POSTED IN Diverse

Frykten:

Er den vår største fiende?

7 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Det er mange flere enn meg som reagerer på overdrevne tiltak for å bekjempe en virus-sykdom som de fleste overlever, men som rammer noen eldre og kronisk syke. Og ingen er villig til å bruke tilsvarende midler til å bekjempe de tre store sykdommene som dreper mange millioner årlig: tuberkulose, AIDS og malaria.  For de rammer i hovedsak afrikanere, ikke europeere eller Nord-Amerikanere. I Norge er under ti (i skrivende stund) døde delvis som følge av denne infeksjonen.

Det er et åpenbar misforhold mellom sykdommens alvorlighetsgrad og tiltakene som settes inn, etter min mening. Dette ser en best ved å se hva som skjer i Afrika i de landene som sliter med de tre store dreperne.

Mange er så presset i USA (ingen betaling når en er hjemme på grunn av sykdom) at de går på jobb selv når de er syke.

Artikkelen under antyder at vi (USA) er i ferd med å begå økonomisk selvmord for å bekjempe en sykdom som ikke er spesielt farlig. Da blir medisinen farligere enn det den skal kurere. Det finnes eksempler på dette fra før av. 

Ingen kritikk eller diskusjon tåles i særlig grad nå. Nå må alle rette seg etter påbudene og så får vi ta oppsummeringen i etterkant når det hele er over. Det er ikke alle land som har et oljefond å øse av for å motvirke de verste bivirkningene. Slik isolert sett er Norge tross alt i en heldig stilling. Men hva hvis vi påfører oss ulivs-sår av kuren slik artikkel under antyder at USA nå gjør?

I USA går mange på jobb selv om de er syke, for de har ikke råd til å la være. Har de råd til ikke å gå på jobb nå?

Knut Lindtner

COVID-19: Begår De Forente Stater økonomisk selvmord?

Av Michael Zitterman.

Houston, we have a problem. Problemet er Covid-19 (navnet på sykdommen fra koronaviruset 2019), som første gang ble identifisert i byen Wuhan i Kina.

Vår regjering har foretatt seg noen forholdsregler, men disse ser ut til å være overdrevne og villedende, basert på konseptet «kostnader versus profitt».

Disse tiltakene, som er et minimum, stenger ned deler av vår økonomi.

Uklarhetene rundt disse utilsiktede konsekvensene er ytterst problematiske fordi disse tiltakene er massive, og kan bli så alvorlige at de kan føre til resesjon, ja, til og med depresjon.

Hvilke «verdier» venter vi så å få ut av disse tiltakene?

Basert på de nyeste kunnskapene ser det ut som om viruset er mest skadelig for eldre mennesker, spesielt de med andre medisinske problemer.

Hva koster det egentlig, dette med å vaske hendene, som jo er vanlig sunn fornuft? Eller det å bli hjemme når man er syk, å være oppmerksom på tegn på sykdommer (høy feber, hoste og sår hals). 

Jo, man skal gjøre det som er hensiktsmessig, følge reglene ved helsesentrene og på en fornuftig måte skille ut de personer som ser ut til å være syke – osv.osv.

Å vaske hendene er normalt. Det gjør de fleste uansett om en er syk eller ikke.

Kan vi finne ut hva disse sunne, fornuftige forholdsreglene koster, og sammenlikne det med hva som kommer fram i de foreslåtte tiltakene?  Forskjellen i «verdier» må iallfall beregnes. Og vi må bli informert om de samlede sammenliknende data av våre «justerte» tiltak.

Vi har sannsynligvis de nødvendige bevisene som kan fortelle oss hvordan vi bør bruke vår energi mest effektivt  til å minske de skadene som dette viruset kan forårsake.

Fram til nå er omtrent 5000 døde over hele verden, tallet stiger. Hva om det steg til 100 000 i løpet av året? Hva vil det koste om vi ser fornuftig på det og vil det nødvendiggjøre at vi stenger ned våre normale aktiviteter?

Verdens Helse-organisasjon (WHO) regner med at den vanlige årlige influensaen forårsaker 3 – 5 millioner tilfeller i hele verden, og rundt 250 000 til 500 000 døde, 

Regner vi med 4 millioner tilfeller og 375 000 døde, så har vi en dødsrate på 9,375 %.

