POSTED IN Russland, Virkelighetsforståelse

Glenn Diesen:

Når virkeligheten innhenter løgnen.

14 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Vestlig mediedekning av Russland er utrolig farlig

Av Glenn Diesen

Vestlig mediedekning av ethvert russisk valg er dårlig. Men denne gangen var det enda verre enn vanlig. I stedet for å lange ut mot inkompetansen som vises, er det mer konstruktivt å utforske hvorfor rasjonelle diskusjoner om landet fortsetter å virke umulige.

Innlegget er hentet fra Trønderrød

For ikke å snakke om de alvorlige konsekvensene av det pågående selvbedraget.

En av de første tingene vi lærer i sosiologi er at mennesker er i en konstant kamp mellom instinkter og fornuft. Gjennom titusener av år har vi utviklet instinktet til å organisere oss i grupper som en kilde til trygghet. Dette er resultatet av evolusjonsbiologien da overlevelse krever at vi organiserer oss i «oss» versus «dem». Lojalitet i gruppen forsterkes ved å tildele kontrasterende identiteter til det dydige «oss» versus det onde «andre», noe som bidrar til å stoppe et individ fra å avvike for langt fra flokken.

Likevel er mennesker også utstyrt med fornuft og dermed evnen til å vurdere objektiv virkelighet uavhengig av deres nærmeste krets. I internasjonale relasjoner er det viktig å plassere deg selv i motstanderens sko. Rasjonaliteten som kreves for å se verden gjennom perspektivet til den «andre» er avgjørende for å nå gjensidig forståelse, redusere spenninger og forfølge en fungerende fred.

Alle vellykkede fredsprosesser og forsoninger i historien – fra Nord-Irland til forhandlinger for å få slutt på apartheid i Sør-Afrika – har vært basert på dette.

Russland under Putin som president

Vi forventer at journalister er objektive i sin rapportering av virkeligheten, noe som er spesielt viktig i krig. Men dette synes å være nesten umulig, spesielt under konflikter. Når mennesker opplever ytre trusler, utløses flokkinstinktene deres når samfunnet krever gruppelojalitet og vi straffer dem som avviker. Den politiske lydigheten som kreves i krigstid, resulterer vanligvis i svekkelse av ytringsfriheten, journalistikkens rolle og demokrati.

Så hvordan kan vi forstå årsakene til president Vladimir Putins enorme popularitet i Russland og hans valgskredseier?

Hvis vi bruker vår fornuft og motstår våre stammeinstinkter, bør det ikke være vanskelig å forstå populariteten til Putin. Mens 1990-tallet var en gylden periode for Vesten, var det et mareritt for russerne. Økonomien kollapset, og samfunnet gikk i oppløsning med virkelig forferdelige konsekvenser.

Landets sikkerhet kollapset også, da NATOs utvidelse betydde at det ikke var noen sjanse til å bli enige om en inkluderende europeisk sikkerhetsarkitektur. Dette hadde blitt skissert i Paris-charteret for et nytt Europa i 1990 og OSSEs grunnlagsdokumenter.

Et svekket Russland betydde at landets interesser kunne ignoreres, og NATO var i stand til å invadere Moskvas allierte Jugoslavia, i strid med folkeretten.

Vestlige spådommer gjort til skamme

Da Putin overtok presidentskapet 31. desember 1999, var det vanlig i Vesten å spå at Russland ville dele Sovjetunionens skjebne. Det er en eventuell kollaps.

Imidlertid har Russland i stedet blitt den største økonomien i Europa (etter kjøpekraft, BNP/PPP), samfunnet har restituert seg fra de katastrofale 1990-årene, dets militære makt har blitt gjenopprettet, og nye internasjonale partnere har blitt funnet i øst og det globale sør, som det fremgår av den voksende rollen til BRICS.

En sterk leder er ønsket etter en traumatisk nær historie

Videre mener de fleste russere at det ikke er en god idé å ha store forstyrrelser i lederskapet midt i en stedfortrederkrig mellom NATO og Russland i Ukraina som anses som en eksistensiell trussel. ‘Ikke bytt hest midtstrøms’ som det amerikanske ordtaket, ofte tilskrevet Abraham Lincoln, anbefaler.

