Hvem har skylda?
Innlegget er hentet fra Drammen Nei Til EUs medlemsbrev
Av Jan Christensen
At Nei til EU tapte ACER-søksmålet i Høyesterett, var både uventet og ventet.
Uventet fordi det å være en del av det europeiske strøm-markedet gjennom ACER, ytterligere binder Norge til kontinentets strømpriser og hindrer full råderett over egen strøm. Folk flest har dramatisk merket dette gjennom de siste års rekordhøye strømpriser. Regjeringa har sittet tafatt og meldt pass. Høyesterett mener vår tilslutning til ACER ikke kan lastes for denne situasjonen. I Nei til EU er vi av motsatt oppfatning.
Ventet fordi Høyesterett ikke består av folk flest, men snarere av en konservativ fagelite fra Oslos beste vestkant, mange med tidligere tjeneste i statsapparatet. For disse er det neppe «inngripende» verken med suverenitetsavståelse eller høye strømpriser. De beholder uansett jobben og sin feite lommebok.
Kanskje har de også den to år gamle Fosen-dommen i friskt minne?
Da våget Høyesterett å utfordre Makta. Aktivistene fikk medhold i at vindmøllene var ulovlig satt opp, men de står der fortsatt. Noe lignende ville høyst sannsynlig også skjedd med en ACER-dom i favør av Nei til EU. Det ville verken blitt utmelding eller ny stortingsbehandling. I stedet ville Høyesterett mistet ytterligere prestisje.
Dommen har mange aspekter.
Et er at simpelt stortingsflertall, i mer eller mindre tom stortingssal, med Grunnloven i hånd, kan overføre makt på stadig flere områder til Brussel. Vårt norske folkestyre erstattes med fjerne og ansiktsløse EU-byråkrater som ikke kan stilles til ansvar for vidtrekkende beslutninger. Stortingsrepresentantene – hvorav mange unge broiler-karrierister uten yrkeserfaring – får mer og mer rollen som sandpåstrøere, snorklippere, retoriske debattanter og hoffnarrer. Venstrepolitikeren Johan Sverdrup, den norske parlamentarismens far med «all makt i denne sal», har all grunn til å gremmes over sine etterfølgere, ikke minst over de fra eget parti.
Nå står ACER-pakke 4 for dør.
Den kan bl.a. pålegge oss storeksport av strøm. Om valgvinden fortsatt blåser til høyresidas fordel vil ACER-4 høyst sannsynlig bli vedtatt om et par års tid. Om Arbeiderpartiet også da ledes av Jonas Gahr Støre, er det liten tvil om de slutter ring med høyresida. Uansett motstand fra folk og fagbevegelse.
Senterpartiet i regjering er fortsatt garanti mot ACER-4.
En ny rettssak, om ACER-4, vil da være bortkastet. Selv om ACER-4 vil bli langt mer inngripende en ACER-3. I stedet må vi som vil verne om norsk sjølråderett, fokusere på andre kampmetoder.
Høyesterett mener at vår ACER-tilhørighet har hatt liten innvirkning på norske strømpriser.
Om dette er riktig, hvem har da skylda?
– Det norske folk. Har de brukt mer strøm enn vanlig? Neppe.
– Lite regn. Har været ført til mindre produksjon av vannkraft-strøm? Neppe.
– Våre politikere. Etter en årrekke med ukloke vedtak og manglende oppfølging, har de hovedskylda for dagens begredelige situasjon? Trolig.
Det begynte allerede i 1991 med den nye «markedsbaserte» energiloven. Fra å være en nødvendig del av folks hverdag – strøm som infrastruktur til selvkost – ble strømmen omgjort til en kommersiell vare der tilbud og etterspørsel bestemte pris. I takt med stadig flere utenlandskabler, Europas utbygging av væravhengige energikilder og nedbygging av stabile, samt boikott av russisk gass, steg etterspørselen etter norsk strøm.
Med EU/EØS sin frie flyt som vokter og sovende politikere og strømspekulanter som aktører, gikk strømprisene til himmels. Politikerne toet sine hender, men følte seg etter hvert tvunget til å bøte på de verste skadevirkningene med allmenn – midlertidig – strømstøtte. Foreløpig gjelder den ut 2024. Etter neste valg faller den sannsynligvis helt bort eller bli behovsprøvet, som en del av bostøtta.
