POSTED IN Endring av politikken, Klima, Olje-Energi

«Grønn politikk» kollapser.

Den voksende energikrisen fører til gjødselmangel som fører til matmangel.

10 kommentarer

Denne artikkelen som vi har publisert tidligere signaliserer det som nå er i ferd med å skje. Energimangelen som forsterkes av sanksjonspolitikken mot Russland får nå forferdelig konsekvenser: Global matmangel og sult som vil ramme millioner over hele verden. Vi republiserer den for å gi noe av bakgrunnen for det vi nå ser utfolde seg.

Knut Lindtner
Redaktør

Kjem den organiserte nedtakinga av global gjødselforsyning no?

av F. William Engdahl

Den globale energimangelen som har drive prisane til kol, olje og naturgass til eksplosive høgder dei siste månadene er ein føreseieleg konsekvens av den galne jakta på «null-karbon»-økonomisk politikk der vi har sett idiotiske regjeringar subsidiere ein aukande andel elektrisitet frå upåliteleg sol- og vindkraft. Ein konsekvens har vore ein femdobbel auke i prisen på naturgass eller metan verda rundt. Dette går frå Kina til EU, USA og vidare. Ein følgjekonsekvens av denne naturgassmangelen og priseksplosjonen er ei aukande krise i verdslandbrukets gjødselproduksjon. Dette kan vere tilsikta. Det passar med WEFs Store Nullstillings-agenda i FN 2030. 

Amoniakkbaserte gjødseltypar laga av nitrogen (mesteparten av lufta vår, so det blir aldri mangel på det) og naturgass eller metan (CH4) utgjer nesten 70% av alle gjødseltypar brukt å støtte store landbruksavlingar slik som kveite, mais, ris og sjølv kaffi. Ettersom naturgassprisar har gått opp frå alt mellom 300% til 500% dei siste månadene, har dette hatt ein øydeleggjande verknad på verdas gjødselproduksjon der rundt 80% av kostnaden ved å lage amoniakkgjødseltypar er på grunn av naturgass. 

Når orkanen Ida storma gjennom Louisiana 25.august, vart det største amoniakkfabrikkomplekset i verda, eigd av CF Industries, stengt av tryggleiksgrunnar og fyrst opna ti dagar seinare. Merkeleg nok annonserte to andre fabrikkar frå det same CF Industries, dei i Storbritannia, at dei ville stengje to fleire gjødselverk 22.september, der dei påstod at høge naturgassprisar var grunnen, trass det faktum at deira verk i Louisiana nettopp hadde vore nede i ti dagar. Dei to verka forsyner rundt to tredjedelar av Storbritannia sitt heimlege gjødselbehov. Regjeringa vart tvinga til å gå med på naudssubsidiar til CF Industries for å gjenopne ein av dei to verka mellombels for å lette på trykket. Den kombinerte effekten av dei tre støre stengingane av den same gruppa la stein til børa i verdas gjødselforsyning. Det kan berre vere eit samantreff at dei to største aksjeeigarane i CF Industries er Vanguard og BlackRock.

En av revene i hønsegården?

Krisa rullar som ein snøball. Frå og med tidleg oktober hadde rapporterte stengingar av amoniakkgjødselproduksjon blitt annonsert av det gigantiske tyske kjemikaleselskapet BASF , på ubestemt tid. Dette påverkar òg produksjonen av ammoniakkbasert diesel-tilsetjingsstoff, AdBlue. 

Vidare stengingar går føre seg i Achema i Litauen, OCI i Nederland. Yara Internatioanl reduserer med 40% sin produksjon av amoniakkgjødsel. Fertiberia i Spania stengjer eit verk saman med OPZ i Ukraina, ein stor gjødselprodusent. I Austerrike har AG stengt produksjonen og Tysklands største amoniakkprodusent, SKW Piesteritz, har kutta produksjonen med 20%. 

