For å forstå hvordan styrkeforholdet i verden har dramatisk endret i løpet av de siste 30 årene må en skaffe seg faktiske kunnskaper – ikke bare høre moralske vurderinger eller luftige påstander uten tilknytning i realiteter.

Stål er en forutsetning for å drive et moderne samfunn. Vi siterer fra Store Norske Leksikon:

Ikke noe annet materiale har opp gjennom tidene vært mer benyttet i strukturelle og lastbærende anvendelser. Stål benyttes blant annet i tungindustri, til bygging av veier, broer og jernbane, i bygningskonstruksjoner, oljeinstallasjoner, biler, skip, verktøy, medisinsk utstyr og i næringsmiddelindustri. I 2020 var verdensproduksjonen av råstål (ubearbeidet stål) 1864 millioner tonn.

Stål regnes derfor som en strategisk ressurs, dvs en forutsetning for å drive et moderne samfunn. Ved å se på oversikten over de land i verden hvor det meste av stålproduksjonen foregår får en derfor et grovt inntrykk av en viktig side av styrkeforholdet i verden.

I oversikten under vil en se at det er to forhold som peker seg ut. For det første står Kina i dag for mer enn halvparten av verdens stålproduksjon. Det gjør landet til en leder og en nasjon som store deler av verden er avhengige av for driften av egne land. Det reiser også spørsmål om energibehovet til Kina som er enormt og bl.a. baserer seg på kull. Det er enkelt å drive «grønn energipolitikk» når en kan importere stålet en trenger fra Kina.

Det andre er USAs beskjedne posisjon som stålprodusent, f.eks sammenlignet med Russland – et land med under halvparten av USAs innbyggertall. USA kan ikke opprettholde sin posisjon som hegemon over tid i forhold til Kina med en så svak industriell basis. USA sviktende industri-kapasitet vil gjøre landet til en industriell taper.

Oversikten under viser stålproduksjonen til de ti største stålprodusenter i verden.

Knut Lindtner
Redaktør

Forsidebilde: Ant Rozetsky