POSTED IN Klima

Grønnlandsisen:

Vil den forsvinne?

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Hva skjer med Grønlandsisen?

Geir Aaslid 

Mange lurer på når isen på Grønland vi smelte etter siste tids medieoppslag og tall som viser at det på en dag smeltet elleve milliarder tonn is. Mediene som skremmer deg sier pussig nok ikke noe om når isen er borte eller hvor stor nedsmeltningen er i forhold til all is på Grønland. Her er det du trenger å vite.

I denne twitter-kommentaren som er mye kommentert på Facebook, ser du en graf over modellertmassetap for isbreer på Grønland, med en litt for upresis følgetekst. Figuren er bedre forklart andre steder, blant annet på WUWT hvor man bruker den til å vise at modellert massetap på Grønland er særdeles lite (103 milliarder tonn årlig gjennomsnitt for perioden 1981-2010), sett i forhold til Grønlands totale ismengde, som er på 2600 000 milliarder tonn is.

___________________________________________________________________________

Innlegget er hentet fra Klimarealistene

___________________________________________________________________________

Det vil faktisk ta hele ca 25 000 år før all isen har smeltet, forutsatt samme trend i perioden. Men observert trend har faktisk vært kjøligere både før 1981 og etter 2010, med en større isvekst i 2017 og 2018, noe figuren unnlater å vise.

Hvor går isutviklingen på Grønland?

Man vet utifra tidligere års erfaring at klimaindustrien hver sommer skremmer folk flest med useriøse oppslag om Grønlandsisen, mens en tilsvarende opphopning av is om vinteren aldri kommenteres. Man skal ikke lengre tilbake enn november ifjor for å finne en enkeltdag hvor isen på Grønland økte med tolv milliarder tonn.

Professor Ellestad oppsummerte derfor situasjonen på Grønland i Klimanytt 257 en måned før årets runde med Grønlandsskremsler i media, med disse setningene i ingressen:

Mens Grønlandsisen vokser de siste år konstruerer IPCC-leiren ismodeller som viser reduksjon. Basert på kun 30 år med data spås elendighet 1000 år frem i tid. Det eneste «eventyrmodellen» viser er at IPCC-leiren lager de modeller de anser nødvendige for å formidle skremselspropaganda. 

Modellert massetap for Grønlandsisen (se figuren over) er altså ikke det samme som observert massetap. La oss se på detaljene:

Danske polarportal som følger med i isutviklingen har i sin årsberetning skrevet følgende (se polarportal.dk). Der står det i sammendraget:

“Sæsonen i Arktis 2017-18 har igen været ekstraordinær. En kold sommer med meget nedbør har styrket Indlandsisen. Og gletsjerne fortsætter de seneste seks års udvikling, hvor de samlet set stort set har bevaret deres areal.”

Polar Portal årsrapport 2018

Professor Solheim kommenterer årsrapporten slik i en epost til redaksjonen: En kurve (figur 5) viser endring i overflateareal av isbreene. Og at det har vært ubetydelige endringer siden 2012. Rapporten er vedlagt.

Jeg legger også ved en rapport fra Connolly, Soon, Legates med flere, som sammenligner klimamodellers beregning av snødekke med det observerte. Alle modellene gir reduksjon av snødekke til alle årstider. Mens observasjoner viser at snødekket er mer redusert enn modellene gir om våren og sommeren, mens det har økt om høsten og vinteren på den Nordlige halvkule.

Redaksjonen påpeker etter å ha lest sistnevnte studie at den viser i konklusjonen til at modellene har ett eller to sviktende premisser som gjør at de viser en uriktig lineær synkende trend i snøfallet over tid. Modellene er basert på de to premissene at temperaturutviklingen på den nordlige halvkule primært er bestemt av global temperatur og at global temperaturtrend siden midten av forrige århundre er dominert av en menneskeskapt global oppvarming fra økende atmosfæriske konsentrasjoner av drivhusgasser.

Studien ser så på fire mulige forklaringer på hvordan modellene kan ha feilet. Som de fleste burde vite nå, er det siste premisset hentet fra de samme modellene, altså er det basert på sirkulær logikk.

Uviten i sosiale medier

Ufaglige kommentatorer i sosiale medier (av samme type som vist i illustrasjonen under) har ikke skjønt at Grønland var like varm i 1930 årene med omtrent samme isutbredelse som i dag (Jfr dokumentasjon fra flyfoto). Så ble det kaldere med økt is. Det er denne som i senere år har smeltet. (Se KN 128 om lange og korte sykluser på Grønland.) Dette istapet synes nå å ha snudd, med en større isvekst for 2017 og 2018 som har oppveid årene 2013-16 som hadde mindre istap.

Skjermfoto fra fjorårets Folkeopplysning om klima, hvor programleder formidlet den feilaktige myten om en stabil global temperatur gjennom tusener av år.

Enkelte steder verserer en myte om at temperaturen har vært stabil i tusener av år, for så å skyte drastisk opp i moderne tid. Denne myten har ingen forankring i troverdig naturvitenskap basert på observasjoner i naturen, men blir likevel spredd via useriøs og ukritisk journalistikk.

Viten mot uviten

Det er dette vi kommuniserer, at temperaturen ikke har vært stabil, og at isutviklingen på Grønland er syklisk, med varme og kalde faser. Jfr illustrasjonen til venstre fra side 642 i NIPCC-rapporten «Climate Change Reconsidered II Physical Science» som viser disse fasene. 

