POSTED IN Økonomi

Hungersnød?

Er det den neste katastrofen?

10 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Vi vil ikke skryte av oss sjøl men mener at vi var i forkant da vi offentliggjorde denne artikkelen. Det den advarer om blir virkeliggjort nå rundt i hele verden. Sulten kommer. Den kommer som følge av krigen i Ukraina, men i enda større grad som følge av alle straffetiltakene som USA/EU har iverksatt overfor Russland. Vi har oss sjøl å takke for det som nå skjer, men ingen av våre ledere vil ta ansvaret for hungersnøden som truer.

Knut Lindtner
Redaktør

Sjefen for Verdens matvareprogram advarer om sultpandemi av bibelske proporsjoner

Transkripsjon av kommentar fra David Beasley, leder for Verdens matvareprogram (WFP), til FNs sikkerhetsråds virtuelle sesjon.

Vil skipsfrakt av korn bli redusert? Foto: Chris Pagan.

(NEW YORK 21/4/2020) – Tilgi meg for at jeg taler uten omsvøp, men jeg ønsker å veldig tydelig forklare for dere hva verden står overfor akkurat nå. Samtidig som vi håndterer en Covid-19-pandemi, er vi også i ferd med å se en sult-pandemi. I samtalene mine med verdensledere de siste par månedene, før koronaviruset til og med ble et problem, sa jeg at året 2020 ville stå over den verste humanitære krisen siden andre verdenskrig, av flere årsaker.

________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Midt i Fleisen
________________________________________________________

Slik som krigene i Syria og Jemen. De stadig verre krisene i steder som Sør-Sudan, og som Jan Egeland uten tvil vil forklare, Burkina Faso og den sentrale delen av Sahel-regionen. Ørkenen-gresshopper svermer i Afrika, slik generaldirektør Qu fremhevet i sine kommentarer. Og hyppigere naturkatastrofer og skiftende værmønstre. Den økonomiske krisen i Libanon som rammer millioner av syriske flyktninger. Congo, Sudan, Etiopia. Og listen fortsetter. Vi har allerede en perfekt storm.

Så i dag, med Covid-19, vil jeg understreke at vi ikke bare står overfor en global helse-pandemi, men også en global humanitær katastrofe. Millioner av sivile som lever i konflikt-herjede nasjoner, inkludert mange kvinner og barn, kan bli presset til randen av sult, og svøpen av hungersnød er en reell og farlig mulighet.

Slik ser en hungersnød ut.

Dette høres virkelig sjokkerende ut, men la meg gi deg tallene: 821 millioner mennesker går til sengs sultne hver natt over hele verden, kronisk sultne, og som den nye Global Report on Food Crisis publisert i dag viser, er det ytterligere 135 millioner mennesker som befinner seg ved krisenivåer av sult eller verre. Det betyr at 135 millioner mennesker på jorden er i ferd med å dø av sult. Men nå viser analysen til Verdens matvareprogram at på grunn av koronaviruset, kan ytterligere 130 millioner mennesker bli presset til randen av sult innen utgangen av 2020. Det er totalt 265 millioner mennesker.

Hver eneste dag tilbyr Verdens matvareprogram en redning til nesten 100 millioner mennesker, en økning fra omtrent 80 millioner for bare noen få år siden. Dette inkluderer rundt 30 millioner mennesker som bokstavelig talt er avhengige av oss for å holde seg i live. Hvis vi ikke kan nå disse menneskene med den livreddende hjelpen de trenger, viser vår analyse at 300.000 mennesker kan sulte i hjel hver eneste dag i løpet av en tremåneders periode. Dette inkluderer ikke økningen av sult på grunn av Covid-19.

I verste fall kan vi se på hungersnød i omtrent tre dusin land, og i 10 av disse landene har vi allerede mer enn en million mennesker i hvert land som er i ferd med å dø av sult. Flere steder er denne menneskelige lidelsen den tunge prisen skapt av konflikter.

