Hans Ebbing har 31. mars et innlegg i Klassekampen der han hevder at hva Rødt og SV mener om Syria-krigen er uklart. Han stiller også spørsmål om Rødt egentlig har grunn til å skryte så mye av Libya-standpunktet sitt som de gjør. Innlegget i Klassekampen er gjengitt på politikus.no med Ebbings tillatelse.
Innlegget er hentet fra politikus.no
SV og Rødt har nå til sammen omtrent like stor oppslutning som SV hadde alene før SV ble regjeringsparti sammen med Nato-partiene Ap og Sp.
Før Nato-krigen mot Libya i mars 2011 hadde SV tilnærmet monopol som seriøst sosialistiske alternativ ved valg til Stortinget. SVs bidrag til krigen var et utslag av utviklingen under Erik Solheims og Kristin Halvorsens regime og har lenge svekket SVs rolle som alternativ.
Bjørnar Moxnes, leder i Rødt, minner oss i en kronikk her i avisa 19. mars om SVs opptreden ved krigens start. Den er ikke mye å skryte av. SV har gjort sjølkritikk, men Moxnes er ikke helt fornøyd. Til høsten er det valg og konkurransen om velgerne på venstresida skjerpes.
Opplysingseffekten av Moxnes kronikk ville vært større dersom han samtidig hadde gjort rede for hva som var Rødts standpunkt til opprøret i Libya ved krigsutbruddet. I en uttalelse fra partiets internasjonale utvalg 10. mars 2011 går det klart fram at Rødt støtter «det rettferdige opprøret» mot Libyas regjering for å «ta kontroll over landets rike naturressurser».
Uttalelsen går ikke inn på hvordan fremmede makter alt var inne i dette opprøret for å få sine andeler av nettopp disse ressursene. Rødt oppfordret tvert om til «politisk, materiell og økonomisk støtte slik at de sjøl (opprørerne) kan styrke også sin militære slagkraft». Sanksjonene mot Gaddafi må bli «mer effektive», var partiets krav.
Den støtten Rødt etterlyste, ble etter kort tid oppfylt med Natos innsats, særlig fra lufta. Men siden Nato ikke ville ha egne styrker på bakken, hadde opprørerne alt fått oppgaven som Natos bakkestyrker med «USA leading from behind» (Barack Obama) – og med Rødts politiske og moralske støtte i ryggen. Resten er historie. Rødts forvirring og kunnskapsløshet var ikke mindre enn SVs, noe Moxnes kan ha glemt.
I sin kommentar til krigen 19. mars peker Bjørgulv Braanen på fraværet av motstemmer og kunnskap om fakta som medvirkende bidrag til krigen. «Libya-krigen viser at det politiske, akademiske og mediale systemet ikke besto prøven». Denne svikten har forplantet seg til fortellingen om den parallelle krigen i Syria.
I boka «Norges krig mot Syria» peker Lars Birkelund på et viktig fenomen: Hvis det hadde vært mer polarisering – mindre konsensus – i norske medier om saker som dreier seg om krig og fred, ville opplysningsnivået i befolkningen om slike forhold vært høyere.
En slik polarisering omkring krigene i Midtøsten kunne forplantet seg til de politiske partiene, til Stortinget og til slutt inn i regjeringen. Kunnskapsløsheten og konsensussyndromet i mediene gjør mediene medansvarlige for det som skjedde i Libya og har samtidig slått an «tonen» i omtalen av krigen i Syria som startet samme vår. Her har Klassekampen en viktig oppgave.
Hva Rødt og SV mener om Syria-krigen er i valgåret 2021 uklart.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 378 ganger.
5 kommentarer. Leave new
USAs president (1953-19619 Dwight Eisenhover kalte de som starter kriger for det militær-industrielle komplekset og SV med Rødt gjør den fatale feilen å ta komplekset på ordet. De to partiene ser ut til å lide av samme inngrodde motvilje til å avsløre løgnene og blir helt tydelig like overrasket og forvirret hver gang virkningene blir noe annet enn trodd. Etter Libya tror jeg ikke lenger der er håp om bedring i den mentale helsetilstanden hos de to partiene i en omsnudd verden. I dag er det nasjonalister og de som skjelles ut for nazister og fascister som vil ha fred mens de liberale og venstresiden støtter krig. Konservative er erstattet av neokonservative som vil ha radikal militær inngripen. I utspringslandet USA er de så etnisk homogene at kritikk av dem har blitt kalt for antisemittisk. Liberale er erstattet av neoliberale som vil ha konserverende tankekontroll. Sosialistene er erstattet av neososialister som i realiteten går for sammensmelting av stat og konsern, altså Mussolinis definisjon på fascisme.
