Angrepskrigene som den i Afghanistan er ikke en «fiasko», mener Hans Husum. For det går «pokker så fint», mener han. Når problemet er å slå ned, erobre og ødelegge andre stater. Hans Husum har følgende kommentar til en tidligere artikkel i Dag og Tid på trykk i ukas utgave, og er gjengitt her med hans tillatelse.
Innlegget er hentet fra politikus.no
Hans Husum:
Morten Strøksnes skriver godt om felttoga i Afghanistan og Midtøsten (Dag og Tid 27. august). «Ein varsla fiasko», kaller han det og viser til krigsherrenes retorikk om nasjonsbygging og forsvar av menneskerettigheter – fra Stoltenberg og Barth Eide til Børge Brende og Bakke Jensen. Ja visst var korstoget i Afghanistan – og Irak og Libya – en fiasko, forutsatt at Natos apostler er truverdige når de sier de ville skape fred og demokrati «der ute».
Morten Strøksnes, det finnes to slags beskrivelser av virkeligheta: Den offentlige fortellinga som skal vise en pen fasade, der kan du sitere markedsførerne av norsk påstått humanisme. Men det finnes også ei skjult fortelling, om skiten folk helst ikke skal se. Ingen henger opp det skitne sengetøyet på framsida av huset, det henger vi i bakgården – det skjulte regnskapet over faktiske hendelser. Vi bør legge fakta i bånn når diagnosen «fiasko» eller «suksess» skal stilles.
«War is a very ugly affair », sa U.S.Army-general Meyers til journalistene i Irak i 2003. Og i den skjulte fortellinga, i Meyers si virkelighet, ser vi det samme skitne mønsteret i land etter land – i Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Sudan, Somalia og resten av Sahel: Legg dem i grus, og stikk av når kaos er etablert.
Hvis vi skal lære noe av tjue år i Afghanistan, bør vi lytte til generalen, det er de skjulte fortellingene som gir mening. Det er jo høyst usannsynlig at verdens mest sofistikerte krigsmaskin med den beste etterretning og veiledning fra statsvitenskapelig toppekspertise med overlegg går på den eine fiaskoen etter den andre – uten å endre kurs.
Når vi legger de offentlige fortellingene til side og leser mønstre, ser vi et kolonialt vestlig regime med ett hovedmål, å lage «failed states », få dem i kne. Drømmen til Sukarno og Nehru fra Bandung 1955 – drømmen om ei alliansefri bevegelse av sjølstendige stater som blir behandla med likeverd og respekt – skal knuses igjen og igjen. Hvis general Meyers har rett, og den offentlige politiske fortellinga ikke er sannferdig, da henger det godt på greip at vi nå er på vei til Mali, Afrikas episenter for uran og sjeldne jordmetaller. Og det er ikke tuaregene som har invitert oss. «Fiasko»? Neppe. Det ser ut til å gå pokkers fint.
Hans Husum er
Afghanistan-veteran
Framhevet bilde: Foto av Defence-Imagery fra Pixabay
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 438 ganger.
5 kommentarer. Leave new
Globalistenes mål om ødelegging av nasjonalstatene går greit i Europa. De aller fleste land
islamiseres raskt. I Syria har USA kontroll på de mest verdifulle områdene for olje, gass og landbruk. USA bruker kurderne som proxy soldater. Og når USA har fått opprettet en kurdisk stat har de samtidig hugget opp Syria, Irak ,Tyrkia og Iran. Dette vet atommakten Pakistan og Saudi Arabia og de ser sin mulighet til å få sterk innflytelse i Europa. De aller fleste terrororganisasjoner har sitt utspring fra Saudi Arabia. Taliban har sitt utspring fra Pakistan.
Ja, Grimelund, røveri er røveri uansett hvordan «politikere» pakker det inn i glanset papir.
Hva kan så Norge som nasjon gjøre?
Hvis Norge angripes militært på eget område bør de som styrer forsvaret av Norge militært få full styring, dette er det vi lønner de for.
Hvis (våre?) gale ledere vil bruke våre forsvarskrefter til å angripe land som ikke har angrepet oss (eller andre land i deres territorium, må selvfølgelig folket spørres først, gjennom en folkeavstemning.
Hvis svaret er nei, og forsvarskreftene så brukes til angrep, bør folket angripe/fjerne og dømme de som trosser folkeviljen.
Dette er en viktig del av norsk forsvar, og et signal til andre land om vår kultur.
Selvfølgelig har general Meyers rett -og general Smedley Butler før ham. Ingen innvidde sier sannheten før de er blitt pensjonister og de fleste ikke engang da. For ikke så mange år siden deltok jeg på et forsvarsseminar i bruk av militær makt på Akershus festning og følte meg tvunget til å korrigere foreleseren som påstod at Mali ikke har noen naturressurser å snakke om. Det som kom ut av det ble selvfølgelig at ordstyrer, en høyere offiser, uttrykkelig la ned forbud mot korrigeringer. Spørsmål fikk seminaristene pussig nok stille
Den bruken av militærmakt som Norge har beholdt er bandittisme i regi av en mafiaorganisasjon kalt statsdannelser som har legalisert bandittismen. Bandittismen dyrkes som humanitære kriger og man bryr seg stadig mindre om at bløffen om humanisme, beskyttelse og selvforsvar er helt gjennomskuelige. Bløffen går forresten litt begge veier. Politikerne later som om vi har et forsvar som forsvarer Norge og freden mens soldater, offiserer og folket later som om de tror på dem.
Ja, bandittisme eller mafiavirksomhet.
Norge er alliert med krefter, enten det er EU, USA eller de militærindustrielle og styrende av verdensvalutaen. – Som har delt verden mellom seg, og innimellom bedriver innbyrdes krig for å beholde makt over sitt distrikt.
Vi bør selvfølgelig kvitte oss med de trojanske hestene i Norge som ødelegger vår selvstendighet, vår kultur og gjør Norge til et angrepsmål.
Dette er naivt vrøvl.
VI er engasjert i kriger på andre enden av kloden fordi drittsekkene som virkelig styrer vet vi ikke kan vinne de. De vet at vi taper. De vet at de ødelegger oss.
Og de vet at jeg gjør oss mottagelig for masseinnvandring – den endelige spikeren i kisten. Venstresidens kritikk av Norges kriger er impotent. Det har den alltid vært.