Som ei forverring av den globale gjødselkrisa kom Biden-administrasjonen med sanksjonar mot Kviterusslands regjering, der dei eksplisitt nemnde Belaruskali OAO, verdas fjerde største gjødselprodusent, for «å halde ved like det kviterussiske regimet i disfavør av det kviterussiske folket». Belaruskali kontrollerer rundt ein femtedel av verdas kaliumbaserte gjørselmarknad. 

Hjartet i global mattryggleik

Nitrogenbaserte gjødseltypar er i all hovudsak den mest brukte i globalt landbruk, rundt tre fjerdedelar av alle kommersielle gjødseltypar. Sidan utviklinga av Haber-Bosch-prosessen i Tyskland rett før Fyrste verdskrigen, har kunstig produksjon av nitrogengjødseltypar støtta den enorme utvidinga i landbruksproduktivitet. Nitrogengjødseltypar er laga av amoniakk (NH3) produsert ved hjelp av Haber-Bosch-prosessen. Det er energi-intensiv og bruker naturgass (CH4) som er metan, for å forsyne hydrogen. NH3 eller amoniakk er brukt som råstoff for andre nitrogengjødseltypar, slik som anhydrøs amoniakknitrat (NH4NO3) og urea (CO(NH2)2). Kor mykje ein får ut av kvar avling har sidan Andre verdskrigen blitt sterkt avhengig av nitrogenbaserte gjødseltypar. Ein har estimert at utan nitrogengjødsel ville USA sine gjennomsnittsavlingar ha blitt redusert med 40 prosent. 

black animal on brown grass field
Uten kunstgjødsel får vi en global sultkatastrofe

I dag seier estimata at kanskje halve den globale befolkninga er avhengig av nitrogengjødsel. Ifølgje studiar publisert i det vitskaplege tidsskriftet Nature, var 48 prosent av verdas befolkning i 2008 avhengig av nitrogengjødsel for deira daglege tilgang til mat. «Dette tydar at nitrogengjødseltypar i 2015 gav mattryggleik til 3,5 milliardar menneske som elles ville ha svelta i hel.»

Kinasjokk

Noko som gav eit stort sjokk til den aukande globale mangelen på gjødsel, er avgjerda frå Beijing dei siste vekene om å alvorleg kutte eller fjerne gjødseleksport av ei rekkje grunnar, inkludert mangel på kol og naturgass for elektrisk kraft og ein panikkarta forsøk på å kontrollere heimleg inflasjon. Rekordaktige sommarflaumar i Henan-provinsen trefte hjartet i den kinesiske kornregionen og styresmaktene har starta ein kampanje for å late borgarar gjennomgå ein «Reint fat-kampanje 2.0» for å stoppe matsløsing, som nokre trur er ein måte å skjule dei alvorleg feilslegne innhaustingane. 

Kina, India og USA er med stor margin verdas største brukarar av nitrogengjødsel i tonn per mål. Kina er òg ein av dei største gjødseleksportørane og der annonserte regjeringa i september eit forbod mot eksport av nitrogen- og fosfatgjødsel fram til juni 2022. Med høgare og høgare globale naturgassprisar, so vel som kol som Kina importerer, har landet opplevd betydelege straumbrot som skuldast at kraftselskap heller stengjer enn å selje straum med tap. Ein konsekvens av den komplekse krisa er forbodet mot gjødseleksport. Kina er er den største eksportøren av urea-nitrogengjødsel, som utgjer nesten ein tredjedel av den globale forsyninga, og er i tillegg ein betydeleg fabrikant av fosfat.

woman in yellow and red apron holding stainless steel tray with food
Energi- og dermed gjødsel-krisen rammer også Kina.

 

I Bayern i Sør-Tyskland er bønder visstnok ikkje i stand til å kjøpe gjødsel iallfall fram til neste sommar. Spreiinga av den globale gjødselkrisa vil tyde markant minke av fôrmais, kveite, ris, kaffi og andre avlingar i 2022. Dette treffer midt i den høgaste matprisinflasjonen på fleire tiår, i sin tur forverra av covid-tiltak og forstyrringar i den globale skipsfarthandelen. 