Nok en gang, «Det eneste vi bør frykten er frykten selv». (FDR)

La oss bruke sunn fornuft og vende tilbake til det å leve.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • Tor Larsen
    17 mars 2020 22:09

    Mitt forslag er: det er motsatt, ikke en virusinfeksjon som fører til en overreaksjon som fører til en økonomisk kollaps, men at en nær forestående, uunngåelig kollaps førte til å bruke viruset som påskudd for å kunne demontere den ødelagte økonomien under så kontrollerte forhold som overhode mulig. I stedet for å la huset rase sammen river man det selv og oppnår hovedsakelig to ting; å beholde kontroll over befolkningen og å pulverisere ansvaret. Å innse dette enkle faktum gjør at summen av de selvmotsigende, overdrevne og irrasjonelle tiltakene blir meningsfulle.

    Svar
    • Uten å si at du har rett, så er det likevel ingen tvil om at det er en høyst plausibel forklaring på hvorfor man driver frem denne ubegrunnede fryktkampanjen. Dessverre vil slik innspill sjelden slippe til i MSM.

      Svar
  • Problemet er at den totale kapasiteten til helsevesenet kan bli fullstendig sprengt pga et stort antall eldre og syke mennesker som blir smittet av korona-viruset (og spesielt hvis kapasiteten er liten fra før). Man mangler i dag effektive medisiner. Man mangler nok teste-utstyr. Man mangler nok riktig utstyrte sengeplasser. Man mangler nok riktig verneutstyr. Og hvis for mye av helsepersonellet blir smittet av korona-viruset så vil man få mangel på helsepersonell og vil ikke lenger klare å behandle alle syke som trenger behandling. Og man kan også mangle oversikt over hvem som er smittet av helsepersonellet.

    Svar
    • Tor Larsen
      18 mars 2020 7:25

      SHO: De av viruset døde i Italia hadde en gjennomsnittsalder på 81 år. I gjennomsnitt dør i Norge årlig 900 mennesker av influensasmitte, og de som dør representerer ikke et helsegjennomsnitt av befolkningen. Vi skal alle en dag vekk herfra og hver enkelt død må en årsak ha. Hva blir poenget i å tenke videre i slike baner?

      Svar
      • La oss si at det i utgangspunktet ligger an til at 2000 mennesker (gamle og syke) i Norge vil dø i løpet av året pga korona-smitte på sykehus, sykehjem og pleiehjem. Samtidig med dette vil et stort antall helsearbeidere og pleiere bli smittet og vil bli sykmeldt (bla for å ikke smitte sårbare pasienter). Hvordan løser man et slikt problem som dette (som er et slags kapasitetsproblem) i et helsevesen som fra før sliter med å ha tilstrekkelig kapasitet under normale forhold? Jeg ser at mange nå får avlyst sine viktige legetimer og behandlinger på sykehusene pga kapasitetsmangel.

      • Tor Larsen
        18 mars 2020 21:08

        Snittet ligger allerede på 900 pro anno med en av toppene 2017/18 på 1400 dødsfall. Befolkningen eldes og stadig flere blir stadig eldre med normal forventet dødelighet til det når en topp som godt kan ligge på 2000 -som du er inne på. Ingenting ved dette er unormalt, men koker man statistikken sammen med agenda blir det framstilt som sensasjonelt.

      • Men hva med behandlingskapasiteten i helsevesenet? Her om dagen skulle jeg kjøre en bekjent til sykehuset for en veldig viktig undersøkelse, men denne undersøkelse ble nå utsatt på ubestemt tid. (Nå man familien kanskje isteden forberede oss på død og begravelse). Tror man virkelig at Erna Solberg i disse dager feks gir beskjed til helsevesenet om at flest mulig undersøkelser og behandlinger skal avlyses og at leger og helsepersonell isteden heller får sitte og tvinne tomler? Når store deler av helsepersonell nå blir sykmeldt og det er mangel på smittevernutstyr, medisiner og andre hjelpemidler, så havner helsevesenet i en krise. Og denne krisen er farlig i et land hvor helsevesenet fra før har ligget helt på kapasitetsgrensen. Krisen dreier seg ikke bare om lidelsene til de syke og gamle som blir smittet av korona og evt dør.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Gorbatsjov:

Det lukter vondt i verden nå.

Forrige innlegg

Om «å skyte seg selv i foten-mesterskapet»:

EU er den soleklare vinner.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.