POSTED IN Norsk politikk, Olje-Energi

Havvinden blir for dyr.

Den vil blåse ned økonomien til folk.

12 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Etter batteriskandalen i Mo i Rana republiserer vi dette innlegget som tar for seg den samme problemstillingen. Et energiregnskap viser hvor mye kraft sm kreves for å lage kraft. Vindmøller til havs krever mye kraft før de kommer i drift og de gir lite kraft tilbake før de må skrotes etter f.eks. 20 år. Da skal møller og turbiner også skrotes for de kan ikke resirkuleres. Det krever også energi.

Da er det ikke mye overskuddskraft tilbake, bare miljøproblemer på havbunnen.

Knut Lindtner
Redaktør

Havvind uten bærekraft

Jan Christensen

Rapporten fra den statsoppnevnte Energikommisjonen –  «Mer av alt – raskere» –  har fått kritikk fra uventet hold.  I et innlegg i Dagens Næringsliv sist torsdag skriver kommisjonens leder, professor Lars Sørgård, at vi i stedet bør ta en pause.

 
I klartekst: 


Ingen havvind-utbygging.  Det blir for dyrt!  I stedet bør søkelys settes på energisparing, utbygging av solkraft, oppgradering av vannkraft og «vindkraft på land der det er mulig».

Norges energipolitikk er  de siste årene preget av EUs forventninger til Norge som Europas grønne batteri, servile og kunnskapsløse norske EU-politikere uten respekt for verken skattepenger eller natur, og en energilobby med sugerør i statskassa. 

Regjeringa – med støtte fra høyresiden – har valgt å subsidiere utbygging av havvind på Nordsjø- og Utsirafeltet med 15 milliarder kroner. Sånn at selve strømprisen derfra ikke blir dyrere enn 66 øre for kilowatt-timen. Nye beregninger sprenger disse forutsetningene. Om ikke regjeringa legger ytterligere milliarder på bordet, vil prisen bli 90 øre.

Med litt kjennskap til ønskede, men kostnadskrevende «eventyr»-prosjekter, blir vi ikke forundret om nødvendig subsidie-sluttsum vil nærme seg 100 milliarder. Jamfør det såkalte månelandingsprosjektet på Mongstad der første byggetrinn ble sju ganger dyrere enn planlagt. Og allikevel endte med fiasko.
Equinor/Statoil har allerede trukket sine havvind-konklusjoner: På grunn av økte kostnader har de  utsatt – eller skrinlagt – sitt påtenkte Trollvind-prosjekt.

Hvem ønsker å betale 90 øre – eller mer – for havvind-strøm samt like mye for nettleie, når strøm lagd av vannkraft kan leveres for under femteparten? Og når statlige subsidier en gang tar slutt: Hva da med kilowatt-timeprisen? En fem-kroning?
Prinsippet om at strømmen skal pris-settes etter de som selger den dyrest, vil bety et fast og varig strømpris-sjokk for norske husholdninger.
Bærekraftig?
Neppe.

Med til professor Sørgårds argumentasjon, hører også at:

  • Vindkraftutbygging blir for kostbart. Ikke bare i penger, men også i ødelagt natur.
     
  • Fram til 2027 planlegger våre naboland storstilt vindkraftutbygging. Om lag dobbelt så mye som vårt årlige kraftforbruk.
     
  • Når det blåser i Norge, blåser det også i våre nærområder og på kontinentet. Da lages det for mye elektrisk vindkraft. For å bli kvitt denne krafta, må den enten selges billig eller nærmest gis bort. Jamfør siste dagers spotpriser. 
    Egen norsk havvind-produksjon vil da bety enda mer uønsket kraftoverskudd.
     
  • Etablering av ny norsk grønn industri – som havvind-krafta skulle brukes til – er høyst usikkert. Eksempelvis frister USA – som ikke er bundet av EU sine konkurranseregler – med miliarder av dollars i  subsidieringer til grønne prosjekter. 
    Kanskje USA og ikke Norge, blir førstevalget for disse nyetableringene?
     
  • Ny norsk grønn industri, vil ikke ha «særlig stor» global klimaeffekt.
     