COP26 metanåtak

Bak den veksande gjødselmangelkrisa ligg den femdobla eksplosjonen i prisen på metan eller naturgass som det vanlegvis er kalla. Dette har sitt opphav i den bevisste «anti-karbon» grøne politikken til Biden-administrasjonen og EU med dens «Fit for 55»-program for å kutte CO2-utslepp med 55% innan 2030, inkludert metan eller naturgass. Biden-administrasjonen har tvinga de-investering i amerikansk skifergass og den tvinga utvidinga av høg-subsidiert Grøn Energi slik som vind- og solkraft har skapt eit upåliteleg straumnett. Når vinden ikkje blæs og sola ikkje skin får ein ikkje alternativ straum. Lagring er eit stort problem. Dette var ikkje so kritisk når sol- og vindkraft berre utgjorde ein liten andel av nettet. Men i dag i land slik som energi-avhengige Tyskland, kan alternative energiformer utgjere 42% av brutto elektrisitetsforbruk. Ettersom kjerne- og kolkraftverk er skatta til utrydding i null-karbon-galskapen, har prisar på olje og naturgass eksplodert. Ny investering i hydrokarbonutnytting kollapsar som eit resultat av dette, og forsyning er begrensa når alle treng det. 

Den veksande krisa i verdas gjødselproduksjon passar godt inn i FNs Agenda 2030 for «berekraftig» (sic) landbruk der globalistar slik som World Economic Forums Klaus Schwab og BlackRock i Wall Street, verdas største private investeringsfond som estimert forvaltar 9 billionar dollar, tydar dramatisk reduksjon i kjøtproduksjon, der kjøtet blir erstatta med falsk labdyrka kjøttypar eller til og med insekt som ei proteinkjelde. 

Der er ei veksande demonisering av landbruk og spesielt kjøtproduksjon, der ein hevdar at det er ei betydeleg kjelde til global oppvarming. Metan er no eit stort mål for den Grøne Agendaen til USA og EU. Spesielt på den nylege UN COP 26 global oppvarming-samlinga, skreiv rundt 100 nasjonar under på eit felles EU-US-forslag om å kutte metangassutslepp med 30% innan 2030. Vi kan forvente å sjå ein auke i regjerings- og NGO-åtak på vårt matsystem ved hjelp av høgare og høgare gjødselprisar, kampanjar mot kjøt og krav om «berekraftig» landbruk for å vidare høgne våre noverande skyhøge matprisar. Nøkkelen til dette åtaket er Green New Deal-krigen mot olje, gass og kol, lågkostnadsenergisystmet som har vore hjartet av dagens globale økonomi og unnslepping frå fattigdom sidan Andre verdskrigen. 

Omsett av HFANoreg.

Forsidebilde: Sander Weeteling

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst 

http://www.williamengdahl.com/englishNEO12Nov2021.php

Linker til relevant stoff finnes i originalartikkelen til Engdahl.

Tidligere publisert på derimot.no



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 3 123 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

10 kommentarer. Leave new

  • Og her hjemme gjør våre folkevalgte sitt til å sabotere matvareproduksjonen. For er det ikke slik at produsenter av svinekjøtt får 16 000,- av staten for hver avlspurke de kvitter seg med? Fortsetter det slik kan man vinke farvel til norsk svinekjøtt-produksjon. Soyaburgere, gresshopper og tang blir fremtidens diett, om ikke bøndene ser skriften på veggen og saboterer politikernes folkefiendtlige landbrukspolitikk.

    Svar
    • » For er det ikke slik at produsenter av svinekjøtt får 16 000,- av staten for hver avlspurke de kvitter seg med?»

