Rapport: Russland, Ukraina ble enige om en foreløpig fredsavtale i april.
Boris Johnson ankom Kiev ikke lenge etter samtalene og ba Zelensky om ikke å forhandle med Russland, og sa at Vesten ikke var klar til å signere en avtale.
av Dave DeCamp
Russiske og ukrainske tjenestemenn ble foreløpig enige om en potensiell fredsavtale under forhandlinger tilbake i april 2022, dette ifølge en utenriksartikkel av Fiona Hill og Angela Stent som siterte tidligere amerikanske tjenestemenn.
Artikkelen lyder: «I følge flere tidligere høytstående amerikanske tjenestemenn vi snakket med, i april 2022, så det ut til at russiske og ukrainske forhandlere foreløpig var blitt enige om konturene til et forhandlet midlertidig oppgjør.»
Vilkårene for det oppgjøret ville vært at Russland trakk seg tilbake til stillingene de hadde før invasjonen startet 24. februar. I bytte ville Ukraina «love å ikke søke NATO-medlemskap og i stedet motta sikkerhetsgarantier fra en rekke land».
Den foreløpige avtalen var et resultat av personlige fredssamtaler russiske og ukrainske tjenestemenn holdt i Istanbul i slutten av mars. Virtuelle samtaler ble gjenopptatt etter møtet i Istanbul, men de to sidene klarte ikke å komme til en avtale.
En viktig faktor i det mislykkede forhandlingsoppgjøret var press fra Vesten. Ifølge en rapport fra Ukrainska Pravda oppfordret Storbritannias statsminister Boris Johnson Ukrainas president Volodymyr Zelensky til å slutte å forhandle med Russland da han besøkte Kiev 9. april.
I følge rapporten sa Johnson til Zelensky at selv om Ukraina er klar til å signere noen avtaler om garantier med Putin, er ikke Kyivs vestlige støttespillere det. Rapporten sa at Russland var klar for et møte mellom Putin og Zelensky om den potensielle fredsavtalen, men dette ble mindre sannsynlig etter Johnsons besøk.
Johnson så ut til å bekrefte Ukrainska Pravda-rapporten da han fortalte Frankrikes president Emmanuel Macron i mai at han «oppfordret» Ukraina til ikke å forhandle under sitt besøk i Kiev. Den britiske lederen, som skal gå av i september, besøkte Kiev en siste gang som statsminister i august og ba igjen ukrainerne om ikke å forhandle med Russland.
I følge Ukrainska Pravda var den andre faktoren som stoppet fredssamtalene oppdagelsen av massakrerte sivile i Bucha og andre områder i nærheten av Kiev, som Russland trakk seg ut av rundt den tiden forhandlingene ble holdt.
Russland kunngjorde etter Istanbul-samtalene i slutten av mars at de «drastisk» reduserer militæroperasjoner rundt Kiev og den nordlige byen Chernihiv. Da den russiske viseforsvarsministeren Alexander Fomin kunngjorde planen, sa han at Russland forventer at «relevante nøkkelbeslutninger vil bli tatt i Kiev og at betingelsene for videre normalt arbeid vil bli skapt.»
Kunngjøringen ble fulgt av en tilbaketrekning fra nord som ble fullført tidlig i april. USA og dets vestlige allierte så på den russiske tilbaketrekningen fra nord som en retrett og så det som en mulighet til å øke støtten til Ukraina og skade Russland. Mot slutten av april besøkte forsvarsminister Lloyd Austin Kiev, og etter reisen sa han at Washingtons mål i krigen var å «svekke» Russland. I mai signerte president Biden Ukrainas bistandslov på 40 milliarder dollar som lov.
Maskinoversatt og bearbeidet av Redaksjonen
Linker i originalartikkelen
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 2 214 ganger.
2 kommentarer. Leave new
Boris Johnson og Macron ble enige om enda litt mer, i følge den britiske regjeringen selv. De ble enige om at «å søke fred nå vil lede til varig ustabilitet» noe som er et klart, offisielt standpunkt for krig og på Ukrainas vegne en dødsdom for stadige tusenvis av ukrainske (og russiske) ungdommer og sivile. https://www.politico.eu/article/johnson-warns-macron-not-attempt-ukraine-settlement-now/
Vestlige nasjoner har siden verdenskrigens slutt greid å opprettholde et (falsk) bilde av moralsk høyverdighet. Det foregår nå, nesten i full offentlighet, en rask nedbryting av dette bildet. Den vestlige ledernasjonen USA med alle sine medløpere avslører seg selv som røvernasjoner når de stjeler 66 000 fat syrisk olje hver dag, stjeler deler av Iraks oljeeksport, stjeler Iranske oljetransporter inkludert skip, stjeler Russlands utenlandske pengereserver samt private russeres private eiendom. Det gjør de som «straff» -for en krig de selv har konstruert og som de vil skal fortsette.
«Fredsavtale mellom Russland og Ukraina var klar i begynnelsen av april.
