POSTED IN Klima, Olje-Energi, Virkelighetsforståelse

Geir Hasnes

Det grønne skiftet er umulig. Det ødelegger verdens økonomi og miljø.

8 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Innlegget er henta fra Politikus.no,
og er tillatt gjengitt her av Hasnes og Politikus

Geir Hasnes:

Geir Hasnes utga i høst boka Klimakunnskapskrisen på forlaget Classica. I boka er det flere artikler om realismen i det grønne skiftet. En av artiklene har overskrift «Det grønne skiftet er ugjennomførlig», en annen at det grønne skiftet ikke er bærekraftig. Med Hasnes sin tillatelse gjengis her kapitlet om at det grønne skiftet ikke er gjennomførbart i det som betyr noe — i hele verden. Kapitlet er skrivi i 2021, og gjengis her med at oppsummeringa kommer både først og som i boka, til sist.
Hasnes sin bok kan bestilles hos Norli bokhandel.

Politikerne kan sannsynligvis ikke regne, har intet forhold til tall, og hva rådgiverne deres driver med i sine elfenbenstårn kan man undres over. Politikernes gnålemål om å bli kvitt bruken av olje, gass og kull innen 2050 er som småunger som gnåler og maser om godteri på butikken.
.………

Nå gnåler de om den fossilfrie fremtiden uten det minste tanke på hvordan dette skal oppnås, akkurat som de irriterende skrikerungene foran godteriet på butikken, strategisk plassert like før kassen, slik at utslitte foreldre lettere skal gi etter for det helt irrasjonelle maset til de dårlig oppdratte barna sine.

Vi kan oppsummere for verdens utfordringer:

  • Fra 440 kjernekraftverk i hele verden må det bygges 21 000 frem til 2050.
  • Fra 4-500 000 vindturbiner i hele verden må det bygges 28,75 millioner (vindturbiner) frem til 2050.
  • Fra 50 000 vannkraftverk i hele verden må det bygges 1 million frem til 2050.
  • Det elektriske overføringsnettet i verden som i dag overfører omkring 25 petawatt-timer per år skal bygges ut til å overføre 242 petawatt-timer, altså en tidobling på 30 år. Lykke til.
  • Sementproduksjonen som også bidrar til CO2-økningen i atmosfæren, må økes betraktelig for å lage vannkraftverk, atomkraftverk og baser for vindturbiner.
  • Energibruken for å fremstille disse fire fornybare kraftproduksjonsmidlene vil være ufattelig. De er ikke regnet på her.
  • Det er heller ikke regnet på om det er nok sjeldne metaller i verden til å produsere alle disse kraftproduksjonsmidlene og batteriene som trengs.
  • Avfallsproblemet fra solceller og vindturbiner vil bli ufattelig.

Hva er energibehovet som må erstattes med elektrisk energi i 2050?
I 2050, når vi angivelig skal være fossilfrie, er verdens totale energibehov anslått av World Energy Council til å være 242 PWh når veksten er som den har vært de siste 40 år. Vi kan se fra Our World in Data hva globalt energikonsum var fra 1800 til 2019, og vi kan ekstrapolere oss frem fra trenden fra 1980 til 2019 og finner at behovet da er 242 PWh i 2050. Av dette er fossil andel med den gjennomsnittlige vekst vi har sett siden 1980 å være 193 PWh, se ekstrapolasjon i følgende figur av Willis Eschenbach.

Hva betyr dette?
Skal vi ha nullutslipp i 2050 må vi altså erstatte 193 petawatt-timer fossilbrent energi per år. (1 peta = 1000 tera, 1 tera = 1000 giga, 1 giga = 1000 mega, 1 mega = 1000 kilo).

Det er 8 760 timer i ett år. Så vi må kunne generere omkring 22 terawatt kontinuerlig i snitt med såkalte fornybare energiformer for å få all fossilbrent energi over til elektrisitet.

