå med på å slutte å legge seg opp i USA-valgene.

Putin vil ikke gå med på å stanse cyber-angrep.

Med andre ord , Washington vil bruke toppmøtet til å gjenta Putins Russlands status som «USAs fremste fiende».

Det er nesten sikkert at det vil bli resultatet.

Washington vil bruke Russlands ønske om å bli akseptert av Vesten til å trekke et uforsiktig Kreml inn i en propaganda-felle.

Biden-regimet består av ideologer, og er kanskje den minst profesjonelle regjeringen i USAs historie.

Men profesjonalisme har ingen ting å gjøre med dette. Biden har mange av de samme personene – Victoria Nuland, for eksempel – som organiserte «Maidan-revolusjonen», og installerte i Ukraina en regjering som var fiendtlig overfor Moskva. 

Til tross for Kremls diplomatiske anstrengelser i Europa-Unionen, så stemte Europa-parlamentet nylig for å støtte en regime-endring i Russland. 

Med en så høy grad av vestlige fiendtlighet overfor Russland, hvordan kan Kreml vente noen positive resultater av et slikt toppmøte?

Kreml har ikke forstått at Russland er mye mer verdt for Washington som en fiende enn som venn.

«Den russiske trusselen» er grunnlaget for det årlige budsjettet på tusen milliarder dollar til USAs militære/sikkerhets-kompleks, og den makten som følger med denne enorme summen. Uten «den russiske trusselen», hva ellers kan da rettferdiggjøre er slikt budsjett?

«Den russiske trusselen» får også Vest-Europa og NATO til å holde seg på linje med USAs politikk.  Om det ikke var noen «russisk trussel», hva er da poenget med NATO?

Hva ellers hindrer de europeiske landene å ha en uavhengig utenrikspolitikk, og på den måten å medvirke til en multi-polar verden?

Bidens interesse er «øke, ikke redusere, spenningen overfor Russland.»

Vi bør huske at det var CIA, FBI, Demokratene og amerikanske medier  som orkestrerte «Russiagate» for å hindre Trump i å normalisere forholdet til Russland.

Det er ingen grunn til å tro at Biden vil få lov til å gjøre det Trump ikke fikk lov til. 

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst