POSTED IN Norge

GWPF:

Global temperatur synker.

9 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Klimastatus for 2018

Geir Aaslid

Professor Humlums klimaårbok for 2018 «The State of the Climate 2018» er igjen utgitt av GWPF. Den forteller over 41 sider en helt annen historie enn rapporten fra FNs WMO som i forrige uke helt uriktig insinuerte at global oppvarming og virkningen av den akselererer.

Logo fra GWPF sin hjemmeside



Faktum er at global temperatur har fortsatt å synke siden 2016, ifølge Humlums Årbok for 2018 som tar utgangspunkt i empiriske observasjoner og ikke forholder seg til numeriske klimamodeller. Det finnes ingen data man trenger å bekymre seg for. Vi gjengir her ti viktige forhold som Ole Humlum presenterer i rapportens sammendrag.


«The State of the Climate 2018»

Det finnes ingen empiriske observasjoner som viser akselererende havnivå, temperaturer eller flere orkaner. Etter det varme året 2016 har temperaturene fortsatt å synke tilbake til pausenivået fra årene 2000 til 2015.

Humlum påpeker at en evaluering av dynamiske endringer i havtemperatur er av minst like stor betydning som atmosfærisk temperatur. Varmeutveksling mellom hav og atmosfære i Stillehavet kan gi utslag i global lufttemperatur uten at dette reflekterer endring i havets og og atmosfærens varmeinnhold. 


_____________________________________________

Innlegget er hentet fra Klimarealistene

________________________________________________________________________

Argo programmets omfang har økt over 14 år, fra et glissent nettverk med 1000 havbøyer i 2004, til mer enn 3000 instrumenter sent i 2007, med et nåværende antall bøyer på ca 3900. Utsetting av nye havbøyer fortsetter med opptil 800 hvert år.

Sammendragets ti viktige forhold

  1. Ifølge temperaturobservasjoner fra instrumentalperioden (siden ca 1850) var 2018 et av de varmeste årene, men kjøligere enn både 2016 og 2017.
  2. Ved utgangen av 2018 fortsetter den gjennomsnittlige globale lufttemperaturen en gradvis nedgang mot nivået som karakteriserer årene før den sterke 2015-16 El Niño-episoden. Dette understreker at den globale overflatetemperaturens topp 2015-16 ble forårsaket hovedsakelig av dette oseanografiske fenomenet i Stillehavet. Det antyder også at det som er blitt kalt «temperaturpause», «hiatus» eller lignende, kan gjenopprette seg selv i fremtiden.
  3. Det synes fortsatt å være en systematisk forskjell mellom gjennomsnittlige globale lufttemperaturer estimert av satellitter og overflatestasjoner. Spesielt siden 2003 har gjennomsnittlig global temperaturestimering basert på overflatestasjoner avveket fra det satellittbaserte estimatet i varm retning.
  4. Temperaturvariasjonene registrert i nedre troposfære reflekteres generelt også høyere oppe, og den generelle «temperaturpausen» siden rundt 2002 er registrert i alle høyder, inkludert tropopausen og inn i stratosfæren over. I stratosfæren var imidlertid «temperaturpausen» allerede påbegynt rundt 1995; det vil si 5-7 år før en lignende «hiatus» begynte i den nedre troposfæren nær planetens overflate. I stratosfæren har «temperaturpausen» har nå vart uten avbrudd i ca 24 år.
  5. Den siste 2015-16 El Niño var blant de sterkeste siden målingene begynte i 1950. Med tanke på hele perioden er imidlertid nyere variasjoner mellom El Niño og La Niña episoder ikke uvanlige.
  6. Siden 2004, da Argo-bøyene trådte i bruk, har verdens hav ovenfor 1900 m dybde i gjennomsnitt varmet noe opp. Maksimal oppvarming (mellom overflaten og 120 m dybde) påvirker hovedsakelig hav nær ekvator, hvor innkommende solstråling er maksimal. I motsetning til dette har avkjøling blitt tydelig for Nord-Atlanteren siden 2004.
  7. Data fra tidevannsmålere over hele verden tyder på en gjennomsnittlig global havnivåøkning på 1-1,5 mm/år, mens satellittdata antyder en økning på ca 3,2 mm/år. Den store forskjellen mellom de to datasettene har fortsatt ingen bredt akseptert forklaring.
  8. Siden 1979 har isutbredelsen i Arktis minket mens den i Antarktis har økt. I tillegg til de generelle trendene er variasjoner av kortere varighet også viktige. I Arktis er en 5,3-årig periodisk variasjon viktig, mens for Antarktis er det en variasjon på ca. 4,5 år. Begge disse syklusene nådde sine minima samtidig i 2016, noe som forklarer det samtidige minimumet i global havisutbredelse. En ny fase med utvikling mot større isutbredelse over begge halvkuler kan nå ha begynt.
  9. Den nordlige halvkules snøutbredelse har gjennomgått viktige lokale og regionale variasjoner fra år til år. Den generelle globale tendensen siden 1972 er imidlertid for en samlet stabil snøutbredelse.
  10. Tropiske stormer og orkaner har akkumulert syklonenergi (ACE) siden 1970 med store variasjoner fra år til år, men viser ingen generell trend mot enten lavere eller høyere aktivitet. Det samme gjelder antall orkaner som treffer land i det kontinentale USA, for dette starter målingene i 1851.

