POSTED IN Mat/Landbruk

Gjør vi maten våres mindre næringsrik?

Syntetisk gjødsel og hybridfrø gjør at maten har mindre vitaminer og mineraler, og fører til alvorlige sykdommer

8 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Colin Todhunter.

Verden opplever en mat- og helsekrise med en mangel på mikronæringsstoffer i maten. Mangel på mikronæringsstoffer påvirker nå milliarder av mennesker. Mikronæringsstoffer er viktige vitaminer og mineraler, og mangler kan forårsake alvorlige helsetilstander. De er viktige for ulike funksjoner, inkludert hjerneutvikling, immunsystemet, energiproduksjon og skjelett, og spiller en kritisk rolle i forebygging av sykdommer.

Krisen skyldes økt avhengighet av ultraprosessert mat (‘søppelmat’) og måten moderne matvekster dyrkes på når det gjelder frøene som brukes, plantene som produseres, syntetisk gjødsel, plantevernmidler osv., som kreves og effektene dette har på matjorden.

I 2007 bemerket ernæringsterapeut David Thomas en brå endring i USA med mer ferdigmat, som ofte har for lite av viktige mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler, men er fullpakket med en usunn cocktail av kjemiske tilsetningsstoffer, inkludert fargestoffer, smakstilsetninger og konserveringsmidler.

Han bemerket at mellom 1940 og 2002 har dyrkingsmetodene av grunnleggende basismat i verden endret seg så betydelig i den grad, at sporelementer og innhold av mikronæringsstoffer har blitt alvorlig redusert. Thomas la til at pågående forskning tydelig viser en signifikant sammenheng mellom mangler i mikronæringsstoffer og fysisk og psykisk dårlig helse.

Før den grønne revolusjonen hadde mange av de eldre avlingene et mye høyere innhold av næringsstoffer per kalori. For eksempel er jerninnholdet i hirse fire ganger det i ris, og havre inneholder fire ganger mer sink enn hvete. Som et resultat, mellom 1961 og 2011, falt protein-, sink- og jerninnholdet i verdens kornprodukter med henholdsvis 4 %, 5 % og 19 %.

Forfatterne av en artikkel fra 2010 i International Journal of Environmental and Rural Development, uttaler at høyintensive avlingsmetoder fremmet av den grønne revolusjonen har resultert i redusert mat-og avlingsmangfold, og redusert mikronæringsstoffer. De skriver at underernæring av mikronæringsstoffer forårsaker økte forekomster av kreft, hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og osteoporose i mange utviklingsland. De legger til at jordsmonn i økende grad påvirkes av reduksjon av mikronæringstoffer.

Kunstig mineralgjødsel

I 2016 rapporterte Indias Central Soil Water Conservation Research and Training Institute at landet tapte 5334 millioner tonn jord hvert år på grunn av jorderosjon på grunn av overdreven bruk av kunstig gjødsel, insektmidler og plantevernmidler gjennom årene. I gjennomsnitt går det tapt 16,4 tonn fruktbar jord hvert år per hektar. De konkluderte med at den uforsvarlige bruken av syntetisk gjødsel hadde ført til forringelse av jordens fruktbarhet, noe som førte til tap av mikro- og makronæringsstoffer, som førte til dårlig jordsmonn og mindre avlinger.

Den kjemikalieintensive grønne revolusjonen med sine hybridfrø og syntetisk gjødsel og plantevernmidler, bidro til mer monokulturer, og har resultert i mindre variert kosthold og mindre næringsrik mat. Dens langsiktige innvirkning har ført til jordforringelse og mineralubalanser, som igjen har påvirket menneskers helse negativt.

Ta hvete, for eksempel, Rothamsted Research i Storbritannia har evaluert mineralkonsentrasjonen i arkiverte hvetekorn og jordprøver fra Broadbalk Wheat Experiment. Eksperimentet startet i 1843, og funnene deres viser betydelige synkende mengder av sink, kobber, jern og magnesium i hvetekorn siden 1960-tallet.

Forskerne sier at konsentrasjonene av disse fire mineralene holdt seg stabile mellom 1845 og midten av 1960-tallet, men har siden sunket betydelig med 20-30%. Dette falt sammen med introduksjonen av den grønne revolusjonens syntetiske gjødsel og frø, syntetiske høytytende frøtyper. De bemerket at konsentrasjonene i jord som ble brukt i eksperimentet enten har økt eller holdt seg stabile. Så det er ikke jorden som er problemet.

En artikkel fra 2021 i Journal of Environmental and Experimental Botany rapporterte at den store økningen i andelen av den globale befolkningen som lider av sink- og jernmangel de siste fire tiårene, har skjedd etter den grønne revolusjonen med klonede planter.

Fra Global Research, publisert 29 januar 2024.
Oversatt utdrag fra en lengre artikkel på engelsk av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Todhunter har spesialisert seg på rapportering om helse, mat og jordbruk, og forsker på dette ved Centre for Research on Globalization (CRG).
Orginalartikkel: Sick to Death: Unhealthy Food and Failed Technologies.

Forsidebilde: Wikimedia Commons

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

8 kommentarer. Leave new

  • «noen tror at vi kan leve av plast og syntetisk mat»
    «noen stjeler fra de unge som blir sendt ut for å sloss»
    Barnestemmene i refrenget.
    Profetisk, nærmest, det er dagens realitet.

