POSTED IN Klima

Godnyhet om klimaet.

Ingen dramatiske endringer i global temperatur.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Klimaåret 2023

Av Geir Aasli

Utdrag fra Ole Humlums GWPF-rapport «The State of the Climate 2023», som gjør det tindrende klart at vårt naturlige klima oppfører seg som forventet, at alt vi kan observere er normalt og at det ikke eksisterer noen synlige tegn på noen klimakrise. Rapporten gjennomgår observasjoner i naturen i 2023, og viser klart hvordan virkeligheten ikke samsvarer med skremslene vi får fra mediene og politikerne. Vi anbefaler våre lesere å laste ned og lese rapporten.

Humlums oppsummering av 2023

Innlegget er hentet fra Klimarealistene

Det globale klimasystemet er komplekst, og involverer sol, planeter, atmosfære, hav, land, geologiske prosesser, biologisk liv og komplekse interaksjoner mellom dem. Mange komponenters gjensidige kobling er fortsatt ikke fullt ut forstått eller kanskje ikke engang anerkjent. Å tro at en mindre bestanddel av atmosfæren (CO2) kontrollerer nesten alle aspekter av klimaet er naivt og fullstendig urealistisk. Globalt klima har holdt seg i en tilnærmet stabil tilstand innenfor visse grenser i millioner av år, men med viktige variasjoner over perioder fra år til århundrer eller mer, men globalt klima har aldri vært i en fullt ut stabil tilstand uten endringer. Moderne observasjoner viser at denne oppførselen fortsetter i dag; det er ingen bevis for en global klimakrise.

Noen enkle klimafakta

  • Lufttemperatur er den høyeste målt i 3 ulike datasett (fra 1850/1880/1979). Seneste oppvarming er asymetrisk og begrenset til landareal på nordlige halvkule
  • Arktisk temperatur har økt siden 1979, mens Antarktisk temperatur har vært stabil
  • Siden 2004 har havenes øverste 1900 meter opplevd en oppvarming på 0.037°C. Sterkest oppvarming var i øverste 100 m ved ekvator, hvor solinnstrålingen er sterkest
  • Stormer og tropiske stormer varierer over tid, men det er ingen trend mot høyere eller lavere verdier
  • Global havis utbredelse er godt under gjennomsnittet siden 1979, men har siden 2018 muligens vist små tegn til å øke.
  • Siden 2004 har nordlige hav (55–65°N) vist en gjennomsnittlig klar nedkjøling i de øverste 1400m.
  • Global nedbør varierer sterkt mellom tropiske og tørre regioner, og fra år til år eller tiår til tiår, mens det siden 1901 ikke har vært noen klar samlet trend.
Grønt viser områder med høyere temperatur enn gjennomsnittet for de siste 10 år, mens blått viser lavere. De hissige rødfargene vi ser i tilsvarende figurer i enkelte medier, glimrer her med sitt fravær. Data fra RSS, temperaturanomalier/AIRS,

Administrativ oppvarming

Humlum omtaler igjen den omfattende administrative jukstering som foregår i enkelte datasett for temperatur, og i særdeleshet GISS-temperaturer, som enkelte medier (NRK) foretrekker å bruke i sine klimaskremsler. Humlum skriver (side 11, nederst): «The administrative uplift to the global surface air temperature (GISS) from January 1915 to January 2000 has grown from 0.45°C (as reported in May 2008) to 0.67°C (as reported in January 2024).»
Dette betyr at ca halvparten av all global oppvarming mellom 1910 og 2000 ikke eksisterer i rådataene, men er lagt til senere av GISS-ansatte, ved i hovedsak å kjøle ned årene mellom 1900 og 1970 og varme opp årene før og etter dette.
Humlum konkluderer diplomatisk mht dette fenomenet, at ikke alle datasett for temperatur kan ha samme vitenskapelige verdi.

Humlum dokumenterer i sin rapport helt opp til januar 2024 hvordan GISS-ansatte juksterer sitt datasett for global temperatur.

Drivhusgassene

Rapporten omtaler disse gassene på sidene 20-22, og som naturlig i en vitenskapelig rapport starter han med den viktigste av disse: vanndampen. Vanndampen påvirker i et vesentlig større del av spekteret enn det CO2 gjør, og utgjør en vesentlig større del av atmosfæren. Humlum kvantifiserer ikke vanndampens viktighet ift de øvrige drivhusgassene, men andre steder finner vi at den utgjør (med skyer) 90-95% av energitransporten i atmosfæren.
Der vanndampen ifølge IPCC-leiren skal påvirke sterkest, er ovenfor 9km høyde i atmosfæren, siden den ifølge IPCC-narrativet også skal forsterke CO2-effekten der over tid, og dermed skal dette bli første sted hvor vi skal kunne observere den påståtte teoretiske effekten av mer atmosfærisk CO2.

