POSTED IN Migrasjon og flyktninger

Har det med hvor de flykter fra?

Hvorfor behandles flyktninger ulikt.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt medlemsbrev.

Krig og flyktninger

Av Jan Christensen

I begynnelsen av Ukrainakrigen kom Nei til EU med viktige uttalelser:
– Nei til EU håpet fredssamtalene ville føre fram og krevde umiddelbar våpenhvile
– Nei til EU oppfordret til humanitær bistand, ønsket ukrainske flyktninger velkommen til Norge og understreket at disse måtte komme i tillegg til, og ikke i stedet for andre flyktninger
– Nei til EU pekte på Europas skyld i flyktningekriser, at Europa og EU har bygd murer mot resten av verden for å holde flyktninger ute.

Russisk-kontrollerte områder er skraverte.

Ukrainakrigen har nå vart i over halvannet år, og det meste virker fastlåst. Fredssamtalene har gått i vasken. Våpenhvile er fjernere enn noen gang. Samtidig er krigen hittil ikke blitt så «fullskala» som mange fryktet, og betegnes i dag mer som en «stillingskrig». Over 5/6 av landet er fortsatt «ukrainsk». 
Som følge av krigen har anslagsvis 6 millioner ukrainere flyktet utenlands. Halvparten til Vesten, halvparten til Russland. Nesten like mange har blitt internflyktninger. I tryggere områder i eget land. 

Av de totalt 40.000 flyktningene som kom til Norge i 2022, var hele 35.000 fra Ukraina. I år regner en med 45.000 ukrainske flyktninger, og for neste år er anslaget 30.000. Norge tar nå i mot flere ukrainske flyktninger enn Sverige, Danmark og Finland tilsammen.

Uansett fra hvor i Ukraina en kommer, fra krigsområder eller fredelige områder, får en nærmest automatisk status som  flyktning ved ankomst til Norge. Deretter egen bolig. Om en har bodd i andre europeiske land tidligere, er uten betydning. Med flyktningestatus kan en jobbe. Fritt reise hvor en vil – også tilbake til hjemlandet – og uten problemer returnere til Norge.

For flyktninger fra fjernere områder gjelder andre regler. Å bli godtatt som flyktning kan ta flere år. Om en har vært innom andre europeiske land på vei til Norge, gis avslag. Det er brudd på den såkalte Dublinavtalen i Schengenregelverket, som sier at flyktningestatus må søkes i første innreiseland. 
Glem dette med snarlig arbeidstillatelse og for eksempel delta i begravelse i hjemlandet – i hvert fall om en etterpå ønsker seg tilbake til Norge. Som godtatt kan en heller ikke føle seg trygg. Mange med flyktningestatus har blitt tvangsdeportert til antatt hjemland uansett botid og uansett hvor godt en er integrert . En «feil» i søknadspapirene – som en selv ikke er skyld i – kan snu opp-ned på livet.

På våre flyktningemottak har ukrainerne blitt en slags adel. Ytelsene er høyere, og på mange steder gis fri kollektivtransport og velferdstilbud. Mens ukrainske flyktningebarn kan få gratis utflukt til fornøyelsesparker og lekeland, står deres syriske lekekamerater vinkende tilbake. I sommer ble det også kjent at Norge hadde brukt 63 millioner kroner på karantenetilbud og vaksinering av ukrainske kjæledyr, fra katter til rotter. Hvilke andre flyktninger får en sånn service?

Det er langt tryggere i Ukraina enn i Gaza

Jeg har bilder av et utbombet og et hermetisk lukket Gaza på netthinnen. Jeg tenker at størstedelen av Ukraina virker langt tryggere enn både Gaza og det Afghanistan som Norge har  tvangshjemsendt flyktninger til
Jeg undres: Hvor mange palestinere vil få flyktningestatus i Norge?  Hvor mange ukrainere har behov for flyktningestatus i Norge? Kanskje er det snarere sånn at «våre» ukrainere ikke primært kommer hit fordi de har beskyttelsesbehov? Men mer av økononomiske årsaker? Og i troen på at gresset er aller grønnest i Norge? 

Etter oppløsningen av Sovjet Unionen, har Ukraina beveget seg i stadig mer markedsliberal retning. Ikke minst for å tilfredsstille EUs krav om medlemskap. De boliger som før var rimelige er – der som her – blitt spekulasjonsobjekt. Det sosiale sikkerhetsnettet er borte. For mange virker emigrasjon, søke lykken utafor landets grenser, å være den eneste løsningen. Sånn var det før krigen. Sånn er det også nå, under krigen.

Norge gir 15 milliarder kroner i årlig bistand til Ukraina, hovedsakelig til våpen. Ukrainske flyktninger her i landet koster kanskje like mye. Antageligvis kunne brorparten av disse pengene bedret leveforholdene for langt flere i eget land. Sånt er også i tråd med tenkinga om at flyktninger så langt mulig bør hjelpes i sine nærområder. For ukrainere flest, er størstedelen av Ukraina – der det ikke er krigshandlinger – deres nærområde. De som i første rekke kan trenge vår bistand, er de som flykter fra krigsområdene i øst. Løsningen her er nødvendigvis ikke flyktningestatus og bolig i Norge, men snarere at de gis muligheter til å bosette seg i trygge områder i eget land. Om boligmangel er problemet, bør vi aktivt bidra til løsninger her.

Likebehandling og solidarisk flyktningepolitikk må være en viktig målsetting for det «humanitære» Norge. Dessverre er vi intet foregangsland. Flere ganger har vi også handlet i strid med FNs flyktningekonvensjon. Samtidig er det sånn at Norge alene ikke kan løse verdens flyktningeproblemer, og hjelpe alle 108 millioner som i dag er på flukt. Vi kan ikke ta i mot alle som måtte ønske seg hit. 

Hvem har størst beskyttelsesbehov, og for hvor lenge? Å gi alle ukrainere kollektiv inngangsbillett til Norge, er ingen løsning. Verken for dem eller oss.

Forsidebilde: Maria Teneva




1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 543 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Hvem har man mest følelse av fellesskap med ?

    Svar
    • Selvfølgelig er det Palestinerne man har mest synpati for. De har vært terrorisert av USA ledede Israel i 75 år. Ukrainerne er innbyggere av en naziledet stat, støttet av USA ledete Nato.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Han beviste at PCR-testen var svindel.

Ble Tanzanias tidligere president myrdet?

Previous Post

Biodrivstoff øker CO2-utslipp

Danskene tanker opp 1 milliard maiskolber mat for 2,3 millioner

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.