POSTED IN Frankrike

Fransk etterretning:

Det er USA som er den virkelige fienden.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Du er under contrôle: Franske elitar fryktar USA, og ny forskning forklarer korfor.

Etterretningstenestene er meir bekymra for US-amerikansk økonomisk krigføring enn for terrorisme eller ein eventuell konfrontasjon med Russland eller Kina.

Ny forskning publisert av Frankrikes Ecole de Guerre Economique har avslørt nokre uvanlege funn om kven og kva dei franske etterretningstenestene mest fryktar når det gjeld truslar mot landets økonomi.

Funna er basert påomfattande forskning og intervju med franske etterretningsekspertar, inkludert representative innan spionasjebyrå, så dei reflekterer standpunkta og tankane til spesialistar på det lite utforska feltet økonomisk krigføring. Fellessynet deira er svært tydeleg: 97 prosent meiner USA er den utlandske makta som «mest truar» dei «økonomiske interessene» til Paris.

Kven er den ekte fienden din?

Forskninga vart gjennomført for å finne svar på spørsmålet «kva skjer med Frankrike i ein stadig meir skjerpa kontekst av økonomisk krig?». Denne spørreundersøkinga har blitt endå meir viktig for EU, ettersom Vestens sanksjonar mot Moskvas eksport, særleg energi, har hatt ein katastrofal effekt på europeiske land, men ikkje har hatt den spådde effekten på Russland. Heller ikkje har dei skada USA, det landet som mest aggressivt pushar på for desse metodane.

Hvem er egentlig fienden? Kan det være den som ennå ikke har satt klørene i dag?

Likevel blir ikkje spørsmålet stilt i andre av EU sine hovudstadar. Det var nettopp denne kontinent-omfattande fiaskoen – eller i det minste uviljen til å vurdere «dei negative etterverknadane på dagleglivet» til europeiske innbyggarar – som inspirerte til rapporten frå Ecole de Guerre Economique. 

Som hovudforfattaren av rapporten, Christian Harbulot, forklarer: heilt sidan slutten av Andre verdskrig har Frankrike «levd i ein tagnadstilstand», slik også andre europeiske land har.

Då den konflikten var avslutta, herska det ein «manifest frykt» blant dei franske elitane for at Kommunistpartiet skulle ta makta i Frankrike, som «sterkt egga ein del av den politiske klassen til å plassere sikkerheita vår i hendene på USA, særleg ved å be om etablering av permanente militærbasar i Frankrike.»

«Sjølvsagt har alt ein pris. Kompensasjonen for denne hjelpa frå andre sida av Atlanterhavet var å få oss til å gå inn i ein tilstand av global avhengigheit – monetær, finansiell, teknologisk – i høve til USA,» seier Harbulot. Og med unntak av perioden 1958 – 1965 då general Charles de Gaulle prøvde å auke Paris’ autonomi frå Washington og NATO, har dei franske leiarane «falle inn i folden».

UKUSA - AUKUS – The Anglosphere Together Again - Geocase
AUKUS er en militærallianse mellom USA, Storbritannia og Australia. Avtalen skal hjelpe Australia med å bygge sine egne atomdrevne ubåter. (Wikipedia) Slik som på tegningen over fremstille AUKUS av noen. Den er rettet mot Kina men har rammet Frankrike hardt.

Denne aksepten betyr at bortsett frå nokre få offentlege skandalar – t.d. salet av franske verdiar til US-amerikanske selskap, eller då Australia kansellerte kjøpet av fransk-produserte u-båtar, for å i staden gjere ein kontroversiell avtale med USA og Storbritannia (AUKUS) – så er det lite medvit, og endå mindre debatt, i mainstream om korleis Washington utøver ein betydeleg grad av kontroll over Frankrikes økonomi, og derfor politikk. 

