POSTED IN Imperialismen, USA

USA, en utilslørt imperialist

Har vi allerede glemt Washingtons og CIAs slakt av Russland på 90-tallet?

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Hans Myrebro
Oversatt av Norhern Light

I dag kan vi på en tydelig måte være vitne til hvordan USA ved hjelp av sin dødsskvadron, kalt NATO, har dratt Ukraina til slaktebenken for å få en utvidet vei inn til Russland, eller som Carl Gerhsman, leder av USAs undergravende aktiviteter, uttrykte det i september 2014: «Ukraina er vårt største trofé, og et viktig skritt på veien til å styrte Putin».

Vi bør studere den ødeleggende krigen som USA har startet i Europa, men det kan ikke hindre oss i å sette et historisk perspektiv på tragedien og huske USAs/NATOs genuine innsats på 1990-tallet for å prøve å stykke opp Russland. De ville sannsynligvis ha lykkes hvis Vladimir Putin ikke hadde kommet til makten i 2000.

William Engdahl, en av verdens fremste geopolitiske eksperter, har beskrevet ødeleggelsene i Russland under Jeltsins tid som en gigantisk voldtekt iscenesatt av CIA under George Bush. Hvis du vil være presis, kan du si at det var den andre voldtekten på rad. Kuppet utført av jødiske terrorister i oktober 1917, kan vanskelig beskrives som noe annet enn en voldtekt av Moder Russland.

1980-tallet var urolige for Sovjetunionen. Krigen i Afghanistan der opprørerne ble støttet av USA gjennom Mujahedin, ble svært kostbar og tung for regimet. Og den krigen var i seg selv en del av en kald krig, som like etter slutten av andre verdenskrig ble en realitet. En kald krig med et kostbart våpenkappløp der USA alltid var foran brakte Sovjetunionen på kne, noe som også var USAs intensjon. Michael Gorbatsjovs glasnost og perestroika var betydelige skritt i riktig retning mot liberalisering, men situasjonen ble for uhåndterlig i det enorme landet, og Gorbatsjov forberedte til slutt en reell oppløsning av Sovjetunionen.

Jeltsin-mafiaen og Bush-mafiaen

I løpet av denne tiden dukket det opp en mann, oppmuntret av Gorbatsjov. Han het Boris Jeltsin. Har var motstander av det sovjetiske systemet og ønsket å få til en veldig rask liberalisering av imperiet. Ryktet om ham spredte seg raskt til USA og George Bush, som lenge hadde hatt et nettverk av CIA-agenter og bankfolk rundt seg.

CIA kunne raskt fange opp høytstående sovjetiske KGB-tjenestemenn, som ikke så noe problem med å forråde sitt eget land. Dermed ble den såkalte Jeltsin-mafiaen dannet, som ville gjøre sitt beste for å bringe Russland ned i løpet av 1990-tallet, eller som William Engdahl uttrykker det, gjennomføre «Voldtekten av Russland».

I juni 1991 ble Sovjetunionen avskaffet av Boris Jeltsin, assistert av topplederne i både KGB og CIA, som nå været gull og grønne skoger. IMF, Det internasjonale pengefondet, var også i bakgrunnen for å sørge for at alt garantert skulle gå galt.

Da kuppet, som brakte Jeltsin til makten ved hjelp av CIA ble gjennomført, hadde Boris Jeltsin enorme ressurser i form av råvarer av krom, nikkel, olje, gass, jern og kobber. Det var spørsmålet om enormt mange milliarder som en alkoholisert russisk president omgitt av ivrige og kalkulerende røvere nå kunne disponere.

Anført av Harvard-professor Jeffrey Sachs, som Bill Clinton hadde gitt i oppgave å gjennomføre en sjokkterapi for å få orden på økonomien i Russland, startet opphuggingen av russisk eiendom. Det ble kalt sjokkterapi og russiske borgere ble ekstremt sjokkerte da de skjønte hva som skjedde. Faktisk var det snakk om å sette i gang en slakting av den russiske økonomien og det russiske samfunnet, et kolossalt angrep på en uavhengig nasjon. Russland slet i en dyp økonomisk krise, hovedsakelig forårsaket av at USA og dets allierte tvang landet inn i denne økonomiske krisen.

400 tonn gull ble stjålet fra Russland

Kapital var nødvendig overalt i samfunnet. Gosbank var regimets bank og den hadde visse ressurser. Styreleder for Gosbank var Viktor Gerashchenko. I november 1991 holdt han en tale i den russiske Dumaen og uttalte: «Jeg må rapportere til dere mine damer og herrer, at av kanskje 3000 tonn Gosbank statseide gullreserver, har vi anslagsvis mindre enn 400 tonn som vi ikke kan gjøre rede for».