  • Prognosene om fremtidig mangel på arbeidskraft i Norge, burde tilsi frigjøring av arbeidskraft til andre næringer. Ikke til usikker grønn industri.

I etterkrigstida hadde vi «kraftsosialister»: Til mer svart fabrikkrøyk, til mer utvikling og velstand. 
I dag har denne «sosialistblokken» bredt seg langt inn i høyrepartiene. Nå er det ikke lenger snakk om fabrikkrøyken, men å skape ikke levedyktige fantasi-prosjekter som kun tjener et fåtall og som vil bety økte byrder for folk flest.

Forsidebilde: Seema Miah

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

12 kommentarer. Leave new

  • Reidar Kaarbø
    28 mai 2023 9:13

    På 1980-tallet fant Jens Stoltenberg ut at gass var løsningen på a lt ondt. Vi hadde gass i mengder, og istedenfor å eksportere gassen for at andre skulle lage den om til elektrisitet, ville han ha gasskraftverk og eksportere strømmen. Derfor fredet han nær sagt alle gjenstående vassdrag. Så dukket opp CO2 og klima. og etter en mislykket månelanding er gasskraftverkene nå lagt ned.

    Fanatiske naturvernere tror at alt som drives av vind og sol er miljøvennlig – i motsetning til vannkraft, derfor har vi fått en situasjon der kjempedyr kraft havvind (så dyr at den ikke er lønnsom) og dyr kraft fra vindmøller på land er blitt foretrukket fremfor billig vannkraft selv der det kan bygges ut skånsomt.

    Kommunene får ikke bestemme om lokal småkraft (mini og mikro) skal bygges ut, i stedet lander alle søknader i en skuff hos NVE der de ikke blir behandlet i påvente av politisk styring. Og Statnett er visstnok mer opptatt med svære prosjekter i utlandet enn å bygge ut og klargjøre mottak av kraft fra ny vannkraft, akkurat som oljefondet brukes til å bygge motorveier i Tyskland men ikke i Norge – i globalismens navn.

    Samtidig tillates at kraft søles bort på bitcoinprosjekter og enorme datalagringsanlegg for utenlandske selskaper basert på kraft som vi ennå ikke produserer (?) slik at nordmenn nå sitter og småfryser og går tilbake til koks og ved. Vi har visst fått de politikerne vi fortjener.

    Svar
  • wasan Totland
    28 mai 2023 9:26

    Jeg legger inn den samme linken her som jeg la inn på en annen side. Den er viktig! Sluttsiden av sendingen omhandler vindmøller. Der sies det at alle de på land i Sverige går med underskudd. Havvindmøller er mye dyrere. Dessuten ser man hva de får for strømmen i et Europeisk Nordpoll marked når alle går samtidig. Praktisk talt ingenting. Hvilken lønnsomhet gir dette?
    https://swebbtv.se/w/4siZEU72bKgUYGd7bJdZUu

    Svar
  • Landssvikarane sitt politiske parti heiter Stortingspartiet. Alle medlemmene er amatører som veit best om alt.
    Alle grøne prosjekt treng skattebetalerne sine pengar, og det er alle einige om. Vind gjer at offentlig eigde vasskraftverk ikkje tener pengar. Det skaper offentleg tap.

    Klimaet kan berre sinnsjuke tru dei kan styre.
    Men først skal vi vinne krigen mot Russland.

    Svar
    • Torfinn Slettebø
      7 desember 2023 17:52

      For å vinna krigen mot Russland er Stortingspartiet 100% for å gjera Noreg til ei slagmark.

      Det norske militæret er ikkje meir norsk enn ein panda. Alt for USA og Nato, er mottoet for dagens norske offiserar.

      Quisling var i si tid beste elev på den norske krigsskulen. Kven er den beste i 2023?