Merk at vi har ikke tatt høyde for utsving fra dette tallet ved kald vinter eller varm sommer på den nordlige halvkule. Energiforbruket i USA er f. eks. større om sommeren enn om vinteren, hvilket tyder på at kjølebehovet er større enn oppvarmingsbehovet. Mye kanselleres sikkert ut, men jeg vil tro at en faktor på 1,5 vil være nødvendig for å sikre stabil energiforsyning. Det unnlater vi fra diskusjonen akkurat nå. Vi ser heller ikke på kapasitet for å ta unna effekt-topper.

Hvor mye ny elektrisk energi må installeres hver dag?
La oss si at vi starter fra 1. februar i år. Så må alt stå klart til 1. januar 2050. Det er 10 561 dager.

Så må vi installere kraftverk med kapasitet på 22 terawatt. Dette betyr at vi må installere 2,08 gigawatt ny kapasitet hver dag, søndager og helligdager inkludert. Altakraftverket som det var så mye styr om, produserer i snitt 1,79 gigawatt-timer pr. dag, noe som kan gi oss en følelse av hva verden står overfor. Det har en maksimal utnyttelse på 150 megawatt.

Hvor mange vannkraftverk?
For å gjøre det enkelt, så kan vi jo forsøke oss med tanken på å bygge 150.000 Altakraftverk de neste 30 år, eller 14 hver eneste dag. Men det er ikke elver og innsjøer i verden til å få til noe slikt. Det finnes kanskje 50 000 vannkraftverk i verden, men de er av svært forskjellig størrelse og genererer ikke mer enn ca. 1,3 terawatt. Skal vi bruke det snittet må vi bygge 650 000. Bygging av vannkraftverk har foregått i over 140 år siden det første ble satt i gang i England. Nå skal vi bygge ut 16 ganger så mye som det allerede er vannkraft- produksjon i verden, på en fjerdedel av tiden, og vi har ikke engang satt i gang. Nei, vi må nok se oss om etter noe annet.

Hvor mange atomkraftverk?
Kanskje vi kan bygge ut atomkraftverk? I dag er det 440 atomkraftverk i gang i verden. I USA er gjennomsnittlig produksjon i atomkraftverkene 1 gigawatt , hvilket betyr at vi vil trenge å bygge godt over 21 000 slike atomkraftverk, eller to om dagen i snitt. Det er sterk irrasjonell motstand mot atomkraftverkene, særlig hos grønnskifteforkjemperne, og de fleste land i verden har ikke engang infrastruktur til å bygge atomkraftverk. Vil ferdigstilling av to atomkraftverk om dagen i 30 år være mulig? Neppe.

Hvor mange vindturbiner?
Kanskje vi må sette opp vindturbiner, til tross for deres fantastiske miljø-ødeleggende egenskaper? Mediumstørrelse vindturbiner gir 2,5 megawatt, men vinden blåser ikke hele tiden. I USA, f. eks., er kapasitetsfaktoren 35 prosent i snitt . Andre beregninger varierer mye og er mer optimistiske. Opererer vi med en kapasitetsfaktor på 40 prosent så må det verden over settes opp 2 080 vindturbiner hver dag i 30 år. Med backup for tiden det ikke blåser i tillegg, altså atomkraftverk i samme størrelsesorden, som vist over.

I dag finnes det kanskje 400 – 500 000 vindturbiner i verden. Det spiller liten rolle. Det skal nå produseres 759 200 hvert år. Noen må skru opp produksjonen kraftig.

En vindturbin på 2,5 megawatt krever et landareal på (minst) 8 000 kvadratmeter. De 22 millioner vindturbinene vil kreve minst 175 735 kmhvor det ikke befinner seg vindturbiner fra før, hvor det ikke befinner seg bebyggelse, samtidig som de bør stå i områder det blåser. Dette er mer enn halve Norge i utstrekning, og det er ikke beregnet anleggsareal i tillegg. Til sammenligning er f. eks. Tyskland allerede fylt opp med vindturbiner, de kan ikke reise opp flere.

Men levetiden på turbinene er bare 20 år i snitt. Så etter tyve år må vi også begynne å ta ned turbinene som allerede er satt opp og erstatte dem med nye. Så de siste ti årene må det produseres 4 160 turbiner pr dag, og etter 2050 må det settes opp 2080 turbiner hver dag i all evighet for å erstatte dem som er brukt opp – med energibruken i 2050. Men den vil ikke stoppe å øke. Så frem til 2050 trenger vi 28,75 millioner vindturbiner.

