Av Roar Bjønnes,
forfatter av bøker om økonomi og Yogaens historie
[Red. merknad: Denne artikkelen sto som kronikk i Klassekampen i 2013, men har fremdeles gyldighet i lys av De grønnes framgang i Norge, og Klaus Schwabs The Great Reset.]Den klassiske kapitalismen bygger på Adam Smiths ide om at selviske behov fører til en skapertrang som er bra for samfunnet: privat initiativ, handel, markedsføring, spesialisering, økt produksjon, effektivitet og til slutt mere rikdom—for alle.
Det Smith ikke forutså, var at en økonomi som bygger på myten om evig vekst i en verden med begrensede ressurser, blir en ubalansert økonomi. Den fører til økonomisk ulikhet, monopolisering, imperialisme, og utbytting. Kapitalismens industrielle og teknologiske revolusjoner har derfor skapt en klode med to halvdeler—en rik og en fattig.
Det var dette økonomiske skillet mellom folk og kapitaleiere som gav Marx ideen om at det var folket, ikke individet, som hadde rett til å eie samfunnets goder. Men Marx var enig med Smith om at det var menneskets hender, ved å forvalte og utbytte naturens råvarer, som skapte økonomisk verdi. Slik inspirerte de begge den materialistiske vekstøkonomien.
Verken Smith eller Marx forstod at økonomien har økologien som basisgrunnlag. De tenkte knapt på at de kulturer som har ignorert naturens tålegrenser, slik som på Påskeøya, nå er borte. De regnet naturen som en evigvarende gratisvare. Derfor har både sosialismen og kapitalismen, i alle sine varianter, bidratt til ressurskrisen og systemkrisen.
Den britiske økonomen E. F. Schumacher forstod dette. Han påpekte allerede på 70-tallet at våre etiske og filosofiske synspunkter har store politiske og økonomiske konsekvenser. Det er veksttvangen og økonomiens adskillelse fra økologien, skrev han, som er de to viktigste grunnene til at vi har økonomiske og økologiske kriser. Denne innsikten er de grønnes viktigste bidrag.
Jeg er enig med Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne, som skrev en gang i en kronikk i Klassekampen at ”økologien må legge rammene for økonomien, ikke omvendt.” Jeg er også enig i at grønne verdier er viktige for Norges, Europas og verdens fremtid. Men de grønne tar feil på at en kapitalisme med et grønt ansikt kan redde oss.
Å reformere kapitalismen er ikke en praktisk strategi. Historien har vist at en økonomi bygget på grådighet ikke skaper global økonomisk rettferd og økologisk balanse. All kapitalistisk reformteori, fra John Maynard Keynes til nyliberalismen, har forgjeves forsøkt å bortforklare vekstkapitalismens falske grunnprinsipper.
Hansson mener også at vi må ”bygge videre på det beste ved dagens markedsøkonomi.” Slike grønne slagord er ikke effektive nok som systemkritikk. De gir bare de multinasjonale kapitalkreftene mer tid til å fortsette med sine grønnvaskede løgner.
Den amerikanske storbedriften Wal-Mart—beryktet for å underbetale arbeiderne og å ødelegge lokaløkonomien—har blitt den grønne kapitalismens yndling i USA. Butikkjeden har nemlig begynt å selge økologiske matvarer og å benytte solpaneler på taket. Slike overfladiske tiltak avslører derimot ikke kapitalismens myter: vekst og profitt til evig tid.
Grønne verdier og livstil er heller ikke nok. Økt bruk av økologisk mat og solpaneler er positivt, men grønn livsstil kan ikke i seg selv bygge en mer bærekraftig økonomi. Siden grønne verdier ble populære, har verdensøkonomien, totalt sett, bare blitt mindre grønn.
Shell støtter også nå opp om grønne verdier. Konsernet har lært at PR om en tredelt bunnlinje—profitt, økologi og samfunn—i realiteten bare øker profitten. Slik vil kapitalens spekulanter og eiere fortsette med forurensingen og alltid ligge et strategisk skritt foran de grønne reform-politikerne.