Deretter fortalte han de sjokkerte parlamentsmedlemmene, at han ikke hadde noen anelse om hvor de løpske 400 tonnene hadde blitt av. Dette var selvfølgelig løgn. I følge William Engdahl hadde han allerede forberedt et kupp i 1989 i samråd med CIA og Bushs old boys, ved å skape muligheten til å lagre den russiske utenlandske gullreserven på øya Jersey, og Jersey var på den tiden utenfor den internasjonal finanskontrollen. Disse løpske gullbarrene kunne deretter konverteres til dollar, som deretter kunne lånes ut til den russiske staten med råvareaktiva som sikkerhet, eller direkte kjøp av selskaper til skrappriser. Oligarkenes makt ble styrket med raketthastighet.

Like raskt falt den russiske kredittratingen, og i den situasjonen ble Det Internasjonale Pengefondet involvert, og endret den russiske grunnloven for å kunne kontrollere valutastrømmene. De ønsket å skape økonomisk stabilitet og få ned den skyhøye inflasjonen, som til tider var på 224 %. Dette skjedde mens titalls fabrikker stengte og arbeidsledige i desperasjon tok sitt eget liv. Dette er hva Vladimir Putin beskriver som en gigantisk geopolitisk katastrofe.

Engdahl beskriver tydelig situasjonen: «Så, det er et CIA-nettverk fra begynnelse til slutt, fra banksiden CIA-siden. Du har Carter Beast, du har «Buzzy» Krongard, Jonathan Bush og Alton Keel og det var de som jobbet med Valmet Bank i Genève for å trekke disse pengene ut gjennom skallselskaper.» Engdahl nevner her Jonathan Bush, som kunne få en god handel med den russiske statskassen. Jonathan var tilfeldigvis broren til George Bush.

Ellers var det de såkalte oligarkene som lå i forkant av slaktingen og de tilhørte den samme gruppen som stadig svermet rundt Jeltsin og som hadde gode bankforbindelser til Vesten:
Vladimir Gusinsky – ble rik på kobber, Roman Abramovich – rik oljehandler, Boris Berezovsky – monopol på Lada-biler, Michail Fridman – ulike virksomheter, Alexander Smolensky – bankmann,
Vladimir Potanin – bankmann, Mikhail Khodorkovsky – oljehandler. Karakteristisk for oligarkene var ikke bare enorm kapital, men også en mektig politisk innflytelse. Denne innflytelsen har imidlertid avtatt betydelig siden Putin tok makten.

Selvfølgelig falt president Jeltsins rykte blant den russiske befolkningen som en stein. «Like over seks måneder før presidentvalget, høsten 1995, var situasjonen håpløs for reformatorene i Russland. Økonomien var i kaos selv om regjeringen hadde klart å få ned inflasjonen noe fra fjorårets 224 prosent. Boris Jeltsin var stadig mer fraværende når han ikke var på viktige statsbesøk og dirigerte militærorkestre, og popularitetstallene hans svingte mellom fem og åtte prosent. Den kommunistiske presidentkandidaten Gennadij Zjuganov begynte å se seg selv som en sikker vinner».

Boris Jeltsin ble brakt tilbake til makten for å ødelegge Russland til glede for vestmaktene

I den situasjonen bestemte to mediemagnater, Vladimir Gusinsky og Boris Berezovsky, seg for å snu opinionen fullstendig for å få Jeltsin valgt. Det var viktig for dem, for i tilfelle kommunistene vant, ville oligarkene bli tvunget til å gi fra seg alt tyvegodset og flykte fra landet i panikk.

Operasjonen var vellykket, kanskje takket være at CIA stilte en rekke mediekonsulenter og mange millioner for bestikkelser til disposisjon for oligarkene. Boris Jeltsin vant 52 % av stemmene, og kunne fortsette å ødelegge Russland til glede for vestmaktene.

De grådige oligarkene hadde ingen interesse av å forbedre forholdene i landet, og det gikk ganske raskt som det pleier når gribber slåss om den samme kaken. Det var uenighet om de siste brikkene som forsvant, da den russiske staten gikk konkurs i august 1998. Da KGB-mannen Vladimir Putin så kom til makten, endret alt seg. Den stille lille mannen viste seg å være en mann av stål.

IMF-tall om russisk økonomi under Jeltsins 1990-år, frem til Putin tok over i 1999 viser at inntekten per innbygger falt med 40 %. Det er mer enn det som skjedde i USA under den store depresjonen.

Siden Putin tok makten har inntekten per innbygger økt med 115 %. Dette har skjedd til tross for at Russland i flere år har vært utsatt for økonomi og medie-krigføring fra vestmaktenes side.