Men Humlums data viser klart en synkende trend for spesifikk fuktighet, og han viser interessant nok til en Fourier-frekvensanalyse som viser at noe påvirker vanndampen over en periode på 35 år. I mellomtiden, i påvente av at CO2-mirakelet skal manifestere seg i troposfæren, kan vi enten forholde oss til IPCC-leirens alt for varme klimamodeller som vikarierende bevis, eller vi kan lese i 1990-rapporten fra IPCC at denne effekten egentlig ikke skal være påvisbar før i 2040-årene, og da under forutsetning av at den globale oppvarmingen (0,26C/tiår fra 1976-1998) skulle fortsette istedet for å opphøre i 1998.

Om CO2 skriver Humlum kort, at nivået i atmosfæren ved årsskiftet var nær 0,042% (422ppmv), og at dette styrker fotosyntesen og dermed bidrar til gode avlinger i jordbruket.

Forsidebile: Jesse De Backer

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Northern Light.
    16 april 2024 20:47

    Astrofysiker advarer: Den kommende lille istiden har allerede begynt.

    Av Hannes Sarv.
    Del 1. «CO2 er ikke en farlig gass», sier Valentina Zharkova, professor ved Northumbria University i Newcastle, U.K. Tvert imot, påpeker hun, bruker hvert hagesenter det i sine drivhus for å gjøre planter frodige og grønne. «Vi har faktisk et CO2-underskudd i verden, og det er tre til fire ganger mindre enn plantene ønsker», sier hun, og legger til at andelen CO2 i atmosfæren har vært på mye høyere nivåer gjennom vår planets historie enn den er nå.

    Faktisk, i løpet av de siste 140 millioner årene, har mengden CO2 i atmosfæren vært jevnt redusert og først nå begynt å stige litt. Det er for tiden rundt 420 deler per million (ppm), eller 0,042 %. For 140 millioner år siden ble den estimert til 2500 ppm (0,25 %), eller omtrent seks ganger høyere. Og det betydde også en grønnere og mer biologisk mangfoldig verden. Hvis CO2 skulle falle under 150 ppm (0,015%), ville det allerede bety utryddelse av vegetasjon og alt annet liv. Vi kom nær det under det siste is-maksimumet da det var på 182 ppm (0,018%).

    Zharkova sier at det at CO2-nivået i atmosfæren nå øker er en god ting. «Vi trenger ikke å fjerne CO2 fordi vi faktisk trenger mer av det. Det er mat for planter som produserer oksygen for oss. De som sier at CO2 er farlig er åpenbart ikke særlig godt utdannet på universitetet, eller hvor de nå har studert. Bare uopplyste mennesker kan komme med så absurde påstander om at CO2 må fjernes fra luften, sier Zharkova.

    Solen – en naturlig drivkraft for klimaendringer.
    Professor Zharkova kan fortelle mye om hva CO2 gjør eller ikke gjør i naturen og hvordan det oppfører seg, men hun studerer det faktisk ikke som vitenskapsmann. Zharkova er en astrofysiker opprinnelig fra Ukraina. Hun ble uteksaminert i matematikk fra Kiev National University og tok sin doktorgrad ved Main Astronomical Observatory i Kiev, Ukraina. Hun har arbeidet og forsket ved forskjellige britiske universiteter siden 1992 og har vært professor i matematikk ved Northumbria University siden 2013, og har undervist i matematikk og fysikk.

    Forskningen hennes er fokusert på Solen, og hun kan bekrefte at, i motsetning til CO2, spiller Solen en stor rolle i jordens klimaendringer. Faktisk så mye at Zharkovas forskning tyder på at vi går inn i en kaldere periode, eller egentlig en liten istid i løpet av de neste 30 årene, ettersom Solens aktivitet svekkes.

    Det er med andre ord ikke snakk om at Zharkova – eller noen annen vitenskapsmann som med rette er skeptisk til CO2-molekylets allmektige kraft til å varme opp luften – benekter klimaendringer. Tvert imot er klimaendringer og avkjøling eller oppvarming veldig reelle, hevder hun. Zharkova påpeker for eksempel at i Skottland, hvor hun har bodd i mange år, var været mye varmere for 2000 år siden. «Romerne dyrket druer og laget vin i Skottland på den tiden for eksempel», sier hun.

