POSTED IN Historie, Virkelighetsforståelse

Har den relevans for det som i dag skjer på Gaza.

Historien om beleiringen av Milos i det gamle Hellas.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

«Slakt alle»-politikken

av John Helmer, Moskva 

John Helmer er en australskfødt journalist og utenrikskorrespondent med base i Moskva, Russland siden 1989. Wikipedia

@bears_with

Religiøse fundamentalistar trur at fordi Gud er på deira side – eller til og med at Gud har vald dei ut til å vere hans folk — så kan dei overlate til Han å halde auge med historia, hugse lærdommar frå fortida, telle åra, telle opp vinstar, kostnadar og tap. Så lenge Gud ikkje sender ut nokre alarmar eller insolvensvarsel under bønene deira, kan dei utvalde konsentrere sine sinn og ressursar om å førebu seg på framtida. Når drapet på ein million eller to palestinarar er framtida som israelarane og amerikanarane no konsentrerer seg om, er det tydeleg at dei og deira Gud ikkje har lese på nytt Mílos-dialogen, om Han i det heile tatt har gjort det.

Det er avsnitt 84 til 116 i bok fem av Thukydides’ Historia om den peloponnesiske krigen, som han skreiv gjennom tjue år med krigen, frå 431 til 411 f.Kr., og avslutta før Athen med sin hær vart overvunnen og tapte alt dei trudde dei hadde vunne.

Det var i år 416 at den atenske arméen kringsette Milos for å svelte dei ut. Då Milos overgav seg, myrda athenarane alle mennene og gjorde alle kvinner og barn til slavar. Deretter varte det athenske Milos-imperiet berre i elleve år før athenarane vart jaga bort frå øya av ein styrke frå Sparta, som hellenarane hadde blitt for svake til å stå imot. Øyas tyske imperium myrda ikkje like mange; dei vart drivne bort etter berre to år, frå 1943 til 1945.

Det Thukydides reproduserte i boka si, var argumentet for folkemord viss ein trur ein er sterk nok til å kome unna med det. 

Hovudpoenget — som i dag er dei mest hugsa linjene frå boka — er den athenske erklæringa: “Når praktiske folk diskuterer desse sakene, er rettferdsstandarden avhengig av jambyrdig tiltvingingsmakt og at dei sterke gjer det dei har makt til å gjere og dei svake godtar det dei  godta.” 

Det er dette USAs president Joseph Biden og Israels statsminister Benjamin Netanyahu insistierer på. Det er det Biden ønsker demonstrere med flåtane sine i det austre Middelhavet, det nordlege Raudehavet og Den persiske golfen.

Dette er nedslakting av alle i Gaza fordi USA og Israel har makta til det, på noverande tidspunkt.

Praktiske folk er uttrykket Thukydides la i munnen på den athenske sida av dialogen.

I desse dagar betyr det at politikarar stiller til val. Dei er Vladimir Putin i mars 2024; Olaf Scholz i juni 2024; Biden i november 2024; Rishi Sunak i januar 2025; det franske valet i 2027, men Emmanuel Macron kan ikkje stille til ein tredje periode. Netanyahu sin periode tar truleg slutt så snart krigen mot palestinarane i Gaza tar slutt. Viss dei alle er døde, kan Netanyahu kanskje vinne.

Den einaste visse vinnaren på denne lista over praktiske folk, er Putin; han har no blitt einig med den russiske armé om å konsentrere styrkane mot USA på den den ukrainske slagmarka. Avtalevilkåra kan finnas i, og også mellom linjene i, talen til Putin den 30. oktober. Les mellom linjene her.