Følgeleg slit både politikarar og andre folk med å identifisere kven fienden deira verkeleg er. «I maktsfærar» rundt om i Europa, seier Harbulot, «er det vanleg å halde stille om denne typen problem,» og økonomisk krigføring er framleis ein «undergrunnskonfrontasjon som går føre, følger og deretter tar over for klassiske militære konfliktar.»

Dette igjen betyr at all debatt om «fiendtlegheit eller skadelegheit» i Europas relasjonar med Washington unngår det underliggande poenget at «USA søker å sikre si overhøgheit over verda, utan å vise seg fram som eit tradisjonelt imperium.» 

EU kan gjerne ha eit handelsoverskot på 150 milliardar euro i forhold til USA, men sistnemnde skulle aldri frivillig godta at denne økonomiske fordelen skulle forvandle seg til «strategisk autonomi», at EU skulle bli uavhengige av USA. Og denne vinsten får dei mot eit konstant bakteppe av «kraftig geopolitisk og militært press» frå USA heile tida.

I spy with my Five Eyes

Harbulot trur «tagnadstilstanden» er endå meir uttalt i Tyskland, ettersom Berlin «søker å etablere ei ny form for overhøgheit innan Europa» basert på deira avhengigheit av USA. 

Sidan Frankrike ikkje er «i ei fase med bygging av makt, men heller prøver å ivareta den dei har» – ein «svært ulik» tilstand – bør dette bety at franskmennene lettare kan erkjenne det giftige avhengigheitsforholdet til Washington og sjå det som eit problem som krev ei løysing.

Det er vanskeleg å førestille seg at ein så opplysande og ærleg rapport skulle kunne produserast av eit Berlin-basert akademisk institutt, trass i at det landet er verst råka av dei anti-russiske sanksjonane. Nokre analytikarar har snakka om ei mogleg deindustrialisering av Tyskland no når landets evne til å forsyne dei energi-krevande økonomiske sektorane med kraft har øydelagt eit 30 år langt handeloverskot – kanskje for alltid.

Men bortsett frå at Frankrike si «avhengigheit» av Washington er ulik Tyskland si, har Paris også andre grunnar til å kultivere ein «kultur av økonomisk kamp»  og halde nøye auge med «dei utlandske interessene» som skadar landets økonomi og selskap.

Explained: The Five Eyes Alliance - Usanas Foundation - Decode Diagnose  Demystify
The Five Eyes er en etterretningsallianse som består av Australia, Canada, New Zealand, Storbritannia og USA. (Fra Wikipedia)

Ein spionasjeordre som US National Security Agency sende til andre medlemmar av det globale spionasjenettverket ’the Five Eyes’ (dei fem auga) – Australia, Canada, New Zealand og Storbritannia – som WikiLeaks publiserte, viser at  Washington minst sidan 2002 har gitt sine engelsktalande allierte årlege «informasjonsbehov»-førespurnadar, på jakt etter alt som kan gravast opp av informasjon om den økonomiske aktiviteten til franske selskap, økonomi- og handelspolitikken til den franske regjeringa, og om korleis Paris ser på dei årlege G8 og G20-toppmøta.

Alt som blir grave opp blir delt med US-amerikanske nøkkelpersonar som tar økonomiske avgjerder og einingar som Sentralbanken (Federal Reserve) og finansdepartementet, og i tillegg etterretningsbyrå som CIA. Eit anna WikiLeaks-slepp viser at sistnemnde mellom november 2011 og juli 2012 tilsette spionar frå Five Eyes (OREA) til å infiltrere og overvake kampanjane og kandidatane i Frankrikes presidentval.

Washington uroa seg særleg over ein mogleg siger for Sosialistpartiet, så dei søkte informasjon om fleire emne, «for å førebu nøkkelpersonar innan utforminga av USAs politiske retningslinjer på det politiske landskapet i Frankrike etter valet, og korleis det potensielt kan verke inn på relasjonane mellom USA og Frankrike.» Av særskild interesse var «presidentkandidatanes syn på den franske økonomien, kva for deler av den noverande økonomien … dei oppfattar som ikkje-fungerande, og kva slags politikk … dei fremjar for å hjelpe til med å styrke Frankrikes utsikter til økonomisk vekst».