Om denne venstresiden er videre å si at den ser ut til å gi katta i økonomisk rettferdighet og ikke lenger ser noen arbeiderklasse. I arbeiderklassens sted er det frigjøring av hudfarge, LGBTQ og kvinnekjønn med støtte til islamistisk undertrykkelse av LGBTQ og kvinnekjønn som dominerer. Alle utenom de utskjelte «nazistene» virker å ha mistet vettet mens promillene nynazister tjener som venstresidas påskudd for å holde seg til uforfalsket idioti.
» En slik polarisering omkring krigene i Midtøsten kunne forplantet seg til de politiske partiene, til stortinget og til slutt inn i regjeringen» Vi var mange som så at det bar galt avsted i Libya, vanlige folk som ikke hadde noe noen plattform eller mikrofonstativ, vi skulle holde kjeft. Men planen var at Libya skulle ødelegges, og våre globalist-politikere var med på det.
Eksisterer det et mer dobbeltmoralskt parti enn Ap/Auf?
1 måned TIDLIGERE enn 22 juli bombet altså Stoltenberg/Støre regjeringsbygningene i Libya, drepte flere hundre (!) ganger så mange ungdommer, – og åpnet porten til Middelhavet der så mange ble voldtatt og druknet under flukt bl.a grunnet norsk og alliert terrorisme i midtøsten.
Vi trenger en ny kommisjonen, ja . Vi trenger ingen «ny» debatt.
Vi trenger en debatt.
Men vi trenger ikke politikere som lyver, og underslår fakta, og kaller andre ekstreme. Disse må straffes som ABB.
‘ Kanskje vil Ap og AUF aldri få den rettferdigheten de ønsker. Terroren som rammet dem var så umenneskelig at det nesten er umulig å få til en åpen og ærlig debatt ‘
https://www.nrk.no/norge/auf-vil-ha-ny-22.-juli-kommisjon-1.15431159
Vi trenger ikke Ap/Auf. Vi trenger ikke terroristpartier og «politikere» som bryter norsk Grunnlov.
Og vi trenger et fritt media i Norge.
Aldri glemme!
Hvilken holdning inntok Russland og Kina til det som skjedde i Libya i 2011? Jeg mener at begge land stemte avholdende i sikkerhetsrådet og ønsket å innta en mer vente og se holdning til det som foregikk i Libya og heller ville prøve å påvirke de andre stormaktene underveis i det som skjedde i Libya. Men dette viste seg å være et helt håpløst standpunkt. Men i en slik situasjon som dette var det nok ikke helt enkelt for Rødt å skulle innta et klart standpunkt til støtte for Gadaffi, og Rødt ville da ha vært en av ytterste få grupperinger i hele verden som gjorde noe slikt («de ranke og rene», men helt uten oppslutning i folket).
«…men helt uten oppslutning i folket.»
Nå fikk jo ikke folket noen informasjon om Libya, kun løgn-propaganda og demonisering om Gadaffi.
Det er jo ikke så rart, siden terror-krigen mot Libya/Gadaffi hadde vært planlagt i mange år. (- Og fortiet etterpå.)
Hadde vi hatt et fritt media i Norge kunne vi antagelig fått riktig/nyansert informasjon.
Også om overgrepene utført av våre kjøpte «politikere», i ettertid.
Stoltenberg fikk jo Nato-sekretærjobben etter denne drapsorgien som kostet så mange ungdommer i Libya livet. – Og som ødela det afrikanske kontinentet sine muligheter for å løsrive seg fra dollaren og vestlig herredømme.
Hadde han ikke vært psykopat hadde han ikke fått en natts søvn lengre, men han sover sikkert godt.
( Og Ap er fortsatt ikke forbudt etter å ha brutt norsk Grunnlov ! Igjen! )