POSTED IN Diverse

Holbergprisvinner:

Pengefolka har overtatt kunstverden.

0
Print Friendly, PDF & Email

– Den internasjonale kunstverdenen har havna i klørne på finanskapitalen

Vinneren av Holbergprisen 2020 er den britiske kunsthistorikeren Griselda Pollock som går hardt ut mot hvordan nyliberal ideologi fører til at finansfolk overtar mer og mer av kunstverdenen.  Pollock står for det stikk motsatte av det Trine Skei Grande gjør:  Da Grande var kulturminister, skjelte hun ut de som kritiserte pengefolkenes innmarsj i offentlige norsk kunstinstitusjoner. Eier hun skam i livet, må hun holde seg langt unna prisutdelinga i Bergen 4. juni.

Bilde: Alchetron

«Regjeringa.no skriver om Holbergprisen den «vert delt ut for framifrå vitskapleg arbeid innanfor humaniora, samfunnsvitskap, jus og teologi»  Holbergprisen vart oppretta av regjeringa i 2003 og vert forvalta av Universitetet i Bergen. Prisen har en verdi på 6 millionar kroner i 2019.» Pollock er ifølge juryen «en ledestjerne for generasjoner av kunst- og kulturhistorikere»

_____________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Øyvind Andresens blogg
_____________________________________________________________________________

Pollock har særlig vært opptatt av usynliggjøring av kvinner i kunsthistorien, særlig fra 1900- tallet.

Klassekampen skriver 6 mars:

«En glad og oppstemt Pollock forteller at utmerkelsen har spesielt stor betydning siden hun befinner seg innenfor et fag som, ifølge henne, nå er under angrep fra nyliberal ideologi.

– Det er en logikk som setter profitten først, noe som igjen fører til at studentene begynner å tenke på seg selv som tannhjul i økonomien, snarere enn som kritisk tenkende individer som skal bidra i samfunnet, sier Pollock, som til daglig er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Leeds.

De siste årene har det foregått en maktforskyvning i kunstverdenen, mener Pollock. Hun peker på at økonomiske aktører og pengeverdier er blitt langt viktigere i bransjen.

– Nå er det en håndfull store kunsthandlere og kunstmesser, og ikke de tradisjonelle kunstinstitusjonene, som bestemmer verdien på kunstverkene. Det finnes hederlige unntak som Venezia-biennalen og Documenta, hvor det foregår god og kritisk kuratering, men det er ikke nok. Det er investeringslogikken som rår, sier Pollock og legger til:

– Den internasjonale kunstverdenen har havnet i klørne på finanskapitalen. Det er dårlig nytt for kvinnelige kunstnere, mener Pollock.»

Tangen og Fredriksen-søstrene

Hun sier ikke noe om norske forhold, men to aktuelle eksempler bekrefter hennes syn:

I Kristiansand har hedgefondforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen ved hjelp av sitt nettverk overtatt kontrollen over det offentlige Sørlandets Kunstmuseum, noe jeg har skrevet mye om på denne bloggen, se her.

Nasjonalmuseet  har inngått en avtale med døtrene til finansfyrsten John Fredriksen, tvillingeneCecilie og Kathrine Fredriksen, om utstilling av familiens kunst. Avtalen innebærer blant annet at Fredriksen-søstrene får sitt eget rom i museet oppkalt etter sin mor.

Fredriksen-søstrene har kjøpt seg en tilgang til et offentlig museum i et omfang som «mangler sidestykke i norsk kunsthistorie» uttaler Norges museumsforbund og  Norsk ICOM (International Council of Museums).

Griselda Pollock er en britisk kunsthistoriker og kulturanalytiker, og feministisk forsker på internasjonal kunst i et kjønnsperspektiv. Hun er kjent for hennes teoretiske og metodologiske nyvinning, kombinert med en dypt engasjert lesning av historisk og samtidskunst, film og kulturell teori. Wikipedia

Skei Grande:  «Skittlei den norske kulturdebatten om rikinger og kunst»

Tidligere kulturminister, nå utdanningsminister og Venstre-eier Trine Skei Grande, har derimot markert at hun offensivt støtter finanskapitalens inntog i kunstverdenen.  Hun er «skittlei den norske kulturdebatten om rikinger og kunst», ifølge Klassekampen 6.  juli  2019:

Klassekampen spør:
«– Hvem har en sær holdning til privateid kunst? Tenker du på kunstnerorganisasjoner, kunstsosiologer eller andre politikere?»

Grande svarer: «– De som deltar i den offentlige samtalen. Vi får en svær samling fra Nicolai Tangen til den nye kunstsiloen i Kristiansand nå, og premisset for debatten har vært en mistro til Tangen fordi han er rik.»

Ingen kan kjenne seg igjen i denne karakteristikken og denne vulgariseringa av motstanden mot kunstsiloen. Det hun egentlig sier er: «Hold kjeft!»

______________________________________________________________________________

– Den internasjonale kunstverdenen har havnet i klørne på finanskapitalen. Det er dårlig nytt for kvinnelige kunstnere, mener Pollock.»

______________________________________________________________________________

Hun forsvarer for øvrig i intervjuet – uten problematisering – den famøse avtalen mellom Fredriksen-tvillingene og Nasjonalmuseet, en avtale hun to ganger presiserer at hun ikke har lest.

Hun sier også i intervjuet:

– Få land i verden har den samme kulturdebatten som oss når folk med formuer ønsker å vise kunsten sin til folk flest. Selv totalitære regimer og land som sensurer kunst, krever ikke at kunsten skal være offentlig eid. Den norske holdningen til privateid kunst er så sær.

Skei Grande bløffer når hun påstår at folk i andre land ikke reagerer på  pengefolkenes inntog i kunstverdenen. Pollock er bare en av mange. Dette viser hvor provinsiell og kunnskapsløs vår nåværende utdanningsminister er.

Det internasjonale kunstmarkedet har vokst enormt de tre siste tiårene. Hel- og halvkriminelle oligarker og skattesnytende milliardærer fyller museer, lagre og hjemmene sine med noen av kunstens viktigste verker og bidrar til hvitvasking av sine formuer.

Forsidebilde: Frida Kahlo på en vegg i Buenos Aires

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Klimanøytralitet:

Fører den til industridød?

Previous Post

Erdogans ni politiske liv:

Mistet han nettopp sitt åttende?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.