POSTED IN Krig-fred, Ukraina

Fredsavtalen mellom Russland og Ukraina var klar i april 2022.

Boris Johnson torpederte den.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Eneste vei til fred i Ukraina går gjennom diplomati, ikke opptrapping og enøyd krigs-propaganda.

Av Per Lothar Lindtner 

Da trengs opplysning, ikke tilsløring. I norske hovedstrøms-medier er det fraværende over lang tid, med noen ørsmå unntak. Som Israels krig mot palestinerne starter lenge før 7/10-23, starter krisen i Ukraina lenge før 26/2-22. Kjernen er russisk frykt for Nato-utvidelser og EU-innblanding. For å løse klodens og menneskehetens utfordringer må vi derfor styrke helhets-forståelsen ved å opplyse. Da må vi være obs på Nato-kampanjer, som tilslører det meste og undergraver det sentrale motivet f.eks. for olympiske leker: Å fremme fred. 

Et aktuelt eksempel: Istanbul-forhandlingene i mars 2022. I Debatten NRK, 29/2-24 gir Fredrik Solvang en ørliten åpning for motforestillinger til nrks ensidig full-skala-propaganda. Han spør om vi bare må pøse på med mer våpen til den ene siden i Ukraina og gir ordet til Halvor Fjermeros i Rødts freds-opposisjon, som bl.a. påpeker aspektene borgerkrig i Ukraina og geopolitiske sider ved konflikten.

David Arakhamija

 Et stykke ut i debatten peker Fjermeros på et veldokumentert forhold: «David Arakhamija ledet Ukrainas forhandlings-delegasjonen i Istanbul i mars-april 2022. Som vi vet, kom Boris Johnson, UKs statsminister på besøk i Kiev, 9/4-22, og sørget for at forhandlingene ikke ble videreført fordi han lovet Ukraina militær støtte til å slåss videre. USA og Nato vil videreføre krigen for å svekke det russiske militær-apparatet». 

Følgelig må jeg søke opp navnet David Heorhiyovych Arakhamia. Ifølge US-amerikansk wikipedia er han født 13/5-1979. Han er russiskfødt ukrainsk gründer og medlem av partiet «Folkets tjener», valgt til Ukrainas parlament, Verkhovna Rada, i 2019. Der blir han sitt partis gruppe-leder 29/8-2019. Etter kupp 22/2-2014 og Krims uavhengighets-folkeavstemning fra Kiev i mars, appellerer han for donasjoner for Kievs 79. luftbårne brigade. I oktober 2014 er  han rådgiver i forsvarsdepartement. I juni 2019 utnevner president Zelensky ham til sekretær for Nasjonalrådet for investeringer. Like etter russisk «spesial-militære operasjon» i februar 2022 deltar han i ukrainsk delegasjon til våpenhvileforhandlinger i Hviterussland og Tyrkia.

Sarah Baumann-Rüster, (legger ut saker med videoer, bilder og blogger, basert i Leipzig.). 29/11.2023 skriver hun: «Overraskende avsløringer: «Krigen kunne vært avsluttet våren 22, ifølge David Arakhamia, i Ukrainas freds-delegasjon til Minsk og Istanbul, mars 2022. Men for å oppnå fred, må de droppe planer om Nato-medlemskap. «Russerne håper å presse oss til å godta en avtale om nøytralitet», sier han til Kyiv Posts Natalja Moseychuk. «For henne er det selve scoopet», men Arakhamia legger til: «De vil stanse krigen om vi godtar nøytralitet og forplikter oss til ikke å tiltre Nato. Det er russernes avgjørende punkt».

Sarah Baumann-Rüster

Hvorfor det ikke blir fred etter Minsk -og Istanbul-møtene: Ukrainerne vil ikke trekke seg fra plan om å bli med i NATO. Arakhamia avslører: «Forhandlingene tar en uventet vending med UKs ex-statsminister Boris Johnsons ankomst i Kiev, som fraråder oss å signere avtaler med russerne, men ber oss fortsette å slåss». 

Russisk UK-ambassadør om Arakhamia-intervju via X : «Boris Johnson forstyrrer freden våren 2022. Da er diplomater nær ved å bilegge konflikten med garantier om nøytralitet og beskyttelse av russisk-språkliges rettigheter. Teksten er så å si klar til signering i Istanbul. Ifølge Arakhamia, legger UK-statsminister Boris Johnson, under sitt besøk i Kiev, press på den ukrainske siden og ber dem ikke å signere noe men fortsette å slåss. Den betydelige UK-innblandingen fører til at alternativet framforhandlet fred åpenbart går tapt – med sine tragiske konsekvenser for den ukrainske stat, økonomi og befolkning». 