Vi går noen år tilbake for å se hvor Sovjetunionen og Warszawapakten ble av. De var ikke lette å finne, fordi i 1991 hadde begge oppløst seg og forsvunnet inn i et svart hull. Da oppsto det logiske håpet blant tenkende mennesker, om at da ville NATO forsvinne ned i samme hull, men det skjedde ikke. En febrilsk innsats fant sted i Vesten for å rettferdiggjøre NATOs fortsatte eksistens gjennom løgner, og at NATOs grense ikke skulle flyttes en tomme lenger øst. De da 16 medlemslandene ville være en garanti for dette.

 At det var reelle garantier gitt av vestmaktene kan bl.a. bekrefte følgende dokumenter: «Denne amerikanske ambassaden i Bonn-kabelen som rapporterer tilbake til Washington, beskriver både Hans-Dietrich Genschers forslag – at NATO ikke ville ekspandere mot øst, og at det tidligere territoriet til DDR i et forent Tyskland, ville bli behandlet annerledes enn annet NATO-territorium». Kilde: US Department of State, FOIA 199504567 (National Security Archive Flashpoints Collection, Box 38) 1990-02-09.

«Baxter forteller den sovjetiske utenriksministeren; Et nøytralt Tyskland ville utvilsomt skaffet seg sin egen uavhengige atomkraft. Imidlertid, et Tyskland som er solid forankret i et endret NATO, jeg mener et NATO som er en langt mindre militær organisasjon, og mye mer en politisk, ville ikke ha behov for uavhengig kapasitet. Det må selvfølgelig være sikre garantier for at NATOs jurisdiksjon eller styrker ikke bevege seg østover». – Kilde: Gorbatsjov Foundation Archive, Fond 1 Opis 1. 1990-02-09.

Det viktigste blir når den amerikanske utenriksministeren James Baker spør om Gorbatsjov ville foretrekke et forent Tyskland utenfor NATO, absolutt uavhengig og uten amerikanske tropper; eller et forent Tyskland som beholder sine forbindelser med NATO, men med garanti for at NATOs jurisdiksjon eller tropper ikke vil spre seg øst for den nåværende grensen.

Når det gjelder tysk forening, forsikrer James Baker Gorbatsjov at verken presidenten eller han har til hensikt å trekke ut noen ensidige fordeler fra prosessene som finner sted, og at amerikanerne forstår viktigheten for USSR og Europa, av garantier som sier NATOs nåværende militære jurisdiksjon ikke vil spre seg en tomme i østlig retning. Kilde: US Department of State. FOIA lesesal. Sak F-2015 10829, 1990-02-01.

NATO-ekspansjonen

Men i dag er det 29 NATO-stater. Situasjonen rundt 1991 var altså at et godt bevæpnet NATO støttet av en økonomisk sterk vestlig verden, ga sterke garantier for at et ødelagt og dårlig utrustet Russland ikke måtte føle seg truet, garantier som ikke var verdt papiret de var skrevet på. Derfor var det også viktig for dem, å avvise Vladimir Putins tidlige forespørsler om å bli med i det vestlige samfunnet.

Fiendtligheten som hadde vært manifestert fra hovedsakelig USA gjennom hele etterkrigstiden, må opprettholdes for å rettferdiggjøre NATO’s eksistens. Det ble fremmet en russofobi som nå er livsnerven i dens strategi og handlinger. En strategi som har resultert i en omringing av Russland, og en enorm oppstilling av dødelige våpen rettet mot landet. George Bush den eldre har etterlatt seg en dødelig arv.

Den 8 mars 2022 publiserte Congressional Research Cervice i USA en omfattende rapport om amerikanske kriger og militære intervensjoner i verden fra 1991 til i dag, og kunne da notere 251 slike hendelser. Krigen i Ukraina er bare én i rekken. I 1939 uttalte den daværende amerikanske ambassadøren i London, Joseph Kennedy, at: «så lenge makten er i Washington, vil kriger fortsette». Slik som det ser ut nå, er det bare president Vladimir Putin som kan stoppe den marsjen til helvete.


Fra NewsVoice, publisert 14 oktober 202
Kildehenvisninger i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Har vi redan glömt bort Washingtons och CIAs slak
ting av Ryssland på 90-talet?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Olav Sæther
    18 oktober 2022 11:43

    «Så lenge makten er i Whashington vil kriger bare fortsette» Ja, statsledere i vest-Europa har visst en syvende far i huset og kan ikke gjøre stort uten å spørre en dement faen i DC først.

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    18 oktober 2022 19:28

    Dersom USA finn ut at svekkinga (= øydelegginga) av Russland går for tregt, vert Noreg det neste Ukraina?

    Her har me lagt alt til rette med nye basar og hemmelege avtale om USA-spesialstyrkar.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Det er forskjell på flytninger i Latvia.

Noen blir torturert mens andre blir tatt imot med åpne armer.

Forrige innlegg

Politiet hadde utvidete fullmakter som ble brukt:

Fengslet på flyplassen uten grunn da han skulle hjem.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.