POSTED IN Norge, Økonomi

Gåsa som legger gullegg:

Hvorfor skal den til børsen?

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Skal Statkraft til Wall Street?

Av Øyvind Andresen

Tidligere publisert i Argument Agder

Tidligere høyre-ordfører i Kristiansand Arvid Grundekjøn og Høyre vil delprivatisere og børsnotere Statkraft. Det vil føre til at noen av verdens rikeste mennesker kan stikke hendene i honningkrukka og tilrane seg våre felles ressurser. 

_____________________________________________________________________

Innlegget er henter fra Øyvind Andresens blogg
_______________________________________________________

Grundekjøn går i en kronikk i Fædrelandsvennen 12/11 inn for å få Statkraft på børs. Statkraft er et helstatlig energiselskap med hovedvekt på vannkraft. Selskapet er Norges største og Nordens tredje største kraftprodusent, og den største produsenten av fornybar energi i Europa. Statkraft eier 335 kraftverk og produserer omtrent halvparten av norsk vannkraft.

Vannkraften tilhører folket

Norske naturressurser, som olje og vannkraft (og fisk), tilhører fellesskapet – det norske folk – og inntekter fra disse har vært grunnlaget for den norske velferdsstaten. Vannkraftverk er evigvarende pengemaskiner, skapt av en evig ressurs – regn/snø.  Eksemplet med Kristiansand viser hvor galt det kan gå når kommuner selger unna lukrative kraftaksjer. Et flertall i bystyret (Høyre, FrP, Ap) vedtok i 2001 å selge hovedparten av kommunens aksjer i Agder Energi til Statkraft. For 22,5% av aksjene i Agder Energi fikk byen 2,2 milliarder kroner. (Brorparten av disse pengene ble Cultivas startkapital.) 18 andre kommuner i Agder fulgte Kristiansands eksempel og solgte seg ned i Agder Energi.

Roger Normann, forsker ved Agderforskning, tok i 2007 doktorgrad på aksjesalget. Ifølge hans beregninger tapte Kristiansand kommune 2,1 milliarder kroner på salget bare i perioden 2001 – 2007. Det tilsvarer nesten én million kroner pr. dag (Fvn 2/6-2007). Sigbjørn Sødal, professor i økonomi ved Universitetet i Agder, hevdet noe lignende – byen ga fra seg halvannen milliard kroner, uten politisk kontroll (Fvn 2/7-2007).

Hvorfor skal de rikeste få milde gaver fra befolkningen?

Kristiansand kommune eier i dag 5,3 % av aksjene i Agder energi. Det ga i 2017 et utbytte på ca. 30 millioner. Om de hadde eid de opprinnelige 27,8 % av aksjene i selskapet, ville det gitt 170 millioner kroner rett i kommunekassa bare det ene året, og kommunens økonomi ville ha vært en helt annen. Det er en mager trøst at aksjene ble solgt til et annet offentlig selskap, Statkraft, men nå vil altså Grundekjøn selge deler av dette selskapet ut til internasjonal storkapital.

Grundekjøn prøver å grønnmale forslaget sitt når han skriver at «kapitalmarkedene viser et tilsynelatende umettelig behov, og særdeles stor betalingsvilje, for selskaper som kan bidra til å møte klimautfordringer». Dette kan vi si på en annen måte: De største investeringsfondene i verden, som Blackrock, Stat Street og Vanguard, vil kaste seg over honningkrukka Statkraft og tjene inn nye milliarder til noen av de rikeste menneskene i verden. Investeringene vil være et kjærkomment tilskudd til deres hunger etter profitt, som rettferdiggjøres med en retorikk der honnørordene «det grønne skiftet» og «bærekraftig utvikling» brukes flittig.

