POSTED IN Historie

Historie:

Var Norge en slavenasjon?

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

KOMMENTAR: Var Norge var en aktiv deltager i slavehandelen over Atlanterhavet på 1600 og 1700-tallet? Må Norge unnskylde sin rolle i denne handelen? Disse spørsmålene er blitt reist på ny i kjølvannet av de siste anti-rasistiske demonstrasjonene etter drapet på George Floyd i USA, og den løpende debatten om såkalt «avkolonisering» av høyere utdanning.

Av Øyvind Andresen, publisert 4/7 2020

Dette viser en modell av slaveskipet SS «Fredensborg» som kom ut av drift i Skagerrak og forliste utenfor Tromøya i 1768. foto: Norsk Maritimt Museum

I boka «Norge – et lite stykke verdenshistorie» (2005) av Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud blir Norge introdusert som «slavenasjon» i kapittel 12. Romanforfatter Fartein Horgar skriver en kronikk i Stavanger Aftenblad 8/3 – 2017 under tittelen: «Norges grusomme kolonihistorie». La oss undersøke nærmere på om det er fruktbart å bruke disse betegnelsene på norsk forhistorie:

Lydrike under Danmark 1537 – 1814

Svartedauden på midten av 1300 – tallet svekka Norges politiske og økonomiske forutsetning for å oppretteholdes som en selvstendig stat. I 1380 begynte et kongefellesskap med Danmark som varte til 1814. Fra 1397 til 1523 var også Sverige med i denne unionen («Kalmarunionen»).

Norge var den svake parten i disse unionene; kongene var danske og holdt til i København. Fram til 1537 fantes likevel et norsk riksråd bestående av ledende menn innafor kirke og adel. Disse hadde en formell rett til å velge ny konge når den gamle døde. Så til en viss grad kan vi si at de representerte norsk suverenitet.

Olav Engelbrektsson var en norsk katolsk erkebiskop. Han studerte i Rostock, hvor han også virket som magister i noen år. (Fra Wikipedia)


Norge var et katolsk land, og erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros var leder av det norske riksrådet da det danske riksrådet valgte Kristian 3 som konge i 1536 (etter en borgerkrig). Kristian 3 ville innføre Luthers lære i Danmark og Norge og forby den katolske kirka. Olav Engelbrektsson og det norske riksrådet gikk til opprør, og det endte med Kristian 3. utforma en ny håndfestning (en grunnlov eller konstitusjon) med et avsnitt som er blitt hetende Norgesparagrafen. Der avskaffer han det norske riksrådet, og Norge skulle bare regnes som «et ledemod», det vil si en del av Danmark på linje med Fyn, Jylland, Sjælland og Skåne.

Norge oppheves altså som selvstendig stat i 1536 – 1537. Kirka blir lagt under den danske kronen, med våpenmakt, og alt kirkegodset blir stateiendom. Kirka eide på det tidspunktet halvparten av norsk jord. Utsmykningene fra kirkene ble plyndra og sendt til København.

_______________________________________________________
Innlegget er hentet fra Argument Agder
_______________________________________________________

Norge ble inndelt i len som tok for seg nesten alle offentlige oppgaver, og kongens lensherrer var etter 1537 så og si bare dansker. Kongen utnevnte stattholdere, danske adelsmenn, som øverst politiske myndighet i Norge. Språket ble dansk. Norge ble hardt skattlagt, ikke minst fordi den danske kongen var involvert i en rekke katastrofale og dyre kriger. Utnytting av norske ressurser peker i retning av at Norge var nærmest en koloni under Danmark.

Forestillingen om et eget norsk rike levde likevel videre, og noen særnorske institusjoner levde videre innenfor lovverk og rettsvesen. Norge var et lydrike under Danmark. All politisk makt lå i Danmark. Utnytting av norske ressurser peker i retning av at Norge var nærmest en koloni under Danmark.

Frederik III var konge av Danmark og Norge 1648–1670 og tilhørte huset Oldenburg. Han huskes spesielt for at han var den monarken som innførte eneveldet ved et statskupp i 1660, senere bekreftet og formalisert gjennom Enevoldsarveregjeringsakten og Kongeloven. Wikipedia

I 1660 innførte konge Fredrik 3 eneveldet, og dette sentraliserte den politiske makta i dobbeltmonarkiet Danmark – Norge ytterligere. Med kongeloven fra 1665 fikk Danmark-Norge trolig den mest vidtgående og konsekvente enevoldsforfatning i Europa. All utenrikspolitikk i hele unionstida lå selvsagt under den danske tronen. Lensherrene ble etter hvert erstatta med embetsmenn der danskene hadde de øverste stillingene. Eneveldet i Danmark varte fram til 1848.

Den dansk – norske slavehandelen

Dobbelt-monarkiet deltok i den transatlantiske slavehandelen som en del av trekanthandelen på 1600 og 1700 – tallet. Det Vestindiske- Guineiske Kompagni etablerte slavefortet Christianborg på Gullkysten og tok etter hvert over de tre karibiske øyene St. Thomas (1672), St. Jan (1718) og St. Coix (1733). Disse tre øyene utgjorde dansk Vest- India helt fram til 1917. Det ble også oppretta en koloni i India.

Jørgen Thor Møhlen, også kjent under navnet Jørgen Thormøhlen, var en skipsreder, slavehandler, innovatør og forretningsmann som var tidlig ute med å industrialisere Bergen gjennom å bygge opp trankokeri, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri på Møhlenpris. Wikipedia

Kompaniet handla med gull, sukker og slaver og dreiv slaveplantasjer med hard hand på øyene. Dansk – norske skip frakta opp mot 100 000 afrikanere over Atlanterhavet under umenneskelige forhold. I 1792 vedtok myndighetene i København at slavene skulle frigjøres innen ti år, men dette skjedde først i 1848. Noen nordmenn tjente stort på slavehandelen. Mest kjent er kjøpmannen Jørgen Thor Møhlen fra Bergen. Flere av slaveskipene hadde norsk ledelse og norsk mannskap. Sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold seilte sine første år på slavetransport.