Vårt politikerflertall har også ansvar for strømslukende prosjekter under dekke av «klima» og «grønt skifte». Det satses på hydrogen, batteriproduksjon, sokkel-elektrifisering og vindmøller.
Verdier omfordeles. Et fåtall blir rikere, de fleste fattigere. Virkningen på det globale klima er høyst usikker. Trolig er det flere negative enn positive sider.
I tillegg krever f.eks. vindmøllesatsing en evig høy strømpris for å være lønnsom.
Strømprisen er viktig for folks økonomi. Høye strømpriser er ingen stemmesanker.
Det er derfor ikke overraskende at politikere fra Arbeiderpartiet til Høyre ønsker mer delegering av viktige strømbeslutninger til ACER. Dermed fritas de for ansvar for kommende vedtak.
For Nei til EU bør ACER-dommen inspirere til sterkere innsats for et Norge utafor EØS-avtalen, men med likeverdige handelsavtaler med flest mulig land. Da kan vi også ta tilbake strømmen som infrastruktur, hindre at markedsøkonomien får innpass på stadig flere livsviktige samfunnsområder, og – si opp ACER og andre inngripende EU-direktiver.
Klarer vi å mobilisere som foran EU-avstemningene, vinner vi kampen.
Høyesteretts ACER-vedtak var et nederlag. Nei til EUs oppgave blir nå «å snu en dårlig ting til en god ting».
Forsidebilde: Niklas Jonasson
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 101 ganger.
7 kommentarer. Leave new
Det er ikke Acer avtalen som er problemet, det er summen av alle de avtaler som har blitt inngått siden energiloven ble endret i 1990 og frem til idag.
Så kom EØS avtalen, utenlandskablene, den siste koblet oss sammen med EUs indre energisystem så EU børsen bestemmer prisen på strøm i Norge.
Acer avtalene er kun utvidelser av EØS avtalen.
De er EUs eiendom.
Den eneste løsningen er å si opp EØS avtalen!
Samt klima avtaler som pålegger oss å hjelpe EU med å nå klimamålene.
Dermed må også Paris Avtalen sies opp.
Problemet med Nei til EU, er flere.
For det første er de for klimasvindelen.
For det andre vil de ikke si opp EØS avtalen.
De ber folk om å stemme på Frp, SP, SV, KrF og Rødt.
Kun ett av de vil si opp EØS avtalen.
Alle er for det Grønne skiftet og klimahysteriet.
Når Nei til EU sitter å ser på et handlingsrom med EØS avtalen, da skinner det igjennom at det er en falsk opposisjon mot EØS.
På Stortinget er nesten alle medlemmer av Europabevegelsen.
Derfor er løsningen å stemme på andre partier som Norgesdemokratene eller Konservativt.
«Høyesterett mener at vår ACER-tilhørighet har hatt liten innvirkning på norske strømpriser».
Hvis Høyesterett mener det, har de ikke satt seg godt nok inn i saken til å avsi en dom. Før ACER betalte folk i hele landet produksjonspris (11øre) pluss drift og vedlikeholdskostnader for vannkraftverk og nettet, tilsammen rundt 30 øre per kwh. Etter ACER settes prisen til den høyeste prisen på naturgass, eller så høyt kraftspekulantene på kraftbørsen klarer å få den. Når en dom i den høyeste rettsinstansen ikke kan overprøves, må Norge ut av EØS for å komme ut av ACER.
«Nå står ACER-pakke 4 for dør. Den kan blant annet pålegge oss storeksport av strøm. Om valgvinden fortsatt blåser til høyresidas fordel vil ACER-4 høyst sannsynlig bli vedtatt om et par års tid».
Hvis EU kan pålegge Norge storeksport av strøm, må vi importere strøm til svært høye priser. Selv solid middelklasse vil får problemer med varige svært høye strømpriser. Eneste lyspunktet med det, er at da må flertallet her i Norge forstå at vi må ut av EØS, så vi bestemmer prisen selv på strøm fra kraftnettet det norske folk selv eier.