Det er godt kjent i forskningskretser at isdekket på Grønland i det aller meste av de siste 10 000 årene har vært mindre enn i dag.

Bare årene som kommer vil vise i hvilken grad vi igjen får langvarig isvekst, slik vi hadde det etter forrige varmeperiode på Grønland (1919-32) hvor det var 33 % større nedsmeltning enn i den moderne varmeperioden på Grønland.

Konklusjon

Temperaturen viser store svingninger over de siste seks tusen årene, forskningen er entydig på at Grønland følger temperaturutviklingen på nordlige halvkule og det er ingen tvil om at det var minst like varmt under romertidens og middelalderens varmeperiode, som det er i dag. Vår siste figur i dag viser med data fra iskjerner fra Grønland hvordan temperaturen har sammenfalt med våre sivilisasjoners vekst og fall over seks tusen år. Helt til høyre i figuren fra Andy May er det lagt til HadCRUT temperaturdata, og det er heller ingen tvil om at den minoiske varmeperioden var flere grader varmere enn det vi opplever i dag.

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Ola Henriksen
    12 august 2019 15:53

    Hvor mange tiende-dels grad er man uenige om i oppvarming, fra forskjellige usikre værstasjoner, de siste hundre år? ( Som er «vitenskapelig» avstand mellom klimakrise og klimavariasjon.)

    / Det viser seg at målingen på 4,7 varmegrader 2. august var misvisende, og at det i stedet var kuldegrader ved værstasjonen ../
    https://www.dagbladet.no/nyheter/danske-meteorologer-avviser-varmerekord-pa-gronland/71481687

    / Bruker data fra svartelistede værstasjoner: Krever at Meteorologisk institutt rydder opp /
    https://www.nrk.no/norge/bruker-data-fra-svartelistede-vaerstasjoner_-krever-at-meteorologisk-institutt-rydder-opp-1.14640016

    Svar
  • Ola Henriksen
    12 august 2019 15:55

    Men det viktigste er antagelig at vi skal bli engstelige; enten det er «klimakrise», «økonomikrise», «befolkningskrise» eller «høyre-ekstreme»? Frustrerte og redde mennesker er lettere å styre og skattelegge.
    ‘ Når pengene i kista klinger..’

    / Likevel mangler det ikke på dommedagsprofetier. Før klimamøtet i Paris gikk det inflasjon i spådommene, med påstander om økning i havnivået på opptil åtte meter i løpet av dette århundret. /
    https://bortebest.no/maldivene-forsvinner-ikke/

    Svar
  • Wasan Totland
    12 august 2019 20:21

    200 skogbranner i Sibir. Man kan virkelig tenke på utplasserte lasere her.

    Svar
  • En alternativ forklaring vil påpeke at det skjedde temperaturfall på slutten av både WW1 og WW2 (helt fram til 1948). Perioden 1919 – 1938 var en periode preget av storstilt industrialisering i Nord-Amerika og i Europa og også i Sovjetunionen som i veldig stor grad var basert på brenning av store mengder kull (samtidig med at det også var nedgang ifbm krisen i de harde 30-åra). Det var også aktivitet på Svalbard med kullgruver og kullkraftverk (og kanskje også hvalkokerier). Ved brenning av kull skjer det utslipp av varmeenergi, sot og CO2 (og ikke bare utslipp av CO2 slik som noen tror, nedfall av sot bidrar til smelting av is når solen skinner). Clean Air Act ble vedtatt i 1956 etter the Great Smog of London i 1952 med 12.000 døde. Olje blokade av UK og USA i 1967. Opprør og streiker i 1968.

    Svar
    • sunhunter61
      2 mars 2020 11:32

      En alternativ forklaring for de siste 100 årene, ja.
      Men implisitt i teorien følger det at alle temperatursvingningene før dette må enten:
      – aldri ha funnet sted
      – funnet sted, men pga av et eller annet som naturen har sluttet med

      Svar
  • Jan Magne Skogan
    2 mars 2020 12:02

    Går vi 15 000 år tilbake i tid lå den globale middeltemperatur på ca. 10 grader, og store deler av den nordlige halvkule lå under enorme isbreer. Men det er ikke sikkert mennesker på den tiden oppfattet situasjonen som en klimakatastrofe. Arkeologiske funn viser at folk tilpasset seg og levde i tusenvis av år på den daværende europeiske tundra.

    Omlag fem tusen år senere var temperaturen steget til mellom 15-20 grader, isen tinet av og tundraen satt under vann. Nytt land dukket imidlertid opp under isen, blant annet Norge, og ble befolket.

    Spørsmålet blir da om ikke klimakatastrofen egentlig er et tilbakelagt stadie, opplevd for flere tusen år siden. Og hva er den ideelle middeltemperatur?

    I Norge er årets gjennomsnittlige temperatur 2,2 grader. Enkelte mener dette er for varmt, men hva skal man si om store områder på jorden med årlig snittemperatur mellom 20-30 grader? Ubeboelig? Neida, det er mellom halvkulene vi finner størstedelen av jordens befolkning.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

ANTIFA

Er det globalistenes sivile stormtropper?

Forrige innlegg

Mediene:

De prøver å få deg til å oppfatte verden gjennom maktens briller.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.