Apropos USA, avdøde Mikhail Gorbatsjov – som var umåtelig populær der – vek ikke tilbake for å kritisere Putin, mens han fortsatt var blant oss. Han hevdet likevel at Putin «reddet Russland fra begynnelsen av en kollaps».

I dag vil enhver vestlig journalist som gjentar dette umiddelbart bli stemplet som en «putinist» – noe som impliserer et svik mot «oss». Vestlige journalister kan ikke anerkjenne Russlands enorme prestasjoner siden 1999, da det kan tolkes som å gi legitimitet og signalisere støtte til den «dårlige» siden.

Argumenter blir ikke bedømt av i den grad de reflekterer en objektiv virkelighet, snarere vurderes de etter hvordan de blir sett på for å uttrykke støtte eller fordømmelse av Russland. Konformitet til et narrativ signaliserer lojalitet i gruppen, og ønsket om å frata motstandere legitimitet begrenser hva som er tillatt å diskutere.

Media spiller på primitive instinkter

Å anerkjenne Putins prestasjoner de siste 25 årene blir behandlet som å uttrykke støtte til ham, noe som er ensbetydende med forræderi.

I mellomtiden diskuterer journalister nesten aldri Moskvas sikkerhetsbekymringer og i hvilken grad våre konkurrerende interesser kan harmoniseres. I stedet formidles russisk politikk ved å vise til nedsettende beskrivelser av Putins karakter.

Som i våre andre kriger forklares konflikter med tilstedeværelsen av en dårlig mann, og hvis vi bare kunne få ham til å gå bort, ville den naturlige fredens orden bli gjenopprettet. Fortellingen hevder at Putin er vår siste reinkarnasjon av Hitler, og vi lever stadig på 1940-tallet der en motstander må beseires og ikke blidgjøres.

Hvordan kan journalister da forklare sitt publikum Putins popularitet og årsakene til hans enorme personlige stemme når det ikke er lov å si noe positivt om den russiske presidenten? Ute av stand til å leve i virkeligheten og ute av stand til å plassere oss i motstanderens sko – hvordan skal vi ha fornuftig analyse og politikk?

Som jeg alltid advarte mine studenter om internasjonale relasjoner: Ikke hat dine rivaler, det produserer dårlig og farlig analyse!

Å gjøre selvbedraget dydig kommer til en høy pris. Hvordan kan Vesten drive diplomati og samarbeide med Putin når han blir presentert som legemliggjørelsen av ondskap og en illegitim leder? Selv å forklare russisk politikk fordømmes som legitimering av russisk politikk, som anses å være propaganda som ikke må gis en plattform. Folk samsvarer med mantraet om godt mot ondt, da det føles dydig og patriotisk å signalisere at de støtter gruppen og avskyr utgruppen. Men hvordan kan vi forfølge våre interesser når vi har forpliktet oss til selvbedrag og har utestengt virkeligheten fra vår analyse?

Når virkeligheten innhenter løgnen

Jeg har forsøkt å forklare i to år hvorfor de anti-russiske sanksjonene var dømt til å mislykkes og hvorfor Russland vil vinne krigen, bare for å bli fortalt at det er russisk propaganda for å undergrave støtten til sanksjoner og å utfordre narrativet om en ventende ukrainsk seier. Virkeligheten være forbannet! Å ignorere virkeligheten resulterer i et forvrengt bilde av Russland som forutsigbart fører til feilberegninger. Hvordan kunne Russland som en «bensinstasjon maskert som et land» beseire de mest drakoniske vestlige sanksjonene og se økonomien ikke bare overleve, men til og med blomstre? Hvorfor skulle russerne forene seg under en eksistensiell trussel når vi ikke kan anerkjenne den rollen NATO spiller i den forbindelse?

Sigmund Freud utforsket i hvilken grad instinktiv gruppepsykologi kunne redusere individets rasjonalitet. Freuds ideer ble videreutviklet av nevøen hans, Edward Bernays, som ble far til moderne politisk propaganda. For over hundre år siden advarte Walter Lippman mot gruppepsykologi, administrert med propaganda, da det kom med en høy pris.  Å gi etter for instinktet om å se konflikt som en kamp mellom det dydige «oss» versus det onde «andre» innebærer at fred krever å beseire motstanderen, mens en brukbar løsning blir ensbetydende med ettergivenhet.

Hva forklarer bedre den nåværende svikten i rasjonell analyse og det resulterende sammenbruddet av diplomati?


