POSTED IN Økonomi

Gammel vin i ny innpakning:

«Skatteparadis» omdøpes til «Trygg beskatningshavn for kapital.»

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

INTET NYTT FRA DET EUROPEISKE SKATTEPARADISET.

Husker du de såkalte LuxLeaks, avsløringene publisert av flere europeiske mediehus om skatteparadiset Luxemburg? LuxLeaks besto av 28000 sider som avslørte hemmelige avtaler inngått fra 2002 og 2010 mellom over 300 multinasjonale selskap og skattemyndighetene i Luxemburg. Avsløringene var ingen hindring for at Jean Claude Juncker (som i tjue år hadde vært finansminister i Luxemburg) ble president for EU-kommisjonen fra 2014 til 2019. 

Luxembourg Leaks er navnet på en økonomisk skandale som ble avslørt i november 2014 av en journalistisk etterforskning utført av International Consortium of Investigative Journalists. Wikipedia 

Hva har skjedd siden Luxleaks ble publisert for 10 år siden? Er Luxemburg fortsatt et skatteparadis, en »Caimanøy uten sol» hvor penger hvitvaskes?

16 internasjonale mediehus, blant dem Le MondeSüddeutsche Zeitung, Le Soir, OCCRP, IrpiMedia, McClatchy, Woxx, har på nytt sett nærmere på 140 000 foretak registrert i Luxemburg. I over ett år har mediehusene samlet flere millioner dokumenter. Resultatet av deres omfattende arbeid ble nylig publisert under navnet Openlux

Openlux avslører at halvparten av foretakene som er registrert i Luxemburg er offshore finansselskap som til sammen veier 6500 milliarder euro. I en jungel av selskap, datterselskap og datterdatterselskap, finner man noen av EUs største børsnoterte selskap som Airbus, Renault og Veolia, eierne av store formuer, kjendiser, idrettsfolk, medlemmer av kongefamilier, hvitsnippforbrytere, osv. Disse er sikret både gunstige skatteordninger og …. diskresjon.   

https://www.lemonde.fr/les-decodeurs/article/2021/02/08/openlux-the-secrets-of-luxembourg-a-tax-haven-at-the-heart-of-europe_6069140_4355770.html

Siden avsløringene for ti år siden, har Luxemburgs myndigheter tatt noen grep i et forsøk på å rette opp landets omdømme. Derfor har Luxemburg blitt »oppgradert» fra skatteparadis til trygg beskatningshavn for kapital, skriver Le Monde. En kosmetisk »oppgradering» som vil falle tungt for brystet på en hardpresset europeisk arbeiderklasse som ser seg nødt til å konstatere: alt er ved det gamle, intet nytt fra skatteparadiset.

Daniel Ducrocq

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Herman Berge har også bidratt med en lesverdig artikkelsamling om forholdene i storhertugdømmet.

    https://fampo.no/luxembourg/

    Svar
  • Ingenting vil bli forandret før verdens befolkning sier takk men «nei takk» til alle Fiat-valutaene vi har i verden i dag. Hvis «vi» begynte med en ny lokal valuta i samhandel med mennesker direkte rundt oss ville disse «milliardformuene» bli verdiløse. De kunne jo sitte og se på kontoene sine med store tall, men ikke fått kjøpe en dr**t for dem. Hadde vært til pass for dem vil jeg si, men vet at det aldri vil skje fra «vår» side, «alle» er indoktrinert med hvor mye «penger» er verdt. Ingen tenker på at din arbeidsinnsats er den reelle verdien, uten arbeid, ikke noe inntjening og overskudd.

    Svar
    • Ja, Per.
      Penger er et flott byttemiddel i en nasjons dugnad/arbeids-regnskap., og et måleverktøy lik litermålet og meterstokken; men har ingen egenverdi utover dette.
      Heller ikke gull, utover en liten teknisk verdi.
      Et samfunns gull er arbeidskrefter, arbeidslyst og oppfinnsomhet; på vei mot stadig mer velstand og flere frie livstimer. Slik forutsigbarhet og mål er en viktig del av innbyggerenes/generasjonenes opplevde velstand.
      Penger er tall. Og renter er tall av tall, og slik sett er det tyveri når noen «lever av rentene», enten det er nasjoner eller personer.
      Det er viktig at byttemiddelet penger holdes stabilt i verdi, så rentene burde ALLTID være lik riktig lønn/prisindeks i en nasjon.
      Slik kunne vi sette tilside innsats og hente ut samme realverdi av innsatsen ( uten skatt, som allerede er betalt under inntjening) når vi hadde bruk for det. – Enten det gikk ett eller 50 år.
      Ved lån ( fra/av andre innbyggere sit utsatte forbruk/sparing) kom det til bankomkostninger ( 0, 3 %) , og sikkerhet mot tap; – som aldri, historisk sett, har vært høyere enn 0,5% i Norge. Altså O,8% pluss/minus inflasjon/deflasjon.
      Dette ville gi forutsigbarhet både for innbyggere og næringsliv. Og gi styring tilbake til den enkelte nasjon og deres befolkning, fra høkerne som i dag styrer verdensvalutaen og rentene. Krefter som gjerne legger nasjoner/samfunn i grus for beholde sin makt og leve av andre sitt slit.
      ‘ De som styrer verdensvalutaen og rentene styrer politikken, lokalt og globalt.’

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Antall smitta ikke viktig, men alvorlig sjuke.

Regjeringa innrømmer «mindre dokumentasjon på virkningen av enkelttiltak».

Forrige innlegg

Må det grønne skiftet på vent i Tyskland?

Utfaset kullkraftverk reddet det tyske strømnettet i vinter.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.