De sanne årsakene til tredje verdenskrig

av Thierry Meyssan

I flere år nå har våre politiske ledere, som nekter å akseptere tapet av makt, gjentatte ganger tydd til forfalskninger og løgner på den internasjonale scenen. De mister gradvis innflytelse, men gjennom sitt konstante bedrag skaper de forutsetningene for utbrudd av tredje verdenskrig. Denne vil ikke oppstå verken ved en forseelse eller ved en tilfeldighet, men vil være et resultat av deres stahet.

«Krig er en konsekvens av menneskers korrupsjon; det er en krampaktig og voldelig sykdom i staten» (fra: «L’Encyclopédie» av Denis Diderot)

Vi vet alle at selv om kriger utløses av spesifikke hendelser, er de underliggende årsakene ganske forskjellige. De er vanligvis konflikter om territorium eller innflytelse. Tredje verdenskrig kan bli utløst av en trefning i Ukraina eller Midtøsten, men den underliggende årsaken vil ligge i sammenstøtet mellom to visjoner om verdensorden: På den ene siden ønsker det store flertallet av stater, samlet rundt Russland og Kina, å respektere folkeretten; på den andre siden foretrekker det «politiske Vesten», som er ivrig etter å ikke miste noe det har vunnet gjennom undertrykkelsen av folkene i det globale sør, å stole på «reglene» det oppfant innenfor rammen av G7.

Det har nå gått åtte år siden Russlands utenriksminister Sergej Lavrov utvetydig la frem Russlands posisjon. I åtte år har det «politiske Vesten» fortsatt på sin vei som om ingenting hadde skjedd.

Den 28. september 2018, i sin tale til FNs 73. generalforsamling  [ 1 ], uttalte han: «Vi er alle vitne til et sammenstøt mellom to motstridende tendenser. På den ene siden ser vi en styrking av verdensordenens polysentriske prinsipper, en jevn utvikling av nye sentre for økonomisk vekst, og folks ønske om å bevare sin suverenitet og velge utviklingsmodeller som er i samsvar med deres nasjonale, kulturelle og religiøse identiteter. På den andre siden ser vi et ønske fra flere vestlige stater om å opprettholde sin selverklærte status som «verdensledere» og å bremse den objektive, irreversible prosessen med etablering av multipolaritet.»

Han fortsatte: «Vi er vitne til den krigerske revisjonismens offensiv mot moderne folkerett. Angrepene er rettet mot de grunnleggende prinsippene i Midtøsten-avtalen, den felles omfattende handlingsplanen for det iranske atomprogrammet, forpliktelsene under Verdens handelsorganisasjon, den multilaterale klimaavtalen og mye mer.»

Videre: «Det er talende at de aggressive angrepene på informasjonsinstitusjoner ledsages av forsøk på å «privatisere» sekretariatsstrukturene [til FN] og gi dem de samme rettighetene som mellomstatlige organer, i håp om å kunne manipulere dem senere.»

Det er vanskelig å forestille seg at noen kan klamre seg så tett til sine uberettigede privilegier at de vil forårsake en apokalypse. Men likevel …

Også i 2018, etter USAs ensidige tilbaketrekning fra atomavtalen med Iran (JCPOA), forsøkte tre tidligere store europeiske makter – Tyskland, Frankrike og Storbritannia (E3) – i utgangspunktet å kompensere for USAs tilbaketrekning. Men da de innså at de ikke kunne bryte overherrens regler, erklærte de at de tidligere sanksjonene mot Iran ville forbli på plass.

Men de hadde selv vedtatt Sikkerhetsrådets resolusjon 2231  [ 2 ] , som opphevet disse sanksjonene.

Dette ble etterfulgt av en lang periode der Tyskland, Frankrike og Storbritannia (E3), konstant ignorerende sine forpliktelser, gjentatte ganger forsøkte å gjeninnføre sanksjonene som ble pålagt Iran før JCPOA. Disse tre statene hevdet at de kunne reaktivere sanksjonene fordi Iran ikke lenger overholdt sine forpliktelser, uten å ta hensyn til at det var USA som først hadde unnlatt å overholde sine forpliktelser.

Korrespondansen mellom de ulike forhandlerne av JCPOA har intensivert seg. E3 har imidlertid aldri gått med på – slik de to andre, Kina og Russland, krevde – å erkjenne at avtalen ikke tillater utmelding uten først å verifisere om USA har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser.

Dette er nettopp kjernen i problemet: Det «politiske Vesten» nekter å innrømme sine feil og prøver å opprettholde situasjoner der de selv hadde en fordel.

19. september 2025 ba E3-statene Sikkerhetsrådet om å gjeninnføre de berømte «sanksjonene», da de innså at de ikke kunne håndheve dem alene. Kina og Russland la ned veto mot forespørselen og foreslo å gjenoppta forhandlingene om JCPOA. De tidligere europeiske maktene valgte imidlertid å bestikke internasjonale tjenestemenn. Disse tjenestemennene publiserte to forfalskede referater fra rådsmøtet for å skape inntrykk av at det å avvise det kinesisk-russiske forslaget var tilstrekkelig til å gjeninnføre sanksjonene  [ 3 ] . Enda verre: på tross av rådets anbefaling, utstedte generalsekretæren instruksjoner for gjeninnføringen av dem  [ 4 ] . Sergej Lavrovs bemerkning fra 2018 om «privatiseringen» av FN hadde dermed vist seg å være treffende.