      Sant eller ikke, men ikke usannsynlig. Dette har jo skjedd flere ganger i vår (penge-styrte) historie. Der penger, og høyere priser, har blitt sett på, av våre ‘ledere’ og penge-økonomer, som viktigere enn realverdier.

      ‘Vi vet alle at penger bare er symboler eller bilder. Men vi opplever det som virkelighet — som en hard virkelighet at disse «bilder» styrer verden. Det forholder seg slik fordi hele verden drømmer og skriker på «kapitalens makt». Vi har opplevd at det ble satt skuddpremie på grisunger fordi det var «for mye flesk». Vi opplever at man slår mysen i kloakken «fordi det er for mye ost». Vi har sett de styrende i alle land brenne hvete, mais og kaffe og ødelegge de virkelige verdiene for pengeverdienes skyld. Vi opplever altså «bilder» som virkelighet Sosialøkonomene på universitetet forsikret oss i krigsårene at «den norske krone» «steg» og «sank», pustet seg opp og krøp sammen igjen som om den var et levende vesen. Folk reagerer kanskje litt av og til, og den ene overgår kanskje den andre i å si at vi ‘ lever da ikke av penger’ — for å vise hvor klok og ‘våken’ man er. Men i realiteten så sier alle som så: «Hva skal vi leve av da, hvis vi ikke har penger?» ‘
      samfunnsliv.no/kunst-17.html

      Svar
  • Prisen på naturgass har omtrent blitt femdoblet.
    Er virkelig årsaken til dette kun «grønn politikk»?

    Det siste året har det vært pandemi med lockdown og nedstegning av både produksjon og konsum over hele verden. Det har bla ført til lavere investeringer i olje/gass-bransjen (når forbruket av gass, olje og kull går ned fører det også til lavere inntekter og til lavere investeringer i olje/gass bransjen). Mange land har heller ikke bygget opp sine gasslagre slik de vanligvis gjør i normale tider. Mange enkeltpersoner har spart penger under pandemien som de nå ønsker å bruke og man får dermed en kraftig økning i konsumet med generell inflasjon til følge. Verden har også pådratt seg en generell forsyningskrise. (Eller er vi på vei mot slikt som PeakOil, PeakGas og PeakEnergy?)

    Grønn politikk har hatt den effekt at politikere har undervurdert muligheten for at det kan oppstå lite vind (vindmangel) i lange perioder slik som i 2020 og 2021. Når vinden ikke blåser vil man typisk starte opp gasskraftverkene. Men mangler man tilgang på tilstrekkelig med gass, så får man altså et problem (feks ved at EU mangler skikkelige avtaler med Russland om levering av gass og at EU isteden satser på at man kan kjøpe all den gass man trenger i det internasjonale spot-markdet).

    Svar
  • Northern Light.
    29 mai 2022 16:24

    Mega-industrigårdsbrukene overtar småbøndenes jord.
    Hvorfor tvinges småbønder i økende grad inn i et stadig mindre hjørne av verdens jordbruksland? Det er mange komplekse faktorer og krefter som spiller inn. Den ene er befolkningsvekst på landsbygda i mange land, hvor småbønder i økende grad blir tvunget til å dele jorden mellom barna, noe som resulterer i mindre og mindre gårder, siden de ikke har tilgang til mer jord.

    En annen er urbanisering som dekker fruktbart jordbruksland med asfalt og betong for stadig større byer og deres transportbehov. Andre årsaker er den økende spredningen av utvinningsindustri (gruvedrift, olje, gass og nå fracking), turisme og infrastrukturprosjekter, og listen fortsetter.

    Uansett hvor overveldende dette presset på jordbruksareal er, den enorme utvidelsen av industrielle råvaregårdsbruk kanskje den viktigste enkeltfaktoren som tvinger små og mellomstore bønder over på stadig mindre landområder. De store kravene til mat- og energiindustrien driver jordbruksland og vannkilder bort fra lokal matproduksjon og over til produksjon av varer.