Forsidebilde valgt av Knut Lindtner

Tidligere publisert på Derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

9 kommentarer. Leave new

  • Ola Henriksen
    4 april 2019 14:18

    Klimaet har jo alltid forandret seg. Så får vi håpe vi kan få det noen grader varmere enn vi har hatt det en periode. Selv om det ser dårlig ut.

    Og vi kan fortsette å redusere gift-utslipp til luft, jord og vann, og begrense olje-forbrenningen som både forurenser og en dag tar slutt. ( Olje kan brukes til mye annet morsomt og fornuftig enn forbrenning. )
    Det er mye viktig som kan bli gjort framover. – Uten skremsler & frykt, men med nysgjerrighet pågangsmot:

    / Når det gjelder energiforbruk og utslipp av CO2, er nivåene bare en tidel av det beste av tilsvarende produksjon i dag. /
    https://gemini.no/2019/03/en-vill-ide-har-blitt-til-miljovennlig-betong/

    Klær/tråd av cellulose- fiber, uten kjemikalier:
    https://www.nrk.no/urix/klaer-av-traer-_-finsk-oppfinnelse-kan-revolusjonere-klesindustrien-1.14460780

    Svar
  • Petter Børkeeiet
    4 april 2019 15:55

    Som vanlig masse fjas fra Klimarealistene. De bruker alltid en El Niño-topp som referansegrunnlag. Selv om artikkelen handler om 2018 kan jeg nevne at hittil i 2019 så har temperaturen steget merkbart og er mye høyere enn 2018 og 2015. Det er bare 2017 – såvidt – og 2016 som er høyere. Forrige El Niño i 1998 er også høyere. Alt mellom 1998 og 2015 har vesentlig lavere temperaturer enn idag. Dette er tall Klimarealistene publiserer hver måned.

    Svar
    • sunhunter61
      23 april 2019 11:58

      Mye fjas fra alle kanter, regner jeg med.
      Forstår jeg deg rett, har det altså skjedd en nedgang i temp fra 2016, men at 2019 foreløpig viser en oppgang fra 2018. Og året er ikke 1/3 på vei ennå.
      Altså ikke all verdens til forskjell fra artikkelen…

      Og mens ekspertene krangler så busta fyker, spiser vi mat med mange tusen typer tilsettingsstoffer som det ikke har vært foretatt noen langtidsforskning på i det hele tatt.

      Men media bestemmer fokus. Det har de gjort de siste 120 årene. Minst.

      Svar
      • Petter Børkeeiet
        23 april 2019 12:08

        Poenget er at Klimarealistene alltid bruker de varmeste årene som referansegrunnlag. Og så bruker de hver eneste måned der temperaturen var lavere enn forrige som bevis på at verden ikke har blitt varmere. (Når det er høye brøytekanter på Haukelifjell blir dette også brukt som bevis.) Derfor la jeg inn 2019 som en motvekt. Men kanskje det er for mye å forlange at slikt blir forstått.

        Klimarealistene klarer ikke engang å lese tallene de selv refererer til. Kilden deres sier at temperaturen ser ut til å øke med 1,3 grader per hundreår fra 1979 da målingene begynte.

        Forøvrig er det enighet at klima måles i perioder på minst 30 år.