Systemkritikken min er derfor følgende: Vi trenger økonomisk restrukturering, ikke reform. Grønnvaskede kampanjer fra Shell og Wal-Mart er ikke en fremtid å satse på. Jeg oppfordrer derfor både grønne og røde miljøforkjempere om å støtte opp om følgende prinsipper:
Naturen har to verdier: Egenverdi og nytteverdi. Den nye økonomien må erkjenne at naturen er vår viktigste ressurs. Noen ganger tjener naturen oss best som uberørt natur, andre ganger innen en økologisk-økonomisk ramme. Staten, ikke private interesser, må sette disse rammene.
Inntektsgrenser: Kapitalismens grunnleggende selvmotsigelse er at grådighet er bra for økonomien. Uten å effektivt bremse grådigheten med en justerbar høyestelønn kan vi ikke få en balansert økonomi.
Behovsøkonomi, ikke vekstøkonomi: Økonomien må restruktureres slik at folks reelle behov, ikke kunstige behov for mest mulig profitt, styrer økonomiens fremvekst.
Økt kooperativ økonomi: Norges blandingsøkonomi må restruktureres ved å redusere privateide interesser. Store, privateide bedrifter må omgjøres til selvstyrte kooperativer, mens de små, slik som restauranter, butikker og gårdsbruk, kan forbli på private hender.
Økonomisk demokrati: Politisk demokrati er viktig, men økonomisk demokrati er viktigere. Da får lokale folks behov, ikke storkapitalens, styre økonomien. Et virkelig økonomisk demokrati kan best fungere hvis økonomien er tredelt i statlige, kooperative og private bedrifter. En slik tredeling vil kontrollere vekstøkonomien.
Desentralisering og selvforsyning: Uten en sterk, lokal økonomi, bygget på selvforsyning, kan vi ikke skape en miljøvennlig, demokratisk økonomi. Derfor er desentralisering hovedmålet med en restrukturert, grønn økonomi.
Ny frihandel: Kun frihandel mellom land med lik økonomisk utvikling og ved eksport og import av ferdigvarer. Slik kan alle land bli mer selvforsynte og fattige land få tid til å industrialisere seg.
Grønn kapitalisme er en selvmotsigelse. Å reformere dagens markedsøkonomi med grønne verdier gjør bare kapitalkreftene enda smartere og sterkere. Det vi trenger er en ny økonomisk struktur som i seg selv er økologisk, kooperativ og kreativ. En slik økonomi fungerer som naturen selv, i et kretsløp mellom mennesker, kultur, industri og natur. En slik økonomi forstår at målet med økonomien ikke er evig vekst, men langvarig livskvalitet.
Roar Bjønnes er grunnlegger av Systems Change Alliance og forfatter av bøkene Principles of a Balanced Economy og Growing a New Economy. Hjemmesiden hans: systemschangealliance.org
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 664 ganger.
10 kommentarer. Leave new
«Den klassiske kapitalismen bygger på Adam Smiths ide om at selviske behov fører til en skapertrang som er bra for samfunnet: privat initiativ, handel, markedsføring, spesialisering, økt produksjon, effektivitet og til slutt mere rikdom—for alle. »
Ja, men det gjør det vel, selviske behov, egoisme er viktig. Og stolthet for å greie oss sjøl.
Men å sidestille/forveksle dette ( som jeg synes det gjøres her ) med egosentrisme blir galt.
Egoisme er en kraft i oss alle til å ville greie sitt eget liv /familie, med egne krefter.
Noen mener tydligvis at (pappa) stat skal ordne opp og gi oss det vi trenger. ( Hvor får pappa stat dette fra?) Vi fordømmer privatkapitalistenes lekestue, – men løper jublende inn i statskapitalismens øverdøvende helvete.
Det er når vi forveksler penger og virkelige verdier det går galt. ( Stener for brød.)
Når vi skjønner at penger ikke har en egenverdi, men kun er byttemidler og måleverktøy i et samfunns arbeidsdeling, så vil vi kunne bygge nasjonen uten «dårlige/gode» tider, «konjunkturer»/stigende/fallende renter, usikkerhet og frykt for (penge- ) fattigdom. Da ville vi produsere for frihet og materiell trygghet, og så gi oss. Helt naturlig.