    Soyabønner, oljepalme, raps og sukkerrør alene har firedoblet arealet landareal de bruker de siste fem tiårene. Alle dyrkes hovedsakelig på store industrigårder. Enorme 140 millioner hektar med åker og skoger har blitt overtatt av disse plantasjene siden 1960-tallet. For å sette ting i perspektiv, dette er omtrent det samme området som all jordbruksland i EU. Og overtakelsen akselererer tydeligvis, for nesten 60 % av denne arealbruksendringen skjedde de siste to tiårene. Dette tar ikke hensyn til de andre avlingene som raskt blir omgjort til industrielle varer produsert på mega industrigårdene eller den enorme veksten i den industrielle skogbruks-sektoren.

    FAO beregner at bare i utviklingsland vokste monokultur-treplantasjer med over 60 %, fra 95 til 154 millioner hektar bare mellom 1990 og 2010. Andre setter dette tallet høyere, og påpeker at trenden akselererer. Mange av disse nye plantasjene ødelegger naturskog, men de overtar også i økende grad jordbruksland.

    Et forskerteam i Østerrike analyserte handelsstrømmene av landbruks-matvekster i forhold til arealbruk. De konkluderte med at det globale arealet med jordbruksland avsatt til eksport vokste raskt, med rundt 100 millioner hektar i løpet av de siste to tiårene, mens arealet som produserer avlinger for direkte innenlandsbruk forble praktisk talt uendret.

    Uten betydelige endringer i regjeringenes politikk, vil dette aggressive angrepet fra råvare-monokulturer utvide seg ytterligere. I følge FAO vil verdens soyaareal fra i dag og til 2050 øke med en tredjedel til rundt 125 millioner hektar, arealet for sukkerrør med 28 % til 27 millioner hektar, og areal for raps med 16 % til 36 millioner hektar.

    Når det gjelder oljepalme, er det for tiden 15 millioner hektar som dyrkes for spiselig palmeolje (ikke biodrivstoff), og dette forventes å nesten dobles, med ytterligere 12-29 millioner hektar som kommer i produksjon innen 2050. Mye av denne arealutvidelsen for dette vil skje i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Soyabønner og sukkerrør dyrkes i dag for det meste i Latin-Amerika, og oljepalme i Asia, men disse avlingene overtar nå aggressivt også landarealer i Afrika som en del av den globale bølgen med overtakelse av jordbruksarealer, såkalt landgrabbing.

    Fra Grain org. Skrevet av Grain org.
    Oversatt fra engelsk, utdraget fra artikkelen er noe redigert. Linker, grafer og bilder i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Hungry for land: small farmers feed the world with less than a quarter of all farmland.

    Kommentar:
    En meget viktig og god artikkel fra Grain org, om situasjonen for småbrukerne på alle kontinenter, og hvordan storkapitalens agrobusiness-selskaper og deres industribruk med hjelp av deres politikere og FN/WEF truer 570 millioner småbruk over hele verden. Det anbefales å lese hele artikkelen.

    Svar
    • «Den ene er befolkningsvekst på landsbygda i mange land, hvor småbønder i økende grad blir tvunget til å dele jorden mellom barna, noe som resulterer i mindre og mindre gårder, siden de ikke har tilgang til mer jord.»

      Dette er jo noe som har skjedd gjennom alle tider. Heldigvis (?) sammen med økt produksjon på samme arealer, delvis grunnet kunstgjødsel. ‘Heldigvis med ? , fordi økologisk landbruk som ikke benytter kunstgjødsel ser ut til å bevare/bygge opp jord/humus i bedre grad.
      Men enhver nasjon bør jo holde befolkningsantall i samme størrelse som matproduksjonen. ( Og produksjon av nasjonens behov for fornybar energi.) Så bør arbeidskreftene i samfunnet benyttes godt, enten det er til primærnæring eller annen realverdinæring. Forhåpentlig med resultat av flere frie livstimer for innbyggerne over tid. Der realverdiene ikke ødelegges for å høste pengeverdier.
      Altså Nasjonal sosialisme.

