


Foto: OBB
«Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste», sa pave Johannes Paul den andre. Fotball er i idrettens verden den mest økonomisk gunstige å delta i. Folk flest betaler gladelig masse penger for å se bedriftsøkonomisk sammensatte lag med kjøpte spillere som ofte byttes ut. Spillerne tjener millioner i uka. Nå holder ikke folk lenger bare med laget der en bor, men lag i hele Europa. For nordmenn: Særlig lag i England. Ofte mer enn de holder med norske lag.
Søndag spiller to viktige lag mot hverandre, Liverpool tar imot naboen Manchester United.
En subjektiv vurdering på to sentrale pøbber i Oslo og andre subjektive vurderinger tilsier at det er «politisk korrekt» å være tilhenger av Liverpool, slik journalister i Klassekampen i gamle dager utropte Vålerenga til «klassens lag». Hvorfor er det å være Liverpool-tilhenger i så fall politisk bedre enn å holde med andre lag?
Hentet fra politikus.no
Engelsk syke
Rune Bratseth som spilte i Tyskland sa at nordmenn lider av «engelsk syke». England som har et knapt middelmådig landslag og bare ett tvilsomt verdensmesterskap i fotball i 1966. Men England har rike lag som vi kan se på dyre tv-kanaler og ta helgeturer til 5 000 kroner for å se på.
Både Leeds, Derby og West-Ham har egne tilhengerklubber i Norge. Derby har bare noen få hundre medlemmer, men utgir flere ganger i året et trykt blad på svært mange sider.



Hva er det med Liverpool?
Liverpool var i sin tid Englands nest største havneby. Byen dreiv med utskiping av slaver til USA. Her var det også et opprør mot innvandrere som tok arbeidsplassene fra andre. Byen uten omegn har i dag rundt 450 000 innbyggere. Mange forbinder Liverpool med The Beatles. Såpa Sunlight blei også produsert der.
Etter at det blei bygd en kanal inn til Manchester fem mil inn i landet, blei Liverpools næringsgrunnlag sterkt svekka.
Stadionet Anfield var egentlig stadionet til klubben Everton, men den ville ikke betale den nye høye leia, og flytta til en annen del av Liverpool. Noen få spillere blei igjen på banen, og sånn blei klubben Liverpool utvikla.
Liverpools tilhengere stod bak tribunebråket på Heysel stadion i Brussel i 1985 og 39 mennesker mista livet. Men er populariteten til nordmenn prega av at mange av dem som blei drept på Hillsborough, 96 mennesker, var Liverpool-tilhengere og lenge uriktig fikk skylda for tribunetragedien?
Eller er det at Liverpool har en klubbsang som høres ut som sosialisme: «You’ll never walk alone» (Du gå´kke aleine»)? (En melodi lagd til en musikal på Broadway i 1945.)
John Arne Riise har vært en viktig spiller på Liverpool. Øyvind Leonhardsen og Stig Inge Bjørnebye har spilt på Liverpool, den siste også i kamp mot Solskjær for Manchester United. LSKs Frode Kippe fikk en cupkamp for Liverpool.
Etter at muslimen Mohamed Salah, Egypt, kom inn på laget sies det at rasismen i Liverpool har blitt redusert med 20 prosent.



Det kommunistiske manifestet.
Chatham bibliotek i Manchester.
Manchester, det kommunistiske manifestet og LO-skolen
Manchester er byen som med kanalen til seg danka ut Liverpool. På slutten av 1840-tallet satt Friedrich Engels som bodde der, sammen med Karl Marx som kom med toget fra London, og de skreiv der Det kommunistiske manifestet.
Europas LO-forbund har en felles europeisk skole for fagorganiserte i Manchester.
Manchester har nytt stort trikkenett i byen, og regionkontoret for BBC i Nord-vest-England. Og Englands nasjonale fotballmuseum.
Innafor bygrensa bor det rundt 450 000.