Så vil også det oppskrudde forbruket også falle. Det er frykten for å ikke greie oss sjøl som individer som er mye av årsaken til dette oppkonstruerte jaget.
Menneskene har alltid drømt om trygghet og frie livstimer. Nå kan ( kunne) vi få det; – hvis vi ser denne FORVEKSLINGEN av stener for brød.
Så ville også bakmennene som styrer verdensvalutaen, rentene og våre forestillinger om (penge- )økonomi miste all sin makt.
Menneskene er ikke onde. Vi er forbausende gode i alt slitet, og har en innebygd lyst/evne til å dele. «Kommunisme» er ikke et politisk system.
Det er en drift i oss som er stjålet og laget til et politisk statskontrollert system . Av noen som har kunnskaper om vår psyke, religion , – og et konstruert penge-system de sjøl kontrollerer.
‘Naturrett er rettigheter uten plikter. Det oppleves som helt naturlig å respektere andre menneskers naturretter. Normale mennesker opplever det ikke som ork eller en plikt å ikke drepe andre mennesker, ikke voldta, ikke plyndre, ikke svindle osv. Tvert i mot faller det helt naturlig å oppføre seg sivilisert mot andre mennesker. Et samfunn bygget på naturrettigheter har mindre friksjon og gnisninger mellom folk, og folks energi og kreativitet kanaliseres da inn i produktivt, verdiskapende arbeid, noe som gagner alle. ‘
http://onarki.no/blogg/2011/09/hva-er-egoisme/
Alle bør lese boken «the great reset» skrevet av milliardær klubb lederen Klaus Schwab i WEF… Det det hyperrike maktsyke megalomane milliardærene i verden prøver å få til med corona og klima hysteriet er å ødelegge øknomien til middelklassen og lavere slik at de kan «redde» oss med sitt nye øknomiske system hvor «du vil eie ingenting og være lykkelig» (mens milliarderene eier alt og har all makten)…
Det «grønne skiftet» og klima hysteriet handler om akkuart det samme som korona hysteriet, korrupsjon for makt og penger samt ødelegge øknomien til folk flest. Les om WEFs stitt opplegg med «the great reset» og Agenda 2030, de ønsker å danne verden om til et globalt paradis for de rike og mektige og bruker overbefolkning og klima som unsykldning.
Så lenge det fortsatt er lov å produsere søppel (ting som har så dårlig kvalitet at det blir kastet etter en gangs bruk)blir det mere søppel og en enorm sløsing med energi på å produsere og ta vare på søppel.
Jeg også prøver å påvirke andre gjennom ‘systemkritikk’, så jeg burde gi Roar Bjønnes en sjanse. Under er mine kommentarer til hans prinsipper.
Naturen har to verdier: Egenverdi og nytteverdi. Den nye økonomien må erkjenne at naturen er vår viktigste ressurs. Noen ganger tjener naturen oss best som uberørt natur, andre ganger innen en økologisk-økonomisk ramme. Staten, ikke private interesser, må sette disse rammene.
Et objekt har ikke verdi i seg sjøl. Naturen har verdi for mennesker og andre dyr. Om den Norske Stat skal respektere idéen om likeverd og like rettigheter, så må samtlige nordmenn ha lik rett til naturens verdi.
Inntektsgrenser: Kapitalismens grunnleggende selvmotsigelse er at grådighet er bra for økonomien. Uten å effektivt bremse grådigheten med en justerbar høyestelønn kan vi ikke få en balansert økonomi.
Så lenge folk atferd ikke har betydelige negative konsekvenser for andre, så er det en umoralsk frihetsberøvelse å skattlegge atferda til folk. Mennesker handler med hverandre for å dekke sine behov, og Bjønnes avdekker en primitiv, tyrannisk holdning når han ønsker at han skal kunne innskrenke denne handlefriheten slik han synser og føler for.
Behovsøkonomi, ikke vekstøkonomi: Økonomien må restruktureres slik at folks reelle behov, ikke kunstige behov for mest mulig profitt, styrer økonomiens fremvekst.