Thukydid har også blitt kalt faren til skolen for politisk realisme, som ser på den politiske oppførselen til individer og de påfølgende resultatene av forholdet mellom stater som til slutt mediert av, og bygget på, frykt og egeninteresse.[6] Teksten hans er fortsatt studert ved universiteter og militære høyskoler over hele verden.[7] Melian-dialogen blir sett på som en banebrytende tekst i teorien om internasjonale relasjoner… (fra Wikipedia)

 

I Thukydides’ rekonstruksjon og dramatisering av forhandlingane mellom den angripande og den forsvarande sida, erkjente Milos-folket at det var meiningslaust å appellere til vanlege oppfatningar av rettferd, moral og fair play, for athenarane gjorde det klart at dei ikkje delte desse oppfatningane. Og endå verre: athenarane sa dei var overtydde om at berre det å demonstrere si overlegne makt mot dei svakare Milos-folka kunne avskrekke andre, inkludert deira eigne kritiske og hardnakka innbyggarar heime. “Det er ikkje så mykje fiendskapen dykkar som skadar oss,” sa athenarane. “Det er heller det at dersom vi hadde hatt eit venskapeleg forhold til dykk, så ville undersåttane våre ta det som eit teikn på veikskap, medan hatet dykkar er eit teikn på makta vår.”

Så Milos-folket prøvde i staden å argumentere for at det var felles og delte politiske og økonomiske interesser som burde spare dei for athenarane sine likvideringsplanar. “Dersom dykkar og våre skulle samsvare, må vi prøve å overbevise dykk om det. Er det ikkje slik at de vil gjere fiendar av alle statar som no er nøytrale, når dei ser kva som skjer her og naturlegvis konkluderer med at de med tida vil angripe dei og?”

Gløym det – det er berre notida for dykk, la framtida vere vår, svara athenarane. “Dette er ikkje ein rettferdig kamp, med ære på den eine sida og skam på den andre. Det er eit spørsmål om å redde liva dykkar og ikkje kjempe imot dei som er altfor sterke for dykk.”

Utdeling av død er makta – for dei som er offer, og endå meir for dei som er vitne. Kvar von om eit anna utkome, som Milos-folket hadde uttrykt, “er naturlegvis ei dyr vare”, sa athenarane, “og dei som satsar alt på ein gong, vil ikkje finne ut kva det betyr før dei allereie ligg i ruinar.”

Milos-folket prøvde seg med Det utvalde folket. Det var ikkje fordi dei var semittar, sjølv om Gud hadde sigla vestover frå gamle Palestina og landa på øya. Fønikarane, eit semittisk – men ikkje jødisk – folk, hadde etablert handelspostar på Milos og gifta seg inn med dei kaukasoide frå Sparta, på det hellenske fastlandet. Athenarane avviste teologien – Gud, som historia og krigføring, vel vinnarar, ikkje taparar. “Når det gjeld gudanes gunst, trur vi at vi har vel så mykje rett som de har,” vart Milos-folket fortalde. “Det vi meiner om gudane og det vi veit om menneske, fører oss til den konklusjonen at det er ei allmenn og nødvendig naturlov å herske over det ein kan herske over.”

Milos-folket prøvde då å argumentere for at viss dei berre kjempa lenge nok, ville til slutt deira etnisk allierte, spartanarane, kome og redde dei, bryte krinsettinga til athenarane, slå athenarane. “Når det gjeld fare,” kom det athenske svaret, “er spartanarane som regel ikkje særleg dristige.”

Athenarane var trygge på at styrkekalkulasjonar ville halde spartanarane unna – Milos var for liten og omringa, så ein spartansk redningsaksjon var utelukka, tenkte dei. “Det ein ser etter, er eit positivt overtak i aksjonsstyrke. Og spartanarane er meir opptatte av dette enn andre er.”

Underordning er ikkje så ærelaust, sa athenarane. “Det er ingen skam å gi etter for den største byen i Hellas, når den tilbyr dykk så rimelege vilkår – ein allianse der de hyllar oss og har fridom til å nyte eigedommen dykkar … Og når de får lov å velge mellom krig og tryggleik … er dette den trygge regelen – å stå opp mot sine likemenn, å vere ettergivande mot sine overmenn, og å handsame sine underlegne med moderasjon.”

Dei to sidene trekte seg så tilbake for interne diskusjonar; seinare returnerte dei til forhandlingsbordet for siste runde. Milos-folket sa dei hadde bestemt seg for å ikkje overgi sin sju hundre år gamle bystat. “Vi stolar på hellet som gudane vil sende og som har redda oss hittil, og på hjelpa frå menn – altså frå spartanarane; så vi skal prøve å redde oss sjølve.” Dei la til at dei framleis var opne for forhandlingar om vilkår for “ein avtale som både de og vi kan gå med på.” Eitt vilkår var udiskutabelt – athenarane må “forlate landet vårt”.

