POSTED IN USA, Virkelighetsforståelse

Har USA-ledelsen mistet virkelighetskontakten?

Konflikt med både Kina og Russland samtidig?

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Kan USA utkjempe ein to-frontskrig?

5. november, 2022 av Larry Johnson

Larry Johnson er X-CIA analytiker

Det raske svaret er NEI!! Militæret til USA er utrusta med dei dyraste våpensystema i verda. Men prosessen med å avgjere kva som skal byggast og utplasserast er ikkje basert på nokon vel-definert nasjonal tryggleiksstrategi som tar omsyn til korleis desse systema blir brukte i ein ekte krig. Eit godt døme på galskapen i USAs forsvarsindustri, er hangarskipa som er den viktigaste delen av USA sine middel til å få utplassert styrkar på andre kontinent. Korfor seier eg «galskap»? Fordi russarane og kinesarane har produsert og plassert ut hypersoniske missil som kan trenge gjennom anti-missilsystema som er meint å verne hangarskipa. Om det kjem til krig mellom Kina og Taiwan, vil alle US-amerikanske hangarskip innanfor 80 mil unna Kinas kyst bli enkle målskiver.

Andrei Martyanov gjer alltid godt arbeid, men den siste pod-casten hans om dette emnet er eksepsjonell, og fortener merksemd:

La meg illustrere det viktige poenget til Andrei i denne videoen, om skilnaden mellom det våpenproduksjonssystemet som USA festar sin lit til og det systemet som Russland brukar. For å seie det enkelt: USA produserer våpen som tilfredsstiller politiske og byråkratiske prioritetar, medan Russland produserer våpen basert på ein strategisk, nasjonal forsvarsplan. I tilfelle krig, er det ein risiko for at våpensystem og -operatørar blir skadde eller øydelagde. Det betyr at dei treng reparasjon, eller at det blir bygd nye. Det same gjeld for ammunisjon og eksplosiv som desse våpena brukar. Resultatet? USA brukar milliardar på Lamborghini’ar, medan Russland kjøper bulkete  Toyota pickup’ar med firehjulstrekk. Å bygge nye «Lamborghini’ar» er tidkrevande og svært dyrt. Å bygge nye «Toyota-lastebilar» kan gjerast billigare og raskare. 

Viss USA mistar eit hangarskip, vil det ta fleire år og koste milliardar av dollar ($12.41 milliarder for det siste i Ford-klassen). Same prinsipp gjeld for det mest «moderne» kampflyet, F-35:

Med ein estimert levetidskostnad på $1,6 billionar (ca 1600 milliardar norske kroner, mrk.), er F-35 Lightning II – meint å vere eit allsidig, supervanskeleg å oppdage på radar, nestegenerasjons kampfly – det dyraste våpensystemet som nokon gong er bygd. Då programmet starta, heilt tilbake i 1992, var F-35 tenkt å vere ei rimeleg éin-storleik-passar-til-alt-løysing for Air Force, Marine Corps og Navy. Det var ikkje før i februar i år at Air Force offentleg innrømde at F-16-erstatninga hadde stroke på kostnadstesten.

https://www.nbcnews.com/think/opinion/air-force-admits-f-35-fighter-jet-costs-too-much-ncna1259781

Ta ein kik på følgande video. Ei russisk drone, Zala Lancet, lokaliserer og øydelegg ein US-amerikansk M777 haubits:

Så? Lancet’en kostar nokre tusen å lage, medan éin M777 kostar $3,738 millionar. Samanlikn dei to våpensystema under. Viss ein Lancet kostar $100 000 å produsere, betyr det at 38 Lancet’ar kan byggast til same pris som berre éin M777 haubits. Kvar av desse Lancet’ane kan øydelegge ein M777. Du treng ikkje vere rekneskapsutdanna for å skjøne at Russland kan øydelegge ei US-amerikansk stridsvognskolonne for ein brøkdel av det det kostar å bygge desse stridsvognene. Sjølv i krig er økonomien viktig.