Men for å unngå turbulens opererer man med 5 ganger rotordiameter plass pr vindturbin, altså vesentlig mer enn landarealet over. Dette gir et areal på minst 3,7 millioner km2 for disse, så stort som India eller halve Australia.

Hvor mange solpaneler?
Kanskje vi må sette opp solpaneler? Her varierer produksjonsmulighetene voldsomt. Ved ekvator kan man muligens produsere så mye som 40 W per kvadratmeter i snitt over et år, med 20 % effektivitet. Dette går selvsagt ned med breddegrad og vær. Vi kan bruke 10 W per kvadratmeter som et sannsynlig tall, også gitt problemer i varmt vær, skitt og støv, samt generell degradering, som gir kanskje 20 prosent nedgang i produksjon på 25 år . Vi må da dekke et område på 208 km2 med solpaneler hver dag. Dette gir 2,196 millioner km2 solpaneler, eller et landområde på størrelse med Saudi-Arabia. Men da har vi ikke tatt med infrastrukturen for vi kan ikke bygge så tett. Og også her må vi ha backup-produksjon fra atomkraftverk.

Foto: mrganso, Pixabay

Dessuten sies det at solpaneler varer i 25-30 år. Jeg tror vi finner at solpaneler må settes opp så mange steder rundt omkring på jorden at diverse hendelser vil redusere gjennomsnittsalder, så vi kan være optimistiske og bruke 25 år som gjennomsnittlig levealder. Etter 2045 må man i så fall erstatte solpaneler samtidig som man setter opp nye. Så i fem år må man også erstatte 208 km2 om dagen, og fra 2050 må man fortsette med å erstatte 208 km2 solpaneler i all evighet – gitt energibehovet i 2050.

Hvor store er utgiftene til å produsere disse kraftverkene?
Så langt har vi kun sett på energiproduksjonen slik den benyttes. Vi har ikke her gjort noe estimat over hvor mye energi som trengs for å produsere og sette opp atomkraftverk, vindturbiner og solpaneler. Vi har ikke sett på hvor mange nye fabrikker som må lages, eller hvor mye gruvedrift som skal til. Vi har ikke sett på hvor mange anleggs- veier som må lages eller utbedres, vi har ikke sett på transportbehovet.

Det sier seg selv at skal det produseres dobbelt så mange vindturbiner per år som det finnes i verden totalt, må det bygges fabrikker, og disse må også ha elektrisk energi.

Hvor store er utgiftene
til å bygge elektriske overføringsnett og installasjoner?
Det sier seg selv at skal alt dette nå brukes der det brukes olje, gass og kull, f. eks. til transport, må el-nettet utvides til det mangedobbelte, over hele kloden. Overføringskablene på høyspentnettet alene vil koste billioner, billiarder, installasjonene i de milliarder hjem vil koste noe astronomisk.

Vi har heller ikke sett på utgiftene for å tilpasse strømnettet til de fornybare strømprodusentene. Kjernekraft og vannkraft er stabilt. Særlig vindturbiner, men også solpaneler trenger en tilpasning til strømnettet som er mye dyrere enn konvensjonell kraftproduksjon.

Norge har en solid økonomi takket være olje- og gassproduksjon. Dette gjør at landets politikere kaster vekk milliarder på subsidier til vindturbiner og solpaneler. Nesten ingen andre land i verden har en økonomi som gjør dette mulig.

Hva koster f. eks. vindturbiner?
En vindturbin koster minst 1,3 millioner dollar per megawatt jevnt over. I tillegg kommer operasjon og vedlikehold på ca. 45 000 dollar pr turbin pr år. Det er mange estimater for hva det koster å ta den ned etter endt bruk, men vi kan være snille og anta 500 000 dollar. For en turbin som lever i 20 år uten større problemer blir total kostnad på 4,65 millioner dollar.