Fredsavtalen ble sabotert av UK og USA som ville svekke Russland med krigen.
Boris Johnson ankom Kiev ikke lenge etter samtalene og ba Zelensky om ikke å forhandle med Russland, og sa at Vesten ikke var klar til å signere en avtale.»
Altså ikke noe nytt under solen. Noen VIL krig. Nå, som da. Og frykt for å miste valuta og handelskontroll var/er en viktig del av det hele. De som styrer det økonomiske systemet styrer politikken, lokalt og globalt. ( Til vi gjennomskuer penge- bedrageriet/forestillingen. )
Tyskland var bygget opp til en sterk industristat. En trussel for de som ville ha En verden En leder, og En valuta. Totalkontroll. ( Og selvfølgelig beskylde Hitler for å ville ha verdenskontroll. ) 😉
Russland som ble latterliggjort for sin råvare og industri- makt over et vesten, i 2020. 😉
Et vesten som ikke KAN miste sin imperialistiske valuta/handelkontroll. Der ligger makten.
Russland sammen med Kina? Vestlige imperialistiske krefter er sjanseløse; – med eller uten sine guder. Krig er eneste utvei. Tror de dessverre. Igjen. . :
Det faktum at Churchill til de grader var korrupt og kjøpt av sterke finanskrefter som var villige til å gjøre ALT for å provosere frem krig er liksom ikke skolepensum. Det faktum at Churchill ga spesifike ordre til ambassadepersonell osv i utlandet om å spesifikt IKKE ta i mot Tyske diplomater eller dokumentasjon fra disse, nettopp fordi Churchill ikke hadde til hensikt å ta i mot noen av fredsforslagene den Tyske ledelsen gjentatte ganger forsøkte å få levert til britene for å UNNGÅ krig for en hver pris er heller ikke skolepensum. Tyskland ville strekke seg SVÆRT langt for å unngå krigsutbrudd og for å finne en fredelig løsning på uenighetene bl.a. i forbindelse med Polen. Det faktum at 2 verdenskrig IKKE ble provosert frem av Tyskland, men av britisk ledelse kjøpt og betalt av jødiske kapitalkrefter er på ingen måte skolepensum, siden det betyr at en kan kaste omtrent alt av politisk korrekte historiebøker på dynga og alt må skrives om. Verden vil bedras.
Våren 1939 så Hitlers siste forsøk på å løse problemene med de tyske jødene på en sivilisert måte. Han sendte Hjalmar Schacht, president i Reichsbank og arkitekten av den tyske utvinning, til England i den hensikt å forhandle fram et stort lån som ville gjøre Tyskland til å la de resterende 250.000 jøder utvandre med sine eiendeler og nødvendige økonomiske midler for å sikre nødvendige innvandring og visum.Guvernøren i Bank of England, Montagu Norman, sammen med mange medlemmer av parlamentet, var positiv til denne ordningen, men det ble umiddelbart torpedert av Chaim Weitzmann og krigshisserne rundt Churchill, som hadde blitt en trofast tjener for den jødiske bank hierarki etter at de hadde reddet ham fra konkurs fra tapet av sine formuer i ulykken i 1929. I tidligere tider hadde han vært en frittalende anti-jøde. Den polske diktatoren Pilsudski hadde konkludert et vennskap og ikke-aggresjon traktat med Hitler, men etter hans død den hjerneløse sjåvinistisk etterfølger, oberst Beck, ble et villig offer for angloamerikanske intriger. Når Hitler avanserte utrolig sjenerøse tilbudet til Polen som la henne holde helt ufortjent byttet fra første verdenskrig, og bare ba om tillatelse til å bygge en autobahn gjennom de tidligere tyske landområder som utgjør » Korridor «for å koble Øst-Preussen med Reich, og bedt om retur av overveiende tyske byen Danzig, ble han avvist. Danzig var en fri by under protektorat av Folkeforbundet. Roosevelts reise utsending, William Bullit , hadde fullført sitt oppdrag godt i Warszawa og London. England inngått en avtale med Polen lovende øyeblikkelig hjelp i tilfelle krig med Tyskland. Forsiktig og forrædersk som vanlig! For det var fortsatt en store tysk minoritet i Polen, og en en utrolig terror mot disse fulgte umiddelbart. Det resulterte i 58 000 grusomt lemlestede tyske lik, ofre for morderisk, tyvaktige polsk mobb. Hendelsene og politiske intriger i løpet av de siste dagene av august og begynnelsen av september er omhyggelig rapporteres og referert i boken, The Tvunget War, ved den eminente amerikanske historikeren David Hoggan . Forutsetningen om noen skyld for Hitler i utbruddet av krigen er rett og slett latterlig. Hitler, som hadde da konkludert med det berømte ikke-angrepspakt med Stalin, reagerte raskt på utskeielser av polakkene mot hjelpeløse tyske minoriteter i sin midte og sine flere grensekrenkelser.