Zala Lancet, også kjend som Lantset, er ein kamikaze-drone utvikla av Zala Aero for å ta ut mål til lands, i lufta og/eller i vatn, etter den russiske arméen sine krav. Det nye våpensystemet har ei maksimal rekkevidde på 40 kilometer, og kan føreta eit presisjonsangrep autonomt. I tillegg er dronen designa for å levere video og bilete i sanntid til kontrollstasjonen. Luftfartøyet har etterretnings-, navigasjons- og kommunikasjonsmodular. Zala Lancet dronen vart annonsert seint i juni 2019 på våpenmessa Russian Army Expo, då utviklingstestane var fullførte. Lancet-angrepsdronane vart med suksess brukt av dei russiske væpna styrkane i Syria, mot milits i Idlib i november 2020.

https://www.deagel.com/Defensive%20Weapons/Zala%20Lancet/a003898

Eg trur Lancet’en har ein pris på nokre tusen dollar (eg har ikkje greidd å finne ein nøyaktig pris, men den blir skildra som «kostnadseffektiv». Om du veit prisen, la meg få vite.)

M777 Haubits

M777-prisen er US$2,025 millionar per eining (i USA i finansåret 2008)[11] eller $3,738 millionar per eining (eksport-prisen i finansåret 2017).[12]

Russarane har også ein økonomisk og taktisk fordel når det gjeld den moderne kampstridsvogna. Samanlikn den nyaste russiske stridsvogna med siste utgåve av USAs M1-Abrams. Den russiska stridsvogna veg 22 tonn mindre enn den US-amerikanske motparten. Det gjer den lettare å manøvrere og meir drivstoffeffektiv. Den treng berre eit mannskap på tre, ettersom den matar inn granatane automatisk. M1-Abrams gjer det framleis på gamlemåten, dvs. den treng éin mann til å mate kanona.

År introdusert: 1992 | Mannskap: Tre | Vekt: 51 tonn | Pris: $4,5 millionar (2016)
M1A2 Abrams SEPv3–År introdusert: 2020 | Mannskap: Fire | Vekt: 73,6 tonn | Pris: $6,2 milliona

Russland har ein avgjerande fordel innan luftforsvarssystem, og det har eksponert sårbarheita til fleirrakettsystemet HIMARS og HARM-missilane. Sjølv om Russland ikkje skyt ned alle, så har det russiske luftforsvarssystemet stoppa dei fleste av dei. Hugsar du då dei utbasunerte at HIMARS var ein game changer? Det slo feil, og no står USA og Ukraina overfor utfordringa å prøve å få tak i fleire rakettar og erstatte det dyre utskytingssystemet som har blitt øydelagt av russarane.

Eg avrundar der eg starta. USA narrar seg sjølve viss dei trur at dei kan slå Kina og Russland. Men i staden for å de-eskalere spenningane, agerer USA endå meir krigersk og truande mot Beijing og Moskva. President Kennedy, som hadde vore i krigen, forstod under Cuba-krisa at det var fare for atomkrig, og han fann ei diplomatisk løysing som bevarte freden [sic]. President Joe Biden lir av demens og ser ikkje ut til å forstå at dei brautande truslane han kjem med gjer verda farlegare.

Fritt omsett, og noko avkorta, av Monica Sortland

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Tror man undervurderer grådigheten til globalistene, Wall Street og City of London, Rockefeller, Rothchild, Blackrock osv. Selve poenget med de sinnsykt dyre hangardskip spekket med dyre fly, våpensystemer og teknologi er nettopp at de skal senkes ! Mer dyre ting samlet på ett sted, bedre er det! Det er bare penger, penger. Global-frimurerne tar det som selvsagt at de fortsatt vil styre økonomi, politikk og regjeringer på jorda etter en hvilken som helst krig. Som alle krigene de har startet etter opprettelsen av USA 1776 er kriger, pandemier, sult, bare penger. I mellom de gode (les lønnsomme) krigene sprer man sykdommer og pandemier for å selge «vaksiner». Så knuste byer, senkede hangardskip, fabrikker, ødelagte stridsvogner, fly, millioner av døde i byer lagt i ruiner, knust infrastruktur ser disse satanistiske kreftene bare som penger. De moralbrillene vil betrakter verden gjennom er fullstendig abstrakt i forhold til virkeligheten.

