POSTED IN Miljøpolitikk

Grønn politikk?

Ofte det stikk motsatte.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email
VIL DU VIRKELIG hjelpe Mor Natur? Ikke kjør elektriske biler, skrot papirposer – og glem alt om økologisk mat.

Miljøbevissthet har blitt en vinnende markeds-strategi. Men produkter solgt som miljø-vennlige er ofte ikke det. Alt fra sol-paneler til sugerør av papir er noe av det som vi tror vil redde miljøet, men de gjør bare problemet verre.

Er papir-sugerør verre enn plastsugerør?

Kampen mot klimaendringer har gjort en hel del mennesker svært rike. Det er ventet at det vil bli investert rundt 90 billioner dollar i verden i ny infrastruktur som skal avverge klima-dommen i de neste ti til femten årene. Dette er ifølge en rapport fra Global Commission of the Economy and Climate.

Og produsentene av forbruks-produkter vil gjerne ha sin del av dette. Studie etter studie avslører at forbrukerne vil betale mer for ‘bærekraftige’ og klimavennlige produkter.

En tredel av forbrukernes innkjøp er nå basert på varenes miljø-påvirkning ifølge Unilever, og en femdel foretrekker absolutt det grønne budskapet.

Men ikke alle produkter som blir solgt som bærekraftige er faktisk det. Noen er faktisk verre for miljøet enn de produktene de skal erstatte. Men det er motvilje mot å rive seg løs fra den gode men tåkete følelsen som kommer når man gjør noe godt for planeten, selv om er kommet signaler om at hele greia er innbilt.

Skal vi drepe biene, eller skal vi drepe trærne?

Økologisk landbruk – altså å dyrke mat uten bruk av kjemiske plantevernmidler og gjødsel – er faktisk ikke den redningen for planeten som det reklameres for. Dette kommer fram i en studie som ble publisert forrige måned i Nature Communications (et tidsskrift).

Fra Cranfield University

Å dyrke visse avlinger økologisk, som bønner, poteter og hvete, skaper mer utslipp i farmenes levetid enn å dyrke dem konvensjonelt, har forskere ved Cranfield University funnet ut. 

Å få hele Storbritannia til å spise økologisk vil skape en miljøkatastrofe tror de.

Fordi økologisk landbruk gir mindre avlinger pr mål enn konvensjonelt landbruk krever det mer land for å få like stor avling. Rapporten avslører at om bare England og Wales skulle gå over til 100 prosent økologisk landbruk, så vil det kreve at fem ganger så stort landområde måtte klargjøres i andre land. Så kommer frakten da, som vil øke karbonutslippet i stratosfæren.

Det er klart det vil være noen fordeler – tilstanden til jord og vann vil forbedres dramatisk uten kjemisk avrenning fra konvensjonelt landbruk. Men lavere utslipp vil være umulig uten at vi legger om dietten vår drastisk.

Dette plasserer bøndene i en ukomfortabel posisjon. De må velge mellom å bevare det biologiske mangfoldet som å bruke populære plantevernmidler som inneholder neonicotinoid. Det har ført til massedød hos bier, de som er helt nødvendige til å opprettholde tilstrekkelig matforsyning via pollinering – eller de må øke utslippene. 

En løsning som vil passe for alle er umulig å finne. Økologisk landbruk dekker kun 1,4 prosent av verdens jordbruk. Men industri-landbruker har est ut i det siste tiåret. I 2017 hadde det en verdi på 97 milliarder årlig.

Den mørke siden av solenergi, og andre elektriske fabler.

Det er ikke bare økologisk mat som er det eneste ‘grønne’ produktet som er mer miljøvennlig enn markedet antyder. Fornybar energi blir hyllet som svaret på verdens avhengighet av olje og gass, men det er ikke løsningen slik det blir påstått.

Er dette grønt egentlig?

Sol-energi, for eksempel, skaper ikke noe karbon-utslipp når solpanelene først er oppe og virksomme. Men å produsere dem er en giftig greie. De produseres av kreftframkallende stoff som kan føre til mutasjoner, og tungmetaller som kadmium. Og det kreves milliarder av tonn vann å produsere med avkjølingen som trenges. Solceller har sin egen mørke side som sjelden kommer fram i diskusjoner når man tenker på å gå over til fornybar energi.

