POSTED IN Norsk politikk, Ytringsfrihet

Her er svaret hans:

Professor voldsomt angrepet i Morgenbladet fordi han ikke er ensidig i Ukrainakonflikten.

4 kommentarer

Et dystert bilde av akademisk frihet i Norge

Glenn Diesen Professor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Om hvordan «russofreni» har ført antatt smarte mennesker inn på veien mot  en europeisk storkrig | steigan.no

En professor blir anklaget for å bidra til krigspropaganda og brudd på folkeretten fordi han har snakket med utenlandsk media. Synes du dette høres ut som en gammel historie fra Sovjetunionen? Det er det ikke. Velkommen til Mccarthyisme på norsk, der meningsmotstandere skal sensureres og kanselleres. 

Jeg har blitt anklaget for å bidra til krigspropaganda. Det er en merkelig anklage, ettersom jeg har gjort det klart fra dag én at jeg er imot Russlands invasjon av Ukraina, og at jeg anser krigen som en menneskelig tragedie. 

Men kun deltagelse i russiske medier er nå nok til å bli stemplet som krigspropagandist. I forsøket på å kansellere den akademiske ytringsfriheten så smøres det ekstra tykt på: Min «krigspropaganda» innebærer at jeg også bryter folkeretten. 

Jeg vil gjerne svare for meg når det gjelder min «krigspropaganda» og hvorfor jeg deltar i russiske medier.

«Krigspropaganda»


Gjennom de siste 18 årene har jeg advart mot den kyniske maktpolitikken mellom NATO og Russland, og faren for at dette ville skape store lidelser i Ukraina og en mulig atomkrig mellom NATO og Russland. Ironisk nok blir dette stemplet som «anti-ukrainsk» og «anti-vestlig». Den forferdelige invasjonen er Russlands feil og ansvar, men jeg har også kritisert NATOs bidrag til denne konflikten. 

Vi kansellerte alle de pan-europeiske sikkerhetsavtalene som ble signert med Russland på 90-tallet og som forpliktet oss til å skape et nytt, inklusivt Europa uten delelinjer. Istedenfor for å oppheve delelinjene som avtalt, så flyttet vi dem østover ved å ekspandere NATO. Dette var begynnelsen på en ny kald krig om hvor Europas nye delelinjer skulle trekkes, som ikke har noe å gjøre med demokrati. 

Resultatet ble at NATO lovte Ukraina medlemskap i 2008, selv om det bare var en liten minoritet av ukrainere som ønsket dette. Vår støtte til regimeskiftet i Kiev i 2014, som ikke hadde støtte blant majoriteten av befolkningen, destabiliserte det dypt splittede landet. Vår støtte til en «anti-terroroperasjon» mot øst-ukrainerne som motsatte seg regimeskiftet bidro videre til en borgerkrig. Den amerikanske saboteringen av Minsk-fredsavtalen fra 2015 kansellerte den eneste diplomatiske løsningen på konflikten. Amerikansk press for at Zelensky skulle gi opp sine valgløfter og sitt fredsmandat i 2019 var et angrep på Ukrainas demokrati og muligheten for en slutt på konflikten. For å styrke sin egen politisk innflytelse i Ukraina, støttet Amerikanerne nedstenging av alle uavhengige medier, bannlysing av opposisjonspartiene og arrestasjonen av opposisjonslederen.  Dette unnskylder ikke Russlands invasjon, men det tilsier at USA og NATO har andre motivasjoner enn kun å støtte Ukrainas frihet og demokrati. 

