Av Jan T. Voilaas

Depopulation and control

I en nylig utgave av The Pharos Chronicles skriver Dr. Jacob Nordangård blant annet følgende:

«Beyond the horizontal conflicts between various countries, a single vertical of power is clearly visible. It seems that these conflicts are actually being stimulated by the craftsmen of the New World Order with regard to create the illusion of fundamental contradictions.

The phenomena that encompassed the whole world have two complementary names: TECHNOCRACY and TRANSHUMANISM. It is a world of Luciferian dictatorship that seeks the end of man as a divine creation. The agenda of the globalist octopus boils down to just two priorities: DEPOPULATION and CONTROL.

And the general plan imposed everywhere, which is being implemented with tremendous speed, has a well-known name: UN AGENDA 21 or AGENDA 2030 for SUSTAINABLE DEVELOPMENT. And since there is ONE COMMON AGENDA for all the countries of the world, multipolarity remains for the moment only a desirable perspective”.»

Nordangårds beskrivelse av situasjonen menneskeheten nå befinner seg i, er en av de beste jeg har sett, og bør plasseres på samme øverste hylle som Farvel Menneske, Hans Eirik Olavs fantastiske bok fra 2020.

Det er dette budskapet av sannhet stadig flere nå prøver å vekke befolkningen til, men som Eric Arthur Blair, bedre kjent som George Orwell, sa det for snart 100 år siden; – Jo lengre et samfunn drifter fra sannheten, jo mer vil samfunnet hate dem som formidler den.

Det var dette Trond Harald Haaland fikk oppleve da han nylig ble tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling i Stavanger og diagnostisert som manisk, psykotisk, paranoid og for å ha feil realitetsorientering. Grunnen var at han formidlet det han oppfattet som sannhet.

De siste 200 års historie forteller oss at over 90% av alle som har blitt drept, har blitt drept av sine egne myndigheter. Dette er ingen overdrivelse, snarere det motsatte. De siste 2,5 årene har under 1,000 mennesker blitt drept i Norge (drap, trafikkulykker, arbeidsulykker etc.), samtidig som over 14,000 fødte og ufødte har blitt drept av stråling i kombinasjon med mRNA-vaksinering, som jeg nylig dokumenterte med offentlig norsk statistikk i mitt åpne brev til Erlend Wiborg.

Mitt brev til Wiborg har ikke blitt besvart, og vil heller aldri bli det. Derfor, jo flere Stortinget og FHI sender til en tidlig grav, jo mer vil de hate slike som Nordangård, Olav, Håland, Steigan, meg og alle andre som presenterer sannheten. Og på et tidspunkt vil ikke hatet kunne kontrolleres. Norge opplevde dette under WW2, og vi vil oppleve det samme igjen, denne gang mange ganger verre.

De fleste av oss skal denne gang avlives, kanskje over de neste 15-20 år, og de få som får leve skal trans-humaniseres, digitaliseres, og bringes under total kontroll under The World Brain, Klaus Schwabs og Børge Brendes våte drøm.

Utallige angrep fra utallige fronter

Jo mer vi lærer om hva som har skjedd, hva som skjer nå og hva elitens store plan er, jo lettere er det å se at den krigen mot oss startet for mange år siden, sannsynligvis i kjølvannet av Thomas Malthus for rundt 200 år siden, men fra slutten av 60-tallet tyder mye på at en mer helhetlig plan tok form.

Psykiatrien er her et godt eksempel, en industri som har vokst til over 100 milliarder dollar årlig bare i USA, og som mellom 1965-2005 drepte dobbelt så mange amerikanere som antall soldater landet har mistet siden 1776. USA har i samme periode opplevd en eksplosjon i nye psykiske lidelser (ADHD, bipolaritet, ulike former lærevansker som f.eks. Algebra-Disorder etc.). Big Pharma har fulgt opp med en enorm mengde nye medikamenter. Over 100 millioner amerikanere er nå diagnostisert med en psykisk lidelse, og ikke en eneste en av disse diagnosene kan påvises vitenskapelig. Hver eneste diagnose er funnet opp, og blir offisielt vedtatt av en gruppe psykiatere hvis personlige inntektsnivå har eksplodert i samme periode.

