Våger politikerne å lytte til SSB?
Av Geir Aaslid
Statistisk Sentralbyrås seniorforsker John Dagsvik og Sigmund Moen stiller igjen spørsmålet: «I hvilken grad endrer temperaturnivået seg på grunn av klimagassutslipp?» i en diskusjon profilert hos Statistisk Sentralbyrå. Dagsvik med kolleger har forsket på global temperatur i mange år, og vi skrev om hans første publikasjon i 2015, og Kjell Stordahl redegjorde for Dagvviks metoder i Klimanytt 117.
Innlegget er hentet fra Klimarealistene
Da Dagsvik og Moens første fagfellevurderte studie på dette temaet ble publisert i 2015 nektet SSB-ledelsen å profilere forskningen i eget hus. Mediene var tause som i graven, med Dag og Tids Jon Hustad som et hederlig unntak. I 2015 ble SSB-ledelsen møtt med knallhard kritikk, bl.a fra Simen Gaure her. Også da forrige forskningsrapport fra Dagsvik m.fl, ble publisert i 2020, ble den tiet ihjel. (Se lenken i nederste avsnitt).
Forskerne analyserte i 2015 96 tidsserier med temperaturdata fra ulike målestasjoner, bl.a. GISS-data, serier fra europeiske målestasjoner (European Climate Assessment & Data), og rekonstruksjoner bl.a. basert på årringer av trær samt iskjerneboringer fra Grønland og Antarktis. De tok hensyn til effekten av urbanisering (Urban Heat Island).
Den gang var konklusjonen krystallklar: at det ikke har vært noen systematisk endring i det globale temperaturnivået de siste 60 år. Altså ingen påvist endring som en følge av våre utslipp. Men Dagsvik inkluderte et forbehold, (også kjent som en botsøvelse):
«Det kan altså godt tenkjast at ei systematisk endring i temperaturnivået er på gang, men at våre statistiske metodar ikkje er i stand til å skilja ei slik endring frå naturleg temperaturvariasjon».
Nullhypotesen
Det som påvirket global temperatur før er det som påvirker temperatur i dag, dette er nullhypotesen. Den kan forkastes (falsifiseres) med data fra observasjoner (modeller teller ikke). Hvis data ikke viser noe som forkaster null-hypotesen så er hypotesen den beste forklaringen på det som observeres. Det spiller ingen rolle hvor mange forskere som påberoper seg konsensus. Konsensus er politikk.
Den nye CO2-hypotesen som politikerne har vedtatt, med bestikkelser til politisk korrekte forskere for å få støtte, hevder nå at all global oppvarming siden førindustriell tid er menneskeskapte, forrige versjon av denne hypotesen hevdet i 2013 at minst 50 % av oppvarmingen var menneskeskapt.
Substansen i denne oppdiktede hypotesen er et førtitalls klimamodeller fra vestlige land, som alle er programmert utifra den eneste tenkelige konklusjon, at klimaendringene er forårsaket av våre utslipp.
Ubrukelige modeller
Dagsvik og Moen er svært kritiske til IPCC-leirens modeller: «I kapittel 5 diskuteres statistiske tester av de globale klimamodellene. Disse viser at det er manglende konsistens mellom variasjonene i temperaturprediksjonene fra de globale klimamodellene og variasjonene i de konstruerte globale temperatureriene. Med andre ord sår disse resultatene tvil om klimamodellene er i stand til å skille mellom naturlige temperaturvariasjoner versus variasjoner som skyldes menneskeskapte CO2 i løpet av de siste 150 år.»
De norske modellene, som altså ifølge tallrike analytikere, ikke er i stand til å skjelne mellom hummer og kanari, er utviklet av kvasiforskere ved Bjerknessenteret og av Met. Institutt, sistnevnte i et samarbeid med Norsk regnesentral i en perifer rolle.
I hvilken grad påvirker utslipp?
Den fulle tittelen på forskernes «Discussion Paper», som nå er publisert hos SSB, er: «I hvilken grad endrer temperaturnivået seg på grunn av klimagassutslipp?» Dagsvik og Moen vil altså ha en åpen diskusjon om den forskningen de nå har oppdatert, med en lengre tidsserie enn de hadde i 2015, og med de seneste årene (opp til og inkl 2021, dvs med de varmeste årene «noensinne», ifølge predikantene) inkludert i dataserien.
Med dette utspillet i SSB-regi blir forskningen kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg når forskningen blir publisert, vil stå for forfatterens egen regning.
