POSTED IN Diverse, Virkelighetsforståelse

Gigantiske kosmiske strukturer.

Kanskje må vi revurdere hele forståelsen av opphavet til kosmos.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

En gigantisk ring av galakser gir astronomene hodebry.

Av Michelle Starr.

En kolossal struktur nesten syv milliarder lysår unna trosser vår forståelse av hvordan universet har utviklet seg.

I lys som har reist i 6,9 milliarder år for å nå oss, har astronomer funnet en gigantisk, nesten perfekt ring av galakser, rundt 1,3 milliarder lysår i diameter. Det samsvarer ikke med noen kjent struktur eller mekanisme som danner formasjoner. Den store ringen, som strukturen har blitt kalt, kan bety at vi må endre standardmodellen for kosmologi.

Oppdagelsen, ledet av astronomen Alexia Lopez fra University of Central Lancashire, ble presentert på det 243 møtet i American Astronomical Society i januar, og finnes i en rapport som preprint tilgjengelig på arXiv.

Det er den andre gigantiske strukturen oppdaget av Lopez og hennes kolleger. Den første, kalt Giant Arc (Den gigantiske buen), er faktisk i samme del av himmelen, i samme avstand unna. Da buens oppdagelse ble kunngjort i 2021, undret det astronomer. Den store ringen utdyper bare mysteriet.

«Ingen av disse to ultrastore strukturene er enkle å forklare i vår nåværende forståelse av universet», sa Lopez i januar. «Og deres ultrastore størrelser, karakteristiske former og kosmologiske nærhet må sikkert fortelle oss noe viktig – men hva egentlig?».

Den mest umiddelbare likheten ser ut til å være med noe som kalles en Baryon Acoustic Oscillation (BAO). Dette er gigantiske, sirkulære formasjoner av galakser som finnes over hele verdensrommet. De er faktisk sfærer av galakser, fossilene av akustiske bølger som forplantet seg gjennom det tidlige universet, og som deretter frøs i en sfærisk formasjon.

The Big Ring er ikke en BAO. BAO-er har alle en fast størrelse på rundt 1 milliard lysår i diameter. Og en grundig inspeksjon av Big Ring, viser at den er mer som en korketrekkerform i en vinkel slik at den ser ringformet ut.

Det gir spørsmålet: Hva i all verden er det? Og hva betyr det for det kosmologiske prinsippet, som sier at; i alle retninger skal en gitt del av verdensrommet se ganske likt ut som alle andre deler av verdensrommet? «Vi forventer at materie er jevnt fordelt overalt i rommet når vi ser universet i stor skala, så det bør ikke være tydelige forskjeller over en viss utstrekning», forklarte Lopez.

«Kosmologer beregner den nåværende teoretiske grensen for størrelsen på strukturer i Universet til å være 1,2 milliarder lysår, men begge disse strukturene er mye større – Gigant Arc er nesten tre ganger større, og den store ringens omkrets er sammenlignbar med lengden til den gigantiske buen».

Men størrelsen er bare ett av problemene. Den andre er hva det betyr for kosmologi, studiet av universets utvikling. Den nåværende modellen er den som for øyeblikket passer best med det vi kan observere, men det er noe som er utfordrende å forklare innenfor rammen av det vi vet.

Det er andre modeller som har blitt foreslått for å forklare dette. En slik modell, Roger Penroses konforme sykliske kosmologi, der universet går gjennom endeløse Big Bang ekspansjonssykluser, forventes det ringstrukturer – selv om det er verdt å merke seg at konform syklisk kosmologi har betydelige egne problemer med å forklare det.

En annen mulighet er at strukturene er en type topologisk defekt i materien i rom-tiden kjent som kosmiske strenger. Disse antas å være som «protonbrede rynker» som dukket opp i det tidlige universet etter hvert som rom-tid strakte seg, og deretter frøs på plass. Vi har ikke funnet mye fysisk bevis på kosmiske strenger, men de teoretiske bevisene er ganske lovende.

For øyeblikket vet ingen med sikkerhet hva den store ringen og den gigantiske buen betyr. De kan bare være tilfeldige formasjoner av galakser, selv om sannsynligheten for det virker ganske liten. Det beste håpet ville være å finne flere slike formasjoner av galakser, spredt over hele universet, gjemt i det vi kan observere.

«Fra nåværende kosmologiske teorier trodde vi ikke at så enorme strukturer var mulig», sa Lopez. «Vi kunne forvente kanskje en ekstremt stor struktur i hele vårt observerbare univers. Likevel er den store ringen og den gigantiske buen to enorme strukturer og er til og med kosmologiske naboer, noe som er usedvanlig fascinerende».

Fra Principa Scientific, publisert 17 mai 2024.
Oversatt fra engelsk av Northern Light, linker og en video (9:22 minutter) i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Giant Ring Of Galaxies Puzzles Astronomers.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Hva kan sies om tankegrunnlaget bak ideene om en første-konstruktør av universet. Naturlovene kan ikke sies å utelukke en skapende kraft.

    Kompleksitet oppstår ikke av seg selv. Tvert i mot – en gjenstand som overlates til seg selv søker umiddelbart mot det som kalles likevektstilstanden. Et hus som ikke vedlikeholdes går langsomt i oppløsning. Altså har huset en opprinnelse.

    Loven om massens og energiens bevarelse sier at energi ikke kan ødelegges. Strukturen i bunden energi – masse – søker bare kontinuerlig hen i mot tilstand av fri energi – eksempelvis lyset. Men når ingenting kan bli til ingenting, kan det jo heller ikke ha oppstått av ingenting. Dette sannsynliggjør en førsteårsak.