Psykiatrien er den eneste industrien jeg kjenner som kan plukke folk opp fra sine egne hjem, uten forvarsel, tvangsinnlegge dem på grunnlag av en subjektiv og fullstendig oppdiktet diagnose og tvangsmedisinere offeret til vedkommende enten er fullstendig ødelagt eller drept, uten konsekvenser for dem som står bak. Slik er det i USA, og Håland-saken viser at slik er det også i Norge.

Et annet godt eksempel er vårt øvrige helsevesen. Hvor stor andel av befolkningen tar nå daglige medisiner mot en eller flere fysiske lidelser? Hva var andelen i 1970? Jeg har ingen data her, men jeg tror ikke jeg tar feil om jeg sier at andelen er svært mye høyere i dag enn den var i 1970.

Et tredje eksempel; I august 1971 tok President Nixon dollaren «midlertidig» av gullstandarden. Mange mener det var for å finansiere krigen i Vietnam, men kan dette grepet, som endret hele det globale monetære systemet, også ha vært en del av elitens langsiktige plan om kraftig befolknings-reduksjon og total global kontroll? Var det langsiktige målet å ikke bare gjøre oss sykere og sykere, men også fattigere og fattigere så målet ville bli enklere å nå? Har vi blitt fattigere og fattigere siden 1971?

Hvis gull brukes som målestokk for kjøpekraft, så er det klart at det aller meste som er nominert i NOK, har tapt kjøpekraft de siste 5 årene. Selv oljefondet har tapt betydelig kjøpekraft i denne perioden og ser vi på lønnsnivået, så snakker vi om et regelrett ran.

Det er vanskeligere å finne tilsvarende tall for 1971. Det jeg finner er at en industriarbeider da tjente rundt 3.000 kroner i måneden og at en unse gull da kostet rundt 250 kroner. En industriarbeider tjente med andre ord 12 unser gull i måneden, som i dag ville tilsvart rundt 245.000 kroner i måneden. Det er 330% høyere enn hva dagens industriarbeidslønn faktisk er. En industriarbeiders arbeidskraft betales i dag med 76,7% mindre kjøpekraft enn i 1971. Med variasjoner, det samme har skjedd for alle yrkesgrupper.

Grunnen til at ingen synes å skjønne dette, er at tyveriet har blitt skjult av globalisering og stadig billigere varer, samt en eksponentiell gjeldsutvikling med stadig lavere renter, faktisk til de laveste noen gang registrert. Nå snur alle disse trendene; globaliseringen har passert toppen, rentene har passert bunnen og gjelden vil fortsette å øke med minst 5% i året. Dette skjer etter at befolkningen har blitt frastjålet kjøpekraft i år etter år i over 50 år og er nå, målt i kjøpekraft, nærmere bar bakke enn de fleste skjønner.

Dette er tre eksempler blant mange; salget av landets gullreserver, avviklingen av alle nasjonale reservelagre av mat, den dramatisk reduksjonen i antall matprodusenter, omorganiseringen av hele landet til korporasjoner, fra Kingdom of Norway til hver eneste enhet av offentlig sektor, som igjen har parkert Grunnloven, menneskerettighetene og alle traktater og avtaler nasjonen Norge har signert, f.eks. Nürnberg-kodeksen. Alle ansatte i offentlig norsk sektor jobber nå for et foretak, ikke for det norske folk, skjønt vi må fremdeles lønne dem. Erlend Wiborg er «ansatt» i bedriften Stortinget (foretaksnummer 971 524 960) og svarer følgelig kun til sin arbeidsgiver og til bedriftens Daglige Leder, Jo Kyrre Grimstad.

Er alt dette tilfeldig eller deler av elitens store plan?

Mer i vente

Vi har mye mer i vente i årene som kommer. Jeg vil denne gang kun nevne en, men den er til gjengjeld svært viktig for alle som bor i Oslo. Oslo er nemlig en av totalt 96 «C40-Cities», en gruppe etablert i 2005 som på initiativ fra WEF nå legger planer for reduksjon av dine utslipp i tråd med klima-målene.