      Svar
  • «Ingen havvind-utbygging. Det blir for dyrt! »

    Det får utbyggerne som vil ha mer energi bestemme. ( men de bør selvfølgelig ta med opprydding i sine kostnadsoverslag.) Sluttregnskapet vil jo antyde/bestemme prisen pr. kWh.
    Så får de bruke den til det de vil, selge den til interessert industri eller til andre nasjoner. – Etter å ha betalt leie av områdene til fellesskapet i Norge , akkurat som vannkraftkommune gjør. Og/for energi er viktig.
    MEN : Ikke blandt dette regnskapet inn i innbyggernes egeneide vannkraft til 10 øre pr.kWh.
    Og ikke bruk innbyggernes skattepenger til å finansiere prosjektene.
    De privatpersonene som vil kjøpe aksjer/andeler av prosjektene kan jo gjøre dette sjøl.

    Svar
  • Vindkraft er avhengig av strøm fra andre kilder slik som fra vannkraft når det ikke blåser eller blåser lite.
    Dagens vannkraftverk som har vannmagasiner må bygges ut for økt effektkjøring feks ved å fordoble antall vannturbin og strømgeneratorer ved eksisterende kraftverk i Norge. Lyse Energi planlegger en oppgradering som vil koste noe slikt som 5-8 milliarder kroner. I tillegg kommer ogs¨oppgradering av strømnettet. Det blir en god del penger. Dagens kostnad på ca 12 øre pr KWh vil komme til å måtte heves.
    Jeg tipper at Norge maksimalt kan klare å produsere rundt 50 TWh fra vind og sol, Norge vil ikke ha nok reservekraft/balansekraft til å kunne støtte noe mer enn dette.

    Morrow ved Arendal har en annen eierstruktur enn Freyr i Mo i Rana.
    Strømprodusenten Å Energi er største eier i Morrow og eier rundt 49% av aksjene. Å Energi er en sammenslåing av gamle Agder Energi og Glitre Energi (stor strømprodusent). Kommunene på Sørlandet eier ca 60% av Å Energi. Disse kommunene har som mål bla å øke antall lokale arbeidsplasser og å skaffe økte lokale inntekter slik som lønnsinntekter og skatteinntekter inkl utbytter til de lokale kommunene og befolkningen. Altså enn form for nyttemaksimering. Mens Freyr derimot driver med kun profitt maksimering. Og kommunal kapital kontra privat/kommersiell kapital.

    Svar
  • Tesla energi, som ble gjenoppdaget av Nicolai Tesla, er det ingen, som tar opp her, hvorfor ikke? Høsting av energi fra Eteren, ligger et utall videoer på youtube og rumble, samt mye info om dette på alternative nettsider i utlandet. Er i tillegg laget egne tv og dokumentar serier om Nicolai Tesla, gjennopdagelse av trådløs strøm i begynnelsen av 1900,tallet. Men ingen ting om dette her på Derimot.no. Hvorfor ikke? DET DREIER SEG TROSS ALT OM GRATIS ENERGI TIL FOLKET. MERKELIG

    Svar
    • P.:
      » Høsting av energi fra Eteren»

      Ja, kanskje ikke merkeligere enn høsting av energi fra sol eller vind? – Eller fossekraft, der fossekallen eller huldra bodde tidligere før menneskene greide å omgjøre denne vannkraften til elektrisitet.
      Men er ‘eterkraft’ mulig , så kommer det nok når/hvis teknologien er moden.
      Kom gjerne med mer informasjon, – med egne ord.

      Svar
      • Perpetuum mobile (= evighetsmaskin)?
        Eter er et abstrakt begrep for ‘det tomme rom’. Energi i form av lys, radiosignaler etc. utbrer seg fra kilde til mottaker gjennom ‘eteren’, men oppstår (dessverre) ikke av seg selv.

  • Northern Light.
    7 desember 2023 18:02

    Professor i kjernefysikk: De rike beriker seg på grønn energi, skattebetalerne tar risikoen.

    Av Swebbtv.
    Det er vanskelig å forstå at både høyre- og venstresiden støtter «grønne investeringer», som i praksis gjør at skattebetalerne tar hele risikoen.

    Det sier Jan Blomgren, professor i kjernefysikk, i et intervju i Fjärde Statsmakten hos Swebbtv. «Risikokapitalistene går med overskudd hvis det blir suksess, men tar ikke tapet hvis det blir ulønnsomt. Det tar skattebetalerne, påpeker han. Jeg får det ikke til å stemme».