På 1990-tallet var SV-leder Erik Solheim svært avvisende til dem som holdt med Manchester United. Kan ikke holde med en så rik bedrift, mente han. Manchester City har inntil nylig vært det mest suverene engelske laget i England.
Arne Scheie er kjent som en tilhenger av Manchester United. Han viser særlig til flyulykken i München i 1958 da mange av lagets spillere omkom i en flyulykke som noe som ga inspirasjon til å holde med laget.
Da Manchester United var på toppen og vant tre mesterskap i en sesong, var det tre norske spillere på laget: Ronny Johnsen, Ole Gunnar Solskjær og Henning Berg. Med sin skåring i mesterliagen i 1999 blei Ole Gunnar Solskjær den mest kjente nordmannen i hele verden noen gang. Solskjær er nå manager i Manchester United.
Illusjonen om politisk riktige lag
Det er neppe mulig å unngå å ta stilling til om fotball og idrett i det hele er noe som en velger å være interessert i. De fleste av oss blir leda inn i interessen, og omgivelsene bestemmer også ofte hvilket lag som vi fatter interesse for og identifiserer oss med. Og det som gir en følelse av å stemme med ens øvrige politiske syn, gir jo en ekstra god begrunnelse for å holde med akkurat det laget. Både enkelte klubber og tilhengere prøver å skape en identitet for klubben sin som forsvarer engasjementet for den klubben. Ofte basert på en faktisk sosial historisk tradisjon som er riktig, og som kapitaliseres som en merkevare.



Avdøde professor i sosialantropologi i Oslo, Eduardo P. Archetti, mente å se en felles tendens over hele verden. Industrisamfunnets institusjoner og verdier faller sammen akkurat som tradisjonelle religioner mister taket. Behovet for idenitet og klassetilhørighet er like stort, om ikke større, mente Archetti. Gjennom fotballen kan vi gjenfinne vår identitet og klassetilhørighet. Fotballentusiasmen blir en mytologi, og noen lag skiller seg ut som ekstra mytiske. Særlig de laga som bekrefter vårt syn på samfunnet. Eller som vi ønsker å få bekrefta og derfor tillegger laget «vårt».
Fotballklubben Liverpool er ikke sosialismens eller framskrittets representant i en urettferdig verden. Det tror neppe mange av tilhengerne til Liverpool i Norge heller. Men «politisk korrekt» fungerer som en behagelig begrunnelse for en innsett illusjon på jakt etter en identitet.
Fotballkamp i de tusen hjem
Kampen søndag ville vært en kamp for fullstappa pøbber mange steder i landet. Koronaen setter en stopper for det. Enslige må se den aleine, andre i familiesammenheng. For mange kan det bli en inspirerende flukt fra hverdagens andre problemer.
Framhevet bilde: Liverpool med Anfield stadion i bakgrunnen. Foto: OBB.
Oppdatert 17.01.21 kl 16.42 med tillegg av at Leonhardsen, Bjørnebye og Kippe har spilt for Liverpool.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 215 ganger.
4 kommentarer. Leave new
Fotball ble jo hauset opp for å hindre at ungdommen skulle engasjere seg i nasjonens politikk. ( Og med tipping som enda et viktig trekkplaster.)
Av en eller annen grunn ble det legitimt ( status) for v. sida ( ML-bevegelsen ?) å engasjere seg i tullballet. Kanskje for å vise sin manndom, som var en etterspurt vare blant de myke/formbare & deres kvinner? Eller for å forene seg med «arbeiderklassen»?
At man kan undre seg om det er politisk riktig, hvilke lag, gjør det hele enda mer latterlig.
For noe sprøyt, fotball ble populært av egen kraft sjølsagt, dens egen underholdningsverdi, det å holde med et lag, være en del av nor større enn en sjøl.
De å være noe større enn seg sjøl er å være en del av et ( homogent) samfunn. Og samfunnets oppbygging, i glede.
Så kan man leke med pinner eller fotball eller løpe fort & hoppe høyt ( eller male bilder) som man vil, ved siden av.
Det er vel ikke noe galt med fotball i seg selv. Problemet er hyperkommersialiseringen av fotballen, som gjør at en innbytter på et bunnlag i Premier League kan ha en årslønn på 30 millioner. Med VAR, sjelløse stadioner med kun sitteplasser, de amerikaniserte tilskuerne med drakter og grøss, ansiktsmaling, iblant, så er ikke sporten spesielt sjarmerende lenger. For å ikke snakke om symbolpolitikken. Ja, jeg er mot rasisme, men BLM er ikke en ukontroversiell, upolitisk organisasjon, så det er snodig at Solskjær skal knele før kampene. Neste VM arrangeres i Qatar, et land med ca. 2 millioner innbyggere (orker ikke dobbeltsjekke nå), én skikkelig storby, klimaet gjør at arrangementet blir på vinteren, ikke på sommeren som normalt. En massiv boikottkampanje hadde vært eneste som hadde fått den moderne fotballen til å kollapse kanskje, men det skjer ikke. Tror fotballøkonomien må bryte sammen av seg selv på en eller annen måte.