Er det stor D-vitaminmangel i Norge?
Av John Enebak, redaktør av nettstedet Mer D-vitamin!
Jeg satt og regna litt på det her om dagen. Jeg har jo dokumentasjon på at immunforsvaret forbruker D-vitamin. Når immunforsvaret mobiliseres, skjer det ved eksplosiv celledeling og immuncellene forbruker D-vitamin for å danne hormonet som utløser denne celledelingen. Vi får altså en eksplosiv økning i kroppens forbruk av D-vitamin når immunforsvaret mobiliseres av en akutt infeksjon.
Hvor mye D-vitamin som går med til en sånn mobilisering har ingen greid å måle, men det må minst 100.000 IE til for å gjenopprette et standard D-vitaminnivå i blodet etter en influensaraptus (mellom 50 og 75 nmol/L).
I 2019 måtte befolkningen i Norge mobilisere immunforsvaret akutt 1 million ganger på grunn av influensainfeksjoner og -vaksiner (800.000 vaksiner og 180.000 infeksjoner). Det siste halvannet året har befolkningen mobilisert immunforsvaret tilsvarende 13 millioner ganger med covidinfeksjoner og -vaksiner.
Det skulle bety en økning i D-vitaminforbruk på 1.200%, uten at tilførselen av D-vitamin har økt. Kreftforeningens vervekampanje med skrekkpropaganda mot soling har trolig redusert befolkningens tilførsel av D-vitamin i forhold til tidligere år. Spesielt hos barn. De siste to-tre årene har i tillegg svært få vært ved middelhavet for å fylle opp D-vitaminlageret.
Den norske befolkningen har i dag D-vitaminmangel i et omfang vi sannsynligvis ikke har sett siden svartedauden. Vi har som befolkning fått i oss 32,5 tonn D-vitamin for lite til å opprettholde D-vitaminnivået fra 2019.
Nå er kompetansen min på prosentregning begrenset, men betyr ikke dette at befolkningen som helhet i år går inn i vinteren med en samlet D-vitaminbeholdning som er bare 10% av den samlede beholdningen høsten 2019? Her kommer jeg litt til kort… Er det mulig å regne ut dette ut fra tallene jeg har presentert?
Uansett. Hvis det er sant at vi må ha D-vitamin i blodet for å kunne produsere immunceller, har covid og vaksiner utløst immunsvikt (som i manglende evne til å produsere immunceller) i et ubeskrivelig omfang. AIDS (ervervet immunsviktsyndrom på norsk) er ikke noe annet enn følgesykdommene hos folk med manglende evne til å produsere immunceller. Hvor lenge lever folk med AIDS? Fem til 10 år?
Vi vil leve i interessante tider.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 715 ganger.
2 kommentarer. Leave new
Ja, det farlig lavt, ca 250 mg internasjonale enheter er hva norske helsemyndigheter anbefaler. Men andre anbefaler oppimot 5000 ie for å bygge opp et adekvat immunforsvar.
Kan anbefale SwebbTV.se som selger kosttilskudd med D vitamin, sink og magnesium.
Kjøtt er bra for folkehelsen.
Av Lars Bern.
Miljøaktivister driver intensiv propaganda mot kjøttspising, som de mener bidrar til økte utslipp av klimagasser. Det forutsetter at kjøttet ikke er produsert på en økologisk forsvarlig måte. At miljøaktivister kampanjer så sterkt mot kjøtt i kosten, tror jeg mer skyldes at de ofte har en sterk ideologisk slagside. Kampanjen mot kjøtt er ekstremt diskutabel fra et folkehelsesynspunkt.
En studie fra universitetet i Graz har konkludert med at vegetarianere oftere er syke, og har lavere livskvalitet enn kjøttetere. Ifølge en pressemelding får vegetarianere oftere kreft og hjerteinfarkt. Studien viser også flere psykiske lidelser enn hos kjøttetere. Derfor er vegetarianere ifølge rapporten en større belastning for helsevesenet. Ifølge pressemeldingen har forskerne evaluert data fra Austrian Health Interview Survey (AT-HIS), som også er en del av en viktig og verdifull EU-gjennomgang (European Health Interview Survey).