CIA var også svært interessert i presidentkandidatanes «syn på og karaterisering av» USA, og kva dei og partia dei representerte gjorde for å «søke kommunikasjon med leiarar av andre land,» inkludert nokre av dei statane som dannar Five Eyes-nettverket sjølv. 

Naturlegvis ville desse medlemmane vere umedvitne om at vennane deira i Washington, og andre Five Eyes-hovudstadar, spionerte på dei samtidig som dei sjølve spionerte på Frankrike. 

Det var tydelegvis ikkje for ingenting at USAs storstrateg-veteran og tidlegare utanriksminister Henry Kissinger ein gong skal ha sagt: «å vere ein fiende av USA kan vere farleg, men å vere ein venn er dødeleg.»

Av Felix Livshitz

Omsett av Monica Sortland

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

https://www.rt.com/news/566392-good-friends-better-enemies/

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • «Følgeleg slit både politikarar og andre folk med å identifisere kven fienden deira verkeleg er.»

    Det hele, ‘klimakrisen’, ‘viruspandemien’, Ukrainakrigen’ og den konstruerte naturlig etterfulgte ‘økonomikrisen’ kan være satt i gang med den ene handa, av bakmennene som styrer verdensvaluta og renter, – så vi ikke skal se hva den andre handa gjør.
    Nå er nasjon etter nasjon lurt til å ta ytterligere lån ( i dollar). For hva?
    Og USA sin gjeld er så stor at noe måtte gjøres hvis ikke deres verdenvaluta skulle kolapse og miste sin makt. Og renteøkning har vært vanskeligere nå enn slike grep tidligere i historien, grunnet Russland og Kina sin konkurranseevne både når det gjelder valuta- og industri- styrke.
    Hele verdens innbyggere må nå betale hele gildet gjennm renteøkninger. ( igjen).
    Tilogmed Norge (Norges politikere og deres religiøse penge-økonomer) erklærer ‘inflasjon’ og setter opp rentene akkurat som Fed ønsker.
    Hvorfor? – Fordi det er blitt ‘inflasjon’ grunnet politikernes kunstig oppskrudde energipriser.
    ( Fra vår egen vannkraftproduksjon, – som ikke er avhengog av hverken gass, krig eller tullete CO2-avgifter ! 😉 )
    Dette penge-religiøse tullballet blir vi med på, selv om folk mister boligene sine, smånæringslivet må legges ned, og vi fryser og engster oss i vinterlandet.
    Hvem er Norge sin herre; – innbyggere, – eller politikerne som gjerne selger Norge for sølvpenger?

    Det foregår en 3. verdenskrig nå. Og ( enda) tydligere enn ved 1. og 2. verdenskrig viser det at verdenskriger alltid har dreiet seg om å holde kontroll over valutaen og rentene. Dette er deres viktigste våpen.
    «…..og andre folk med å identifisere kven fienden deira verkeleg er.» 😉
    Svaret er tryllekunsterne . – Som gjemmer seg bak ‘dette lille forfulgte folket’ og deres religion.

    Og:
    Vil vi snart se , mens Russland er lurt til å være opptatt med en stedfortrederkrig mot Ukraina, en falskflagg-operasjon i Syria/Israel? Og at Israel går til angrep mot Syria uten et Russland som ikke kan/vil holde en tofronts-krig for å hjelpe Syria?
    Drømmen om et Stor-Israel, og kontroll over hele midtøsten er nok ikke lagt på is. -Og Ukraina er antagelig snart konkurs, og kan kjøpes billig senere.