Hos Verdens matvareprogram er vi stolte over at dette rådet tok den historiske beslutningen om å vedta resolusjon 2417 i mai 2018. Det var fantastisk å se rådet komme sammen. Nå må vi leve opp til vårt løfte om å beskytte de mest utsatte og handle umiddelbart for å redde liv.

Det er kanskje tiltakene mot Covid19 og ikke selve sykdommen som gir de verste utslagene? Foto: Victor He

Men dette er bare etter min mening bare den første delen av strategien som trengs for å beskytte konfliktfylte land mot en sultpandemi forårsaket av koronavirus. Det er også en reell fare for at flere potensielt kan dø av de økonomiske følgene av Covid-19 enn av selve viruset.

Dette er årsaken til at jeg snakker om en sult-pandemi. Det er avgjørende at vi kommer sammen som et forent globalt samfunn for å beseire denne sykdommen og beskytte de mest sårbare nasjonene og samfunnene mot potensielt ødeleggende effekter.

Lockdowns og økonomisk lavkonjunktur forventes å føre til et stort inntektstap blant yrkesaktive. Private overføringer  fra utlandet  vil også falle kraftig – dette vil skade land som Haiti, Nepal og Somalia, bare for å nevne et par. Tapet av turistinntekter vil skade land som Etiopia [sic], hvor de utgjør 47% av den totale eksporten. De kraftig fallende oljeprisene i lavinntektsland som Sør-Sudan vil ha betydelig innvirkning, der olje står for 98,8% av den totale eksporten. Og selvfølgelig, når donorlandenes inntekter synker, hvor stor innvirkning vil det ha på livreddende utenlandsk bistand?

De økonomiske og helsemessige virkningene av Covid-19 er mest bekymringsfulle for samfunn i land over hele Afrika så vel som Midtøsten, fordi det er fare for at viruset kan skape ytterligere skade for liv og levebrød til mennesker som allerede er utsatt for konflikt.

WFP og partnerne våre gjør vårt ytterste for å hjelpe dem, vi gjør alt vi kan. For eksempel vet vi at barn er spesielt utsatt for sult og underernæring, så vi prioriterer hjelp til dem.

For mange barn er skolemåltidet forskjellen mellom liv og død Foto: bennett tobias@bwtobias

Akkurat nå, som dere kanskje vet, er 1,6 milliarder barn og unge for tiden ute av skolegang på grunn av lockdown. Nesten 370 millioner barn går glipp av næringsrike skolemåltider – det er lett å skjønne at når barn ikke får den næringen de trenger, går immuniteten deres ned. Der næringsrike skolemåltider har blitt suspendert av skolestenginger, jobber vi med å erstatte dem med rasjoner de kan ta med hjem, der det er mulig.

Som dere vet er Verdens matvareprogram den logistiske ryggraden for den humanitære sektoren. Dette gjelder i enda større grad nå, i den globale innsatsen for å overvinne denne pandemien. Vi har levert mange millioner deler personlig verneutstyr, tester og ansiktsmasker til 78 land på vegne av Verdens helseorganisasjon. Vi driver også humanitær lufttransport for å få helsepersonell, sykepleiere og humanitært personell inn i land som trenger hjelp, spesielt mens passasjerflytrafikken i utgangspunktet omtrent er stengt.

Men vi trenger å gjøre så mye mer, og jeg oppfordrer dette rådet til å gå foran. Først og fremst trenger vi fred. Som generalsekretæren nylig sa veldig tydelig, er en global våpenhvile viktig.