Dei athenske meklarane reiste seg. “De har satsa alt på, og sett dykkar lit til, spartanarane, hell og voner. De vil på alle desse punkta få sjå at det var sjølvbedrag.”

De bygde en mur til beskyttelse (Foto: iStock)

Den athenske arméen bygde ein mur som totalt skilde Milos-folket inne i byen sin frå verda utanfor. Fleire månadar med kringsetting følgde, medan athenarane trekte tilbake sine tunge styrkar for å bruke dei i kamp andre stadar. Milos-folket gjorde utbrotsekspedisjonar for å hente mat. Då returnerte athenarane med større styrkar; men sjølv ikkje då risikerte dei eit frontalangrep. I staden muta dei fleire milosenarar inne i byen, så dei skulle forråde dei andre. “Då det var ein del svik frå innsida,” konkluderte Thukydides soga si med, så “overgav Milos-folket seg vilkårslaust til athenarane, som tok livet av alle mennene i militær alder som dei tok, og selde kvinner og barn som slavar. Milos tok dei over, og sende seinare ein koloni på 500 menn.” Der endar bok fem.

Det var nesten to tusen fem hundre år sidan.

Det er nesten sikkert at Biden og Netanyahu ikkje har lese Milos-dialogen. Dersom menn som USAs utanriksminister Antony Blinken og National Security Adviser Jacob Sullivan hadde boka som pensum på studiane sine ved Harvard og Yale, så har dei gløymt at etter folkemordet på Mílos-folket vart athenarane slått – først arméen deira og det utlandske imperiet, deretter deira eigne demokrati, heime.

Desse praktiske mennene kan høyre den politiske klokka tikke. Dei kan høyre at gudane tel ned.

Omsett (og litt nedkorta) av Monica Sortland

Forsidebilde: Walter Martin

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Takk og takk til derimot.no for velvalgt stoff, og til dyktige Monica Sortland for oversettelse til flott nynorsk!
    Peloponnes-krigen visste jeg ingenting om. Interessant. Historien gjentar seg og menneskene er tungnemme.
    Putin er aktet av sitt folk, og det er lett å forstå når man leser eller hører hans sindige og klare tale(r); den det er link til i artikkelen er imponerende. Vestens fallende imperiums krigshissere er uendelig stupide hvis de tror det er lurt å fjerne praktiske Putin, for de som ivrer etter å ta hans plass er ikke så «softie» som ham; det er vel det noen russere klager over ved Putin, at han burde være hardere.
    Nå ville jøder gjøre lurt i å innse at Israels ledelse og sionismen er deres verste fiende og verdensmestere i å skape jødehat over hele kloden; hvem vil vel støtte en nasjon som går nazistene en høy gang i grusomheter? Ingen med hjertet på rett plass. Nazismen og sionismen er til forveksling like med ghettoer, konsentrasjonsleiren Gaza, «Endlösung» som plan for palestinerne, «Gott mit uns»- og herrefolks-mentaliteten, apartheid og innbilt rase-overlegenhet. Ingen tilfeldighet at sionister og nazister samarbeidet så godt for å etablere «Israel», for de tenker så likt. Sionismens far Theodor Herzl var klar på at å ofre en stor del jøder var helt greit, bare et rent jødeland i Palestina ble skapt, og det skjedde; med sionisters hjelp ble mange sendt til konsentrasjonsleirene. Et «judenrein» tredje rike eller et rent jødisk «Israel» renset for palestinere, samme motiv og samme praksis.
    Netanyahu skryter av å ha brukt Israels folk som lab-rotter og «guinea pigs» for Pfizer, sjekk hans aldeles rystende uttalelser som israelerne selv bør få med seg på:
    thepeoplesvoice.tv

    Svar
    • » …som går nazistene en høy gang i grusomheter? »

      Hvilke grusomheter? Brannbombingen av Dresden , – eller disse? :