    Under covid pandemien kom EU med en plan, de skulle bruke 10 000 milliarder kroner med det påståtte målet å få fart på Europa. Den såkalte pandemien ble en måte for myndighetene å fremme sin politikk i hele Europa, forklarer professor i kjernefysikk, Jan Blomgren til Swebbtv.

    Pakken handler mye om såkalte grønne investeringer og lignende, sier Jan Blomgren i Swebbtv. Legg merke til at de setter av nesten halvparten, over 4000 milliarder kroner, til prosjekter knyttet til hydrogen. Så politikerne har ikke bare sagt de skal få fart på Europa, men å få fart på Europa med hydrogen fremst av alt. Og det betyr at de som kan halvere karbondioksidutslippene ved hjelp av metangass ikke får en krone, for det er ikke hydrogengass. Når politikken kårer en vinner, blir innovasjoner som ellers kunne vært verdifulle lagt vekk.

    Og dette fører til en ny type kapitalisme. Før måtte man tenke på om man kunne tjene penger på dette, hvilken risiko tar jeg? Da må du gå til banken og overbevise dem om å låne deg en milliard. Men nå er situasjonen at det er et enormt fat på bordet med gratis penger. Da er det interessant for kapitalistene å få tak i de pengene, for det er risikofrie penger, noen andre betaler, og det er skattebetalerne.

    Det handler altså om avtaler i multimilliardklassen med skattebetalernes penger. Det er interessant at dette er drevet av både høyre og venstre i Europa, fortsetter Jan Blomgren. Men det som skjer med denne ordningen er at skattebetalerne tar hele risikoen. Blir det tap, betaler skattyterne. Risikokapitalistene tjener penger hvis det blir suksess, men tar ikke tapet hvis det blir ulønnsomt. Det tar skattebetalerne.

    Jeg synes det er veldig vanskelig å se hvorfor høyre- og venstrepartiene mener, at det er riktig at allerede rike mennesker skal kunne berike seg enda mer risikofritt, og skattebetalerne tar regningen til slutt. Jeg forstår ikke disse ideologiene.

    Fra Swebbtv, publisert 5 desember 2023.
    Oversatt fra svensk. Linker og videointervju i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: ”Redan rika berikar sig riskfritt” – elitens klimatideologi skapar en ny kapitalism.

    Kommentar:
    «Det er vanskelig å forstå at både høyre- og venstresiden støtter «grønne investeringer», som i praksis gjør at skattebetalerne tar hele risikoen».
    Storkapitalens politikere har forlengst tatt over venstrepartiene, i Norge som i Sverige. Norges Storting er som et eneste parti – Stortingspartiet. Stortinget representerer ikke lenger folk og lands interesser. Deres oppgave for storkapitalen de tjener, er å få pengene ut av statskassen og over til den globale storkapitalens prosjekter som blant annet grønn energi, en enorm offentlig hvitvasking av penger.

    Svar
    • N.L.:

      «Under covid pandemien kom EU med en plan, de skulle bruke 10 000 milliarder kroner med det påståtte målet å få fart på Europa. »

      Sikkert med lån fra verdensbanken, tatt opp i dollar.
      Da passer det godt at rentene blir satt opp. – Så kan USA /FED -amerikanske bankkarteller høste inn åger.
      Som vanlig med jevne ‘økonomikrise’- mellomrom.

      Svar
  • Torfinn Slettebø
    7 desember 2023 18:13

    Me treng gode nyhende òg. Russisk økonomi går bra. Putin satsar meir på vanleg folkevit enn på hemn mot Vesten:

    https://sputnikglobe.com/20231207/putins-common-sense-approach-clear-to-foreign-investors-despite-wests-economic-war-1115458425.html

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Når USAs hangarskipsgruppe dukker opp et sted kan du være sikket på en ting:

Da blir det ikke krig der. De er sitting ducks.

Forrige innlegg

Norsk industripolitikk:

Assistert selvmord?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.