For det andre trenger vi alle parter som er involvert i konflikter gir oss rask og uhindret humanitær tilgang til alle sårbare samfunn, slik at de kan få den hjelpen de trenger, uavhengig av hvem de er eller hvor de er. Vi trenger også i veldig generell forstand at humanitære varer og kommersiell handel fortsette å flyte over landegrensenefordi de er livlinen til globale matsystemer så vel som den globale økonomien. Forsyningskjedene må fortsette å være i bevegelse hvis vi skal overvinne denne pandemien og få mat fra den produseres til der den er nødvendig. Det betyr også å motstå fristelsen til å innføre eksportforbud eller importstøtte, noe som kan føre til prisstigninger og nesten alltid slår tilbake.

Forsyningskjeden for matvarer har mange ledd

Verdens matvareprogram jobber tett med myndighetene for å bygge og styrke nasjonale sikkerhetsnett. Dette er avgjørende akkurat nå for å sikre rettferdig tilgang til bistand og bidra til å opprettholde fred og forhindre økende spenninger mellom lokalsamfunn.

For det tredje trenger vi koordinert handling for å støtte livreddende humanitær bistand. For eksempel implementerer Verdens matvareprogram planer der man på forhånd skal plassere mat og kontanter tilstrekkelig for tre måneder, for å bistå operasjoner i land som er identifisert som prioriteter. Vi ber giverne om å fremskynde 1,9 milliarder dollar i finansiering som allerede er lovet, slik at vi kan bygge lagre og skape disse livreddende reservene, og beskytte de mest sårbare mot effektene av forstyrrelser i forsyningskjeden, råvaremangel, økonomisk skadevirkninger og lockdowns. Dere forstår sikkert nøyaktig hva jeg snakker om.

Vi ber også om ytterligere 350 millioner dollar for å etablere et nettverk av logistikknutepunkter og transportsystemer for å holde humanitære forsyningskjeder i bevegelse rundt i verden. De vil også sørge for feltsykehus og medisinsk evakuering til frontlinjen for humanitære- og helsearbeidere, etter behov og strategisk.

Ærverdige forsamling, for to år siden vedtok Sikkerhetsrådet en milepæl da det anerkjente og fordømte den ødeleggende menneskelige lidelser betalt i fattigdom og sult på grunn av konflikter. Resolusjon 2417 fremhevet også behovet for systemer for tidlig varsling, og i dag er jeg her for å varsle tidlig.

Det er ingen hungersnød ennå. Men jeg må advare dere om at hvis vi ikke forbereder oss og handler nå – for å sikre tilgang, unngå manglende finansiering og forstyrrelser i handelssystemet – kan vi stå overfor flere hungersnøder av bibelske proporsjoner i løpet av noen få måneder.

Beslutningene vi fatter vil avgjøre vår suksess eller fiasko med å bygge bærekraftige matsystemer som grunnlag for stabile og fredelige samfunn. Sannheten er at vi ikke har tid på vår side, så la oss handle klokt – og la oss handle raskt. Jeg tror at med vår ekspertise og partnerskap, kan vi samle teamene og programmene som er nødvendige for å sikre at Covid-19-pandemien ikke blir en humanitær katastrofe og matkrise. Så herr president, takk, tusen takk.


FNs verdens matvareprogram er verdens største humanitære organisasjon, og redder liv i nødssituasjoner, bygger velstand og støtter en bærekraftig fremtid for mennesker som kommer seg på fote etter konflikt, katastrofer og effekten av klimaendringer.

(kilde: FN)

Kommentar: Beasley nevner koronaviruset, men sier flere potensielt kan dø av de økonomiske følgene av Covid-19 enn av selve viruset.Vårt økonomiske verdenssystem er kannibalistisk til å begynne med, men de drakoniske tiltakene har gjort sultsituasjonen dobbelt så ille. Til politikerne og helseekspertene som vedtok å stenge verdensøkonomien: er dere klar over hva dere har gjort?!

Bilder m/kommentarer lagt til av Knut Lindtner

Tidligere publisert på derimot.no

Forsidebilde: Digital Painting 2019 by Justin Gedak

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

10 kommentarer. Leave new

  • «…at på grunn av koronaviruset, kan ytterligere 130 millioner mennesker bli presset til randen av sult innen utgangen av 2020.»

