POSTED IN Olje-Energi, USA

Fracking reddet USAs oljeproduksjon.

Er den perioden over?

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Er USA over oljetoppen?

Av Jan Herdal

Foreløpige uketall fra USAs energimyndigheter viser at daglig oljeproduksjon var 9,9 mill. fat i midten av oktober. Historisk topp ble nådd i mars med 13,1 mill fat. Det er et fall på snaut 25 prosent på vel et halvt år. Er USA endelig over oljetoppen?

60-70 prosent av USAs oljeutvinning skjer nå ved hjelp av fracking. Det bores lange, horisontale brønner inn i svære lag av tett, oljeholdig skifer. For at oljen skal kunne flyte ut, blir brønnbanen sprengt (fracked) på et stort antall steder. Sand holder sprekkene åpne.

I sin tid var USA verdens største oljeprodusent. Fracking brakte USA tilbake som olje-eksportør. Er også den tiden forbi nå?

Ulempen er at utvinningen i slike brønner synker 60-70 prosent bare i løpet av det første året. Produksjonen i et felt kan bare holdes oppe ved at det stadig bores et stort antall nye brønner. Med fracking kan oljeproduksjonen gå fort opp, og fort ned. Det siste har nå rammet USA.

Boreaktiviteten avgjøres av investeringene. Det er åpenbart at dagens oljepris på rundt 40 dollar fatet ikke er tilstrekkelig til å holde produksjonen oppe. Antallet aktive rigger er redusert til en tredel siden april. Investeringene synker.

Hvordan står det til med selve ressursgrunnlaget? Direktør Wil VanLoh i Quantum Energy Partners representerer en portefølje av oljeselskaper som samlet er størst etter ExxonMobile. Han tror at for mye fracking har ødelagt mye av oljereservoarene i Nord-Amerika.

– Det er oljeskiferens skitne hemmelighet. Brønner blir boret for tett innpå hverandre. Det vi har gjort de siste fem år er å bore hjertet ut av vannmelonen, sier han til Financial Times.

Det er tre dominerende frackingområder i USA. Permian, Bakken og Eagle Ford. Samlet døgnproduksjon er over 6 mill. fat. Permian aleine produserer over 4 mill. fat.

Vil Permianfeltet redde USAs oljeproduksjon fremover?

Oljeskiferen i Permian strekker seg over enorme områder i delstatene Texas og New Mexico. Energidepartementet ferskeste Drilling Productivity Report (for oktober) viser fortsatt stor forventet produktivitetsvekst pr. rigg fra oktober til november.

Alle de tre områdene er i fall. Permian har tapt minst, og bare siden starten av året. Det er trolig det området som har størst mulighet for å snu og muligens nå en ny topp når oljeprisen stiger. Det vil uansett ikke være nok til å få USAs oljeproduksjon over 13 mill. fat i døgnet igjen.

For både Bakken (Nord-Dakota) og Eagle Ford (Texas) er situasjonen atskillig mørkere. Frackingen har pågått lenger enn i Permian, og produksjonsfallet har vært langt større. Eagle Ford nådde sin topp på 1,7 mill. fat allerede rundt 2015, og har ikke vært i nærheten av denne siden.

USAs oljeproduksjon vil øke igjen. Men toppen er etter alt å dømme passert. 

Forsidebilde: Zbynek Burival

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Det er ikke uten grunn at USA forsøker skaffe seg kontroll over hele Midt-østen.

    Svar
  • Så lenge USA er selvforsynt med olje (og med også veldig mye annet), så kan det friste USA til rett og slett å starte en storkrig.
    Fallet i oljeutvinning etter mars måned må vel ha noe med korona å gjøre?
    Er verden nå egentlig på vei mot PeakOil (hvor verden altså går tom for billig olje)?
    Iflg vedlagt link sier bla Bloomberg at verden vil begynne å oppleve problemer med tilstrekkelig oljeforsyning om ca 10 år. Man må virkelig kunne si at korona pandemien kommer på et veldig gunstig tidspunkt, en pandemi som forårsaker et stort kutt i verdens oljeforbruk og som i praksis forlenger oljealderen slik at man dermed får mer tid til energi-omstilling før det er slutt på all billig olje (PeakOil dreier seg ikke bare om minkende oljereserver men også om økende oljepris eller økonomisk krise).
    https://cleantechnica.com/2019/04/18/the-largely-ignored-problem-of-global-peak-oil-will-seriously-hit-in-a-few-years/
    https://countercurrents.org/2016/12/peak-oil-by-any-other-name-is-still-peak-oil/

    Svar
  • Fra 2011 til 2014 lå oljeprisen på ca 110 dollar (og på ca 90 dollar i USA). Dette er en alt for høy oljepris, man får stagnasjon i verdensøkonomien ved oljepriser over 90 dollar. Fracking førte til kraftig fall i oljeprisen (ned til under 40 dollar). Men dette lave prisnivå er ikke bærekraftig. Fracking har hele tiden gått med store tap i USA. (Rystad: With oil prices around $40 a barrel, more bankruptcies will follow this year and push the cumulative associated debt to over $100 billion). Det kan se ut som fracking i USA blir finansiert vhja skjulte subsidier. Man har trolig to alternativer: enten betaler bilførerne i USA full (høy) pris ved pumpene, eller så betaler bilførerne isteden en stor andel av kostnadene indirekte gjennom subsidier. Fordelen med subsidier er lav oljepris, stor oljeutvinning i USA og stimulering av USAs økonomi. Dessuten førte lav oljepris bla til kollaps i Venezuela.

    Svar
  • Verdens oljeforbruk økte med over 5 mbd (million barrels pr day) mellom 2015 og 2019 (etter at oljeprisfallet førte til økt stimulering av verdensøkonomien). Mesteparten av denne produksjons økning kommer fra skiferolje i USA og fra oljesand i Canada. Samtidig faller produksjonen av konvensjonell olje i store deler av verden. I perioder har oljeprisen ligget på rundt 40 dollar mens former for ukonvensjonell olje trenger en oljepris på 60-70 dollar for å være lønnsom. Det ser ut som at bla Saudi Arabia nå står foran et kraftig fall i sin oljeproduksjon. Produksjon av skiferolje og oljesand (og konvensjonell olje) kan ikke klare å motvirke dette fall. Det ser ut som verden kan komme til å oppleve knapphet på olje i løpet av noen ganske få år og at man rett og slett ikke vil klare å fullt ut dekke behovet for energi i verden. Elektrifisering av norsk sokkel kan være et forsøk på å få til økt oljeutvinning ved å øke pumpingen på sokkelen.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Debatt på litteraturhuset i Trondheim:

Koster korona-stengningen for mye?

Forrige innlegg

Australia:

Når USA truer bøyer de ryggen.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.