Glenn Diesen: Tysklands problematiske økonomikrise er en fascinerende studie i selvskading.
Ved å sanksjonere olje og gass fra Russland har Tyskland ødelagt sin forretningsmodell. Nå står de overfor en mulig økonomisk katastrofe.
Av Glenn Diesen.
Glenn Diesen er professor ved universitetet i Sør-Øst-Norge og redaktør for magasinet Russia in Global Affairs.
Tyskland har nettopp kommet med sitt første månedlige handelsunderskudd på tre tiår.
Lederen for German Federation of Trade Unions har advart om at nøkkelindustrier i landet kan kollapse permanent . Det er et resultat av de høye energiprisene og mangel på energi.
Den gylne epoken i Europa-Unionens økonomisk lokomotiv har allerede tatt slutt.
I tre tiår har tysk industri vært konkurransedyktig på grunn av import av billig russisk energi. Men Russland var også det viktigste eksport-markedet for tysk teknologi og ferdig-produserte varer.
I flere tiår har det vært et nøkkel-tema i europeisk politikk at Tysklands produktive krefter og de enorme ressursene som finnes i Russland sammen skulle være makt-pillarene på det europeiske kontinentet.
Forholdet mellom Tyskland og Russland har likevel alltid vært et dilemma: Et partnerskap mellom to kjemper kan føre til utfordringer fra rivaliserende makter, som Storbritannia og USA.
Samtidig har tidligere konflikter mellom Tyskland og Russland ført til at Sentral og Øst-Europa nå har blitt det den britiske geografen James Fairgrieve refererer til som «Crush Zone».
Den pågående proxy-krigen mellom NATO og Russland i Ukraina demonstrerer at dette dilemmaet fra det 19. og 20. århundret fortsatt er relevant.
Selv om det 21. århundret ser helt forskjellig ut, så er ikke verden lenger sentrert om Europa.
Vesten har paralysert G20 ved å overtale medlemmene til å konfrontere Russland og Kina. Men det er likevel fortsatt behov for organisasjonen.
Moskvas mål for det russisk-tyske samarbeidet var å bygge opp et inkluderende Stor-Europa. Nå har dette initiativet blitt erstattet av et russisk-kinesisk partnerskap for å bygge opp et Stor- Eurasia.
Eksporten av russisk energi og andre natur-ressurser går nå mot øst, samtidig som Russland øker importen av nødvendig teknologi og andre industriprodukter derfra.
En studie i selvskading.
Den økonomiske krisen i Tyskland er et fascinerende studie i selvskading.
Etter at Moskva støttet tysk gjenforening av øst og vest tidlig på 1990-tallet har det vært mangel på gjengjeldelse, først fra Bonn, og så fra Berlin.
Tyskland gikk fra avtaler med Moskva om oppbygging av det pan-europeiske, basert på «suveren likhet» og «udelelig sikkerhet».
I stedet støttet Tyskland NATOs ekspansjonisme for å skape et pan-europeisk system, men uten kontinentets største nasjon.
Resultatet ble en tiårig lang historisk rivalisering om innflytelse i Sentral og Øst-Europa mellom Tyskland/NATO og Russland om hvor de nye delelinjene i Europa skulle gå.
Etter at Berlin støttet den ukrainske oransje-revolusjonen i 2004, og så Maidan i Kiev i 2014, for så å kun innsette pro-vestlige/anti-russiske regjeringer, ble Ukraina en mye mindre aktuell transitt-korridor for russisk energi.
Og nå har Tyskland underminert sin egen energi-sikkerhet ved å motarbeide flere russiske initiativer til transitt-ruter.
Berlin har gjentatte ganger truet med å kutte avhengigheten av russisk energi . På den måten har de fått Russland til å lete etter eksportmarkeder i Østen.
Minsk-2-avtalen som ble underskrevet i februar 2015 var et kompromiss som skulle løse konflikten som fulgte etter det vestlig-støttede kuppet i Ukraina året før.
Berlin forhandlet fram fredsavtalen. Men etter amerikansk påtrykk saboterte de en eventuell «reforhandling» av avtalen i de neste syv årene.
NATOS generalsekretær Jens Stoltenberg innrømmet nylig dette offentlig. Militærblokken brukte denne tiden til å forberede en konflikt med Russland.