      Hiroshima og Nagasaki, utført av de gode som vant krigen. – Før de i sin godhet brukte Napalm i Vietnam.
      nrk.no/program/KOID21006120

      ‘…ble mistenksom da en rekke av påstandene i historien ikke stemte overens med virkeligheten.
      «Leiren ble etter hvert utvidet, og massedrapene antok industriell karakter, med opptil 9000 henrettelser om dagen på det meste sommeren 1944. ‘ ( – Med bilde av velfødde barn. ;-) )
      dagbladet.no/nyheter/91-aring-holdt-i-arevis-foredrag-om-tida-som-auschwitz-fange-alt-var-logn/60252010

      ‘ De første som kom til etter angrepet var tyske ubåtmannskaper. De løp opp til skolen fra ubåtbunkeren, og behandlet oss som om de var mødrene våre. Utrolig hensynsfulle. Trøstet meg,…
      …– I ettertid har engelskmennene sluppet unna med mye, sier …’
      nrk.no/hordaland/75-ar-siden-bombene-haglet-over-laksevag-1.14726557

      ‘ «Samanlikna med ‘regjeringa til arbeidarane og bøndene’, var tyskarane rett og slett dilettantar når det kom til kunsten å plyndre landsbygda.
      – Mange kjelder som vart intervjua etter krigen, fortel også at dei materielt sett hadde det betre under den tyske okkupasjonen enn i åra etter at tyskarane var jaga på retrett… ‘
      forskning.no/andre-verdenskrig-historie-partner/mange-russarar-hapa-hitler-skulle-fri-dei-fra-stalin/1271474

      ‘Röda Korsets rapport är av värde då den klargör på vilka legala grunder judar greps och internerades i koncentrationsläger, det var som fientliga utlänningar. I USA internerades t.ex. alla japaner under andra världskriget, men även tyskar, italienare och amerikanska medborgare som var emot kriget och kunde utgöra en fara. I Storbritannien och Australien samma sak.
      Fria Sidor vill påminna om att det var den internationella Judenheten som förklarade Tyskland krig 1933 och att många judar arbetade emot Tyskland och kunde därför, på goda grunder, ses som en intern fiende.
      Många judar ansågs inte utgöra en fara för Tyskland. De kunde leva relativt fritt i samhället, vilket vi kommer se nedan. ‘
      friasidor.is/roda-korsets-rapport-fran-1948-man-vill-dolja-for-oss. ‘

      Fordi? Jo, fordi de var tysk godt organisert med bedre standard enn noen tidligere konsentrasjonsleir i historien. England sine underr Boerkrigene. , USA sine for alle japanere i USA fra 1942.
      Og også i forhold de alliertes konsentrasjonsleirer i Tyskland etter 1945.

      Svar
  • Northern Light.
    14 november 2023 19:08

    Netanyahu ønsker permanent sionistisk total okkupasjon av palestinske landområder.

    Av Lucas Leiroz de Almeida.
    Israels planer for Gazastripen blir stadig tydeligere. Sionistisk krigspropaganda er avhengig av narrativet om en antatt «kamp mot Hamas» for å overbevise opinionen, men israelske tjenestemenn blir tydligere i sine uttalelser, og gjør det klart at «problemet» de ser i regionen går langt utover Hamas, de er misfornøyd med at palestinere har kontrollen over territoriet.

    Netanyahu sa nylig at Hamas allerede har mistet kontrollen over det nordlige Gaza, og la til at sionistiske styrker vil forbli i regionen etter krigen er over. Ifølge Netanyahu vil ikke Tel Aviv tillate palestinere å lære barna sine å «hate Israel», og det er grunnen til at det vil være sionistiske styrker i Gaza for å «overvåke» Gaza-befolkningens holdninger.