Oversatt av Terje Sørensen for steigan.no

Forsidebilde: Lexica

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

14 kommentarer. Leave new

  • Takk, vettug og fornuftig analyse. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kjente til deg Glenn Disen. Jeg «googlet deg». Fant bl.a. dette på Wikipedia: «He is a regular commentator on the Russian state-controlled international news television network RT. Academics as well as Scandinavian media have criticized him for promoting Russian propaganda». På google norsk: «Han er fast kommentator på det russiske statskontrollerte internasjonale nyhets-tv-nettverket RT. Akademikere så vel som skandinaviske medier har kritisert ham for å fremme russisk propaganda».
    Legger ved et sitat fra boken til Eduard Bernays: «Den bevisste og intelligente manipulasjonen av massenes organiserte vaner og meninger er et viktig element i det demokratiske samfunnet. De som manipulerer denne usynlige mekanismen i samfunnet utgjør en usynlig regjering som er den sanne herskende makten i landet vårt. Vi styres, sinnet vårt er formet, vår smak dannet og våre ideer foreslått, stort sett av menn vi aldri har hørt om …. Det er de som trekker i trådene som styrer det offentlige sinnet.»

    Svar
    • Jeg følger Glen Disen på X, det er langt ifra bare Russland som er på menyen. Det er også samtaler med andre i form av digital overføringer – Glen Disen + 2 andre inviterte. Anbefales

      Svar
  • Torfinn Slettebø
    2 april 2024 8:40

    I Russland får veljarar delta direkte i presidentvalet. Det får ikkje norske veljarar.

    Putin stillte som uavhengig kandidat, det vil seia utan noko parti i ryggen.

    På Krim fekk Putin 92% av røystene. Vestlege leiarar har jamt over 10-20% oppslutning. Rishi Sunak har 0. Han er ikkje vald av folket. Zelensky sin valperiode gjekk ut 31.mars 2024. Han sit ulovleg, og ser ikkje ut til å ha planar om å gjennomføra val.

    Det er ikkje rart at våre leiarar er grøne av misunning på Putin og oppslutninga om han.

    Russarar har innsett at Putin har rett: Vesten gjer alt for å øydeleggja Russland. Difor sluttar folk massivt opp om leiaren dei har mest tiltru til, og forkastar politikarar som Vesten gjerne vil ha.

    Kor dårleg det står til i norske media og norsk politikk, viser Lars Birkelund meir av i dagens Krigsdagbok:

    https://steigan.no/2024/04/krigsdagbok-del-103-23-til-28-januar-2024/

    Svar
    • T.S.

      » Zelensky sin valperiode gjekk ut 31.mars 2024. Han sit ulovleg, og ser ikkje ut til å ha planar om å gjennomføra val»

      Og enda verre: Det han gikk til valget på, med stor oppslutning, var å gjennomføre fredssamtaler med Russland om å gjøre Donbas til nøytralt område. Og stoppe bombingen av dette ukrainsk-russiske området.
      Dette avgjørende valgløftet brøt han så raskt, etter press fra USA/England/Nato.

      Svar
  • Reidar Kaarbø
    2 april 2024 9:09

    Var det ikke en Rockefeller som sa: «jeg er tilhenger av demokrati, så lenge JEG kan nominere dem folk kan velge mellom». Apropos demokrati, presidentvalget i USA ble kuppet i 2000 og 2004, og Hillary Clinton tapte i 2016 fordi det ble avslørt at demokratene hadde utsatt Bernie Sanders for en skitten kampanje. Dersom Hillary hadde holdt fingrene av fatet, kunne Bernie Sanders blitt president i 2016 og verden ville sett annerledes ut. Men nei, dama ville bli president, demokrati eller ikke.

    «Vi forventer at journalister er objektive» skriver du, men nei, jeg forventer ikke lenger at journalister er objektive i det hele tatt, tvert imot. Når NRK i dag graver frem en snart 10 år gamle sak om Havana-syndromet og igjen forsøker henge dette på Russland, tar jeg det som tegn på at Russland ligger godt an i media og trenger derfor noen usaklige spark nedover. For øvrig er vel saken oppklart for lenge siden som resultat av stråling fra de kraftige senderne USA selv har på sine ambassader.