Storpolitiske hendelser skjer ikke tilfeldig EN TRE ÅR GAMMEL PLAN VISER AT RAND  CORPORATION PLANLA UKRAINA KONFLIKTEN - Derimot

Tenkesmien RAND, kjent for sin nære tilknytning til amerikanske sikkerhetstjenester, publiserte i 2019 en rapport der de anbefalte å sende mer våpen til Ukraina ettersom det vil presse Russland til å involvere seg mer i regionen og dermed gi USA muligheten til å skape et nytt Afghanistan for russerne. Ifølge ukrainske og amerikanske medier, dro Boris Johnson til Kiev og overtalte Zelensky til å trekke seg fra forhandlingene med Russland i april, siden Vesten ikke var klar for at krigen skulle ta slutt. Johnson har siden argumentert at Vesten ikke må akseptere en «dårlig fred». Vestlige politikere og medier argumenterte at vi må seire over Russland siden Putin ikke kan forhandles med, og at krigen ikke hadde noe å gjøre med NATO. Men, som den amerikanske publikasjonen Foreign Affairs bekreftet i september, så var Moskva forberedt på å trekke seg tilbake til linjen før 24. februar om Kiev lovte å ikke søke NATO-medlemskap. Hvorfor blir denne informasjonen utelatt i våre medier, og de som tar opp dette forsøkt kansellert? 

Akademikere som diskuterer bakgrunnen til krigen blir stemplet som «propagandister», og å argumentere for diplomati blir fordømt og kriminalisert som en støtte til Russland og et svik mot Ukraina. Det er skummelt at vi beveger vi oss vekk fra debatt og mot sensur og kansellering ved å hevde at forsøk på å forklare russisk politikk er det samme som å legitimere krig. Men å forstå er ikke å forsvare.

Utenlandske medier

Mitt første møte med norske medier etter 20 år i utlandet var gjennom å skrive kronikker i Aftenposten i 2019/2020, og jeg skrev deretter flere kronikker i andre norske aviser. Men etter hver kronikk ble jeg aldri møtt med motargumenter, kun artikler med personangrep der det ble hevdet at mine forsøk på å forklare politikken til Russland var propaganda, og mediene som ga meg plass fikk sine pass påskrevet.

I et intervju med NRK i juni i år, nevnte jeg at Ukraina-krigen i stor grad handler om kontroll over Svartehavet. Dagbladet fikk NRK til å «legge seg flat» for å ha intervjuet meg og tillate meg å spre det de kalte propaganda. Et par uker senere sa NATOs visegeneralsekretær at krigen i Ukraina i hovedsak handler om kontroll over Svartehavet. 

selective focus photography of two football players fighting of the ball during daytime
I American football tar man ofte mannen

Ytringsfriheten i norske medier blir begrenset, og impulsen virker alltid å være å gå etter mannen istedenfor ballen. Jeg deltar derfor nå nesten bare i utenlandske medier, men nå skal altså dette også sensureres. Universitetet jeg jobber for blir stadig forsøkt satt i skammekroken med anklager om at min stilling som professor gir meg mulighet til å spre propaganda i utenlandske medier. Det blir ikke nevnt i svertekampanjen at jeg deltar mer i arabiske, indiske og kinesiske medier enn i russiske, og på denne måten blir leserne manipulert til å tro at jeg «jobber» for russiske medier.

Jeg vil påpeke at faktisk propaganda innebærer ofte å skape illusjonen av åpen debatt. Spekteret for akseptable meninger blir sterkt begrenset, mens en livlig debatt innenfor dette spekteret blir tillatt. Dette er en perfekt beskrivelse av den norske Russland-debatten.  

Innlegget har tidligere vært publisert i Morgenbladet

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 087 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • «Den forferdelige invasjonen er Russlands feil og ansvar, men jeg har også kritisert NATOs bidrag til denne konflikten. »

    Ja, og det er forunderlig , når Russland kunnne fått vestlige land på knærne kun ved å stenge tilførsel av gass, korn og gjødsel , – som de altså IKKE gjør. ( Og Uran pluss, pluss…) Selv om media latterliggjorde og mente at det var lille Russland som ville gå i knestående.