Var Norge som stat ansvarlig for slavetransporten?

Under dansketida bestod den norske befolkninga stort sett av bønder som var fattige og hardt skattlagte. Fra 1500 – tallet skjedde en kraftig folkevekst og økonomisk utvikling i Norge. Det var kraftig vekst i fiske, bergverk, trelasthandel og skipsfart som la det økonomiske fundamentet for at Norge kunne stå på egne bein i årene etter 1814. Men lite av denne veksten hadde rot i slavehandelen.

Norge var helt politisk umyndiggjort i unionen med Danmark. Selv om noen nordmenn tjente på og deltok slavehandelen, kan jeg ikke se at Norge som nasjon kan holdes ansvarlig for den transatlantiske slavehandelen. Betegnelser som «slavenasjonen Norge» og «Norges grusomme kolonifortid» er misvisende og historisk feil.

Kilder:

Aschehougs Norgeshistorie bind 5, 6 og 7

Jon Birkenes: Norsk historie før 1850 (Gyldendal 1995)

Ståle Dyrvik: Portal. Eldre norgeshistorie (Samlaget 2003)

Forsidebilde: I.am_nah

Noen bilder med tekst er lagt ut av Knut Lindtner

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Tor Larsen
    6 juli 2020 9:15

    Norge var ingen selvstendig nasjon og må betraktes likt med Østerrike som fikk status som okkupert nasjon etter Tysklands krigstap 1945. Dette selv om østerrikere deltok i krigen på Hitlers side og mange var nasjonalsosialister. Bortsett fra det er denne diskusjonen helt meningsløs etter som alle nasjoner og hudfarger har holdt slaver. Jfr. historikeren Peter Frankopans bok «Silkeveiene.» Ingen skal måtte be om unnskyldning for fedrenes misgjerninger, så dette er lite annet enn et politisk knep lik som når Tyskland stadig blir tvunget til å betale erstatning til jødene for hva nasjonalsosialistene sies å ha gjort.

    Svar
  • sunhunter61
    6 juli 2020 13:39

    Elendig forsøk på ansvarsfraskrivelse uansett hva danskene gjorde i 1536.
    Vi drev med slavehandel. Punktum.
    Og så?
    Dette drev absolutt alle folkeslag rundt omkring i verden med. De verste var antagelig de svartes utnyttelse av sine egne til slavearbeid i Afrika.

    Det at det nå dukker opp i diskusjonsbildet har en bakenforliggende årsak. Den europeiske mann skal tas. Alle har drevet med slavevirksomhet (Saudi-Arabia ble tvunget til å forby det så sent som 1962), men det fokuseres bare på den europeerens involvering i dette (og han fikk forbausende god hjelp av de unevnelige). Mon det?

    Europeeren og Norge utmerket seg på to områder når det kommer til slavehandel:
    Han gjorde det mindre enn de andre rasene.
    Han fikk slutt på det ved å forby det ved lov. England startet i 1833.

    Så aksepter at våre forfedre drev med slavehandel, som alle andre, og poengter til det kjedsommelige at han også var den eneste grupperingen som hadde mot nok til å få det fjernet.

    Svar
  • Hva med foreldelsesfristen på ti år?

    Svar
  • Kollektiv skyld: At enkelte nordmenn drev med slavehandel i dansk tjeneste betyr ikke det samme som at det norske folk dermed drev med slavehandel eller støttet dette. At Henry Rinnan under krigen drev med tortur i tysk tjeneste betyr ikke det samme som at det norske folk under WW2 var torturister og nazister eller støttet dette (til tross for at de som hadde den reelle makten i Norge på dette tidspunkt aktivt støttet denne type virksomhet).
    .
    Da det norske riksrådet ble avskaffet i 1537 var det ikke lenger noen som kunne gi uttrykk for norske synspunkt i ulike saker. Under WW2 kunne den norske regjeringen i London gi uttrykk for norske synspunkt. Men hadde den norske regjeringen i London feks blitt oppløst og nedlagt (eller hadde blitt fengslet) ville det ikke ha vært ensbetydende med at det norske folk dermed formelt sett støttet nazistenes handlinger i Norge og andre steder.

    Svar
  • Våre forfedres skyld er ingenting i mot hva nålevende nordmenn har opparbeidet seg, i denne periode av systemisk landssvik og masseinvasjon.
    Nordmenns deltagelse i corona tiltakene viser hvor dypt serviliteten stikker. Om det kommer ett norsk Nurnberg, blir det stort.

    Svar
  • God kommentar. Makta har nok alltid fortalt historien slik at den kunne utnyttes til sin egen fordel. Og det gjør den fortsatt. Men nå har makta blitt 5 . kolonnen. Skulle for eksempel alle land sende like mange innvandrere til Norge som Pakistan hadde det blitt 30 millioner innvandrere. Pakistanere har ikke noe beskyttelsesbehov. Det er blitt så stor avstand mellom virkelighet og verbal framstilling av den at ordene er løgn. Det samme gjeller historien. Maktas utspekulerthet og manipulering er helt uforutsigbar og grenseløs.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Kampen mot rasering av naturen.

MOTVIND Norge i sterk medvind.

Forrige innlegg

Tyveri, gammel britisk tradisjon?

Storbritannia stjeler Venezuelas gull.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.