Elektriske biler har blitt symbolet på miljø-framskritt. Selskapene som produserer dem blir subsidiert av regjeringene i mange land. 

Men det trenges mer energi for å produsere en elektrisk bil enn en bensin-drevet bil. En studie i 2011 fant at karbon-utslippet var omtrent det samme for begge typene biler.

Elektriske biler er kanskje utslippsfrie når de kjører. Men de er bare grønne så lenge elektrisiteten de buker er det. 

Verre er det at batteriene de bruker er fulle av giftige metaller som lithium, kobber og kobolt. Å grave ut disse stoffene ødelegger miljøet der det skjer og for menneskene som graver mineralene ut. Og feil avfallshåndtering av brukte batterier kan føre til lekkasjer tilbake i naturen.

Biomasse og biobrensel høres jo absolutt miljøvennlig ut. Hvordan kan du ta feil når ‘bio’ er i navnet.

Men faktisk fører det til større karbon-utslipp enn fossil brensel å produsere den samme mengden energi.

Brensels-stoff under navnet ‘biomasse’ kan inneholde hva som helst – fra avfall fra tømmerdrift til søppel. Det betyr at det kan brenne rent  eller forurense atmosfæren med giftstoffer. Og selv om de forbrenner ‘ren’ ved, så betyr det at trærne må hogges ned – neppe miljøvennlig. 

Hvis det kommer i en pose, så er det ikke sant.

Selv om man velger papirposer i stedet for plastposer, så er det ikke så miljøvennlig som det høres ut, og som folk flest tror.

Plast fremstilles gjerne som svært forurensende

 Man tenker automatisk at plastikk = ondt. Men folk overser at papirposer produserer med mer luft- og vannforurensning enn plastikk. Og faktisk krever det mer energi å resirkulere. De krever mer plass i deponier, og krever mer brensel å bli kvitt. 

Plastikk-poser er ikke nødvendigvis bedre – det The Great Pasific Garbage Patch (det store søppelfeltet i Stillehavet) er bevis på skaden de kan forvolde. Men forbrukerne som tror de kan redde jorden ved å be om papirposer på supermarkedet (og kommuner som tror at å forby plast er svaret) er dessverre helt på villspor.

Plastikk finnes i alt, til og med i antatt ‘grønne’ produkter ifølge Phillipp Sapozhnikov ved Shrishov Institute of Oceanology.  «Plastikk er billig å produsere. Plastikkens mikropartikler finnes i kosmetikk, i vaskemidler, i rensekremer, ja til og med i de som skal være ‘miljøvennlige’», forteller han til RT.

Et forslag fra EU om å forby mikroplast i kosmetikk tidligere i år fikk kosmetikkbransjen til i full fart å gå mot det. De antydet at de milliardene det ville koste denne industrien vill forbrukerne måtte betale.

Grønt betyr «godt»

Så hvorfor er selskapene raske med å merke tingene som grønne når de er noe helt annet, og hvorfor skal forbrukerne la dem komme unna med det?

Når det grønne er inkludert på prislappen (gjerne heftig) får kjøperen en følelse av at dette på en eller annen måte ‘er forskjellig’. Kjøperen sitter igjen med en oppblåst følelse av sin egen verdighet uten å ha løftet en finger. De føler at de er en del av løsningen på et tidligere uoverstigelig problem.

«Vi har alle den tendensen. Om du blir stilt overfor et stort komplisert problem som klimaendring eller å redde regnskogen – hvis du gjør én ting, som å skru av lyset når du går ut av et rom ,eller om du kildesorterer, så får det deg til å føle at du har gjort ditt», fortalte Andrew Revkin, grunnlegger av Columbia Universitys Initiative on Communication and Sustainability til RT.

«Jeg tror det er en alvorlig tendens i menneskelig natur å trekke seg tilbake fra virkelig store problemer fordi …. det krever at vi forandrer oss. Vi løser ikke klimakrisen ved å slukke lysene» – eller ved å kjøpe grønt.

«Merkevarene lar folk klappe seg selv på ryggen uten at de personlig har ofret noe som helst», sa Will Fowler, kreativ direktør for Headspace til The Guardian i 2017, da han beskrev konkurransen  blant bedriftene.

Mineralene til batteriene skal hentes fra et sted

Og dette er essensen i grønn markedsføring – å forsikre folk som er vant til høy levestandard at de ikke trenger å forandre på sin livsstil for å redusere sitt personlige karbon-avtrykk.