    Men igjen; vesten, spesielt Norge – som deler ut Nobels Fredspris , har ingen moralsk rett til å kritisere denne krigen. – Før de tar et oppgjør med egne angreps-kriger w.w. Og Norge, Norges fhv. Ap-statsminister nå krigshisser spesielt, sitt angrep på et Libya som ikke truet eller angrep noe land.

    Det er en falskhet og dobbeltmoral som er grenseløs.
    Trist.
    – Og selvfølgelig farlig.

    Svar
  • «legge seg flat» er et nytt norsk uttrykk jeg avskyr, skjønt det kunne vært en fornøyelse å se de som påstår at de legger seg flate, faktisk se dem gjøre det, Abid Raja med nesa ned, Erna kommer seg neppe opp igjen uten hjelp, men, til saken:
    når NATO har listene som Zelensky-regimet, med 13åringer på dødslista, med Tulsi Gabbard der og enhver som sier kanskje denne krigen har minst to sider. Vesten forårsaker sin egen undergang. «Den Frie Verden» er forbi, i klørne på sånne som msm-redaktører, hvorav flere har vært på Bilder(ge)bergernes gjesteliste, de geberder seg ikke, de bare stille og rolig kjøper folk, Siv Jensen har vært der, Jens Stoltenberg er fast gjest.
    Men jo mer blatant det blir desto bedre. Det er en bøllementalitet på gang, alle mot en, og pengemedia er en mafia, befolket av feiginger.

    Svar
  • Modig gjort av professor Diesen å stå opp for friheten til å analysere og å forsøke å forstå hva som egentlig skjer og hvorfor (både når det gjelder Ukraina – men også når det gjelder alt annet som hender på planeten).

    Svar
  • «… å forstå hva som egentlig skjer og hvorfor (både når det gjelder Ukraina – men også når det gjelder alt annet som hender på planeten).»

    Ja, Pablo. Hva er ønskelig? At vi holder kjeft og ikke bryr oss?
    – Eller at vi bryr oss og engasjerer oss i den nasjonen vi lever i?
    ( Og dette enten det gjelder virus, økonomisk krig mot egne innbyggere i Norge, eller krig mot andre nasjoner.)

    ‘ Det er helt forkastelig at han får spille internasjonale turneringer, mener hun.
    Han er en åpenlys støttespiller til krigen. Det er nesten vanskelig å ta Fide seriøst, sier Lindeman.’
    https://www.nrk.no/sport/sergej-karjakin-annonserer-comeback-nyhet-med-vladimir-putin-logo-pa-brystet-1.16116138

    Sergej Karjakins mener altså at Russland ble truet, og støtter sin leder som besvarer trusselen.
    Andre i Russland, innbyggere eller i det militære apparatet har gått ut og uttrykt sin motstand.
    – Som mange sikkert også støtter, – selv om vi ikke leser om dette i norsk media.

    Det som forundret meg var at innbyggere i Norge ikke støttet vår statsminister sitt angrep på Libya.
    AKTIVT. Og gikk med klistremerker, som Sergej Karjakins.
    Det var tross alt ingen lek, denne bruken av våre kostbare og dødelige ‘forsvars’-våpen. 30 000 ble drept. Et velfungerende land ble ødelagt. Nasjonens leder ble drept. Og porten til middelhavet ble revet i stykker , så enda flere tragedier utspant seg i Middelhavet.
    Og det forundrer meg ENDA MER at innbyggerne i demokratiske (?) Norge ikke brydde seg om dette angrepet på et annet land; som ikke truet annet enn de som styrer verdensvalutaen.
    – Og protesterte.
    – HVIS de var uenige.

    Hva er et demokrati? Hva er VIKTIG i et demokrati?
    Å engasjere seg i nasjonens ( forsvar eller angreps- ) politikk; – eller lukke øynene?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Misnøyen vokser.

Nå kommer demonstrasjonene i Tyskland.

Previous Post

Ingen grunn til panikk

Ikke tro på hypen om smeltende isbreer i Antarktis

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.