POSTED IN Miljøpolitikk

Grønnsminkingen av kapitalismen endrer ikke dens kjerne:

Fabelen om Greta og dens begrensninger.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Cecilia Zamudio (Sept. 2019)

____________________________________________________________________________

Innlegget er hentet fra Midt i Fleisen

____________________________________________________________________________

De virkelige miljøforkjemperne i denne verden er folkeslagene som kjemper mot plyndringen som begås av multinasjonale selskaper: de som ofrer sine liv for sine samfunn, for fjell og elver. Hver måned drepes dusinvis av de virkelige miljøforkjemperne i hjemlandene deres: hodene til ofrene som blir skutt av den transnasjonale kapitalismens leiemordere, er fulle av ærlighet og kampvilje. De dør med rene hender, hender som aldri vil ha trykket IMFs beryktede hender, heller ikke hendene til de andre vampyrene på planeten. Utbytterklassen og deres kapitalistiske system fortsetter basert på utryddelse og fremmedgjøring. Systemet er basert på vold, og også basert på løgnene det presser inn i oss gjennom sine massemedier.

Greta Thunberg taler på World Economic Forum 2020

På mange bilder kan du se Greta Thunberg, den nye kjendisen hyperformidlet av kapitalismens kulturapparat, sammen med direktør for Det internasjonale pengefondet og kandidat som sjef for Den europeiske sentralbank, Christine Lagarde (Pengefondet,  den transnasjonale kapitalismens institusjon, som ødelegger natur og skaper hungersnød i hele byer). Dette er et håndtrykk som illustrerer gleden verdens herskere har ved å hilse på de som tjener dem så godt i denne viktige oppgaven – å innfiltrere alle kampene med trojanske hester som leder energien mot blindgater, som manipulerer flertallet til en pseudokamp som aldri vil ta fatt i problemenes rot, og derfor ikke vil løse dem. Gretas fabel stiller ikke spørsmålstegn ved kapitalismen som dreper naturen. Planeten dør, og de fortsetter med brød og sirkus. Absolutt kynisme.

Under kapitalismen, er fjernsyn, pressen og kulturindustrien i hendene på private monopol. Disse monopolene har vanligvis også interesser i det militær-industrielle komplekset, i landbruksindustrien, i den kjemiske og farmasøytiske industrien etc. … Dette forklarer hvorfor massemediene aldri viser noen som virkelig er skeptisk mot deres interesser. Ingen som stiller seg skeptisk til dette systemets fortsettelse, som setter spørsmåltegn ved kapitalismen, vil motta en slik hyperformidling.

Grteta Thunberg hilser på Christine Lagarde, sjef for Den europeiske sentralbank.

Uryddelsen av naturen skyldes den kapitalistiske produksjonsmåten: de store landbruksselskapene forgifter jorden, megagruvene ødelegger fjell og elver, etc. Overforbruk er et fenomen fjernstyrt av kapitalismens kulturapparat, ved å bombarde med reklame. Planlagt foreldelse, en pervers mekanisme for unødvendig tidlig foreldelse av ting, skapt med vilje under den kapitalistiske produksjonsmåten, garanterer også for borgerskapet at massene overkonsumerer, fordi det er slik borgerskapet fyller sine kister: basert på utnyttelse av arbeidere og ødeleggelse av naturen.

Det finnes ingen løsning på ødeleggelsen av naturen innen det kapitalistiske systemet. Stilt overfor den håndgripelige tragedien av hele kontinenter av plast som flyter rundt i havene, den raske snauhugsten av tusenårsskoger, minkende isbreer, svinnende grunnvannreserver og forurensede og uttørkede elver, fjellkjeder skåret i stykker av megagruver, utarmet uran som det militær-industrielle komplekset bombarderer hele regioner med, med CO2-nivået i tydelig økning, er kynismen til verdens herskere enorm. Det er som om de planla følgende:

«Solen kan ikke tildekkes med en finger. Det vil si: ødeleggelsen av planeten som de store kapitalistene utfører, er allerede så tydelig at den er hevet over enhver tvil. Det som kan gjøres for å fortsette ranet og kapitaliseringen, er å lyge om de dype og systemavhengige årsakene til problemet. Det viktige er at vi ikke blir utpekt som de ansvarlige, at vi ikke blir utpekt som eierne av produksjonsmidlene, de som bestemmer hva som blir produsert, under hvilke forhold og i hvilket omfang. Vi må ikke utpekes som de som beriker seg selv gjennom plyndring av naturen og gjennom merverdien som vi får fra arbeiderne, som bestemmer hvordan befolkningen skal oppføre seg, siden vi forårsaker det samme overforbruket som beriker oss. Vi må få dem til å ikke å sette et spørsmålstegn ved dette systemet som er så praktisk for oss, vi den dominerende minoriteten. Å late som om vi er bekymret for planeten vil gi veldig god avkastning, det er nok med en god verdensomspennende propagandaoperasjon, der inntrykket skapes av at vi er lydhør mot et symbol som vi har skapt tidligere, noen som ikke er kritisk til oss som den herskende klassen, som den utnyttende klassen, og ikke som definitivt ikke stiller spørsmål ved dette systemet».

Men koldbrann blir ikke kurert med plasterlapper, og ødeleggelsen av planeten vil åpenbart ikke stoppe med narremedisinen som det samme systemet tilbyr for å lede sosial misnøye inn i blindgater.

Greta og hennes gruppe appellerer til de antatte «moralske egenskapene» til verdens herskere, appellerer til deres antatte «gode vilje»; nok en gang faller vi for den bedrøvelige fabelen som later som om den ikke vet at under det kapitalistiske system, blir rikdommer samlet av de store kapitalistene på to grunnleggende måter: utnyttelse av arbeidere og plyndring av naturen. I denne fabelen av GreenWashing (grønnvasking) oppstår den falske eksistensen av en antatt «grønn kapitalisme», noe helt umulig ifølge selve logikken i systemet. En «grønn kapitalisme» er ikke mulig, fordi «kapitalisme med et menneskelig ansikt» ikke er mulig, ettersom en vegetarisk løve ikke er mulig. Og det ganske enkelt fordi vi snakker om dette økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle systemet som er kapitalisme, og snakker om mekanismene som ligger innebygd i dets logikk: [ka-pi-tal].

Og til de som kommer med svindelen om at «de nordiske landene er gode eksempler på god og grønn kapitalisme,» kan man si at de heller bør se på ofrene for massakrene som store nordiske selskaper har bevirket i Kongo, for å plyndre strategisk koltan og andre ressurser.

Høres Ericsson, Saab, Volvo, Bofors (våpen), Nammo (våpen), Kongsberg (våpen), Ikea, H&M osv. Kjent ut? De er verken «grønne» eller «menneskelige» når det gjelder utnyttelse av arbeidere og ødeleggelse av naturen. Så hvis det er mulig å outsource alle de stinkende metodene som beriker et multinasjonalt selskap til utenfor landets grenser, så blir ikke denne kloakken tatt med i regnskapet? Og den fantastiske omsetningen til svenske, norske og finske selskaper basert på salg av våpen og deres lukrative deltakelse i enhver ny NATO-invasjon blir ikke vist i denne fabelen, ikke sant?

Libya 2011

En «grønn kapitalisme» er ikke mulig, fordi «kapitalisme med et menneskelig ansikt» ikke er mulig, ettersom en vegetarisk løve ikke er mulig. Fordi utnyttelse og predasjon er iboende i kapitalismen. Men det som er mulig er å gjøre, er å grønnsminke det samme umenneskelige ansiktet med mange lag sminke, for å få det til å se ut som det ikke er slik. Men en løve som har på seg en sebramaske vil aldri være vegetarianer. På samme vis vil et system som kapitalisme aldri være «grønt», mens maskene tilslører selve systemet. Store multinasjonale energiselskaper, fantastiske rovdyr av natur, bruker logoer med kolibrier eller sjøpattedyr. BMW og en sveitsisk bank finansierer skipet som Greta seiler over havene med: Vil den da være mindre forurensende, mindre infam, profitten fra BMW eller den sveitsiske banken?