Statoil har tapt milliarder på børsnotering

Det er utrolig at Grundekjøn fremmer dette forslaget, på bakgrunn av erfaringene med børsnotering av et annet stort energiselskap, Statoil – eller Equinor som det nå heter. Statoil ble under Jens Stoltenbergs første regjering i 2001 tatt på børs og delprivatisert. Det ga støtet til en storstilt internasjonal satsing. I dag vet vi hvordan det gikk. 20 års virksomhet i utlandet har vært en fiasko, bl.a. med enorme tap i USA på 245 milliarder kroner. Statoil har brukt fortjenesten på norsk sokkel til å tape milliarder utenlands. Men det har ikke hindret ledelsen i å dele ut store årlige utbytter til aksjeeierne, langt utover hva årsresultatene har gitt grunnlag for, finansiert med låneopptak. Det er grunn til å tro at noe liknende vil skje ved en eventuell delprivatisering av Statkraft. Store summer vil renne ut av landet og ned i lommene til finansfyrstene på Wall Street.

Hvorfor skal felleskapets verdier plasseres hit?

Helt siden Norge ble et selvstendig land etter unionsoppløsninga i 1905 har det stått en kamp mellom venstre- og høyresida om hvem som skal eie naturressursene: folket eller storkapitalen. Grunnrenta fra naturressursene tilhører fellesskapet. Men for nyliberalismen finnes ikke noen grunnrente, og som en konsekvens av dette er det fritt fram for private investorer å tilrane seg våre felles ressurser.

At Grundekjøn som høyremann tar parti for storfinansen, er neppe overraskende. Både Høyre og Fremskrittspartiet har et ønske om å delprivatisere Statkraft. Men politisk sett er det umulig å få gjennomslag for en børsnotering i dag, og det er neppe en vinnersak i valgkampen. Grundekjøns forslag er nok et soloutspill som ikke er klarert med Høyres ledelse. Det er imidlertid interessant å se hvordan nyliberalistiske holdninger lever videre i visse miljøer – til tross for alle de negative erfaringene med privatisering og deregulering de siste tiårene.

Arvid Grundekjøn var ordfører i Kristiansand 2011 - 2015. Inntil sommeren 2010 var han styreleder i Statkraft AS, men ble erstattet av Svein Aaser etter at han uttrykte seg kritisk om regjeringens eierskapspolitikk. Han er i dag styreleder i AKO Kunststiftelse og styremedlem i Strømmestiftelsen.
Knut Lindtner har lagt til noen bilder m/tekst
Forsidebilde: H Shaw

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • VIktig at vi ikke glemmer hva Jens Stoltenberg gjorde med Statoil.
    I februar i 2005 reduserte regjeringen statens eierandel i Statoil fra 76,3 til 70,9 prosent. Tre måneder etterpå, i mai 2005, leverte Statoil et overskudd på driften første kvartal på 21,5 milliarder kroner. Hallvard Bakke mente delprivatiseringen av Statoil var en giganttabbe, som kan ha medført tapte inntekter til Staten i størrelse 10 milliarder kroner bare første året, og det var mye penger i 2005.

    Nå skal Høyrekreftene gjenta «suksessen». Spesielt i et oppadgående marked (som forventes de neste årene) er det viktig for dem at verdiøkningen tilfaller «private investors», ikke folket som har bygget opp selskapene. Men heldigvis: snart er det valg. Er det noen som vet hvor AP står i saken om Statkraft?

    Svar
  • «Norske naturressurser, …, tilhører fellesskapet – det norske folk – og inntekter fra disse har vært grunnlaget for den norske velferdsstaten. Vannkraftverk er evigvarende pengemaskiner, skapt av en evig ressurs .»