Så svarte Moskva med å anerkjenne utbryterrepublikkene i Donbas og å angripe Ukraina i februar 2022.
Tyskland kansellerte avtalen om Nord Stream 2-rørledningen. De tok kontroll over Gazproms datterselskaper i sitt område, og kunngjorde sanksjoner mot russisk energi.
I årevis har det vært spekulert på om Russland ville bruke det fryktede «energi-våpenet», altså kutte forsyningen til Tyskland.
Økende kontroll i den multipolare tidsalderen.
Økende kontroll medfører muligheten til å heve spenningen med høyere kostnader for motstanderne, for så å redusere dem når man har nådd sine mål.
I verdensmålestokk, da det bare var ett maktsentrum, nøt det kollektive Vesten muligheten til å dominere, slik at de kunne øke presset til motstanderne var nødt til å kapitulere.
NATOs ekspansjoner, strategiske missilforsvar og økonomisk gjensidig avhengighet økte deres makt overfor Russland.
Men, i en multipolar verden er det ikke lenger mulig å basere europeisk sikkerhet på prinsippet om å skape en fiendtlig militær blokk overfor Russland, og så forvente at Moskva simpelthen vil tilpasse seg slike nye realiteter.
I en framvoksende verdensorden fører sanksjonene mot Russland bare til at Moskva i stedet henvender seg til stater som Kina og India.
Mens Tyskland søker vidt omkring for å finne kostbar energi som skal erstatte russisk drivstoff, selger nå Moskva sine varer, med rabatt, til Kina og India. De handler med Det Større Eurasia i istedenfor Det Større Europa.
På den måten vil tysk industri miste sin konkurranseevne overfor sine asiatiske motparter.
Mens Russland kan variere i sin energi-eksport har Vestens mulighet til å variere sin energi-import blitt underminert av politikken på verdensbasis.
Vestlige sanksjoner mot Venezuela og Iran har redusert disse landenes muligheter og vilje til å støtte Vesten nå når det kan behøves.
Samtidig har invasjonen av Libya og den påfølgende destabiliseringen av land som Nigeria redusert Vestens mulighet til at afrikanske land kan fylle dette gapet.
I mellomtiden har USA begynt å konfiskere syrisk olje, til tross for at den syriske energi-eksporten ville vært mye større dersom USA ville avslutte sin ulovlige okkupasjon av syrisk områder.
Om å doble sine feilgrep.
Det kollektive Vesten står overfor en økonomisk ulykke. De er drevet av en uholdbar gjeld, en galopperende inflasjon, reduserte konkurranse-muligheter, og nå også en energikrise på toppen.
Alle disse økningene skader Tyskland mer enn Russland.
Rent logisk burde man foreslå at Tyskland burde gå inn for reduksjoner ved å se på tidligere avgjørelser om å forlate avtaler om pan-europeisk sikkerhet, avtaler som de inngikk på et tidligere stadium av den unipolare tidsalderen.
I stedet har lederne i Berlin latt fornuften fly ut av vinduet, fylt av ideologisk inderlighet og fordobling av mislykket politikk.
Forsidebilde: Vladimir Kush, Beeing a Tiger, 2007.
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 2 832 ganger.
7 kommentarer. Leave new
«Tysklands politikk et lærestykke i selvskading.»
Jeg tenker dette er naivt. Hvis man derimot ser på tyskernes handlinger som om dem er en amerikansk koloni, så gir alt perfekt mening. Forskjellen er at tyskerne ikke er herre i eget hus. Det har de ikke vært siden andre verdenskrig – akkurat som Japan.
Ja Günther, slik må en tenke for å forstå den tilsynelatende tyske selvskadingen. Jeg vet ikke om andre norske nettaviser enn derimot.no og steigan.no hvor man får presentere slike sannheter. I alle andre inkludert document.no og resett.no tas slike utsagn tydeligvis som støtte til nazismen, akkurat som John Mearsheimers kritikk av NATO (USA) tas som støtte til Vladimir Putin personlig.