    Svar
    • «Så knuste byer, senkede hangardskip, fabrikker, ødelagte stridsvogner, fly, millioner av døde i byer lagt i ruiner, knust infrastruktur ser disse satanistiske kreftene bare som penger. »

      ‘Når disse fattige landene ikke kan betale ut lånene, gir de «sjenerøse» internasjonale bankene rett og slett nye lån med høyere rente for å betale de gamle og blir ytterligere gjeldsslaver.
      Som Mayer Rothschild sa: «La meg utstede og kontrollere nasjonens penger, og jeg bryr meg ikke hvem som skriver lovene.» I nyere tid sa Richard McKenna, tidligere president i Midlands Bank of England, «De som lager og utsteder penger og kreditt styr regjeringens politikk og hold i hendene folks skjebne. »
      ….De bryr seg ikke om hvem som vinner, fordi mens nasjonene låner store mengder penger til å drepe hverandre, gjør internasjonale bankfolk store mengder på penger fra rentebelastningene de gjør hver nasjon betale. De har også makt til å kontrollere krigsresultatet ved bare å kutte ut pengestrømmen de låner ut. ‘
      ericdubay.wordpress.com/2018/07/05/the-federal-reserve/

      ‘Alt som disse statene tjener på bomull, peanøtter, osv, brukes umiddelbart som rentebetalinger til bankene i New York, London, Frankfurt og Zürich. Denne gjelden er som et kvelertak rundt halsen på disse statene. ‘
      midtifleisen.wordpress.com/2017/09/16/vi-lever-i-et-diktatur-under-oligarkiene-til-den-globaliserte-finanskapitalen/

      Så er nok Ukraina snart konkurs og kan kjøpes opp av bakmennene:
      ‘Verdensbanken melder mandag om at de vil bidra ytterligere med 44 millioner kroner i støtte til Ukraina. Pengestøtten skal bidra til å finansiere pensjonsutbetalinger og offentlige tjenester, opplyser banken. ‘
      finansavisen.no/nyheter/2022/08/08/7910661/verdensbanken-med-ny-milliardpakke-til-ukraina

      Så skal resten av verden betale gjelden, ved å heve rentene. – Grunnet ‘inflasjon’. ;-)

      ‘Bakteppet for forslaget er at høye renter i USA og en sterk dollar har skapt utfordringer problemer i fremvoksende økonomier, blant annet ved å gjøre gjelden deres dyrere. Mange land og selskaper har tatt opp gjeld i dollar, og sliter når den styrkes. ‘
      e24.no/makro-og-politikk/renter/vil-utfordre-dollarens-dominans-med-ny-valuta-det-vil-ikke-bli-lett/24683730

      Svar
  • «USAs politikk med krigstrusler både mot Russland og Kina ikke bare er dum men også farlig.» Er det ikke «dum og farlig» som særkjenner denne nasjonen?

    Svar
  • Jeg har lenge undret meg over om ikke «noen» i dypet av det amerikanske pengesystemet helt bevisst ønsker å skape en slik krise for USA at verden helt mister troen og dollaren krasjer fullstendig. De første spede antydningene kunne registreres da Federal Reserve eierne (12 storbanker) fjernet en rekke inflasjons- og spekulasjonsregulerende tiltak under Reaganadministrasjonens første periode fra 1981. Resultatet ble «jappetid» og økonomikrisen av 1988-89 som mange av oss godt husker.

    Det andre tegnet, langt mer enn en antydning, kom med dereguleringen av Glass-Steagall akten av 1932. Det skjedde under Clinton administrasjonen i 1999, mot alle advarsler, og advarslene slo helt til med et stormløp på børsene og økonomikrisen av 2008. Siden har dollaren vært langt fra frisk.

    Siden ble det fryktelig komplekst og egentlig unødig å minne om vill pengetrykking og ellers en rekke nedbrytende øvelser som migrasjonssvermer eller koronapandemien som ikke var noen pandemi. Man holder igjen, «redder» verdensøkonomien med hjertestarter og utstrakt medisinering, men problemet forsvinner ikke. Det blir der og det forsterkes. Gjelden er forlengst fysisk umulig å håndtere og totalt ubetalelig de første tusen årene. Hvis Joe Biden kan få skylden for dårskap, Putin for militær sjokkterapi, Tyskland for manglende framsynthet og sannsynlig at noe usannsynlig skjer, da kan de egentlig skyldige liste seg stille ut av skadeområdet på sokkelesten og langsomt igjen ta fatt med nye seddelark og fargestifter til.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Kan dette være en viktig årsak?

Fulle sykehus på grunn av D-vitaminmangel?

Forrige innlegg

Norge øker beredskapen uten å være truet.

Norge, en fremskutt USA-bonde på det globale sjakkbrettet.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.