    FEIL.
    Vannkraft er er evigvarende ENERGI-maskin.
    Uansett hva som skattelegges eller gjøres om til penge-utbytte, som fordeles ( eller eventuelt ikke-fordeles). Det er ikke penge-inntekter som har skapt velferden. Om et kostnad/ arbeidskrevende politisk byråkrati legger på avgifter/skatt og så fordeler ( den nå penge- dyrere) energien, så er det ikke penge-fordelingen som skaper velferd.
    Energi kan skape velferd og spare oss for slit og frost, gjennom energiens eget arbeide.
    Statskraft sin oppgave burde være å legge til rette for å utvikle/forbedre/vedlikeholde vannkraften og fordelingsnettet i NORGE. Om Statskrafts kompetanse benyttes til et nullsum-arbeide ( eller med vanlig fortjeneste) i andre deler av verden burde dette holdes unna Norges/folkets energiregnskap. Fortjenesten er i første rekke gleden over at andre deler av verden får utviklet sin vannkraft som kommer deres befolkning til gode. For verden og de enkelte nasjonene.
    I Norge burde vannkraft-energien fordeles på den enkelte husstand, og velstands-produsent, og leveres så rimelig som mulig. Så får «vannkraft-kommunene» i nasjonen få betalt erstatning for båndlagte områder.
    (Fornybar) energi, i vinterlandet Norge, bør ikke være et penge-spill eller et skatteobjekt.
    Folkets eiendom og grunnleggende velferd-skaper kan selvfølgelig ikke selges og «privatiseres» uten samtykke fra hver og en av NÅVÆRENDE EIERE. (Og det er ikke politikere eller andre penge-tenkere.)

    Svar
  • I 1928/29 i Usa ble markedet oversvømmet med «gratis»penger fra FED, og deretter trukket tilbake. Resultatet ble «den store depresjonen» hvor bedrifter og private gikk konkurs an mass. De som trykket og «eide» pengene fikk så kjøpt opp de konkurse bedrifter for ca. 10% av verdien. I dag er alle disse små og mellomstore bedrifter en del av det vi kaller Big Tech. Klanen bak Big Tech er umettelige i sin iver etter å overta hele verdens verdier, man kan faktisk spekulere på om disse alle har et spesielt «grådighets-gen» som styrer dem. Plandemien som nå pågår ser ut til å være lagt over samme lest som i 1928, «gratis» pengene, flommer utover land og innbyggere, men regningens tid kommer også denne gang, med konkurser i kjølvannet. Spørsmålet blir da om dette er slik som forrige gang, en gedigen «falsk flagg» operasjon som skal sikre restene av verdens uavhengighet på et snevert antall hender? Når man ser hva «myndighetene» i f.eks. Norge holder på med av «u-verifisert» «korona-kontroll» får man i hvert fall følelsen av at et slags Deja-Vu utspiller seg. Å ta Statnett på børs og selge dem til Wall Street er bare første grep i å bli kvitt dem til fordel for Big Tech. Resten av norges «interessante» næringsliv vil nok snart følge etter skal vi se. Tilbake sitter den menige nordmann uten eierskap til sine egne ressurser, men med kraftig økte priser på alt han/hun trenger i sin daglige dont. Vi «små» glemmer hele tiden at det er kun arbeidskraften til hver enkelt person som er viktig, ikke gjelds-pengene som er påført oss av de internasjonale bangstere og deres lakeier. Hvordan går en bedrift uten arbeidere som svetter i sine gjøremål for å produsere noe? Helt riktig, ikke i det hele tatt! Ingenting produsert/skapt – ingenting å selge – ingen overskudd/berikelse. MENNESKENE er verdien, ikke de «pengene» som skapes ut av luft, de er bare en enkel måte å bytte arbeid mot betaling på.

    Svar
    • Ja, det ser ut som om det er et spill på gang (igjen), Per. Noen stokker kortene ( med observatørene satt i et hjørne, her også 😉 ), noen får lov til å være spillere, og noen er nyttige idioter.

      ‘ De som styrer verdensvalutaen; det økonomiske systemet og rentene, styrer politikken, lokalt og globalt. ‘
      Og våre penge-økonomer som har lært seg det utdelte pensum på våre «høyskoler», får lov til å forklare oss at «penger er en vare».

      Ellers:

      ‘Alt som disse statene tjener på bomull, peanøtter, osv, brukes umiddelbart som rentebetalinger til bankene i New York, London, Frankfurt og Zürich. Denne gjelden er som et kvelertak rundt halsen på disse statene. ‘
      https://midtifleisen.wordpress.com/2017/09/16/vi-lever-i-et-diktatur-under-oligarkiene-til-den-globaliserte-finanskapitalen/

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Meningsmålingsinstituttene er «kjøpt og betalt»:

Møteromspolitikerne trenger dem

Forrige innlegg

USA overvåker Norge:

Ingen utvisninger, men ned i knestående!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.