I virkeligheten er det å forbruke mindre alltid bedre enn å bruke ‘grønne’ produkter. Men det er ikke mulig for selskapene å tjene penger på mindre forbruk. Og det er ikke mulig å få vekst i en nasjons økonomi om folk skal bruke mindre penger. 

Tenk på alt det blekket som er kastet bort på å mase om ‘medfølende kapitalisme’. Men hemningsløs økonomisk vekst er ikke kompatibelt med å redusere menneskelig innflytelse på miljøet.

Denne «grønn-ryggen» er viktigst for mange som driver grønt

Intet land kan kjøpe sin vei til null-utslipp (selv om det ikke stopper enkelte regjeringer fra å prøve det med tiltak som å redusere karbonutslipp og andre tiltak som kun stinker av magisk tenkning).

Det ligger jo i den menneskelig natur å ønske å redde planeten. Men selskapene som driver oss til manisk grønt forbruk er kun ute etter å dra fordeler av dette instinktet. 

Det eneste grønne vi ser rundt deres produkter er pengene som brukes på å berike dem. (NB. dollaren er grønn. overs.)

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Tidligere publisert på derimot.no

https://www.rt.com/news/472337-green-economy-fraud-marketing/

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Hvorfor kjører myndighetene disse skremslene om «global oppvarming»? Faktum er at «global oppvarming» har ingenting med global oppvarming å gjøre. «Global oppvarming» dreier seg om befolkningsreduksjon. Hensikten med «global-oppvarmings»-løgnene er å få et påskudd til å redusere verdens befolkning.

    Det er også verd å merke seg at myndighetene ønsket befolkningsreduksjon lenge før «global oppvarming» kom på moten.

    Zerohedge har en god artikkel om dette:

    https://www.zerohedge.com/news/2019-08-11/misanthropic-bankers-behind-green-new-deal

    Svar
  • Myndighetene sier at vår tids største problem er CO2-utslipp med påfølgende global oppvarming.
    Da er det viktig at man raskt får på plass et grønt skifte bla når det gjelder energi-produksjon. Man bør feks legge ned kullkraftverk og erstatte disse med CO2-fri strøm fra andre kilder.
    Men hva gjør så myndighetene i Europa?
    -I Tyskland og i flere europeiske andre land legger man nå ned (CO2-frie) atomkraftverk. Disse atomkraftverk produserer i dag en strømmengde på ca 100 TWh pr år.
    -Det Digitale Skifte krever bygging av strømslukende datasentre (bla er streaming strømkrevende, og fremover er det snakk om selvkjørende biler og mye annet). Det Digitale Skifte har veldig lite med Det Grønne Skifte å gjøre, men krever bruk av mye strøm.
    -Norske myndigheter har nå senket EL-avgiften for datasentre som produserer kryptovaluta. Dette vil raskt kunne føre til en kraftig økning i strømforbruket i Norge til dette bruk (10-20 TWh?).
    =>Man sier altså en ting, men gjør i praksis noe helt annet.

    Svar
    • «-Norske myndigheter har nå senket EL-avgiften for datasentre som produserer kryptovaluta»

      Datasentre/Bitcoin er en idiotsk utgift, for ingen ting. Kun pyramidespill. Om noen retarderte vil bygge det ut, så gjør det langt til havs med eget regnskap og kostnader. Og uten å bruke norske pensjonspenger og uten å blande inn norsk vannkraft og norsk energiprising til nasjones innbyggere.
      Vi trenger ikke politikere som forveksler penger ( eller tulle-Bitcoin) og riktig utnyttelse av verdifulle arbeidskrefter. En nasjon som vil bygge velstand og frihet har ikke råd til slikt tull og slike tullinger.
      ‘ Isachsen mener det er viktig for Norge å sikre kraft til å satse mer på datasentre og kraftkrevende industri. ‘
      https://e24.no/olje-og-energi/i/8mya6A/bygger-vindkraft-i-nord-odal-med-norske-pensjonspenger-dette-har-jeg-ventet-paa-i-flere-aar

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Dimitry Orlov:

USA-imperiet kollapser fort.

Men det må skje forsiktig.

Forrige innlegg

Når folk får nok:

I Pennsylvania kaster de ansiktsmasker og trosser portforbud.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.