    Men mellom 1645 og 1715, perioden kjent som Maunder Minimum, da solens aktivitet svekket seg spesielt kraftig, ble været i Europa mye kaldere. En kunne gå på skøyter på Storbritannias store elver – som Themsen og Tyne, og de nederlandske kanalene frøs jevnlig til. Alpebreene vokste og dekket store arealer med dyrkbar mark, og ismassen utvidet seg sterkt sørover fra Arktis. Temperaturene over hele planeten var mye lavere – i Europa og Nord-Amerika, opp til 5° til 7°C kaldere noen steder, dette er en enorm endring.

    Zharkova anslår ved hjelp av tidligere forskning at jordens temperatur i gjennomsnitt – som selvfølgelig betyr potensielt mye større endringer fra region til region – vil falle med én grad Celsius i løpet av de neste 30 årene, og ikke stige, som FNs klimapanel (IPCC) advarer oss om.

    Svar
  • Northern Light.
    16 april 2024 20:50

    Del 2. Hun forklarer at slike brå endringer avhenger av syklusene til solaktiviteten. Når Solen er mindre aktiv, forårsaker dens avtagende magnetiske felt en reduksjon i innstrålingen. Mindre solinnstråling betyr mindre varme. I følge Zharkova skjer en slik endring hvert 350 – 400 år (grand solar cycle eller GSC), og hun sier at vi har gått inn i en Grand Solar Minima (GSM). Denne GSM-en vil fortsette til 2053, og deretter i syklus 28 vil solaktiviteten gå tilbake til normalen.

    Vil ikke anbefale en investering i solcellepanel.
    Så, i overskuelig fremtid, ifølge Zharkova, bør vi ikke tenke på global oppvarming, men på en betydelig avkjøling, slik som den som skjedde på 1600-tallet, som selvfølgelig vil ha en direkte innvirkning på livet vårt. Ta energi, for eksempel, hvor målet er å erstatte dagens energi-produksjonskapasitet med fornybare energikilder som solcellepaneler, under banneret «grønn omstilling» og overgang til «Net Zero». I følge Zharkova, i tider med minkende solintensitet, er det naivt å håpe at solcellepaneler vil kunne kunne produsere energi av betydning.

    «Jeg har bare medfølelse med folk som har investert i solcellepaneler», sier Zharkova. Når man tenker på at i perioden med lavere solaktivitet kan vi forvente at vintrene blir lengre, og at det i Nord-Europa til og med kan snø i juni, slik det gjorde på 1600-tallet, er utsiktene for solcellepaneler ikke særlig gode. «Under Maunder Minimum var det år da det ikke var sommer i det hele tatt – det var en kort vår, så høst og vinter igjen. Og hvis du har snø på solcellepanelene eller overskyet himmel, er de ubrukelige, sier hun. Vi kan også forvente at kaldere vær vil sette vindkraft-produksjonen under press – det er mange eksempler på at vindturbiner fryser og stopper.

    En annen alvorlig bekymring, sier Zharkova, er at matproduksjonen vil reduseres i Europa etter hvert som været blir kaldere og avlingene blir dårligere. Dette betyr at det må bli bedre forhold for matproduksjon i Sør-Europa og i Afrika. I nord trengs det mer energi for å produsere mat, varme opp boliger og til alle andre aktiviteter. Ifølge Zharkova må en bruke fossilt brensel fra nå av, som er en pålitelig energikilde under slike forhold. «Når folk overlevde i den kalde perioden i middelalderen, burde vi overleve fordi vi er bedre rustet. Vi har mer energiressurser hvis de brukes klokt, sier Zharkova.

    Global oppvarming er også en realitet.
    Men Zharkova sier en kald periode på noen tiår er kort, sammenlignet med den lange perioden med oppvarming vi har hatt. Mens de kommende kaldere tiårene skyldes Solens avtagende aktivitet, skyldes oppvarmingen Solen når den beveger seg nærmere Jorden. Igjen, det er ingenting uventet med en endring i posisjonen til planetene og Solen i rommet, i forhold til oss. Dette har skjedd gjentatte ganger over et langt tidsrom. Det skjer på grunn av gravitasjonskraften til de store planetene, og når Solen beveger seg nærmere jorden, øker den lufttemperaturen her på Jorden.