2 080 turbiner vil da gi en totalkostnad på 9,6 milliarder dollar per dag fra 2040. Per år vil kostnaden være over 3,5 billioner dollar for vindturbinene allerede. Dette er altså 30 billioner norske kroner per år i all evighet.

Men vindturbinene må ha backup.
Et kjernekraftverk som gir 1.1 gigawatt vil koste omkring 7,5 milliarder dollar å bygge og koster å drive. Det har den fordelen at det varer lengre enn vindturbiner, fra 40 til 100 år. Vi må bygge to slike om dagen, og det vil koste 15 milliarder dollar å bygge per dag. I løpet av 220 dager har vi bygget like mange atomkraftverk som det er i verden, og vi skal holde på i 30 år, før vi tar en pause i kanskje 20-30 år før vi må begynne å erstatte dem.

Dessuten må atomkraftverkene bygges i en viss nærhet av vindturbinene. En slik backup på 50 % av vindturbinene vil koste 82 billioner og i tillegg kommer selvsagt operativ kost og vedlikehold, men disse varierer veldig i kildematerialet.

Finnes det økonomi til dette?
Det internasjonale pengefond angir 195 land i verden, og Norge ligger på 33. plass i brutto nasjonalprodukt i 2020. 99 land har mindre enn 10 % av Norges BNP. 35 land har mindre enn 1 prosent av Norges BNP. Seks land har mindre enn 1 promille av Norges BNP. Er det noen som tror at disse landene kommer til å bidra til det grønne skiftet?

Fire land har mer enn ti ganger så stort BNP som Norge. USA har nettopp satt i gang med sitt grønne skifte, men slett ikke med hastigheten antydet over. Kina bygger kullkraftverk i stor skala, Japan er slett ikke begeistret for vindturbiner og Tyskland er allerede fullt av vindturbiner. Og kjernekraftverk, det er det bare Kina som vil ha. Så uansett hva norske politikere sier, så lever de ikke i den virkelige verden.

Vi kan oppsummere:

  • Fra 440 kjernekraftverk i hele verden må det bygges 21 000 frem til 2050.
  • Fra 4-500 000 vindturbiner i hele verden må det bygges 28,75 millioner (vindturbiner) frem til 2050.
  • Fra 50 000 vannkraftverk i hele verden må det bygges 1 million frem til 2050.
  • Det elektriske overføringsnettet i verden som i dag overfører omkring 25 petawatt-timer per år skal bygges ut til å overføre 242 petawatt-timer, altså en tidobling på 30 år. Lykke til.
  • Sementproduksjonen som også bidrar til CO2-økningen i atmosfæren, må økes betraktelig for å lage vannkraftverk, atomkraftverk og baser for vindturbiner.
  • Energibruken for å fremstille disse fire fornybare kraftproduksjonsmidlene vil være ufattelig. De er ikke regnet på her.
  • Det er heller ikke regnet på om det er nok sjeldne metaller i verden til å produsere alle disse kraftproduksjonsmidlene og batteriene som trengs.
  • Avfallsproblemet fra solceller og vindturbiner vil bli ufattelig.

I all debatt om det «grønne skiftet» ser jeg ingen rasjonalitet i debatten omkring økonomi, logistikk, industrialisering, gruvedrift og den generelle rasering av miljøet.

Det grønne skiftet
er kort sagt ikke gjennomførbart.

Det vil aldri bli gjennomført
fordi det er for ødeleggende
for verdens økonomi og miljø.

Det finnes bare én løsning på det grønne skiftet,
og det er å utrydde mesteparten av verdens befolkning.

Jeg lurer på hvordan politikerne sover om natten.

Framheva bilde fra en byggeplass i Oslo.
Det finnes muligheter til å pumpe betongen rundt
ved hjelp av et batteri,
men da forutsettes det bare
en mindre mengde betong
og et mye kraftigere elnett som foreløpig ikke finnes i Oslo.
Foto: OBB/Politikus

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

8 kommentarer. Leave new

  • Otto Støver
    17 november 2023 8:38

    Flott Geir! La den grønne svindel forsøke å forklare dette!