      • Ola Henriksen
        23 april 2019 15:05

        / Det finnes en mørk og en lys temperatur, fuktig og tørr temperatur. Husk, en temperatur er et mål på hvor raskt atomer/molekyler beveger seg, og lys inneholder energi som får molekyler til å bevege seg raskere, noe som hever temperaturen. Diffust lys kan heve temperaturen ganske mye, derfor er det viktig å måle temperaturer på samme måte, under samme forhold (overskyet/klarvær) på samme sted med samme type instrumenter for å kunne gjøre relevante sammenlikninger av forskjellige målinger. Siden to dager aldri er/har vært like når det gjelder vær/klima kan heller aldri to forskjellige temperatur målinger per definisjon sammenliknes 100 % da de er gjort under forskjellige forhold.

        Poenget i dette skrivet: vi måler i dag temperaturer med helt andre metoder enn vi gjorde for 200 – 150 – 100 og 50 år siden. Dagens målemetoder er ikke sammenliknbare med de metoder vi benyttet for 150 og 100 år siden. Det som blir ansett som riktig temperatur for 100 år siden, basert på de målinger som ble foretatt den gang, er kun et grovt anslag av hva den riktige gjennomsnitts temperatur var for 100 år siden. Dagens teknologi som fra satellitter kan måle en ganske nøyaktig gjennomsnitts temperatur er overhodet ikke sammenliknbar med tidligere tiders enkle målemetoder.
        Hva var «riktig» temperatur i Holmestrand 29-01-2019 kl 17,00? Nede (under fjellet) på torvet i Holmestrand sentrum var temperaturen – 10,5 grader. Oppe på fjellet var temperaturen – 11,5 til – 12,5 grader, og på Hynås sletta (ved hoppbakkene) var det minus 16 kalde. Hvordan kan en beskrive «riktig» temperatur i Holmestrand på dette tidspunkt ved å oppgi en bestemt temperatur? Hvordan kan noen påstå temperaturen har steget eller sunket eksempelvis 0,5 eller 1 grad de siste 100 år når de baserer sine påstander på vidt forskjellige målinger foretatt på forskjellige steder med forskjellige typer instrumenter og teknologier? /
        http://www.ebnorge.no/hva-er-en-temperatur-og-hvordan-males-en-riktig-temperatur-er-det-mulig-a-fastsla-riktig-temperatur-ved-a-lese-av-ett-malepunkt/

      • Din siste setning leder minnet til grafen i historie seksjonen hos climate4you.com og viser at den eneste virkelige faren ligger i om global snittemperatur skulle bli en til to grader kaldere enn siste 30 år.

  • Nå må klimahysterikerne være fornøyd. Deres innsats er omsider blitt belønnet. Takket være dem er klimaet i ferd med å normaliseres. Menneskeheten er dem en stor takk skyldig.

    Forresten, hva skal klimahysterikerne nå leve av?

    Svar
  • Man sier «global temperatur synker». Men hva mener man med global temperatur? Mener man global lufttemperatur over land, eller global lufttemperatur over både hav og land, eller global havtemperatur? Vitenskapen sier at 90% av varmeenergien i verden befinner seg i havet. Skal man måle global oppvarming så må dette i all hovedsak dreie seg om måling av havtemperaturen (evt samlet varmeenergi i havet). Det er interessant å vite hvordan lufttemperaturen over feks land blir påvirket av havtemperaturen og også av solinnstråling og skydekke. Men når man tar utgangspunkt i lufttemperaturen så trekker man inn problemstillinger som ikke dreier seg om global oppvarming og man havner da opp med en veldig vanskelig, uklar og forvirrende diskusjon.
    (Det ser ut som man samtidig også går glipp av en del viktige sammenhenger: Siden 1960 har det vært slik at hver gang solinnstrålingen har økt, så har samtidig lufttemperaturen økt litt for deretter senere å gå ned når solinnstrålingen avtar).

    Svar
    • «…og man havner da opp med en veldig vanskelig, uklar og forvirrende diskusjon.»

      Og det er vel noe av poenget. Forrvirring, frustrasjon og frykt.
      Klimaet er det ingen som har full kontroll og viten om. Vi skal jo ikke ta hensyn til våre egne observasjoner, men tro på klima-skremmerene. ( Litt det samme som dagens Korona. Tallene som brukes/serveres er utenfor vår kontroll.)
      Snart vil du nok få se at tempraturen i dyphavet, som er enda vanskjeligere å observere for de fleste av oss, er det neste skremmebildet. Og livet dyphavet blir da det neste scenariet, siden snøen fortsatt er her.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

En krig med andre midler:

Fargerevolusjoner

Previous Post

En stor svensk forfatter er død:

PO Enquist og himlaharpan.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.