    Hvil i stjernehimmelen, Lillebjørn, jeg husker din sang fra da den var ny.

    https://www.youtube.com/watch?v=RNcjUhj0hkc

    Noen ser oss gjerne dø av mikroplast og lab-kjøtt.
    Hvem er er USAs jordeier med mest land? Bille Mehl Bill?
    Modige bønder er «høyreekstreme», ifølge tarvelige SMS.
    Jo fattigere folk blir desto mer nudler med ketchup gis til barna.
    I det 3. rike ble det eksperimentert på foreldreløse barn for å se hvor lite de kunne klare seg på.
    Hva slags mat gis til barna i statens barnehager? Det gjøres uunngåelig å sende dem dit for foreldrene må være lønnsslaver, begge to, om de vil eller ikke; det kalles «kvinnefrigjøring». Kontaktstøtten fjernes; så MÅ barna i barnehagen.
    Og HELSE- og OMSORGSministeren sitter tilsynelatende fortsatt trygt og skamløst.
    Innsidehandel, plagiat, kleptomani, kameraderi, men Norge er det 4. minst korrupte land i verden?
    Det sier litt om verden, hæ?

    Svar
    • Barna i barnehagen får for det meste First Price varer. Varer som er billige og uten næringsinnhold.

      Svar
  • Som planlagt. Maten skal dyrkes på utarmede jorder å blir fri for næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Kun vomfyll blir igjen. Deretter forbys kosttilskudd. Slik blir big-pharma enda mektigere, de skal monopol på å levere de livsopprettholdene næringsstoffene folk trenger. Korrupte nasjonale politikere endrer sitt lovverk slik globalistene forlanger. Så da er grunnlaget for pandemier og lønnsomme sykdommer lagt.

    Svar
  • Hvor dyrkes den vel vitende globale «elitens» mat, og hvem gjør det for dem? Noen papirløse flyktninger fra Kongo? Selv har de definitivt ikke grønne fingre; jeg vil tro levende planter vemmes og dør bare ved deres nærvær.
    Jeg mener ikke sånne lavtstående og lett erstattelige som Erna Spiseri Smågodt, som trenger to flyseter og spesielt bærekraftige møbler. Regjeringskantinen er langt nede på rangstigen, men hva spiser de i Davos?
    Hvor får for eksempel slottet sine råvarer fra? «Familien» Obama? Ikke takk ja til jobb som kjøkkensjef der forresten, da blir du drukna i en lagune hvis du har sett for mye.

    Svar
  • Vi trenger ikke kunstgjødsel vi trenger flere bønder som Jon og Husbonden se denne filmen, har postet den før men jeg synes den hører til i denne artikkelen.
    https://youtu.be/eGnPyQg0pjc?feature=shared

    Svar
    • Torfinn Slettebø
      1 februar 2024 18:23

      Takk til Iskaldur! Videoen er særs oppmuntrande og innhaldsrik, og toler godt ein reprise. Me treng absolutt fleire bønder, og alliansar mellom bønder og forbrukarar.

      Det var svært interessant å høyra om motstanden Husbonden har møtt.

      Husbonden høyrest ut til å stå for mykje av det same som Dag Jørund Lønning ivrar for i Jordboka I og II.

      Svar
  • En annen faktor som sansynligvis påvirker nærings og mineralinnhold i maten er bruken av glyfosat ugressmiddel. Ifølge et program jeg så for noen år siden vedrørende glyfosat, ble det her sagt at stoffet var opprinnelig utviklet for å binde mineraler til bruk i jern og metall smelteverkindustrien. Glyfosat er visstnok verdens mest brukte sprøytemiddel. Så dersom dette midlet binder mineraler tror jeg dette kan være sterkt medvirkende til redusert nærings og mineralinnhold i dyrket mat. På Hemali ligger en rapport om studier på glyfosat som peker i den samme retning sammen med mange andre faktorer.

    Svar
    • Ja, jeg har lest det samme; at sprøytemidler/glyfosat hindrer plantene i å ta opp næringsstoffer. Og kombinasjonen kunstgjødsel, sprøyting og monokulturell drift er således det «perfekte oppskrift» på å produsere næringsfattig mat. Våre myndigheter oppfordrer oss til å spise «fem om dagen» – og dem som spiser mye frukt og grønt tror nok således at de gjør noe bra for helsa. Men om denne maten altså er fremdyrket på den forannevnte måten, gjør inntaket trolig lite gavn. Jeg ser ikke annen løsning enn at vi i større grad må dyrke maten selv – og det på lag med naturen. «Brent» husdyrmøkk og kompost er ypperlige kilder til gjødsel. Det samme er brennselevann og valurtvann. Brenneslevann er ikke bare næringsrikt, men kan også brukes som «sprøytemiddel» for å holde skadegjørere på avstand. Valurtvann er ekstremt næringsrikt da valurt har meget dype røtter som «drar opp» næringsstoffer fra bakken som ellers er vanskelig tilgjengelig. Gullvann/tissevann (urin blandet med vann) skal man heller ikke kimse av. Mange synes imidlertid dette er æsj,æsj – uten at jeg helt skjønner hvorfor. Gullvann utgjør en perfekt/velbalansert gjødsel – og den funker som fy:-)

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Vi nærmer oss stater vi ikke vil sammenligne oss med.

I Norge fremmes et lovverk som kan ramme ukorrekte meninger.

Forrige innlegg

West Point, skolen som utdanner militært personell i USA:

Hvitvasker Israels folkemord av palestinerne.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.