På den annen side, i språket som brukes til grønnvasking, får alle skylden likt, og til slutt … «Hvis vi alle er skyldige, er ingen spesifikt skyldige». Dette er en måte å utvanne ansvaret på, og ikke peke på de viktigste ansvarlige for dette barbariet: de store kapitalistene, det transnasjonale borgerskapet.

Det er sant at overforbruk ikke er begrenset til borgerskapet, fordi selv om det kan konsumere mye mer og skaper store mengder avfall, har den utnyttede klassen også blitt fremmedgjort av reklame-bombardementet, for å lede dem til overforbruk, selv med forgjeldelse som resultat. Men nok en gang er det et klassespørsmål: fordi det er den utnyttende klassen, den som eier produksjonsmidlene og propagandaen, som påtvinger hele planeten sin ideologiske og kulturelle hegemoni. Det er den utnyttende klassen som fremmedgjør den utnyttede klassen ved bruk av massemediene de eier. Det er gjennom fremmedgjøring at den utnyttende klassen leder den utnyttede klassen til overforbruk, leder den gjennom reklame-bombardement og gjennom mønstrene pålagt av kapitalismens kulturapparat (individualisme, forbruk presentert som «kompenserende», forestillingen om relativ «suksess», å ‘ha’ og ikke å ‘være’, osv). Programmert foreldelse (at ting blir foreldet unødvendig tidlig) garanterer også for de store kapitalistene at massene overforbruker, slik at bankkontiene deres kan fylles mens de ødelegger planeten.

Kapitalismen skaper rikdom til stadig færre og fattigdom til stadig flere. Det skyldes ikke dårlig moral, men dette er systemets vesen. (AP Photo/Rebecca Blackwell)

I 2019 hadde de 26 rikeste menneskene i verden den samme formuen som de 3.800 millioner fattigste menneskene, halvparten av verdens befolkning (Oxfam). En håndfull milliardærer eier de viktigste produksjonsmidlene og midlene for propaganda. 1% av verdens befolkning eier 82% av verdens formue. Databasen over strømforbruk per innbygger viser at det er Europa, USA, Canada og andre kapitalistiske sentrale stedene som forbruker. Dette er absolutt, absolutt den største delen av energien som forbrukes i verden.

I den grønnsminkede talen likestilles predasjonen som de store kapitalistene begår, de gigantiske selskapene som kaprer hele elver for å lage megagruver, med landsbyene som er deres ofre. Ofrene blir likestilt med gjerningsmennene i dette ynkelige språket om at «vi er alle skyldige», noe som ikke skiller, verken mellom sosiale klasser, eller mellom en håndfull land som bruker 80% av planetens ressurser (USA, Europa, Canada, Japan, Australia og andre kapitalistiske sentrene) og alle andre land i verden (de aller fleste) som overlever med de resterende 20% av ressursene. I den grønnsminkede talen er det ikke snakk om kapitalistiske sentre som bruker for mye kontra kapitalistiske periferier som blir oppfattet av transnasjonal kapitalisme bare som «ressursreserver» og grundig plyndret, med en ødeleggende økologisk innvirkning og en sosialt ødeleggende fattigdom.

Det nevnes heller ikke at denne plyndringen gjøres ved å drepe enhver person eller samfunn som hever sin stemme mot kapitalistisk plyndring.

Rovgriske multinasjonale selskaper sidestilles med landsbyene de utrydder. Ta som et eksempel hva Anglo American, BHP Billiton og Glencore begår når de avleder en hel elv for å bruke vannet i verdens største kullgruve, Cerrejón-gruven i Colombia, som forårsaker tørke, utryddelse av naturen, hungersnød og folkemord mot en av de viktigste urfolkene i Colombia: Wayú-ene. Mer enn 14 000 Wayú-barn har dødd av sult og tørst på grunn av kapitalistisk plyndring som ble utført av disse tre multinasjonale selskapene. Kullet som utvinnes i enorme mengder, sendes hovedsakelig til USA og Europa. Så nei, vi er ikke «alle skyldige.» En arbeidende familie er ikke like skyldig som en kapitalist. Det multinasjonale Glencore er ikke like skyldig som Wayú-folket som de utrydder. De tusenvis av sosiale krigere, ekte miljøforkjempere, som daglig blir drept av kulene til leiemorderne brukt av den transnasjonale kapitalismen, er ikke skyldige; i stedet er de som plyndrer planeten og betaler drapsmenn for å utrydde all motstand mot kapitalistisk plyndring, skyldige.