INyheter var først ute med nyhetsoppslag om denne forskningen, og senere har Dagbladet intervjuet både Dagsvik og Moen. Sistnevnte uttaler til Dagbladet: «vi må få i gang en debatt som ikke er basert på at begge parter er religiøse. Det var en guds lykke at SSB bestemte seg for å publisere artikkelen. Vi har strevd uhorvelig mye for å bli hørt.»
Ikveld tok også Document opp saken, med et TV-intervju med Kent Andersen. (red.tillegg: Også Politikus.no har omtalt saken)
Sammendraget
Fra sammendraget henter vi følgende tre avsnitt:
Et typisk trekk ved observerte temperaturserier over de siste 200 årene er at de gjennomgående viser lange sykler og en økende trend. Et sentralt spørsmål er om denne utviklingen er en del av en syklus som er analog til tidligere temperaturvariasjoner, eller om en systematisk endring av temperaturnivået har funnet sted i løpet av denne perioden, som et resultat av menneskeskapte utslipp av CO2. Selv om temperaturene i de senere årene skulle vise seg å avvike systematisk fra variasjonene i tidligere tider, er det likevel en komplisert utfordring å tallfeste hvor mye av denne endringen som skyldes utslipp av CO2.
Dernest diskuteres mulige kilder til temperaturvariasjon i kapittel 3. Her har skydannelse, strømninger i havene samt havenes kapasitet til å lagre CO2 vesentlig betydning. Nyere forsking tyder på at variasjoner i solas magnetiske felt har stor betydning for langsiktige svingninger i solaktiviteten. Ifølge teori og rekonstruerte temperaturdata påvirkes klima av sykliske variasjonene i jordbanen, jordaksen samt planetbanene til Jupiter, Saturn, Neptun og Uranus.
Endelig rapporteres resultater fra en statistisk analyse av observerte tidsserier av temperaturdata fra ulike deler av jordkloden i kapitlene 6 og 7. Denne analysen benytter den samme tilnærmingen som Dagsvik mfl. (2020). Mens Dagsvik mfl. (2020) ikke hadde temperaturdata for de seneste årene, benytter vi temperaturserier i denne artikkelen som er ajourførte inntil 2021. Vi finner, i likhet med Dagsvik mfl. (2020), at hypotesen om at temperaturprosessen varierer tilfeldig rundt et konstant nivå (stasjonaritet) ikke blir forkastet.
Dette kan tyde på at effekten av CO2 utslipp de siste 200 årene ikke er sterk nok til å forårsake systematiske endringer i temperatursvingningene. (redaksjonens uthevning).
Vitenskapelige referanser
Dagsvik og Moen har oppgitt nesten 50 vitenskapelige referanser, inkludert navn våre lesere gjenkjenner: Curry, Koonin, McKitrick, Christy, Essex, Scafetta, Svensmark og Zharkova. Dessuten har de som referanser forskning fra følgende medlemmer av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd: Wibjørn Karlèn, Fritz Vahrenholt og Harald Yndestad.
Dagsvik opplyser til Dagbladet at han fikk «intern motbør» på disse referansene, og viser til Judith Curry som eksempel. Både Woke klimaforskning og en religiøs tilnærming til klima later fortsatt til å ha sine tilhengere i SSB, men disse kreftene er ikke lengre sterke nok til å hindre seriøse forskere i å komme til orde. Ser vi begynnelsen på slutten for IPCC-leirens politiserte klimaforskning?
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 887 ganger.
7 kommentarer. Leave new
Hele verden er lyd=vibrasjoner.
Alt i verden, inkludert selv den tetteste materie, produserer vibrasjoner. Menneskekroppen består hovedsakelig av vann og er følsom for vibrasjoner.
Så hvorfor endret de den harmoniske frekvensen på 432 Hz til 440 Hz under andre verdenskrig?
I 1939 ble det holdt en internasjonal konferanse i London som resulterte i en anbefaling om å bruke A = 440 Hz, som et kompromiss mellom de forskjellige tuningsystemene som ble brukt på den tiden, hvorav noen nådde over 450 Hz.
Denne anbefalingen ble ytterligere støttet av det faktum at BBC krevde at orkestrene deres skulle stille inn til 440 Hz i stedet for 439 Hz fordi 439 er et primtall, og den tilsvarende frekvensen var vanskelig å generere elektronisk med standard elektroniske klokker. Til slutt, i 1955, ble standarden A = 440 Hz tatt i bruk av International Organization for Standardization (ISO).
Har ondskapen skapt våpen som kan påvirke været?
Ja, ondskapen kontrollerer været, for de vet hvordan, og værkontroll kan brukes mot folket så de mister alt. Det er målet.
geoengineering-norway.org & zeroengineering.com har info om de forskjellige metodene som kan brukes for å påvirke været.