    Svar
  • Det «grønne» skiftet dreier seg om kun en ting: Å skuffe penger ned i lommene på de «sedvanlige mistenkte».
    Men disse er også av en slik «stand» at de gjerne ofrer hele menneskeheten (på Satans alter) for å få tak i verdens ressurser.
    Hva de skal eie alt for når det ikke eksisterer andre mennesker de kan selge noe til og ellers slavebinde har jeg aldri forstått, men så er jeg heller ikke en khazar, eller «jøde» som de kaller seg. Ideen om å sitte på en haug av gull som de kun kan bytte med andre som sitter på lignende hauger av gull sier meget om intelligensnivået til denne klanen vil jeg påstå.

    Svar
    • De er rabiate psykopater som hater alt levende, det er fånyttes å prøve å forstå slike skrullinger.

      Svar
  • Sååå godt å lese! Det finnes fortsatt logikk blandt oss. Takk Hasnes. «Mot dumhet, kjemper selv Gudene forgjeves.»

    Svar
  • Northern Light.
    17 november 2023 15:00

    Litt mer om hva som trengs for å bygge monstermast-vindturbiner:
    600-1000 tonn med betong og rundt 164 tonn armeringsstål til fundamentet per monstervindturbin.
    225-285 tonn stål for masten og maskineriet. 4,7 tonn kobber, 3 tonn aluminium, og rundt 350 sjeldne jordmineraler. Et vindturbin industriområde med 8 vindturbiner vil ha 100 km med kabler mellom vindtubinene og tilkoplingspunktet til det elektriske nettet. Vindturbiner trenger vedlikehold og tilsyn 2-3 ganger per år, for dette brukes ofte helikoptere. Vindturbinene og mastene må også lakkes, og det brukes tre lag med lakk. Kilde: Google. Når det må bygges 28,75 millioner vindturbiner i hele verden frem til 2050 for globalistenes «grønne skifte» må det overstående multipliseres med 28, 75 millioner.

    Så må det legges til at det elektriske nettet i USA og Storbritannia, med mange andre land, må forsterkes for å tåle merbelastningen, når globalistene vil at folk skal gå fra gass til elektrisitet for oppvarming, matlaging og beredere. Det betyr bare for USAs del at store deler av det elektriske nettet på 190 000 km må forsterkes.

    For å sitere Greenpeace grunnlegger Dr. Partick Moore, som forlot organisasjonen, og er nå organisasjonens sterkeste kritiker, og kritiker av det «grønne skiftet»:
    «Sol- og vindkraft er begge svært kostbare og svært upålitelige. Moore sa at «vind- og solenergileverandører er avhengige av statlige subsidier og skatteavskrivninger, der innbyggerne blir tvunget til å kjøpe vind- og solenergi selv om det er dyrere, med påskudd av at det er «miljøvennlig». Millioner av mennesker betaler mer for vind- og solenergi, mens noen få mennesker tjener milliarder, det er som en Ponzi-ordning i aksjemarkedene».

    De krever store landområder, og krever pålitelig energi som kjernekraft, vannkraft, kull og naturgass når det ikke er vind og sol «. Ifølge Moore bruker byggingen av vind- og solfarmer enorme mengder fossilt brensel til transport og konstruksjon. Og mange steder produserer de ikke på langt nær nok energi i løpet av levetiden som det kreves for å bygge og vedlikeholde dem.

    Ifølge Moore bruker nesten alle drivhusbønder over hele verden CO2 for å tilsette det i drivhusene for å oppnå opptil 60 prosent høyere avling. «Jeg ble imponert da jeg fløy over Sør-Korea og så hvor mange drivhus det er i dalene. Dette er fordi nesten alle planter som vokser ute i den naturlige atmosfæren er sultne på CO2, og det er det som begrenser dem fra å vokse raskere». «Jeg vet at mer CO2 er helt gunstig for både miljøet og den menneskelige sivilisasjonen».

    En studie i 2013 fant at økte nivåer av CO2 har bidratt til å øke grønt løvverk over hele verdens tørre områder de siste 30 årene.
    «Forhøyet CO2 fører til at vannbruken til individuelle blader synker, og planter i tørre miljøer reagerer med å øke det totale antallet blader. Disse endringene i bladdekket kan oppdages av satellitt, spesielt i ørkener og savanner der dekket er mindre komplett enn på våte steder».