Kapitalimen skaper økologiske- og miljø-katastrofer for en del av systemets vesen er plyndring.

«Så lenge vi har kapitalisme, kommer ikke denne planeten til å bli reddet; fordi kapitalisme er i strid med livet, mot økologi, mennesker, kvinner,” sa Berta Cáceres, en ekte miljøforkjemper og honduransk sosial forkjemper, som ble myrdet for å ha motsatt seg kapitalistisk plyndring. Chico Méndes, en annen ekte miljøforkjemper, forsvarer av Amazonas og sosiale rettigheter, ble drept for å kneble hans stemme om klassebevissthet, for å prøve å dempe den politiske organisasjonen til de fattige uten land. Han påpekte før han ble drept denne svindelen med «GreenWashing» ( som på den tiden ikke ble kalt slik, men som allerede eksisterte). Mot kapitalismen og dens grønnsminke, ble Macarena Valdés, en Mapuche-miljøverner, myrdet for å ha forsvart naturen og samfunnet, for å ha protestert mot det multinasjonale selskapet RP Global, østerriksk kapital, som fremmer energien den selger som «fornybar og bærekraftig», etter å ha deltatt i naturødeleggelsene og folkemordet mot Mapuche-folket. Det som kjemper mot overgrepene mot naturen er mange tusen. Deres stemmer blir ikke formidlet. Deres liv er vanligvis korte, fordi de avkortes av de undertrykkende verktøyene tilgjengelig for den transnasjonale kapitalismen.

Og hvis noe land har til hensikt å nasjonalisere naturressurser og ikke tillate multinasjonale selskaper å plyndre dem, bombes de i imperialistiske kriger.

De invaderes, man importerer religiøse fanatiske leiesoldater klekket ut i imperiet, de tortureres, gjøres til martyrer, man innfører blodtørstige regimer. Hvor er disse falske systemtro «miljøvernerne» når amerikansk og europeisk imperialisme slakter naturen og hele folk i Irak, Libya, Colombia, Afghanistan, Jemen osv? Vel. Her ser man ikke deres pseudo-«protester», ikke sant? … Selvfølgelig, marionettene i teatret har til hensikt å lure intetanende mennesker, å bringe til taushet i enda større grad de tusenvis av menneskene som ble (og blir daglig) drept av transnasjonal kapitalisme, for virkelig å ha forsvart planeten på frontlinjen, midt i all kakofonien, alt hypermediaoppstyret rundt fiksjonen. Men kampen fortsetter, mot kapitalismen og dens barbari, fordi mange, mange ikke godtar kosmetikken de forsøker å dekke stanken med.


Cecilia Zamudio er forfatter, lyriker, journalist og kunstner. Hun er lidenskapelig opptatt av historie og samfunnsforskning, og leter alltid etter en omfattende tilnærming som gjør det mulig å sette fakta i rett sammenheng og definere årsaker og konsekvenser. Hennes motivasjon i journalistisk og kunstnerisk arbeid er kjærligheten til menneskeheten og planeten og bevisstheten om behovet for å fremme en idé-kamp, å bekrefte og utøve kritisk tenkning.

Forsidebilde v/Honoré Daumier (1808-1879)

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Nydelig artikkel av Cecilia Zamudio. Jeg er vel ikke den eneste som ikke kjenner til henne fra før. Stor takk til Midt i fleisen som løfter fram slike skribenter, og til Derimot som videreformidler!

    Svar
  • Wasan Totland
    23 januar 2020 18:36

    Kjempebra! Send det til Greta slik at hun kan bli voksen. Når jeg ser disse «grønnvaskende» klistremerkene på firmabiler blir jeg sannerkvalm.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Politikus:

Etter FrP exit: Kommer AP i politisk skvis?

Forrige innlegg

OPCW-spesialist til FNs Sikkerhetsråd:

Gass-sylindrene plassert manuelt, altså av jihadistene.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.