    Svar
  • Majoriteten av menneskeheten er på tenåringsstadiet hvor et blikk kastes til høyre og venstre for å se hva man skal mene for å få være med i gjengen. Hvis gjenglederen er en bølle vil de fleste aktivt delta i mobbingen av de som er feil. Mennesket er et skrøpelig kar.
    USAs utvikling nå er interessant.
    Biden-regimets Gaza-politikk er vi kjent med.
    Trumps utsendte svigersønn er klar på at Gaza tilhører jødene og palestinerne må flykte eller dø.
    RFK jr. lover betingelsesløs støtte til Israel og ser ingen grunn til våpenhvile.
    Altså: uansett hvem en amerikaner stemmer på av de tre vil h@n støtte videre folkemord. Det kan få betydning.
    Er du mot Israel er du «anti-semitt»; er du for er du folkemordentusiast.
    Trump vil gjerne være «den sterke mann» og kunne vinne ved et fair valg, så sånn er demokratiet om vi liker det eller ei. Hitler hadde god oppslutning i sitt folk. Ungarns meningsmålinger angående Orban vet jeg ikke nok om, godt likt, tror jeg, men i ungdomsgjengen EU-parlamentet og regjeringene er han hakkekyllingen, dømt som diktator av sjefsmobber Erna som på tidspunktet styrte ved dekret.

    Vil du bekjempe nazismen: les «Mein Kampf»; kommunismen: les Marx; islam: les Koranen etc.. slik at du har fiendens svake punkter klart for deg for best å kunne angripe, som i sjakk.

    Svar
  • Hverken Glenn Diesen eller Ola Tunander slipper til i norsk riksmedia.
    (Men nesten hver søndag har Glenn Diesen et foredrag på Frikanalen/TV kl 21 om krigen i Ukraina)
    Deres budskap er bla annet at USAs (primære) mål ikke er å støtte og forsvare Ukraina, men å svekke og helst splitte opp dagens Russland for å eliminere Russland som motstander og som venn av Kina.

    Dette fører til en proxy-krig mellom USA og Russland hvor USA kjemper til siste ukrainer (og dermed også ødelegger og muligens fullstendig tilintetgjør Ukraina). Neste utvikling av krigen kan bli at alle europeiske NATO-land trekkes direkte inn i kamphandlingene mot Russland (mens USA feks på sin side erklærer at USA ikke vil sende soldater til Europa og bare en moderat mengde med våpen og ammunisjon til Europa – tross alt er det Kina som er USAs hovedfiende). Da kan vi få en storkrig i Europa (utløst av USA) til siste europeer og ukrainer.
    Det er et viktig spørsmål hva som er USAs egentlige mål med krigen i Ukraina. Dette er et spørsmål som det er forbudt å diskutere i dagens norsk offentlighet. Lærdommen fra WW3 kan bli at man aldri kan stole på en stormakt.

    Svar
    • SHO:
      » Hverken Glenn Diesen eller Ola Tunander slipper til i norsk riksmedia.»

      Men HVORFOR?
      Norge er jo ikke i konflikt med Russland.
      Norsk media informerer vel . – de propagandrer ikke ?
      Det er det jo Russland , NordKorea og Kina som gjør.

      Skjønt , – i forhold til det norske Libya-angrepet & Stoltenberg….

      Svar
  • Per Edgar Nordmo
    2 april 2024 17:14

    Rasjonalitet er ikke det samme som å overse en rekke aspekter ved Putins Russland.
    Diesen utelater en rekke viktige faktorer i vurderingen av Russland, men jeg skal i denne sammenheng nevne følgende:

    – Russland krenket Ukrainas suverenitet på det groveste fra 2014 fram til i dag. Invasjonen i 2022 ble fordømt på sterkeste av 141 medlemsland i FNs generalforsamling den 2. mars 2022. Kun 4 (Belarus, Nord-Korea, Eritrea og Syria) land fulgte Russland ved å stemme imot. 35 land som vanligvis er i samme lag som Russland unnlot å ta stilling til resolusjonen. Ergo, verdensopinionen er ikke på Russlands side noe som har svekket landets definisjonsmakt.

    – Økonomiske sanksjoner kan ta lang tid for ønsket effekt. Ta f. eks sanksjonene mot apartheid-regimet i Sør-Afrika. De ble innført i på begynnelsen av 1960-tallet, men ble avgjørende da de Clerk løslot Mandela i 1991 og innledet regimeskifte i det landet.

