POSTED IN Olje-Energi

Havvind:

Hvem skal betale for den ekstremt dyre energien? Hvem rydder opp etter «eventyret»?

7 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Denne artikkelen er 4 år gammel men fortsatt hyperaktuell. Nå skal norske skattebetalere fylle lommene til vind-lobbyen og vindbaronene med utbygging en energiform som er ulønnsom og miljø-ødeleggende. Hvem rydder opp etter dem? Det blir nok en ny regning til hele befolkningen.

Det verste av alt at det hele begrunnes med CO2-svindelen.

Knut Lindtner
Redaktør

På Hywind er Equinor garantert fire ganger britisk markedspris på strøm.

Enorme havvindsubsidier

Av Jan Herdal

Hywind Skottland (Foto: Equinor, Øyvind Gravås)

Equinors havvindsatsing i Storbritannia går så det suser, skriver Dagens Næringsliv. Det gjør den, hva fortjeneste angår. Men hvem betaler moroa og milliardene på bunnlinja? Og har vi egentlig journalistikk i Norge?

___________________________________________________________________________

Innlegget er hentet fra oljekrisa

___________________________________________________________________________

Det nevnes riktignok langt nede i artikkelen at subsidier litt vagt utgjør «en betydelig andel» av inntektene, men avisas konklusjon er at vindkraft til havs er «god butikk». La meg hjelpe landets fallerte næringslivsavis litt med detaljene.

Et av Equinors prosjekter er Dudgeon, med oppstart 2017. Den britiske avisa Times skrev i 2014 at daværende Statoil ville motta tilsvarende ca. 16 milliarder norske kroner i statlige britiske subsidier i løpet av 15 år. Det tilsvarer et årlig påslag i strømprisen på 15 kroner for hvert eneste hjem i UK.

Statoil fikk statlig garanti for en strømpris som var omtrent tre ganger markedspris. Prosjektet var det første i UK under et da nytt offentlig program for «grønne subsidierte kontrakter» (sic.)

Hywind utenfor Skottland, også med oppstart i 2017, leverer ifølge Bloomberg strøm til ca. fire ganger britisk markedspris. Equinor får to tredeler av denne vanvittige prisen dekket av statlige «fornybarsertifikater», pluss ordinær markedspris på strøm i tillegg!

Det hevdes at ny havvindkraft er blitt så billig at den er konkurransedyktig. Equinor har som kjent satt i gang et norsk Hywind-prosjekt på Tampen. Der har de fått 2,3 milliarder kroner i statlig støtte via Enova, pluss penger fra et industrifond.

Equinors egen «målsetting» er at subsidiene ikke skal overstige 50 prosent av kostnadene.

Havvind er å produsere ulønnsom energi. Utbyggere og eierne tjener på det og alle andre må betale for det gjennom kraftprisene. Når de blir utrangert, hvem rydder opp og fjerner alt skrotet?

Med slike fete sugerør i statskassen, vil de fleste bli overbegeistret for det grønne skiftet. Direkte subsidier av dyr og dårlig kraft er imidlertid bare en side av saken. Enda verre er avgiftene på den billige og effektive kraften. EUs CO2 kvotepriser ligger for tida på ca. 230 kroner pr. tonn.

Ett tonn kull «slipper ut» ca. 3 tonn CO2 (en del karbon binder seg til to deler oksygen i lufta). Dagens kvotepris må dermed bety et prispåslag på ca. 700 kroner pr. tonn kull. Dagens markedspris på kull ligger på ca. 400 kroner pr. tonn.

Avgiften er nesten dobbelt så høy som kullprisen. Denne vanvittige politikken fordyrer all energi i Europa, og truer både folks hverdag og næringslivets konkurranseevne. Det gjør oss alle fattigere, og det er grenser for hvor lenge det kan skjules i statsbudsjetter og voksende gjeldsberg.

Alle avgifter inkludert, betaler britiske husholdninger omtrent dobbelt så mye for strømmen som vi gjør i Norge. Den priskarusellen vil fortsette. I land som Danmark og Tyskland er total strømpris til forbruker tre ganger så høy som i Norge.