Forskerne undersøkte totalt 1320 personer som ble delt inn i 4 grupper på 330 personer hver. Alle gruppene var sammenlignbare med hensyn til kjønn, alder og sosioøkonomisk status. Studien tok også hensyn til røyking og fysisk aktivitet. BMI var innenfor normalområdet for alle fire gruppene. Det eneste som var forskjellig mellom gruppene var dietten. De fire gruppene var: 1) vegetarianere, 2) kjøttetere som også spiste mye bær, frukt og grønt, 3) de som spiste lite kjøtt og 4) de som spiste mye kjøtt.
I pressemeldingen skrives det at resultatene motsier den generelle klisjeen, om at et kosthold uten kjøtt er sunnere. Veganere har dobbelt så mange allergier enn de som spiste mye kjøtt (30,6 % vs. 16,7 %), og de har vist seg å ha en høyere forekomst av kreft (4,8 % vs. 1,8 %). Forskerne fant også at de hadde en høyere forekomst av hjerteinfarkt (1,5 % mot 0,6 %). Totalt har forskerne sett på 18 ulike kroniske sykdommer. Sammenlignet med de som spiser mye kjøtt, led vegetarianere verre av de kroniske sykdommene i 14 av de 18 tilfellene som inkluderte astma, diabetes, migrene og osteoporose.
Universitetet i Graz bekrefter også tidligere funn fra Universitetet i Hildesheim, at veganere lider mer av psykiske plager enn andre. I analysen ble det konkludert i Graz at vegetarianere også hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å lide av angst eller depresjon, sammenlignet med de som spiste mye kjøtt (9,4 % mot 4,5 %). Det resultatet bekreftes av Universitetet i Hildesheim, som fant at vegetarianere led betydelig mer av depresjon, angst, spiseforstyrrelser og psykosomatiske lidelser. Forskerne fant også at vegetarianere generelt lider mer av sykdommer og besøker legen oftere.
De som spiste mye kjøtt ble også funnet å ha betydelig bedre livskvalitet i alle kategorier, ifølge studien. De fire kategoriene som ble undersøkt var: fysisk og psykisk helse, sosiale relasjoner og miljørelatert livskvalitet. Dette er ikke den første nyere studien som motsier påstander om at vegetarianere er sunnere. Verdens største ernæringsstudie (EPOS) indikerte også at vegetarianere generelt har en tendens til å dø tidligere. En gruppe finske forskere har også analysert ernæringen til 22 veganere.
24 prosent av veganerne hadde for lavt vitamin D-nivå, mot 6 prosent i kontrollgruppen, som besto av altetende. Veganerne hadde også lavere nivåer av betakaroten, vitamin E, selen, jod og omega-3 fettsyrer enn kontrollgruppen. Alle veganere og 91 prosent av kontrollgruppen hadde jod-nivåer under WHOs grenseverdi. Selen-nivået var også lavere hos veganerne enn i kontrollgruppen, til tross for at Finland er det eneste landet i verden som tilsetter selen til kunstgjødsel. Imidlertid var inntaket over anbefalt grenseverdi i begge grupper. 91 prosent av veganere tok tilskudd med vitamin B12 og det ble ikke sett noe mangel av dette, 77 prosent tok også vitamin D-tilskudd. Andelen veganere som ikke tok ekstra vitamin D hadde for lavt nivå, noe som ifølge forskerne tyder på at kosttilskudd utgjør en forskjell.
Mange eksperter har vist at de påståtte helsefordelene ved et vegetarisk kosthold er myter. Påstander som ofte fremsettes av vegetariske organisasjoner ikke vitenskapelig støttet, ifølge professor Ulrich Voderholzer som er overlege ved Schönen Klinik Roseneck.
Da mennesker tok steget fra små menneskelignende aper som i hovedsak levde vegetarisk, til dagens større Homo Sapiens med mer utviklede hjerner, har sammenheng med mer kjøtt i kosten. Animalsk fett er viktig for hjernens utvikling.
I pressemeldingen fra universitetet i Graz skriver de: Det handler mer om et ideologisk budskap som kommer med falske løfter. Og legger så til: Prof. Rudolf Kaaks ved det tyske kreftforskningssenteret DKFZ uttalte for en tid siden angående kreftforebygging ved hjelp av frukt og grønnsaker: Det er ingen sammenheng.
Fra Vaken se, publisert 2 november 2022. Skrevet av Lars Bern.
Oversatt fra svensk, linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Kjöttätande bra för folkehälsan.