      » Soyabønner, oljepalme, raps og sukkerrør alene har firedoblet arealet landareal de bruker de siste fem tiårene. Alle dyrkes hovedsakelig på store industrigårder. Enorme 140 millioner hektar med åker og skoger har blitt overtatt av disse plantasjene siden 1960-tallet.»

      Så flott. Alt dette er jo mat. Men en nasjons jordbruksland ( Og fornybar energiproduksjon) bør selvfølgelig først benyttes til innbyggernes egne behov. Så kan man tilby og/eller bytte det resterende til andre nasjoner, etter deres ønske & behov.

      Svar
  • Northern Light.
    29 mai 2022 17:31

    Tabell 4 ( fra orginalartikkelen) viser prosentandelen mat produsert av små gårder i de landene hvor GRAIN fikk gode tallgrunnlag. Tallene viser at småbønder produserer en mye større andel av nasjonenes mat enn man kan forvente fra deres begrensede landbruk.
    Tabell 4: Mye mat fra lite landareal.
    Hviterussland:
    Med 17 % av jorden produserer småbønder 87,5 % av frukt og bær, 82 % poteter, 80 % grønnsaker og 32 % av eggene.
    Botswana:
    Små gårder utgjør 93 % av alle bøndene, de har mindre enn 8 % av jordbruksarealet og produserer 100 % av landets jordnøtter, 99 % av mais, 90 % av hirse, 73 % av bønner og 25 % av durra.
    Brasil:
    84% av gårdene er små og opptar 24% av landet, men de produserer 87% av kassava, 69% av bønner, 67% av geitemelk, 59% av svinekjøtt, 58% av kumelken, 50% av kyllingene, 46 % maisen, 38 % av kaffen, 33,8 % av risen og 30 % av alt storfe.
    Sentral-Amerika:
    Med 17 % av jordbruksarealet står småbønder for 50 % av all jordbruksproduksjon.
    Chile:
    I 1997 eide småbønder 6 % av jorden og produserte 51 % av grønnsakene, 40 % av åkeravlingene, 26 % av industrielle avlingene (sukkerroer, solsikke, raps), 23 % av fruktene og vingårdene, 22 % av korn og hadde 10 % av beitemarkene.
    Cuba:
    Med 27 % av jorden produserer småbønder 98 % av frukten, 95 % bønner, 80 % maisen, 75 % svinekjøttet, 65 % grønnsakene, 55 % kumelken, 55 % storfe og 35 % av risen.
    Ecuador:
    Nesten 56 % er småbønder og har mindre enn 3 % av jorda, men produserer mer enn halvparten av grønnsakene, 46 % av maisen, over en tredjedel av kornet, over en tredjedel av bønnene, 30 % av poteter og 8 % av risen.
    El Salvador:
    Med bare 29 % av jorden produserer småbønder 90 % av bønner, 84 % av maisen og 63 % av risen, de tre viktigste matvarene. De som produserer mat fra egen hage/tomt, med enda mindre landområder, står for 51 % av landets svinekjøtt, 20 % av fjærfe og det meste av dets tradisjonelle fruktsorter.
    Ungarn:
    Små gårder opptar 19 % av jorden og får 25 % av landbrukssektorens totale matproduksjon.
    Kasakhstan:
    Litt over 97 % av gårdene er små og opptar 46 % av landarealet, og produserer 98 % frukt og bær, 97 % melk, 95 % poteter, 94 % meloner, 94 % grønnsaker, 90 % kjøtt , 78 % sukkerroer, 73 % solsikke, 51 % korn og 42 % av eggene.
    Kenya:
    Med bare 37 % av landets areal produserte små gårder 73 % av landbruksproduksjonen i 2004.
    Romania:
    Familiebruk utgjør 99 % av alle gårdsbruk, og har 53 % av jorda, med et gjennomsnitt på 1,95 hektar/gård. De har 99 % av sauene, 99 % av geiter, 99 % av bikuber, 90 % av storfe, 70 % av griser og 61 % av fjørfe.
    Russland:
    Små gårder opptar 8,8% av landet, men gir 56% av jordbruksproduksjonen, 90% av poteter, 83% av grønnsaker, 55% av melk, 39% av kjøtt og 22% av korn.
    Tadsjikistan:
    Små gårder opptar 45 % av landet, men står for 58 % av all landbruksproduksjon.
    Ukraina:
    Småbønder driver 16 % av jordbruksarealet, men står for 55 % av jordbruksproduksjonen, 97 % av poteter, 97 % av honning, 88 % av grønnsaker, 83 % av frukt og bær og 80 % av melken.