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • Zerohedge har en god artikkel om skraping av vindmøller. Vindmøllene har en antatt levetid på 15-20 år før de må skrapes, og de kan ikke resirkuleres, så de må rett og slett graves ned. Dette må gjøres til enorme kostnader, kostnader som ikke er regnet med når man regner ut lønnsomheten for vindmøller.

    https://www.zerohedge.com/news/2020-01-10/renewable-green-energy-myth-50000-tons-non-recyclable-wind-turbine-blades-dumped

    Svar
  • Reidar Kaarbø
    8 februar 2020 17:02

    Noe av pengene har vi sluttbrukere av ren, fornybar, miljøvennlig norsk vannkraft allerede betalt i såkalte «grønne sertifikater» – trolig rundt 5 milliarder kroner årlig, en genial måte å ta penger fra vanlige folk og gi det til storkapitalen. ENOVA-avgiften er mindre, bare rundt 1 milliard kroner, også den ligger innbakt i strømprisen, også den blir i hovedsak gitt til storkapitalistene for å leke seg med.

    Svar
  • Når det gjelder kostnaden for vindmøller må man også inkludere kostnaden for balansekraft (den strøm og de tekniske løsninger som trengs når vinden ikke blåser). Mulig at man i Storbritannia regner med å hente balansekraft fra gasskraftverk eller kanskje til og med fra norsk vannkraft via den nye kabelen i 2021 (i så fall betaler norske strømkunder for en del av den britiske balansekraften). Kina bygger nå kullkraftverk samtidig som det også bygges vindmøller og solceller. Trolig vil det bli for dyrt og for omfattende for Kina bare å bygge vindmøller og solceller istedenfor kullkraftverk (selv om problemet med balansekraft skulle ha vært løst). Rent økonomisk kan dette bli et altfor stort økonomisk løft over for kort tid, det vil bla kreve at helt nye gruver og fabrikker settes i drift med nok nytt fagpersonell, hvilket rett og slett kan bli både for mye, for omfattende og for kostbart for et land slik som Kina og kanskje også selv for et land slik som feks Tyskland.

    Svar
    • SHO:
      » Når det gjelder kostnaden for vindmøller må man også inkludere kostnaden for balansekraft»

      Og selvfølglig en , antagelig, resurskrevende opprydding . -Og enten det gjelder vindkraftverk, oljeinstallasjoner eller annen industri .

      At/hvis dette ikke tas med i regnskapet viser det klart vår politiske administrasjon, og våre politikere, sin manglende totalregnskap-forståelse.

      Og innbyggernes barnslige tiltro til disse platteslagerne.

      Svar
  • Mye bra artikler her på derimot. Skulle ønske de konvensjonelle medier var like opptatt av å få frem sannheten og ikke føre folk bak lyset på vegne av hvem de nå jobber for..

    Svar
  • Nå må der vel også nevnes i nevnte land,, så er ikke strøm brukt som vi gjør her i Norge . Det mest brukte er gass

    Svar
  • Vi har vannkraftenergi Norge til hele befolkningen og hele vår eksisterende industri sitt behov.
    Til en produksjonspris mellom 5 og 15 øre pr. kWh. ( Inkl. 50% avanse/leie til kraftkommunene. )

    Hvis NY industri i Norge skal etableres må ( bør) de jo kartlegge muligheter for BÅDE ledige arbeidskrefter og energitilgang i Norge. Og prisen på dette pr. kWh.

    Enten denne produseres gjennom ergometersykling, vindkraft, osmose, bio, bølgekraft eller ( trygg?) atomkraft.
    Men ikke bland dette inn i innbyggernes nedbetalte vannkraftproduksjon, til max 15 øre pr. kWh.
    ( Som innbyggerne Ap-politisk riktignok betaler opptil 600 øre for pr. kWh…. )

    Man kan jo ikke tappe innbyggernes velferd for mer enn den tilføres. – Og så fortelle at det er nødvendig/’bærekraftig’ for å øke vår velferd og sikkerhet.
    Dette vil jo fremstå som idioti.
    – Hvis man da ikke er politiker?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Ikke noe grønn omstilling:

Det grå, grå skiftet.

Forrige innlegg

Trudeaus Canada:

Kanadisk politi anbefaler å legge bilnøklene i brevsprekken eller ved døren, for å unngå at biltyvene bryter seg inn for å ta dem

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.