«Vårt politikerflertall har også ansvar for strømslukende prosjekter under dekke av «klima» og «grønt skifte». Det satses på hydrogen, batteriproduksjon, sokkel-elektrifisering og vindmøller».
Vårt politikerflertall representerer ikke det norske folk og lands interesser, deres oppdrag for den globale storkapitalen de tjener, er få pengene i statskassen ut av Norge og til storkapitalens prosjekter, hvor mye havner på deres konti i skatteparadiser.
«Det er derfor ikke overraskende at politikere fra Arbeiderpartiet til Høyre ønsker mer delegering av viktige strømbeslutninger til ACER. Dermed fritas de for ansvar for kommende vedtak».
Igjen, når norske politikere gjemmer seg bak beslutninger fra Brussel, må det gå opp for mange flere at Norge er bare en råvare-leverandør av energi, fisk og mineraler, hvor det meste av inntektene går ut av landet istedet for å investeres i Norge, som til selvforsyning av mat i så stor grad som mulig, og til infrastruktur for å nevne noe. Vi har ikke hatt regjeringer lenger etter globalisten Brundtland og hennes folk tok over AP, vi har administrasjoner som forvalter Norges ressurser til beste for storkapitalen, og ikke det Norske folk.
«Klarer vi å mobilisere som foran EU-avstemningene, vinner vi kampen».
Nei til EU er nesten ikke synlig, og det skyldes nok at de har blitt infiltrert, akkurat som storkapitalen har infiltrert arbeiderpartier, landsorganisasjoner og store fagforeninger i alle land i Europa etter annen verdenskrig. Dessuten eies hovedstrømpresse og media av den samme storkapitalen, og hvis Nei til EU i det hele tatt får spalteplass, så er det på siste side som en notis.
«Høyesteretts ACER-vedtak var et nederlag».
Et nederlag for norsk industri, næringsliv, land-og havbruk, og alle husholdninger under øvre middelklasse. Nesten halve Norge ligger under polarsirkelen, og rimelig strøm fra vannkraftverk og strømnett vi eier selv (som mange unge ikke er klar over), er en forutsetning for bosetting i Norge.
Men en seier for den globale storkapitalen, høyesterettsdommen viser at de har overtatt rettsmakten, som den monetære makten, den politiske makten og mediamakten i alle andre europeiske land. Nå med alle sine folk i posisjon, behøver de bare å stramme grepet litt etter litt, så folket ikke blir alarmert.
Fra globalistenes administrasjons-sentral for Europa i Brussel, er det likegyldig om befolkningen i Norge vil lide under energipriser over smertegrensen for lavere samfunnsklasser. Som bare en råvare-leverandør til storkapitalen, behøver det ikke å bo flere enn det som trengs her for å få råvarene ut av Norge, og til markedene hvor de får mest profitt for dem.
Høyesterett mener at vår ACER-tilhørighet har hatt liten innvirkning på norske strømpriser.
Det er helt absurd! Jeg har ikke mer å si om denne domstolen.
Ikke første gang du kommer med rette ord som utgjør en sannferdig konklusjon. For et landssvik vi bevitner over det hele, , alt mens forsøk på tillitskapende «propaganda» er IN.
Takker for det og sier i lige måte. Skulle ønske jeg hadde tatt meg tid til å skrive lengre.
Er det ikke bare å snu pilen. Høyesterett har bekreftet at det ikke er suverenitetsavgivelse – og det betyr jo at norske politikere ikke kan bruke kortet om at noe blir besluttet utenfor politikernes kontroll.
Folket må våkne og fortelle «eliten» at vi er ikke interessert lenger i deres globalistvenner i EU/USA/WEF/WHO, FN og Is(is)RaEl. Hvis ikke «politikerne» melder oss ut av all den dritten, må folket nedsette sin egen domstol, som dermed blir rangert over Høyesterett. I dag kan man betegne at norges «ledelse» er i krig med sin egen befolkning, og denne folkets domstol kan derved også utdele dødsdommer, alt i følge internasjonale og nasjonale lover, noe å tenke på?