    Bibelen hevder at «gud er lys». Ettersom tid ikke eksisterer i lyshastigheten, er vedkommende følgelig fri energi. Ikke bundet energi som oss i vår massetilhørighet. Men hvordan oppstod da i så fall den bundne energien – massen – oss?

    Vi vet at når en hydrogenbombe frigjør sin energi, oppstår det en mindre mengde masse som følge av den frie energiutfoldelsen. Skulle vi da tenke oss at en mulig konstruktør benyttet litt av sin frie energi til nettopp å kreere et big-bang, ville jo likeledes en viss mengde bunden energi-masse oppstå i kjølvannet.

    Via Hubble-teleskopet observerer vi lengst unna det som kalles rødforskyvningen, forsvinne i fra oss fordi den frie energien etter det store smellet har betydelig raskere fart enn oss. Jordens fart rundt solen er anslått til over 100 000 km/t. Selve vår galakse Melkeveien beveger seg i en estimert hastighet på en million km/t. Dette er imidlertid bare småtteri mot lysets og den frie energis hastighet på rundt 300 000 kilometer I SEKUNDET.

    Tid kan defineres som ulik hastighet, eller avstand mellom begivenheter. Vår tidsopplevelse er derfor et resultat av at vår bundne energi har en betydelig lavere hastighet enn den frie energien. Skulle vi teoretisk nærme oss lyshastigheten, ville vår bundne masse gå i oppløsning og konvertere til fri energi. Alle spor av kompleksitet ville da slutte å eksistere.

    Fundamentale naturlover utelukker altså ikke eksistensen av en universell førsteårsak.

    A) Inertia-loven postulerer at «var urmaterien uvirksom, kunne den ikke sette seg selv i bevegelse eller øke sin kompleksitet».

    B) Entropi-loven ( loven om likevektstilstanden – thermodynamikkens 2. hovedsetning ) sier altså: «Enhver fysisk forandring fører til et mindre ordnet system». Uten en ledende kraft var det umulig å utvikle seg i kompleks retning.

    C) I følge loven om massens og energiens bevarelse kan altså ikke energi ødelegges og bli til ingenting. Den må følgelig alltid ha vært der.

    D) Biogenesis-loven er empirisk og viser at det ikke finnes noe liv på jorden som ikke har sitt opphav fra tidligere liv. Alt liv må derfor ha en førsteårsak.

    Konklusjon:

    1) Kompleksitet – som liv – avhenger av ytre påvirkning.

    2) Ytre påvirkning må settes i gang.

    3) Skal en ting settes i gang kreves en kraftkilde.

    4) Skal kompleksiteten øke, må kraftkilden må være kontrollert.

    5) Følgelig kan ikke en «død» kilde skape et system.

    6) Ingen kan derfor vitenskapelig utelukke en intelligent førsteårsak som er i stand til å sette noe i bevegelse. Liv og kompleksitet er avhengig av opphav, grunnstoffer og kretsløp.

    Det er også grunn til å nevne at eksistens utenfor våre egne dimensjoner følgelig bare kan oppfattes intellektuelt/teoretisk. Våre øyne oppfatter kun en svært begrenset del av lysenergien rundt oss. Det samme med hørselen. Vi sanser dessuten bare våre fire dimensjoner. (Høyde, bredde, lengde og tid) Vitenskapen har imidlertid antydet at det teoretisk må finnes flere dimensjoner om vi skal kunne forstå altets sfærer.

    Dessverre er de fleste mennesker ikke kommet lenger i sine livsanskuende tilbøyeligheter enn at de avviser forsøk på vitenskapelige tilnærminger til både dette emnet og andre foreteelser rundt dem. Skrik, skrål, felles sang og bønn og følelsesutbrudd skal overdøve tvilen. Det ser ut til at uvitenhet er et mål for svært mange, noe vi også ser utdanningsinstitusjonene legger opp til i økende grad.

    Tidsåndens uvitenhet og intellektuelle ulyst er selvsagt plukket opp av makteliten, som ser fordelene med en fordummet befolkning. Smarte luringer har opp igjennom tidene kuppet religionene ved hjelp av nedarvet frykt og helvetestrusler. Dagens politiske yppersteprester har kuppet helveteslæren og konvertert den til til andre former for «jordens undergang». Same shit, new wrapping.

    Svar
    • Tommy Olstad
      24 mai 2024 13:02

      Takk for interessant kommentar/artikkel.

      Helt enig i at de som ønsker å være vitenskapelig orientert, ofte har problemer med å se at mye av det vitenskapen peker på i dag gjør at det som tidligere ble sett på som kun trosmessig nå kan fremstå som nødvendig for å forklare virkeligheten.

      Samtidig er mange av de som kaller seg troende ikke interessert i at det de påstår seg å tro på skal fremstå som mer vitenskapelig forståelig.

      Uten tvil er «politisk korrekthet» den vestlige «elitens» religion. Klimatiltak, det ekstreme vaksineregime eller krigen i Ukraina, som tre eksempler, var aldri på noen måte fornuftig eller naturlig. Men det vår i tråd med «religionen».

      Svar
  • «I lys som har reist i 6,9 milliarder år for å nå oss,…»

    ‘ Sola vil om 100 millioner år vokse, og sluke jorda’.

    Hjelp, hør, hør. Han sier at sola en dag vil sluke jorda.

    ‘ Beklager, jeg sa feil, jeg mente 100 milliarder år! ‘

    Å. Heldigvis.

    Svar
    • kjell arne
      22 mai 2024 18:11

      som om det skulle spille noen rolle om det er hundre millioner eller om det er hundre milliarder, vi er alle borte da uansett!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Straffedomstolen om Gaza:

– Begge sider er «dårlige»?

Forrige innlegg

Biden nekter for folkemord.

Konflikten på Gaza-stripen isolerer USA politisk.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.