At tyskerne ikke er herrer i eget hus betyr jo at USA er herrer og der har man i Washington D.C. maktblokken av neokonservative og neoliberalere som så å si tar seg av arbeidsfordelingen med å styre den av USA dominerte verdensordningen. Da journalistikkens grand old man Carl Bernstein kom med sitt «…and there you go to the jewish neocons, … and I can say so because I am jewish» så sa ikke bare noe om skylden for Irakkrigen. Han sa noe generelt om maktforholdene i Washington og det Hvite Hus der mer enn 60% av Joe Bidens administrasjon nå enten er neokonservative eller neoliberale og først og fremst er støttespillere til Israel.
Det er der en må ta tak; i Israels interesser som, enten det vil fungere slik eller ikke, ligger foran USAs interesser i vurderingene hos Washington D.C. sin allmektige maktblokk. Jeg synes ikke man kan se bort fra at enten USA eller Kina vinner drakampen om Russlands enorme naturressurser, så vil og kan begge deler være i Israels interesse. Ikke i Tysklands og ikke i Europas -uansett. I titalls år så har Israelerne ubemerket utviklet sine relasjoner til Kina, så langt at der kommer kvalifiserte advarsler om israelske overføringer av amerikansk utviklet militærteknologi. https://www.military.com/defensetech/2013/12/24/report-israel-passes-u-s-military-technology-to-china
For å kunne vurdere langt ut over Tysklands interesser så er det akkurat der en må ta tak; i hvem som spiller på begge hestene samtidig og er i stand til å ta overgangen med et hælspark til taperen.
«Berlin har gjentatte ganger truet med å kutte avhengigheten av russisk energi »
Man kan lure på hvorfor en nasjon har ledere noen ganger, og både i Tyskland og Norge.
En av ledelsen sin viktige oppgave er å holde langsiktig oversikt over økonomi, aktiva og passiva, i/for nasjonen/nasjonens innbyggere. – Ikke bare penge-økonomisk, men resurser totalt.
Så leggges ned, eller selges ut- som i Norge, energitilgangen før det er etablert tilstrekkelig ny!
Enten er lederne idioter, eller de ikke er frie men styres av utenom-nasjonale krefter.
Begge alternativer er selvfølgelig farlige for en nasjon.
Hvordan i all verden kan innbyggerne velge slik ledelse?
Statsreligion er rare greier,ubegrenset tillitt til staten gjör at vi,folket ikke lenger fölger med,vi,folket bryr oss ikke,staten er vår hyrde og blindt fölger vi,samtidig som det begynner å rumle i magen og det begynner å bli kaldt på föttene.
Jaja,100 kroner litern for bensin,15 kr kilowatten for el,500 kroner kiloen for biff og 50 kroner for ett bröd,det må vel til for at vi,folket skal våkne.Det vi våkner til er ett system som har havarert,banken er stengt,vi har ingen selvforsyning,folk er sjuke men sykehusene er gått konkurs.Butikkhyllene er tomme.
Alt pga av grådighet og hjernevasket dumskap.
Vi må läre på den tunge måten hva privatisering av vitale samfunnssystemer har medfört,vi må läre på den tunge måten at ingen trär vokser inn i himmelen.Vi,folket må läre at det å reise på shopping til London eller Paris,det er grådighet og egoisme,vi,folket må läre oss at et privatisert landbruk basert på gmo og kunstgjödsel ikke er bärekraftig,vi folket må läre oss at ett privatisert og patentbasert legemiddelindustri ikke er i folkets interesse,vi,folket må kort sagt läre oss at egoisme og grådighet er det det privatiserte bankvesenet har lokket oss inn i ved hjelp av korrumperte politikere i alle farger.
Vi må starte på nytt,det er opp til oss,folket hvilken vei vi vil gå.
Og det vi lärer idag,det er hva vi ikke skal gjöre,festen er over,vi rykker nesten tilbake til start,men vi har bedre forutsetninger nå enn för for å löse de kommende problemer,om vi velger ledere og ikke bosser med privat agenda.
Henry Kissinger advarte nå nylig i Davos at hvis vestlige land ikke snart klarer å komme fram til en fredelig løsning med Russland, så vil det europeiske samarbeidet med Russland for all framtid være gått tapt. Russland vil da bli en integrert del av Stor-Asia istedenfor av Stor-Europa.