    – At Russland er en sterkere militærmakt enn Ukraina er ikke bestridt. Allikevel har ukrainerne gjort det oppsiktsvekkende bra i sin forsvarskamp. Putins drøm om kort prosess og regimeskifte ble gjort til skamme. I stedet har Ukraina tatt tilbake okkupert territorium og gjort Russlands svartehavsflåte til en vits. I lengden kan selvfølgelig ikke Ukraina fortsette å vinne mot verdens nest mektigste militærmakt. Foreløpig har Ukrainas allierte vært forsiktige i sin militærhjelp da Putin med jevne mellomrom rasler med atomsabelen og fordi usikkerheten med hva som kan skje i et nederlagsdømt Russland, men dette er i ferd med å forandres. Krigen er derfor ikke vunnet for Russland.

    Diesen ikler seg denne gang en maske av distansert og rasjonell observatør, men har en rekke ganger avslørt seg som en lojal Putin-venn og tilhører denne gruppen med hud og hår. Det har nok gitt han stabile inntekter, men borger ikke for en objektiv og rasjonell vurdering av dagens Russland.

    Svar
    • Erik Kamov
      2 april 2024 19:49

      Ingenting, absolutt INGENTING evner å fremkalle en slik ‘pervers’ følelse som når jeg ser en ordinær ‘Ola Dunk’ offentlig (og frivillig?) i ramme alvor gi yttrykk for det mentale nivået vedkommende opererer på!

      (Ditt patetiske forsøk på å ‘angripe’ Glenn Diesen’s analytiske evner/kapasitet føyer seg bare inn i rekken av det ovenfor nevnte.)

      PS:
      Det ville forundre meg stort – om du ikke også I TILLEGG – var en av de mange som hittil har applaudert all offisiell norsk politikk overfor det pill råtne, nazi-infiserte proksy-regimet i Kiev.

      Godt jobba Nordmo!

      Svar
    • P.E.N.:

      » Putins drøm om kort prosess og regimeskifte ble gjort til skamme. »

      Det kunne vært en kort prosess,. men Russland ville bare stoppe USA/Vesten/Nato sin bruk av Ukraina for å komme enda næremere en mulighet til å angripe Russland. En Donbas- fred ville vært nærliggende, – hvis USA/England/Nato ikke hadde overtalt Zelenski til å oppskalere angrepet på Donesk.
      Hvis Russland/Putin hadde gjort som Stoltenberg /Nato gjorde i Libya, og bombet Kiev med 600 bomber fra 10 000 fot så ville dette vært over raskt.
      Men Russland hadde ikke til hensikt samme terror mot Ukraina som Stoltenberg/Nato hadde mot Libya . ( -som ikke truet noe annet land. )

      Svar
    • For et patetisk forsøk på å dra Glenn Diesen ned i søla, og som en bonus klarte du å snu virkeligheten på hodet.

      Derimot.no og Steigan.no er FULL av artikler som går grundig inn i bakgrunnen for konflikten, MED kilder, og referanser til personer som kan MYE mer om dette en deg: Glenn Diesen, Jeffrey Sach, Douglas Macgregor, Scott Ritter, Seymour Hersh, m.fl. Konflikten startet med det USA støttede kuppet i 2014, det samme kuppet hvor fagforeningsmedlemmer i Odessa ble brent levende mens nazister stod utenfor og sang «brenn Colorado-biller, brenn».

      Minsk 1&2 avtalen var ment å sikre fred i regionen, men garantistene for avtalen Hollande og Merkel, de hadde aldri til hensikt at avtalen skulle overholdes… den var kun for å kjøpe tid. Vesten sin hensikt var alltid krig. Ingenting av dette er nytt, så det er to muligheter her:

      1. Du er totalt uvitende.
      2. Du er et betalt troll.

      Ingen av disse alternativene er gode.

      Svar
  • Per Edgar Nordmo
    3 april 2024 10:35

    Diesen har blamert seg en rekke ganger, og trenger ikke hjelp fra meg.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

«Vaksinene»: over 2 milliarder har fått alvorlige helseskader.

Eksperter anslår at over 20 millioner er døde av covid-«vaksinene».

Forrige innlegg

OL-øvelsen dobbeltmoral:

Ordføreren i Paris ligger godt an.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.