    Moore sier at mange vindkraftverk «produserer ikke nok energi i løpet av levetiden som det kreves for å bygge og vedlikeholde dem». Hele det grønne skiftet er svindel. Et påfunn fra den globale storkapitalen, for at deres politikere skal bevilge, les tømme statskassene, og gi pengene til storkapitalens selskaper. De fleste prosjektene underkalkuleres bevisst, for overskridelsene blir nesten alltid betalt over statsbudsjettene, som betyr enda mer penger inn på vindkraft-baronenes konti i deres skatteparadiser.

    Svar
  • Og poenget var?

    ‘ De forstandige’ fant jo også ut at hestemøkka ville rave 2 meter opp over gatenivå ( i London) hvis man fortsatte med hestetrafikk.
    Så kan man også regne ut hvor mange skolsåler man trenger hvis vi fortsetter gå, og ikke sitter stille i en krok. Et antall vi antagelig ikke har skomakere til for å greie.

    Vi er, og har alltid vært, i utvikling. Tenker vi kun globalt kan de se håpløst rart ut.
    Men hvert område/hver nasjon, har mulighet til å bygge utvikling utfra sine interesser og resurser. Både mat og energi. Og tilpasse nasjonens forbruk ut fra dette. I trygghet, stolthet og forutsigbarhet.

    Et skifte til fornybar energi er lurt. En kilde som aldri går tom. Olje er ikke en fornybar resur, – og er altså ikke en kilde.
    Men vi bør foreta skifte utfra fornuft og muligheter. Langsiktig og gjennomtenkt, og i glede.
    – Ikke (parti-) politisk og i frykt og konstruerte motsetninger.

    Svar
    • Jeg kan gi ett moralsk poeng hvorfor det grønne skifte er dømt til å mislykkes globalt. Det er kun «de rike», eller fra midtre arbeiderklasse og opp som har ressurser nok til å i det hele tatt bry seg praktisk om miljø og fremtid. De har mer en nok med å skaffe mat på bordet, og sørge for å ha ett hjem. Disse er veldig avhengig av billig energi, for å opprettholde den levestandarden de klamrer seg fast til. Blir energiprisene høyere, går den nedre arbeiderklassen rett ut i fattigdom, og de fattigste dør. Ikke ett problem som er like synlig i vesten, men det skjer også her. Det beste vi kan gjøre for miljø (og også klima, for de som mener det er ett problem), er å bekjempe fattigdom, for det er først da de begynner å bry seg om fremtid, nærmiljø, miljø som sådan. 5% dyrere eller billigere energi, velter en enorm masse mennesker den ene eller andre veien. Man kan ikke kreve at disse skal gå direkte fra ved/kull/fossilt til solpaneler/vindturbiner, uten å ta innover seg at de direkte fører til fattigdom og i ytterste konsekvens død. Så der har vi den grønne moralen.

      Svar
  • I 2001 jobbet jeg som dykker fra et skip som var fortøyd med en vindturbine i Nordsjøen foran kysten av IJmuiden, Nederland. Arbeidet vi utførte var bl.a. inspeksjon til utsanding av bunnen (scouer) rund den jacket til turbinen. ROV robot var ikke mulig å bruke på grunn av dårlig sikt !
    Vi i dykkerteamet forstått rask at med slike (bare) undervanns arbeid av installasjon, inspeksjon, og vedlikehold skal det blir dyrt iframtiden, veldig dyrt!
    Og slik kommer nå mer og mer beløps saker fram som tidligere ikke har vært tenkt om, eller selv hold hemmelig.

    Svært god å kommer med den nye boken på markedet, til det vanlige folk !
    Takk for det !

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Hvorfor disse overdrivelsene?

Nasjonaldagen feires en dag. Pride i en måned.

Forrige innlegg

USA sa opp ABM-avtalen i 2001 under Bush. USA sa opp INF-avtalen i 2019 under Trump.

Begge oppsigelsene har gjort verden mer utrygg – særlig Nato-zonen.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.