POSTED IN Klima, Olje-Energi

«Grønt skifte»:

Bare tomme ord?

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Ord og innhold

Dette innlegget er hentet fra Drammen Nei til EUs nyhetsbrev


Klimatoppmøtet i Glasgow er avsluttet. Med fine ord og mange planer. Når det kommer til iverksetting, frykter vi at resultatene lar vente på seg. Mange skylder på andre for å dekke over egen utilstrekkelighet.

Det grønne skiftet har ført til at de rikeste har rikere. Folk flest har måttet ta regninga. Her til lands har det grønne skiftet bl.a. ført til eksplosjon i strømprisene i Sør-Norge.

Et vellykket grønt skifte må forankres blant vanlige folk.

city buildings during golden hour
Denne kraften er dyr og må subsidiseres, dvs at regningen betales av oss alle.

 
Et grønt skifte som sender regninga til «mannen i gata», mens de som allerede har nok fra før slipper unna, er dømt til å mislykkes.

Å bruke klimamål, er viktig. Men disse målene må være rettferdige, og ses i global sammenheng. Hva hjelper det om Norge innfrir klimamålene ved å eksportere egen «dritt» til andre eller gjennom å hvitvaske egen samvittigheten gjennom «klimakvoter»?

Eksempelvis er det ingenting å tjene på å elektrifisere våre oljeplattformer med vannkraftenergi fra fastlandet. Riktignok får vi mindre norske utslipp, men også tilsvarende mer gasseksport. Gassen som før ble brukt til å gi strøm til driften av plattformene, kan nå selges til f.eks. Tyskland og i stedet forurense der. 

Dermed er det tyskerne som belastes for våre «innsparte» gassutslipp. Om Norge og Tyskland ses under ett, er det ingen miljøgevinst. Bare forflytting av miljøutslipp – og store ekstra kostnader. Beregnet til 50 milliarder kroner, eller 20.000 kroner pr. norsk husstand. Som betales av deg og meg, primært gjennom enda høyere strøm-avgifter.


Oljeveteranen Hogne Hongset, sier det slik til Nettavisen: «Det er bare en grunn til at dette trumfes igjennom, og det er fordi kraftbransjen vil ha høyere strømpriser. Dette er bare et vanvittig pengesløseri uten noen klimaeffekt.» 


Han støttes av Asbjørn Torvanger fra Cicero senter for klimaforskning.

Hvordan kan Norge nå målene om grønt skifte? Her er noen forslag:

Vi må ta nasjonal kontroll over vår energi. Det betyr å si opp EØS-avtalen, og et nei til at EU-byrået ACER skal ha overhøyhet over vår strømproduksjon. Vi kan gjerne fortsette å levere rein energi til utlandet – som en slags «balansekraft» – men det må være på våre betingelser. En eventuell import av strøm må ikke føre til økning av prisen på strøm til industri og normalt forbruk.

Vi må få på plass et strømsystem som sikrer vanlige folk levelige strømregninger og som samtidig innbyr til sparing. 

Energi er ingen vanlig vare. Det er varenes vare.


En tariff for normalt forbruk og en annen og dyrere tariff for overforbruk/luksusforbruk må innføres. Jamfør sånn som det var i Norge før den nye energiloven ble innført i 1991. Regjeringas foreslåtte støttetiltak, er verken treffsikre eller målretta.


Sparinga må ikke begrenses til vanlige forbrukere. Elektrifisering av sokkelen eller prestisjeprosjekter som gir liten nytte i form av ekstra arbeidsplasser, må skrotes.

Norske vannkraftverk og innenlandsk energioverføring må oppgraderes. Dermed kan vi øke vår strømproduksjon med inntil 20%, ifølge en studie fra The International journal of Hydropower. Ytterligere utbygging av vindkraft og solkraft blir da unødvendig, i hvert fall i vår levetid.

Det må tas oppgjør med vekstfilosofien. Den fremste eksponent for dette er markedsliberalismen. EUs frie flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, står her sentralt.


Det betyr også å lage produkter som er mer enn bare bruk og kast, og tilrettelegge for at produktene i større grad kan repareres. Her har vi mye å lære av de såkalte u-landene.
Mange peker også på at å skrote fullt brukbare fossildrevne biler til fordel for el-biler – som kanskje attpåtil må lades med kostbar «skitten»  energi – snarere gir mer negativ enn positiv miljøgevinst. 


Dritt som dumpes i andres hager, forsvinner ikke.

Knut Lindtner har lag til bilder m/tekst

Forsidebilde: Glenn Carstens-Peters

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Vi bor i et vinterland, og har lagt i rør alle våre visuelt vakre fosser og elvestryk. For å berge oss gjennom vinteren. Betalt for lenge siden, som våre kraftkabler innad i nasjonen.
    Så skal det hele selges for sølvpenger til overnasjonale krefter! Med kraftkabler, igjen, betalt av oss!
    Vi har ikke råd til Løvebakken og deres innbyggere.
    Fjen de, mentalt og fysisk. Send de de til Madagaskar. La de bygge sin egen politiske velstand i deres egen jungel.
    Boikott. Boikott. Alle lover og forordninger igangsatt av disse trojanske hestene.
    Boikott. Ikke betal skatter hvis du har mulighet til å la være . Le av de, når du har mulighet.
    Spytt på de når du har mulighet. Døm de, med samme lover som de dømmer oss, enten det er drap, horeri eller skatteunndragelser.
    De er en utgift nasjonen ikke har råd til å forsørge.

    Svar
  • Frozen Deutschland av Pepe Escobar:

    «This ties up with a proposal that is sitting at a crucial desk in Moscow for approval for two years now, as I reported at the time: an offer by a reputable Western energy firm of $700 billion for Russia to divert their oil and gas exports to China and other Asian customers, away from the EU.»

    Keine Weinachgluvein fur Diet…

    http://thesaker.is/frozen-deutschland/

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

«Smitte» er bare et påskudd for kontroll.

Det dreier seg ikke om sykdom lenger.

Previous Post

Ikke synlige lenger:

Ingen nyheter om USA-Kina-konflikten.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.