    Ja, kunne det bli værre; nå har altså dette viruset begynt å spise maten vår !

    Men en øyeåpner er det jo; en nasjon som ikke samarbeider innad, og produserer mat til egen befolkning vil mangle mat, og selvfølgelig sulte, som en ikke-produserende bonde også vil gjøre. (Og de er vel dermed heller ingen nasjon, – før de klarer å samarbeide. )
    Naturkatastrofer er noe annet. Og de landene/politikerene som bomber andre nasjoner, som så sulter, bør dømmes som andre drapsmenn. ( Også Norge.)

    Svar
  • «Ørkenen-gresshopper svermer i Afrika «

    Og kongekrabben katastrofe- invaderte vår kyst i Norge fikk vi vite for et par år siden.
    Så var det jammen mat, gitt.
    Nå er PROBLEMET blitt at «våre ledere» ikke får ta del i, og skattelegge, all den gode maten som blir fanget. Vi fanger oss mat uten å betale «godseieravgift». 😉

    Hvorfor fanges ikke de store/tette gresshoppesvermene, som mat? Vi må/skal visst spise mer insekter og biller m.m. i framtiden, uansett. Og her kommer proteinrik mat i mengder, akkurat som Kongekrabben.
    Er det noen som lever bedre av problemer ( og skatter) enn løsninger?
    Og vil at vi skal «reddes» av organisasjoner, istedet for å greie oss sjøl, i hver nasjon.

    Svar
  • Tor Larsen
    22 mai 2021 11:52

    -Først og fremst trenger vi fred. Som generalsekretæren nylig sa veldig tydelig, er en global våpenhvile viktig.

    Først skapes det med fullt overlegg uro, økonomiske og forsyningsmessige kriser og krig. Så bruker de krisene til å få det som de vil. Den amerikanske generalen og tidligere sjefen for NATO Wesley Clark varslet om at syv land i Midtøsten var valgt ut til å bli ødelagte i løpet av en femårsperiode. Ingen forstod hvorfor og ingen utenom «konspirasjonsteoretikere» orket å ta notis av advarselen, men det skjedde, og verden har siden da vært i kontinuerlig krig. Konsekvensene behøver ingen å legge ut om, for de er åpenbare, og på toppen kom koronaen, det vil egentlig si konsekvensene av tiltakene av en falsk pandemi, skapt av de samme maktkonstellasjonene som skapte krigene. Ingen myndigheter opponerer.

    Først når krybben er tom bites hestene. De flinke, de vellykkede, de arbeidsomme, de late og underdanige, de søvnige, dumme, engstelige og sikkerhetssøkende… Alle venter de og de venter, og når de venter på løsningen så vil den presenteres, men det som presenteres blir som maursamfunnet. Individualismen og den frie tanke tar slutt og med den all egentlig frihet til å være et individ og ikke bare et resirkulerbart produksjonsnummer. Det vil ikke bli et nødvendig resultat av krisene, men motsatt, at resultatet er planen bak krisene som slik sett ikke hadde behøvd å skje.

    Krisene er redskaper i den østlige neoliberale, vestlige finansielle elitens verktøykiste, nå tydeligvis allierte med kontrollregimet Kina. Det vil bare ikke rekke med den falske pandemien for å komme fram til det samlende øyeblikket, så hva trenger de mer? Jeg bruke å fleipe med at dersom mediene samlet gav oss en fiksjon om at jorden blir angrepet av en ukjent sivilisasjon fra verdensrommet så ville befolkningen ha trodd på det også. De hittil mest benektende til utenomjordisk intelligens ville ha trodd på det først. Men nå er jeg ikke sikker på at det forblir en spøk, for i det siste har rapportene om såkalte UFO observasjoner økt dramatisk. Det bekymringsverdige er at rapportene ikke kommer fra uavhengige «konspirasjonsteoretikere» og «UFO-nuts», men at samtlige observasjoner bekreftes av ansatte i USAs militærvesen. Det er trolig at noe utrolig vil skje, for de trenger det og da skaffes det.