Ikke tro et sekund at det stoppet der.

Storbritannia gjeninnførte «sanksjoner» mot Iran i januar, etterfulgt av USA i slutten av mars 2026. Disse beslutningene ble feiltolket av pressen, som så dem bare som en episode av den pågående Gulfkrigen, når de i virkeligheten representerte en gjenopptakelse av det USA ikke hadde turt å gjøre da de ensidig trakk seg ut av JCPOA, etterfulgt av E3.

Det bør huskes at i folkeretten kan begrepet «sanksjon» bare referere til en beslutning truffet av Sikkerhetsrådet etter en ordentlig debatt. Det vi er vitne til her er «ensidige tvangstiltak» som er vedtatt uten noen debatt for og imot, og som bryter med FN-pakten.

Tysklands president Frank-Walter Steinmeier beskrev krigen mellom Israel og USA mot Iran 22. mai 2026 som «unngåelig». Han beklaget USAs ensidige tilbaketrekning fra JCPOA og sa: «Det ville vært bedre å opprettholde denne avtalen. Konsekvensene vi er vitne til i dag ville ikke ha inntruffet.» Han konkluderte: «Denne krigen er meningsløs.»

Med denne uttalelsen uttrykker Frank-Walter Steinmeier sin bevissthet om fransk-britisk-tyske ansvar i den pågående Gulfkrigen. Samtidig viser han imidlertid den samme arrogansen som sine medskyldige når han snakker om en «unngåelig» eller «unødvendig» krig – to begreper som ikke har noen plass i folkeretten.

For tre uker siden, 17. september 2026, innkalte E3 til et møte i Sikkerhetsrådet om temaet «ikke-spredning». De forsøkte igjen å gjeninnføre sanksjoner mot Iran, men det ble nok en gang nedlagt veto mot dem av Kina og Russland  [ 5 ] . Vestlig presse rapporterte ikke om dette; den burde ha erkjent regjeringenes uærlighet.

Å bruke falske dokumenter, skamløst lyve og sørge for at ens egne feil blir dekket over – det er slikt som gjør krig mulig.

Da USA og E3 innså at de ikke lenger kunne gjøre fremskritt i FN, omgikk de organisasjonen. De aktiverte Proliferation Security Initiative (PSI), et statlig nettverk etablert i 2003 av president George W. Bush etter råd fra John Bolton  [ 6 ] . Bolton overtalte rundt førti stater – inkludert E3 – til å undertegne en absurd erklæring 2. oktober 2026  [ 7 ] . Denne erklæringen slår fast at Teheran ikke overholder sine forpliktelser i henhold til JCPOA, uten å nevne at de har blitt fritatt fra disse forpliktelsene siden USA ensidig trakk seg fra avtalen. De hevder også at dette bruddet rettferdiggjør Operation Economic Outcast, som Washington nettopp har lansert mot Teheran.

Med dette tiltaket forsøker Finansdepartementet å sulte ut det iranske folket. Kina og Russland har allerede varslet sin motstand. Underskriverne har imidlertid varslet at de har til hensikt å implementere tiltaket.

Selv om bare omtrent en tredjedel av statene de hadde oppfordret til å undertegne dokumentet faktisk undertegnet, er det allerede nok til å rettferdiggjøre en krig.

For første gang i en tekst av denne typen bekrefter forfatterne – uten et snev av ironi – sin «forpliktelse til hele folkeretten og de relevante rammeverkene, inkludert Sikkerhetsrådets resolusjoner». Ja, du leste riktig: I navnet til resolusjon 2231 og rådsmøtet 17. september i år vil underskriverne gjøre det stikk motsatte av det som ble besluttet i fellesskap.

Fordi politikerne våre er klar over at de leker med ilden, finnes ikke denne teksten på deres offisielle nettsider. Du må besøke nettsiden til Proliferation Security Initiative (PSI) for å finne den.

Det er åpenbart at vi gjennom forfalskninger og dokumentforfalskning, gjennom løgner og trusler, utilsiktet vil forårsake den tredje verdenskrig, som vil ødelegge oss alle.

Oversettelse Monica Sortland

[ 1 ]  « Sergej Lavrovs tale til FNs generalforsamlings 73. sesjon », av Sergueï Lavrov, Réseau Voltaire , 28. september 2018.

[ 2 ]  « Resolusjon 2231 », vedtatt 20. juli 2015.

[ 3 ]  « Le Conseil de sécurité s’oppose au maintien de l’allégement des sanctions de l’ONU contre l’Iran » og « Nucléaire iranien : le Conseil de sécurité entérine le retour aux sanctions de l’ONU contre l’Iran en rejetant de201 un prorogation de201 la 201 », Nasjoners enheter.

[ 4 ]  » Le secretariat general rétablit les sanctions against l’Iran «, ONU (generalsekretariatet), Réseau Voltaire , 27. september 2025.

[ 5 ]  « Compte-rendu de la réunion du 17. september 2026 », Conseil de sécurité des Nations unies .

[ 6 ]  « John Bolton og krigens nederlag », Réseau Voltaire , 30. november 2004.

[ 7 ]  « Erklæring kommune à l’anniversaire du rétablissement des restrictions des Nations Unies imposées à l’Iran et liées à ce pays », Réseau Voltaire , 2. oktober 2026.

Forsidebilde: KI-generert