    I følge Zharkova varer denne solsyklusen i 2100-2300 år, og den er kjent som Hallstatts syklus av solstråling. Den nåværende syklusen vil avsluttes rundt år 2600, og selv om det vil være en ny lav periode med solaktivitet, eller GSM (2375-2415), i denne perioden når det blir kaldere igjen, vil det være en jevn oppvarming over de påfølgende fem århundrene. Basert på sine beregninger anslår Zharkova en temperaturøkning på 3,5°C innen 2600. «Selvfølgelig er ikke vi her da, men arven vår vil leve videre, og folk vil kunne sjekke og si at den blonde kvinnen fortalte sannheten om Hallstatts syklus”, spøker hun om seg selv.

    I følge Zharkova, i den overordnede konteksten av fortellingen om CO2-klimaendringer, er det viktig å forstå at mennesker faktisk bare er tilskuere i denne endringsprosessen. «Uansett hva vi gjør på Jorden, kan vi ikke endre banen til Solen og de store planetene som Jupiter, Saturn, Neptun og Uranus», forklarer hun. «Vi kan ikke gjøre noe med det».

    Svar
  • Northern Light.
    16 april 2024 20:56

    «Som den spanske inkvisisjonen».
    Del 3. Det er imidlertid nettopp det faktum at denne prosessen er naturlig, som den vanlige klimavitenskapen for tiden benekter, og den eneste akseptable årsaken til klimaendringer er økningen i andelen menneskeskapt CO2 i atmosfæren. I følge Zharkova bryr man seg ikke om slike «små ting» som Solen. Hun påpeker også at det faktisk er vitenskapelig bevist at økningen i atmosfærisk CO2 følger temperaturøkningen, og ikke omvendt, men dette er nok et poeng som tilhengerne av menneskeskapt klimaoppvarming nekter å ta inn over seg. «Så dette gir deg en idé om hvor lite opplyste og uprofesjonelle disse menneskene er, som sier at CO2 vil føre til en temperaturøkning», bemerker Zharkova. «De prøver å få alle som stiller spørsmål ved deres feilaktige modeller til å tie», legger hun til.

    Zharkova har selv opplevd slike forsøk på å bli brakt til taushet og forfølgelse. Hun nevner eksemplet på en nylig tilbaketrekking av en av hennes vitenskapelige artikler i mars 2020 (Zharkova et al., 2019) av redaktøren Rafal Marszalek fra Nature Scientific Reports, under press fra talsmennene for menneskeskapt global oppvarming. Hun hadde nevnt i en artikkel, at Solens lysstyrke endres avhengig av hvor Solen befinner seg i forhold til Jorden. Siden en logisk kan argumentere for at dette også kan påvirke Jordens klima, måtte artikkelen trekkes tilbake. Hun er ikke lenger velkommen til å publisere i Nature, selv om hun har gjort det flere ganger tidligere.

    Denne trusselen om at artikler ikke blir publisert er en realitet, for alle som stiller spørsmål ved menneskeskapt global oppvarming, og forklarer klimaendringer på en annen måte, sier hun. «De opptrer som den spanske inkvisisjonen gjorde under Maunder Minimum», sier Zharkova om talsmennene for menneskeskapt global oppvarming, med sin karakteristiske humor, og omtaler dem spøkefullt som CO2-mafiaen.

    Et år senere etter slettingen av hennes artikkel i april 2021, publiserte Zharkova et bok som beviser med den offisielle efemerien* til Sol-Jord-avstandene levert av NASA og Paris-Meudon Observatory, Frankrike, at Sol-Jord-avstandene endres nøyaktig slik som beskrevet i artikkelen som ble trukket fra Nature. Hun sier at det beviser at Solen, dens aktivitet og dens posisjon i banen er den naturlige kilden til enhver klimaendringer på Jorden og andre planeter.

    *En efemeride er en tabell over verdier som gir posisjonene for astronomiske objekter på himmelen for et gitt tidspunkt eller tider. Forskjellige slags efemerider brukes for astronomi og astrologi. Wikipedia.

    Fra The Daily Sceptic, publisert 15 april 2024.
    Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: The Astrophysicist Warning About the Coming Little Ice Age: “It’s Already Started”.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Det er bra at Norge er et lite land.

Hadde Norge vært en stormakt ville norsk nasjonalisme vært farlig.

Forrige innlegg

En dystopisk fortelling om vesten.

Er det forfall og oppløsning vi står overfor?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.