    Svar
  • De eldste bankene var templene, de første finansmagnatene var prestene. Allerede flere tusen år før Jesus var religion, forretning og bankvirksomhet blandet sammen. Og det er ikke noe rart at troen på gullet/pengenes makt i dag har atskillig til felles med dogme-troen i det hele tatt. Det er ikke bare et tilfelle at Jacob Flugger var prest før han ble Europas ledende finansmann og begynte å forskuttere avlatshandelen.
    Renesansens tenkemåte reduserte kirkens makt , men til gjengjeld økte bankenes. Etter Flugger kom Rotschildene, Necker og Cabarus, som holdt keisere konger og fyrster i sin hånd; takket være deres kontroll over penger og pengetrykking.
    Bankierne tillot fyrstene å leve et liv i luksus, -men det var bare for selv å kunne herske. På noen få unntagelser nær var kongene ikke innstilt på å gå dem altfor nøye etter i sømmene. Og selv om de skulle ha noe ønske i den retning manglet de nødvendige kunnskaper om disse penge-religiøse dogmene.
    Disse dogmene styrer verden også i dag. Dette holder fortsatt verdens nasjonsledere og folk i samme dogmetro. Folk SKAL ikke skjønne; det er overlatt til penge-prestene, – som tidligere religiøse prester holdt prekenene på latin. Du skal ikke vite; du skal tro/godta.

    ‘La meg utstede og kontrollere nasjonens penger, og jeg bryr meg ikke hvem som skriver lovene.
    De som lager og utsteder penger og kreditt styr regjeringens politikk og hold i hendene folks skjebne.
    De bryr seg heller ikke om hvem som vinner krigene, fordi mens nasjonene låner store mengder penger til å drepe hverandre, gjør internasjonale bankfolk store mengder på penger fra rentebelastningene de får hver nasjon til å betale.’

    Hvem er vår fiende?
    Den jødiske utenriksminister i Frankrike Itzig Aron Cremieux sendte i 1860 et opprop til verdens jøder, og det heter her bl.a.:
    «Unionen som vi vil grunnlegge, skal ikke være noen fransk, engelsk, irsk eller tysk, men en jødisk verdensunion. I ingen henseende vil en jøde bli en venn av en kristen eller en muslim, før øyeblikket kommer da den eneste rettens religion stråler over hele verden i jødetroens lys…. Vår nasjonalitet er våre fedres religion og ingen annen nasjonalitet kjenner vi…. Tiden er nær da Jerusalem vil bli et bedehus for alle nasjoner og folk Vår makt er ufattelig, hvis vi lærer å sette inn makten for vår sak … Dagen er ikke fjern da alle rikdommer og alle jordens skatter skal bli Israels barns eiendom.»

    Men alle nåtidens «antisemitter» seg selv på munnen når de håner jødenes dans og lek og maktapparat fra for mange tusen år tilbake. – Mens de/vi selv ubevisst danser den samme dans ennå styggere i våre dager, og lar peng-økonomisk dogmetro styre våre politikere, oss selv og vårt samfunn akkurat som bakmennene har regissert. ; – og løper omkapp med Faan etter stener ( gull/penger) istedet for brød ( frihet/realverdier).
    Vår mentalitet er vår skjebne.

    Svar
    • » seg selv på munnen »
      Slår seg selv på munnen.

      Men uansett kan vi velge. :
      Virkeligheten , forutsigbarhet og reell velstand og stolthet for nasjonen vår.
      Eller fortsatt dans rundt en gullkalv , der penge- prestene styrer musikken og kan slå den av når de vil.

      Hvem er vår fiende? Høkerne, eller vi selv som er opplært til å ‘tenke’ som høkerne?
      Du kan ikke hindre fuglene å fly over hodet ditt.
      Men du kan hindre de å bygge reir på/i hodet.
      Vår mentalitet er vår skjebne.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Hva vil myndighetens unnskyldning være?

Australia: 63% nedgang i fødsler etter covid-«vaksinene»

Forrige innlegg

Ledere i USA skjønner nå at bare diplomati kan redde Ukraina fra militært nederlag.

Uenigheten mellom Ukraina og USA avdekker en dyptgripende krise.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.