    «Vi går ikke for noe annet enn seier. Vi vil utslette Hamas og redde gislene våre, IDF (Israeli Defence Force) har omringet Gaza by. De er ved Shifa-sykehuset og har drept mange terrorister. Hamas har mistet kontrollen nord på Gazastripen, de har ikke noe trygt sted å gjemme seg. Vi stopper ikke før oppdraget er fullført, vi gjør alt for å være verdig våre ofre og heltemot. Gaza vil ikke ha en sivil autoritet som utdanner barna deres til å hate Israel, drepe israelere eller eliminere Israel. Det kan ikke være en autoritet som ikke fordømmer massakren. Det må være noe annet, men uansett vil det være under vår kontroll. Jeg står ved det og har ikke tenkt å gi meg på dette», sa han til pressen 11 november.

    Ved å si at det ikke vil være noen «sivil autoritet» i Gaza, motsa Netanyahu sine egne ord, ettersom han noen dager tidligere hadde sagt at Israels mål kun var å «demilitarisere» – og ikke «regjere» Gaza. «Det vi vil se er et demilitarisert, avradikalisert og gjenoppbygd Gaza. Vi vil ikke erobre og okkupere Gaza, og vi vil ikke styre Gaza, sa han den 9. Men da sa han også at IDF vil «gå inn i Gaza og drepe Hamas-krigerne for å forhindre fremveksten av en annen Hamas-lignende enhet».

    Netanyahu blir mer og mer tydelig i sin plan for Gaza. Det er klart at målet med krigen mot palestinerne ikke bare er å beseire Hamas, men å sikre full israelsk kontroll over områdene med palestinsk majoritet. Ved å snakke om å ikke tillate en sivil myndighet i Gaza, og ved å oppfordre IDF til å gå inn i Gaza og drepe palestinere når som helst, lover Netanyahu at Gazas ikke vil ha rett til selvbestemmelse eller opprettelse av styrker for selvforsvar. Han sier med andre ord at krigen hans i Gaza er en okkupasjonskrig mot palestinerne.

    Det er ingenting egentlig nytt i det Netanyahu sa, men han er bemerkelsesverdig tydelig. Så langt har den sionistiske propagandamaskinen klart å få noe støtte for krigen fordi unnskyldningen som brukes av vestlige medier, er et «behov» for å «bekjempe Hamas.» Men med sionistiske tjenestemenn som åpent snakker om å opprettholde den ulovlige okkupasjonen, blir det stadig vanskeligere for Vesten å rettferdiggjøre støtte til Tel Aviv.

    Av denne grunn ba amerikanske diplomater Netanyahu om en klargjøring. Den 12 uttalte israelske TV-kanaler, med henvisning til uidentifiserte amerikanske kilder, at Netanyahus «forvirret» amerikanske beslutningstakere. Ifølge det statseide israelsk TV-nettverket Kan, krever USA avklaring fra Netanyahu om hva han egentlig sikter til, når han snakker om å kontrollere Gaza etter konflikten.

    I det siste har det oppstått friksjoner av denne typen. For eksempel uttalte John Kirby, talsmann for USAs nasjonale sikkerhet, at USA er imot en israelsk okkupasjon av Gaza. Det er klart at USA ikke støtter Palestina, men Washingtons posisjon er basert på en rasjonell pro-israelsk strategi. Jo mer okkupasjon av palestinsk territorium, jo større blir konflikten – og derfor vanskeligere vil det være for amerikanere å fortsette å hjelpe den sionistiske staten.

    Det er et ulike syn på hva som er best for Israel. Vesten støtter en mer «humanitær» løsning for Gaza fordi de trenger å forene sin ubegrensede sionisme med verdiene som spres av deres propagandamaskin. På den annen side forsvarer en mer radikal israelsk fløy en endelig løsning, med etnisk rensing og militær okkupasjon. Og jo mer det blir tydelig at Tel Aviv har dette radikale synet, jo mer øker israels isolasjon internasjonalt.

    Fra Global Research, 14november 2023.
    Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
    Leiroz de Almeida er journalist, forsker for Center for Geostrategic Studies, geopolitisk konsulent,
    Orginalartikkel: Netanyahu Outlines Zionist Permanent and Total Occupation of Palestinian Lands.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Norsk moral:

Vi reagerer mindre på større forbrytelser når våre venner begår dem.

Forrige innlegg

Klima er kun påskuddet

Verdigrabbing i lånte klær

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.