DRØMMEN OM DET TAPTE IMPERIET.
Av Daniel Ducrocq
Den franske generalen Francois Lecointre har vært forsvarssjef fra 2017 til 2021. I et intervju publisert nylig av Algérie patriotique gir han uttrykk for sine tanker om svekkelsen av Frankrikes posisjon i Afrika. Han skisser også det som i fremtiden bør være Europas forhold til Afrika:

»Europeernes felles skjebne, det er Middelhavet og Afrika. Vi Franskmennene har hele tiden forsøkt å få Europeere bevist på nødvendigheten av å handle kollektivt i Afrika og i Middelhavsområdet. Jeg er lei meg for å se at vårt engasjement i Sahel ble et nederlag. Men jeg er overbevist om at vi vil måtte vurdere situasjon på nytt. Vi kan nemlig ikke ha som nærmeste nabo et helt kontinent hvor statsapparater oppløses, hvor kaotiske borgerkrigstilstander truer i mange land, hvor en sårbar befolkning blir utsatt for klimatiske endringer. Dessuten vil Afrika oppleve en demokratisk økning som ingen kontinent har opplevd tidligere. Kan vi forestille oss hva som kommer til å skje de neste 10 eller 20 årene? Klarer ikke vi å tenke på konsekvensene for Europa fordi vi lever i en slags boble? Dette er enkelt og greit bevisstløshet.
Jeg mener at felleskapets interesser bør en dag få Europeere til å handle som en politisk enhet som forsvarer sine interesser også ved hjelp av militær makt. (…)
Nederlaget i Sahel er et fransk, europeisk og afrikansk nederlag forårsaket av mangelen på forståelsen av at en felles handling var nødvendig.
Gjenreising av staten, gjenreising av administrasjoner må gjøres samtidig og koordinert. Ellers er en dømt til å mislykkes, og det er dette som har skjedd.
Jeg har vondt for å akseptere at de militære operasjonene (i Sahel) var et nederlag, slik noen hevder. I realitet har det ikke vært noe militært nederlag. Den militære intervensjon var én størrelse. Jeg er overbevist om at om noen år, 10 år eller mer, vi vil bli tvunget til være tilbake for å hjelpe de afrikanske folkene. Det er ikke Kina, Russland eller Wagner som vil være i stand til å skape varige løsninger til de store utfordringene som de afrikanske landene vil bli konfrontert med.»
Selv om han er yrkesmilitær nøler ikke Lecointre å uttale seg om det politiske. Svekkelsen av Frankrikes posisjon i Afrika vurderer han ikke som et militært nederlag men som et politisk nederlag. Han anklager tydelig myndighetene i de europeiske landene for mangelen på forståelsen av situasjon i Afrika og for å vise svak vilje til å utøve felles handlinger.
Siden den franske økonomien ikke lenger er i stand til å verne om landets interesser i Afrika, utfordrer Lecointre de europeiske landene til en felles politikk ovenfor Afrika, en politikk som i følge den franske generalen må kunne bli understøttet militært.
Jakten på mineraler tilspisser rivalisering om afrikanske ressurser. Om denne rivaliseringen skulle bli militært i fremtiden, slik Lecointre antyder, kan Afrika bli den neste slagmarken mellom de gamle kolonimaktene og »resten av verden».
Forsidebilde: Pablò



1 kommentar. Leave new
Først plyndrer USA og vestlige afrikanske lands ressurser, deretter kaller Trump dem shitholes.
Av Helena Glass.
Portrettering av Afrika. Når afrikanske stater fremstilles som «dritthull», ser det ikke ut til at de som kommer med en slik påstand, forstår hvordan og hvorfor disse «dritthullene» oppsto.
Imperialismen regjerte da 90 % av kontinentet var delt opp mellom 7 europeiske kolonister fra 1914, inkludert: Frankrike, Storbritannia, Italia, Portugal, Spania, Tyskland og Belgia. Noen få spredte stater forble urørt rett og slett fordi de ikke hadde noen verdifulle ressurser. Råvarer som var etterspurt inkluderte elfenben, diamanter, kakao, te, tinn, gummi og palmeolje. Disse nasjonene «investerte» ikke i Afrika, de stjal – alt. Cecil Rhodes var bare toppen av isfjellet.
Europeerne var brutale. Straffen for å for ikke å oppfylle kvotene inkluderte å hogge av en hånd eller arm. Det antas at 50 % av urbefolkningen døde – enten av sykdommer brakt av europeerne eller av underernæring, utmattelse eller avskyelige straffemetoder. Av og til brøt det ut et opprør blant de lokale slavene, bare for raskt å bli undertrykt og mer straff påført. Konsentrasjonsleirer ble opprettet.
Pygméer ble brakt over til USA og satt i dyreparker.
Mens noen av nasjonene fikk uavhengighetsstatus på 1900-tallet, ble de fortsatt kontrollert av regjeringer som ble innsatt av deres tidligere kolonisator. Vi ser dette selv i dag i Sahel. Så så CIA muligheten banke på: Siden 1960-tallet har USAs sentrale etterretningstjeneste (CIA) engasjert seg i en rekke skjulte aktiviteter i det østafrikanske landet Somalia. Disse aktivitetene har inkludert finansiering av pro-vestlige somaliske politiske partier og finansiering av krigsherrer.
Dette er det samme Somalia som Trump omtaler som et «dritthull» og folket som «søppel».
I over 150 år har Afrika vært lekegrinden for de rike for å berike seg selv. De voldtar landet, voldtar folket og gir dem ingenting tilbake. Da opprørene ble et problem, kalte de dem «terrorister» – Al Shabaad, Boko Harem, ISIL, osv. for å gjøre det skitne arbeidet med å opprettholde terroren slik at ressursene kunne fortsette å strømme til Europa og Vesten.
USAs president Donald Trump har sagt at han ikke vil ha somaliske innvandrere i USA, og fortalt journalister at de burde «dra tilbake dit de kom fra». Somalia er rikt på uutnyttede naturressurser, inkludert betydelige olje- og gassreserver og omfattende mineralforekomster som uran, gips, jernmalm, kobber, tinn, salt, blant annet. Historisk sett var Somalia en koloni av britene og Italia.
Dette er historien om nesten alle koloninasjoner i Afrika. Stjålne ressurser, politisk omveltning, vestlig intervensjon, skapt terrorisme og regimeskifte. En strategi med ett formål – å stjele naturressursene. De fordrevne afrikanerne migrerer til landene som holdt dem nede i slaveri. Uutdannede. Hensynsløse. Psyken deres er fylt med hat mot de som ødela landene deres. Palestinere. Irakere. Libanesere. Sudanere. Historiene er alltid de samme. Konsekvensen av vestlig tyveri – er alltid den samme.
USA bygger for tiden fem nye baser i Somalia i tillegg til Baledogle flyplass, som tilbyr strategisk tilgang til viktige havner for frakt av naturressursene ut av Somalia.
Fra Helena Glass sin logg, publisert 8 Desember 2025.
Oversatt fra engelsk og forkortet.
Orginalartikkel: Raping Africa’s Resources Then Calling Them A Shithole.