Fjermeros har altså rett. Avtalen om fred kunne vært inngått i Istanbul i mars/april 2022 og svært mange liv og mye ødeleggelse ville være spart. 

Debatten på nrk glir likevel ut fra å dreie seg om mulig fred til mer krig, takket være Bjørn Arild Gram og Ola Elvestuen, ftrass i motforestillinger fra Kai Eide, Robert Mood og Kalle Moene, som alle peker på et diplomatisk forhandlingsspor, for NRK har tatt med en person fra «ukrainsk vennskapsforening», Jørn Sund-Henriksen.

Han avfeier Fjermeros: «Det er konspirasjonsteorier uten hold i virkelighet. Forhandlinger stoppet etter frigjøring av Butsja. Vi så umenneskelige lidelser der. Premisset ditt for debatt er feil. Det er ingen grensekonflikt. Russerne vil ikke at Ukraina skal eksistere. Det finnes ikke kompromiss». 

Men den «nøytrale» vennen av Ukraina burde ellers ofte skarpe NRK-debatt-leder, Fredrik Solvang, ha opplyst seerne om. Henriksen er aktiv som «under cover»-kontakt for kystjeger-kommandoens innsats i Ukraina mot russerne, noe vi ser Kystjeger-kommandoens oppslag: 

Fra «Innføring av nytt utstyr/ trening av ukrainere (2022):

«I september 2023 blir det kjent at KJK har trent opp Kiev-soldater til å kunne operere skjult i kystnære områder; taktisk forflytning og infiltrasjon, skjult overvåking og rekognosering og offensive operasjoner. Det er en del av et koordinert prosjekt med Royal Marines og Marinen i Nederland. 

Det er flere eksempler fra daglige drypp om «Putins rasling med atomvåpen» osv. og naive forestillinger om USA-imperialismens raslinger med alle typer våpen overalt. Det tyder på at norske krigshissere med Jens Stoltenberg i spissen ennå er på kurs mot avgrunnen for norske og verdens folk. EU-valget i helgen viser likevel at freds-krefter er i ferd med å våkne, også i Norden. Hvor lenge skal vi vente på disse kreftene i Rødt, SV, Ap, Sp, osv.? Fram kamerater, fram mot krigerånden!

Per Lothar Lindtner, 11/6-24, Kilder: nrk, wikipedia, Kystjegerkommandoen. 

Forsidebilde: iStock

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Russland søkte naturlig rygghet/sikkerhet. Og ville ha forhandlinger.
    USA/Nato ønsket/ønsker krig.
    ( Samme med Irak og Libya, der det også, – var inngått fredsavtale før bombing. )

    Norge tjener penger på våpen.

    Svar
  • Sannheten er selvfølgelig at Natomedlemskap aldri sto på agendaen til Ukraina. Eneste grunn til at det i det hele tatt har kommet opp, er fordi USA har lagt press på Ukraina for å manipulere fram Russisk aggresjon.
    Ukrainas nabo (Russland) er verdens sterkeste militærmakt! Og det eneste naturlige, særlig med deres felles historie, er at de samarbeider om ting naboland normalt samarbeider om.
    Eneste grunn til at dette var mulig at skulle skje, var graden av korrupsjon i Ukraina, og USA’s innblanding og direkte kontroll. Selvfølgelig ønsket ikke det Ukrainske folk noe av dette som har skjedd. Kun den pengegriske korrupte ledelsen som etter CIA’s kupp på Maiden ikke lenger er folkevalgt. Men CIA valgt!!
    Alt etter 2014 har kun vært skuespill for at det skal se ut som om det faktisk eksisterer en egen Ukrainsk vilje!

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    16 juni 2024 9:56

    Opplysande artikkel frå Per L. Lindtner. Det slår meg at Kiev-styret lever opp til merkelappen marionett-regime. Totalt usjølvstendig let Kiev seg pressa av råd frå Boris Johnson. Johnson si rådgjving og utpressing har vore ei ulukke for Ukraina.

    New York Times/Sputnik støttar det Lindtner skriv:

    https://sputnikglobe.com/20240615/nyt-claims-to-reveal-2022-russia-ukraine-peace-drafts-key-details-and-missed-opportunities-1118975487.html

    Skal det verta fred, må Vesten ta på seg noko av ansvaret for krigen. Det ser det ikkje ut til at Vesten har tenkt å gjera.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Her er det ikke snakk om forsvar, men det motsatte.

Nato forbereder angrepskrig mot Russland.

Forrige innlegg

Utenkelig nå, men hva i en håpefull fremtid:

Kan Russland og Tyskland bli Europas samarbeidshegemoner?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.