    Svar
  • Det rapporteres også om en mulig tørkekatastrofe i USA.
    Ekstremtørke i USA setter nå 85.000 jobber i fare:
    https://e24.no/naeringsliv/i/39yr50/usas-matkammer-i-krise-kan-tape-over-22-milliarder

    Svar
  • Ja, å åpne samfunnet og produksjon og transport ville hjelpe veldig. Gi for all del ikke giftsprøyter til Afrika; bare kast alle kolbene der ingen kan finne dem. Hjelp heller med tuberkulose, dysenteri, kolera, sånne ting. Grav brønner så de får reint vann. Bygg skoler. Og vennligst ingen seksuelle overgrep på lokalbefolkningen, som FN er kjent for.
    armstrongeconomics.com peker i en artikkel i dag på vulkaner i fortiden som har forårsaket tildekking av sol, og dermed skapt kulde og dårlige avlinger. Vulkanen på La Palma viser ingen tegn til å gi seg, og avgir gasser som er skadelige å puste inn; fisken har rømt fra gift i lavaen som velter ut i havet. Hvis øya knekker av et stykke kunne en svær landmasse lande brått i sjøen og skape tsunami. youtube.com

    Svar
  • Northern Light.
    7 desember 2021 17:11

    «FNs verdens matvareprogram er verdens største humanitære organisasjon, og redder liv i nødssituasjoner, bygger velstand og støtter en bærekraftig fremtid for mennesker som kommer seg på fote etter konflikt, katastrofer og effekten av klimaendringer».

    FN ble slått sammen med World Economic Forum for et par år siden, generalsekretæren inngikk avtalen med WEF uten at de 193 medlemslandene ble tatt med på råd. WEF er organisasjon for flere tusen av de rikeste multinasjonale selskapene i verden.

    Blant disse selskapene er agrobusiness-selskapene som ADM, Bunge, Cargill og Dreyfus som kontrollerer handelen med over 90 prosent av korn i verden, og dermed også tilgang og pris. Andre er matvaregigant-selskapene som Nestlé, Kraft, Unilever med flere. Nestlé kjøper også opp mye av drikkevannskilder og forsyning av vann i u-land.

    Goldman Sachs er partner med World Economic Forum, nå altså en del av FN, og Goldman Sachs har spekulert i mat på skruppelløst vis i mange år, ved å kjøpe opp tusener av tonn med for eksempel ris og korn, og holdt det tilbake på bevoktede lagre til prisen er høyest.

    «FNs ledende ekspert på matvarer sier de skarpe svingningene i prisen på mat har lite å gjøre med det faktiske tilbudet. Nå for tiden, dominerer griske og ukontrollerte investeringer, støttet av Goldman Sachs, Morgan Stanley og Barclays Capital, spekulasjon i matvarer gjennom råvaremarkedene. De overskygger totalt mengden mat omsatt av faktiske matprodusenter og kjøpere. Dette tvinger unødvendig millioner av mennesker inn i sult og fattigdom». Kilde: Øysteins Andresens blogg.

    Vet ikke FNs generalsekretær at FN tidligere i 2016 og 2017 skarpt kritiserte en av WEFs største partnere, Goldman Sachs for spekulasjon i mat som har ført til sult og fattigdom for millioner av mennesker, en sult og fattigdom som dreper de fleste?

    Nå som WEF er slått sammen med FN, grundig underslått i vestlig presse og media, er det grunn til å tro at agrobusiness og matvaregigantene vil bruke FN for å få kontroll over matvareproduksjon, distribusjon salg og pris på mat. Med en konstruert klimakrise som påskudd, kan FN utforme utslippsdirektiv for jordbruk som mange millioner småbruk med dieseldrevet maskinpark ikke kan klare.