    Når småbønder har så lite av landarealet, hvordan kan de produsere mesteparten av maten i så mange land? En grunn er at små gårder er mer produktive enn store gårdsbruk. Men en annen faktor er denne historiske konstanten, at små gårder prioriterer matproduksjon. De har en tendens til å fokusere på lokale og nasjonale markeder og sine egne familier. Mye av maten de produserer kommer ikke inn i den nasjonale handelsstatistikken, men maten når de som trenger det mest, som er de fattige på landsbygda og i byene.

    Fra Grain org. Skrevet av Grain org.
    Oversatt fra engelsk, utdraget fra artikkelen er noe redigert. Linker, grafer og bilder i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Hungry for land: small farmers feed the world with less than a quarter of all farmland.

    Kommentar:
    Dette utdraget fra en ennå relevant artikkel viser hvor enormt mye mat småbønder produserer på små arealer, og at denne maten også distribueres lokalt og i nærområdene på landsbygdene til folk som ikke har råd til å kjøpe maten i storbyene. Landbruket er sentralt for livet på landsbygda i de fleste land som trues av storkapitalen og deres politikere.

    Svar
    • «Når småbønder har så lite av landarealet, hvordan kan de produsere mesteparten av maten i så mange land? En grunn er at små gårder er mer produktive enn store gårdsbruk.»

      Det var vel dette man også oppdaget når kollektivbrukene ble oppløst, både i Russland og Kina, som eksempel.
      Det kan virke som om folk er mer fornøyde og produserer mer når de kan gjøre dette i frihet.
      Men en nasjons myndigheter kan jo samordne og bedre produksjonen gjennom f.eks. vanningsanlegg eller annet utstyr, hvis dette er mer effektivt.
      Og ikke drive produsentene til leilendinger . Ved høy beskatning og så ‘støtte’ med litt av det indragne, som i f.eks. ‘ landbruksoppgjør’ .
      ( Som det også gjøres mot innbyggerne i Norge med avgiftene på vannkraftproduksjonen vår. )
      Det er realverdi-produksjonen som skaper mat & velferd for befolkningen til lavest mulig (avgiftsfrie) produkter , og til størst mulig frihet til alle. Å holde seg med en stor arbeidskraft-sløsende tilbake-
      ‘ bevilgende’ administrasjon skaper bare mat/penger til administrasjonen, stjeler nyttige arbeidskrefter og gir dyrere produkter for innbyggerne.

      Svar
      • «..gjennom f.eks. vanningsanlegg eller annet utstyr, hvis dette er mer effektivt.»

        Eller ved å hjelpe til med f.eks. :
        ‘Dersom 4000 norske gårder og gartnerier lager biokull og blander det i jorda, kan utslippene fra landbrukssektoren halveres. I tillegg gir metoden sterkere og sunnere planter – helt naturlig.’
        https://gemini.no/2017/09/genial-metode-binder-co2-forbedrer-jorda-samtidig/?