Russland har ønsket å være en del av Stor-Europa, og Russland er i dag mer økonomisk integrert med Europa (før krigen startet) enn med Stor-Asia. Det langsiktige målet til Russland og Kina er Stor-Eurasia (noe som USA sterkt frykter). Russland ønsker trolig helst å være integrert med både Stor-Europa og Stor-Asia og ikke bare med en av partene som feks Stor-Asia (Stor-Europa + Stor-Asia = Stor-Eurasia).
USA og EU har trolig feilvurdert virkningene av sanksjonene mot Russland. Sanksjonene (og krigstapene) førte ikke til regimeskifte i Russland slik man hadde regnet med ville skje. Nå innser man i vest at man har tatt fullstendig feil. Men klarer man å innrømme dette og gjøre noe med det?
Ser ut som Orban har forstått dette:
https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2022/07/15/195858951/ungarns-statsminister-viktor-orban-langer-ut-mot-eu-vi-har-skutt-oss-selv
Det er godt mulig at også Russland har feilvurdert omfanget (og tapene) av krigen i Ukraina.
Men slik var det vel også før WW1, alle parter undervurderer og feilvurder utviklingen av krigen.
Mulig at Russland kunne ha benyttet seg av økonomiske virkemidler i denne konflikten (istedenfor å gå til full krig mot Ukraina). Stopp i eksport av gass, olje og kull får alvorlige konsekvenser i Europa. Russland kunne også ha redusert sin eksport av slikt som nikkel og palladium mm, som også ville ha fått store konsekvenser for vestlige land (da ville Russland hatt regien). I en verden som befinner seg på grensen til mangel av viktige ressurser, så vil et ressursrikt land slik som Russland kunne ha stor internasjonal makt og vil kunne presse europeiske land til økt samarbeid med Russland feks i sikkerhetsspørsmål.
(Bare minner om at Henry Kissinger mfl har uttalt av landene Finland, Hviterussland og Ukraina alle bør være nøytrale for å redusere faren for atomkrig, og INF-avtalen som Ronald Reagan og Gorbatsjov fikk på plass i sin tid ang forbud mot utplassering av landbaserte mellomdistanse raketter, ble skrotet i 2019, og 19 februar i år 2022 trakk Ukraina seg fra Budapest-avtalen hvor det var forbudt for Ukraina å skaffe seg atomvåpen – Isteden har vi nå fått sikkerhetsmessig kaos i Europa)
Ja, SHO.
Dette burde vært en bedre mulighet. ;
» Mulig at Russland kunne ha benyttet seg av økonomiske virkemidler i denne konflikten (istedenfor å gå til full krig mot Ukraina).»
Altså ikke mafia-sanksjoner som USA/vesten bedriver; ved å nekte andre nasjoner å handle med hverandre.
Men å stoppe eksport av varer fra eget land. Det har (bør) jo alle nasjoner ha rett til.
Tysklands håp for å oppnå å bli eit fritt land er at den russiske hær held fram mot vest til den engelske kanal. No er det usa som velger tyske toppolitikarar.
Polen må bli tvinga til ein avtale om at den russiske hær må få fritt leide slik at berre dei amerikanske rakettutskytingsbasane blir destruerte og intet anna.
Nato er ein papirkonstruksjon utan militært truverde som Russland flirer av.
I Tyskland må 45 000 amerikanske soldatar bli jaga heim. Militærbasane Ramstein og andre bør bli destruerte for å forsinke vansinnig tysk opprusting som alltid vil være ein trussel mot fredssæle Russland.
Og det tyske folk vil vere takksame til Russland, etterkvart når dei får tenkt seg om. Tyskarane er eit gamalt stolt folk som derfor har blitt kua gjennom to krigar som er påført dei.
Dagens situasjon er ein slags åndlaus weimar-renessanse. Og sidan dei ikkje evnar å gjennomføre militærkupp sjølve for å bevare folk og industri, treng dei hjelp frå den russiske hær.
Etter få år vil russerane trekke seg tilbake frå Tyskland, Polen og delvis frå Ukraina. Russland har nok med seg sjølve, store nok, rike nok og vil helst vere i fred.
Ein slik draum bør vere med i aftenbøna til alle kloke tyskerar.