    Dermed kan de store agrobusiness-selskapene med ubegrenset kapital bygge enorme industrigårdsbruk med elektrifisert maskinpark «for å redde klimaet», og dermed få nærmest monopol på mye av matproduksjonen i verden. Dette gir ikke matsikkerhet som vi vil bli fortalt, men makt til kapitalen over det eksistensielle for mennesket, mat og vann. Som med alt annet, vil finanskapitalens globalisme konsentrere og monopolisere matproduksjonen.

    For verdens land og folk er det motsatte som gir matsikkerhet, og det er at en nasjons dyrkbare mark er eiet av små og middelstore bønder som leverer maten lokalt, og opprettholder nasjonale beredskapslagre for kjøtt, fisk og grønnsaker. En desentralisert matproduksjon med mange matprodusenter som leverer maten lokalt er er det motsatte av kapitalens globalisme.

    Her i landet gjør politikerne sitt oppdrag for kapitalen ved å gjøre det stadig vanskeligere å drive småbruk. To gårdsbruk legges ned hver dag i følge Norges Bondelag, og hele 112 000 bruk siden 1970 i følge NRK. De borgerlige vil fjerne subsidiene til landbruket, men gir enorme subsidier til vindkraftbaronene.

    Fiskeridirektoratet pålegger sjarkfiskerne stadig nye kostbare sertifiseringer som gjør at flere legger opp, og fiskekvotene går til fabrikktrålerflåten med utenlandsk kapital som eierne. Både til lands og til havs forsøker kapitalen utrettelig med sine politikere til hjelp, å skaffe seg kontroll og monopol på matproduksjonen.

    Nå i dag har Norge bare en selvforsyningsgrad på noe over 30 prosent, og det i en situasjon hvor den konstruerte koronakrisen har ødelagt mye av produksjonen og forsyningskjedene av mat i verden. Dette er en situasjon som er oppstått på et verst tenkelig tidspunkt på grunn av politikeres beslutninger på Stortinget. Norges nødlagre for mat rekker bare til 30 000 mennesker i tre dager.

    Det viktigste for enhver lands regjering er å sikre befolkningen matforsyningen, men også her viser Stortingets politikere at de bare er en administrasjon som utfører en agenda for den globale storkapitalen de tjener, og ikke folk og land.

    Svar
    • «FNs ledende ekspert på matvarer sier de skarpe svingningene i prisen på mat har lite å gjøre med det faktiske tilbudet.»

      Og heller ikke produksjonsprisen/ arbeidskraftforbruket.
      Markedet burde bestemme prisen. – Men det forutsetter at ingen ( bakmenn) styrer markedet, handelen, eller pengene w.w. .

      Svar
  • Torfinn Slettebø
    7 desember 2021 17:46

    Olav Randen skriv at prisen for eitt F35-bombefly er nok til å laga eit brukande kornlager i Noreg. Det tek me oss ikkje råd til, men 52 bombefly går det greitt å finna pengar til. Har me livets rett? Har me fortent å få prøva ei tid med matmangel?

    Som vanleg mykje å læra av Northern Light.

    Svar
    • Northern Light. har mye informasjon å bidra med. Og takk for det. Msm og de som kaller seg journalister glimrer hele tiden med sitt fravær, og det kan virke som om de er godt betalt for å holde kjeft om fakta.

      Når durex vanntet får sin «prinsesse» da er de på saken som gamle blodhunder, men ting som vedkommer oss alle (blekksmørerne også) unnlater de å informere om.

      Man er nødt til å undres over hva de holder på med, og ikke minst – hvorfor?

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Nazister i Norge og i Ukraina

Hvorfor er det så mange nazister og fascister i Norge, mens de er ubetydelige i Ukraina?

Forrige innlegg

Ny forskning:

Virket restriksjonene mot sin hensikt?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.