        Istedet for å bygge underlig/dyr CO2- fangst-industri og grave dette ned i havbunnen for tilfredstille over-nasjonale krefter og bli med på pengeavgift-spillet.

        Svar
        • “Who controls the food supply controls the people; who controls the energy can control whole continents; who controls money can control the world.”
          — Henry Kissinger
          Featured in: Henry Kissinger Quotes
          Slik er det! Kaus Scwab, Erna. Jens, Jonas og …..alle våre vettskremte politikere som logrer for disse maktmennesker som eier 99% av alt. Vanguard&Blackrock=1
          I 1994 gikk 160 land inn for og redusere jordens befolkning fra 7 milliarder til 800 millioner(søk opp Georgia Guidestones)Agenda 21 ble til.
          Inget politisk parti kan hindre dette. Kun enkeltmenneske. Vi er alle overlatt til oss selv nå!!! Ingen politiker eller stat kommer for å « berge» oss! Vi er midt inne i en stille krig hvor alt styrer mot befolkningsreduksjon. « Hvis vi har suksess med vaksinene, kan vi redusere menneskeheten med 15%» sitat Bill Gates(???) hva får man ut av et slikt resonement? Det gjenstår å se hva enkeltmennesket gjør. Hjelper det å skrike i spaltene? Eller ender vi opp med alles krig mot alle? …..slik globalistene ønsker. Våpnene har de tatt fra oss. De er det bare de som har. Så ….vi kjemper mot en makt som spiller med sine regler ikke med våre. Som er basert på menneskeværd, solidaritet, medmenneskelighet og kjærlighet. For dem er vi: «useless eaters» som forbruker «Elitens» resurser! Nordahl Grieg: …er der fattigdom og nød-skyldes det svik! (Kringsatt av Fiender). «Du må ikke sove» skrev Arnulf Øverland i 1937!
          Ikke nå heller. Naziene tapte ikke krigen. De lever i beste velgående. De bare forflyttet seg geografisk over til USA og Argentina. (Opteation Paperclip) For å forvirklige det fjerde riket. (Herr. Scwabs far var forresten høyt oppe og nær Hitler)
          Face book var skapt av CIA-Zuckenberg var bare «the frontman». Her har de skapt en overvåknings plattform som de bare kunne drømme om. Du skjønner vi tenker helt annerledes enn dem! Vi tenker tillit og respekt(?) De tenker kontroll, splitt og hersk!! Vi kjemper mot psykopater folkens. Midlene er helt forskjellig! Reglene er helt forskjellig! Vi tror at de som vi har stemt inn på tinget er der for oss! Realiteten og handlingene deres viser oss at de kun er der for seg selv og deres eget beste! Da jeg var gutt(jeg har tissemann) var politikerene til for oss! Nå er vi til for dem!! Ta landsbygda tilbake folkens. Flytt ut av smartbyene og begynn å dyrke jorda! Glem alt som har med partipolitikk å gjøre. Stem på enkeltmennesker som vi gir tillit og som er villig til å stå til ansvar! Jens&Jonas drepte 80tusen Libyere i Demokratiets navn!!!? Hallooo. Libya er ødelagt for generasjoner! Hvor er logikken? Står de til ansvar? De fikk en telefon fra fredsprisvinneren Obama&Hillary. Og vips så var Norge i krig! Spurte de Stortinget? Nei…., men alle var enige etterpå! Det måtte gjøres fordi Gadhaffi var en farlig mann som var ferd med å løsrive seg fra $$$ dollaren og hadde store deler av Afrika med seg. Hvis han lhadde yktes ville maktballsnsen blitt forandret.

          Svar
  • I disse dager driver YGLer Mark Ruttes regime bønder fra gård og grunn, angivelig for å redde klimaet.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Mediene forteller eventyrhistorier.

Krigen i Ukraina splitter USA og EU.

Previous Post

Den kontantløse verden kommer nærmere: Nå tester India ut digital sentralbankvaluta

War on Cash

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.