POSTED IN Norsk politikk

Her kan Norge gjøre noe.

Jordbær med bismak.

1 kommentar

Dette innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev.

Det spøker for årets norske jordbær. Mange bønder frykter for manglende arbeidskraft til både utplanting og innhøsting. Under dekke av koronaen nektes plukkere fra Vietnam og ØstEuropa innreise.

Samtidig mener mange at vår egen arbeidskraft er mindre aktuell. Til tross for at det er over 200.000 NAV-registrerte i arbeidsledighetskøen. Nordmenn flest er for kravstore mht lønninger, for lite arbeidsvillige eller mangler «teknikken», hører vi.

Jordbærplukking i Dalat, Vietnam

Jordbæra er bare et eksempel. Men akkurat på dette området er vi ganske så verdensledende. Vi har natur og klima som gjør våre jordbær ekstra gode. De av oss som f.eks. har spist vasstrukne eller steinharde jordbær i Thailand eller Vietnam, kan til fulle underskrive dette. 

Altså: Framfor å nedbygge jordbærsektoren har vi her et produkt som kan gi gode eksportinntekter både til land innafor og utafor EU. 

Fordi jordbruket ikke er del av EØS-avtalen, er det også fritt fram for Staten å lage støtteordninger både til jordbærnæringa og til andre landbruksnæringer – der dette måtte være aktuelt. Vi kan også nekte import av f.eks. jordbær når det er sesong for våre egne. 

Why developers are scared to refactor code ? | by Nilesh Jarad | Mobility |  Medium
Norske regjeringer tør ikke utfordre EU selv der hvor vi ikke har bundet oss opp.



Problemet her er ikke mangel på muligheter eller alternativer,  men at våre vekslende «EØS-regjeringer» ikke tør bruke sånne «handlingsrom» fordi de frykter mottiltak fra EU sin side.

Gode støtteordninger for landbruket er også god distriktspolitikk: Vi sikrer – eller øker – folketallet i distriktene og sparer dermed masse utgifter som sentralisering fører med seg. 
Støtteordningene her kan derfor fort vise seg å bli lønnsomme, både utifra pengemessige og samfunnsmessige hensyn. 

Pandemier med reiserestriksjoner, kan komme og gå, også i årene vi har foran oss.
Å basere vårt næringsliv på storstilt import av utenlands arbeidskraft, er derfor ingen fremtid. Verken for industrien eller landbruket. 

Samtidig dyrker vi jordbruksprodukter som det er stor etterspørsel etter, og der det kan skapes tusenvis av nye arbeidsplasser. 
Hvordan få folk til å jobbe her? Hvordan få ungdom til å se en fremtid her?

strawberry lot



– Første krav er oppvurdering av lønnsnivået. I dag tjener mange voksne arbeidere kun 120-130 kroner timen. Det er for lite til å fremme innenlands rekruttering.

– Andre krav er at de som går på f.eks. arbeidsledighetstrygd, må kunne ta seg midlertidig jobb som f.eks. jordbærplukker og vite at de får anstendig lønn for det ekstra strevet.

– Tredje krav er å utdanne nordmenn til å mestre sånt arbeid. Hvordan bli dyktigst mulig som landbruksarbeider?

– Fjerde krav er omlegging av jordbruksstøtten. I dag favoriseres store bruk og sentralisering. Mindre garder, familiebruk, er mindre sårbare og bidrar bedre til spredt bosetting.

 Femte krav er gunstige støtte- og låneordninger for folk som vil drive gårdsbruk.

Landbrukssektoren – og fiskerisektoren – er næringer med store fremtidsmuligheter og der det bør være plass til tusenvis av innenlandske hender. 

Klassekampen sist fredag hadde en reportasje om mentormidler i landbruket, se under. Et sånt tiltak – som vil utgjøre rundt 75 kroner timen – vil være en bra begynnelse.

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 150 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • sunhunter61
    9 mai 2021 21:24

    Haha – ikke så ofte jeg leser en artikkel så til de grader bygget på illusjoner.

    «Første krav er oppvurdering av lønnsnivået.»

    Hæ? Her har vi tusenvis av mennesker som NAVer fordi de ikke har jobb, men de skal ha seg frabedt å plukke jordbær?

    Norsk jordbruk er avhengig av folk som tåler å jobbe fysisk. Det må importeres.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

De grønne i Tyskland:

USAs nye redskap for kald krig i Europa.

Previous Post

8. mai:

En frigjøringsdag, ikke en hyllingsdag for norsk imperialisme

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.