At økonomien styres av folk (flest) sine reelle behov er sjølsagt positivt dersom målet med en økonomi er å dekke folk sine reelle behov. Men jeg kan gjette at Bjønnes ikke har en konkret og pragmatisk idé om hvordan man oppnår dette. I praksis kan man reflektere nordmenns reelle behov ved at naturens verdi går mest mulig direkte og ubetinga til hver enkelt nordmann – den mest direkte og ubetinga overføringa av verdi er ei ubetinga grunninntekt.
Økt kooperativ økonomi: Norges blandingsøkonomi må restruktureres ved å redusere privateide interesser. Store, privateide bedrifter må omgjøres til selvstyrte kooperativer, mens de små, slik som restauranter, butikker og gårdsbruk, kan forbli på private hender.
Staten er ett eksempel på et korrupt kooperativ. At Bjønnes ønsker å gjøre om privateide bedrifter til kooperativ er igjen en primitiv, tyrannisk holdning.
Økonomisk demokrati: Politisk demokrati er viktig, men økonomisk demokrati er viktigere. Da får lokale folks behov, ikke storkapitalens, styre økonomien. Et virkelig økonomisk demokrati kan best fungere hvis økonomien er tredelt i statlige, kooperative og private bedrifter. En slik tredeling vil kontrollere vekstøkonomien.
Dette er svada. Et virkelig økonomisk demokrati får du dersom hver og én har moralsk/økonomisk frihet. Dette oppnår du dersom det er eksisterer grunnstruktur og ei ubetinga grunninntekt i et land, slik som sjølstyre-modellen propagerer:
grunnrenta –> grunnstruktur + grunninntekt
Desentralisering og selvforsyning: Uten en sterk, lokal økonomi, bygget på selvforsyning, kan vi ikke skape en miljøvennlig, demokratisk økonomi. Derfor er desentralisering hovedmålet med en restrukturert, grønn økonomi.
Å forby import av døde dyr er den enkleste måten å 1) bli sjølforsynt på, 2) slippe å subsidiere matproduksjon, 3) redusere kjøttkonsum, og 4) skynde utviklinga av syntetisk kjøttproduksjon.
Ny frihandel: Kun frihandel mellom land med lik økonomisk utvikling og ved eksport og import av ferdigvarer. Slik kan alle land bli mer selvforsynte og fattige land få tid til å industrialisere seg.
Nordmenn har ansvar for å organisere den norske staten; om vi skal respektere ikke-aggressjonsprinsippet så er det opp til andre nasjoner hvordan de ønsker å organisere seg.
Konklusjon: Bjønnes har skrevet ting som han mener høres og føles bra ut, men hans ‘systemkritikk’ er ideologisk og ignorerer hvordan samfunnet fungerer og at folks reelle behov bare kan reflekteres av folk sjøl.
«men hans ‘systemkritikk’ er ideologisk og ignorerer hvordan samfunnet fungerer og at folks reelle behov bare kan reflekteres av folk sjøl.»
Tror nok at folks behov, både konkret og i ønsketenkning kan fanges opp av statistikk.
Dette er typisk gode ideer, som skulle fungere godt, mer eller mindre i den form som beskrives.
Men det er ikke noe politisk parti som vil gå med på dette. Og velgerne vet ingenting om slikt.
Derfor burde vi IKKE diskutere dette, men heller snakke om maktstrukturer og hvordan man kunne komme i posisjon med alternativer til overstyringa. Det er ett uløst problem som ligger der med neste kommende epidemi opplegg, og ingen har kommet nære å utfordre den makten.
Ingen har kommet näre å utfordre makten ???.Ja mener du det,da fölger du ikke med.
Derfor burde vi ikke diskutere dette ???.Makan,går det virkelig an å si noe slikt.
Neste kommende epidemi ? ??.Jeg mener å ha lest og hört i hele dag at APEkatter er registrert i snart hele Europa,nei vent litt,APE KOPPER VAR DET.Kanskje vi skal kalle det Azov kopper.
Hyper rike psykopatiske parasitter bruker klima svindelen og miljø som brekkstang for å skaffe seg selv enda mer makt og penger … I realiteten bryr de seg ikke overhode om annet enn seg selv og den makten de pengene de kan karre til seg og driter totalt om den politikken de fører medfører den moderne sivililasjonens undergang på sikt.