C40-gruppen publiserte i 2019 rapporten “The Future of Urban Consumption in a 1,5°C World” hvor gruppen stikker ut kursen for det videre arbeidet frem mot konkrete mål, som visstnok skal være klare i 2024.
2019-rapporten peker spesielt på konsum av mat, klær, tekstiler, privat transport, luftfart, elektronikk og på boliger, bygg og øvrig infrastruktur.

Jeg har ikke fulgt så mye med på denne gruppen sysler med, ikke før Planet Today nylig kunne melde at 14 amerikanske storbyer, alle C40-medlemmer, har forpliktet seg til å nå følgende mål før 2030:

1) Null konsum av kjøtt og melkeprodukter (ost, yoghurt, melk, smør etc.)
2) 3 klesplagg per innbygger per år.
3) Ingen private biler.
4) En kort flytur (under 1,500 km.) per innbygger hvert tredje år.

Det vil i tillegg komme strenge energikrav for boliger og bygg, altså store investeringsbehov i tillegg til stadig høyere rente og veldig mye dyrere mat. Hvis noen fremdeles lurer på om «you will own nothing, and you will be happy» var en dårlig spøk, så var det ikke det. Dette er ramme alvor, og det stopper heller ikke her.

Fra andre kilder vet vi at dette vil bli såkalte «Smart Cities», totalovervåket og soneinndelt i 15-minutters soner hvor CBDC vil forhindre bevegelse mellom sonene, eller ut av byene, uten spesiell tillatelse. Hver innbygger vil få tildelt sin personlige karbon-kvote som vil bli automatisk overvåket og knyttet direkte til CBDC, hvis lommebok vil være en mikrochip under huden. C40-byene vil bli åpne urbane fengsel.

Jeg vet ikke hva Oslo har forpliktet seg til, eller om noe av dette er kjent for og diskuteres blant Oslos innbyggere, men når et samlet korps av rikspolitiske aktører fortsetter å pushe vaksiner de vet skader og dreper, så vet vi hva vi har i vente, ikke bare i Oslo. Alle andre byer vil følge C40-byene.

Jeg tror tiden nå har kommet for alle innbyggere i norske byer, spesielt i Oslo, folk som har muligheten, å vurdere radikale grep, f.eks. å selge alt man eier i byen før prisene for alvor begynner å rase, og flytte til f.eks. en liten øy uten veiforbindelse, langt fra fastlandet og med få innbyggere.

Slike øyer har Norge mange av, og en av flere fordeler med disse øyene er at innbyggerne der vet hvem som er på ferjen lenge før ferjen forlater fastlandet. Dette vet jeg fra mange opphold på øyen Dønna på Helgelandskysten. Minutter etter at en politibil rullet på ferjen i Sandnessjøen, visste alle beboerne på alle øyene ferjen dekket at politiet var på vei, og det var 20 år før den første mobiltelefonen kom til Norge.

Selv om jeg elsket Dønna så vil ikke Dønna være på min sjekkliste. Øyen er for stor, har for mange inn-byggere og ligger for nært fastlandet. Utsira derimot, med 173 innbyggere, jordbruk og fiske og en 75 minutters ferjetur fra Haugesund, er helt klart en kandidat jeg ville sett nærmere på. Utsira er kun et eksempel blant Norges ca. 239.000 øyer, som sammen med fastlandet gir Norge verdens nest lengste kystlinje etter Canadas. Hvis 1% av disse øyene krysser ja på de viktigste sjekkpunktene, så er mulighetene store.

Hva om alle våkne flytter til disse øyene og overlater fastlandet til politikere, byråkrater og sauer? Kunne det vært en plan?

La meg helt til slutt ta med en ikke uvesentlig nyhet fra Finland hvor Parliamentsmedlem Paivi Rasanen og Biskop Juhana Pohjola når står tiltalt for «Hate Speech» etter å ha publisert liten bok med bibelsitater om kristne verdier relatert til ekteskap og seksualitet. Bibelen er nå «hate speech». Når vil dette skje i Norge?

Stay strong, stay smart, look for the truth.