Norge fikk en advarsel gjennom «ekstremværet» i sommer, året før var det Tyskland som fikk smake våpenet. Siden da har Libya og andre fått en smakebit på Bill Gates, Blackrock og storkapitalens makt. Anleggene i Sodankylä, Troms, Kiruna og Svalbard har en rolle i dette på de nordlige områder.
Vil bare si jeg er enig i de 3 innleggene fra Olab B,e og jan. Det er også veldig godt fortalt i Per Aslak Ertresvåg 3 bøker, Makten bak Makten, Sov mit lille Norge og Et hjerne-finans og maktkontrollert samfunn ? Der ser vi det som foregår i dag i Norge og resten av verden. Kriger,pandemier,økonomisk kolaps, mindkontroll m.m, allt er styrt og nøye planlagt. Takk og pris det finnes medier som ikke er politisk styrt. Riksmedier kan ikke. Norge har ingen demokrati,kunn korupte ledere.
‘Det er ikke er menneskenes CO2-utslipp de siste 200 åra som forårsaker den globale oppvarmingen, konkluderer SSB-forsker John K. Dagsvik og medforfatter Sigmund H. Moen.
Det er mildt sagt oppsiktsvekkende og på tvers av veldig mye klimaforskning.
Men flere ting er oppsiktsvekkende i denne saken:
Klimaforskernes lynraske og voldsomme avvisning av det faglige innholdet.
Forskere som mener at andre forskeres arbeid ikke burde vært publisert.
Og Knallhard kritikk på rekordtid.
For John K. Dagsvik og medforfatter Sigmund H. Moen avblåser ikke global oppvarming, men peker på sola, jordas bane og planetenes påvirkning. Altså ting vi kan gjøre lite med. Annet enn å miste håpet.’
forskning.no/forskningsmetode-klima-kommentar/tar-ssb-ansvar-for-analysen-om-at-vi-mennesker-ikke-gjor-kloden-varmere/2259137
Eller altså få tilbake håpet.
– Om at forskning kan være noe annet enn styrt politikk.
Vindturbinanlegg på land og til havs forårsaker en fryktelig nedgang i bestanden av ørner og hvaler.
Av Chis Morrison.
Ytterligere bevis på belastningen som vindturbiner på land gjør på lokale ørnebestander har dukket opp i Tasmania. Den lokale kilehaleørnen antas å være nede på bare 1000 individer, men i løpet av de siste 12 årene har minst 270 fugler blitt drept eller skadet av vindturbiner. I følge en fersk artikkel i Australian Field Ornithology har ytterligere 49 sårbare havørner også blitt drept i denne perioden.
Omfanget av ødeleggelse er sjokkerende, men det kan være mye verre enn rapportert. I følge forfatteren Gregory Pullen er informasjon om ørnedøden «ikke lett tilgjengelig». Hans tall er fra en rekke kilder, også årsrapporter. Han antyder at tallet på uregistrerte skader er høyere, siden de fleste er registrert anekdotisk og ikke er et resultat av systematisk undersøkelse. Den tasmanske kilehaleørnen er oppført som truet art.
Store rovfugler som ørn er spesielt utsatt for gigantiske vindturbinblader, siden de er avhengige av luftstrømmer for vedvarende flukt, men få aktivister og fuglevern-grupper klager når den naturlige flyveien til rovfugler står i veien for grønn fremgang. Den australske klimajournalisten Jo Nova har skilt seg ut fra mengden, og bemerket at i Tasmania ødelegger De Grønne naturen – igjen. «Det handler ikke om miljøet,» sa hun. Hun la til at det er planer om å bygge opptil 10 vindturbinanlegg over Tasmania.
Det handler ikke om miljøet i California heller, hvor USAs nasjonalfugl, hvithodehavørnen og mange andre rovfugler blir masseslaktet i vindturbinanleggene. Dette som følge av lovgivernes nylige beslutning om å lempe på kontrollen med beskyttelse av tidligere helt beskyttede arter, for å ikke hindre utbyggingen av fornybar energi. Imidlertid fortsetter det å dukke opp bevis for at slaktingen har pågått i årevis. I fjor ble NextEra, et av USAs største energiselskaper, bøtelagt med 8 millioner dollar etter at 150 ørner ble drept i vindturbinanleggene i åtte stater. I følge Golden Gate Audubon Society har et vindturbinkompleks i Altamont drept 75-100 kongeørner hvert år siden 1980-tallet.
Dyreslaktingen stopper selvfølgelig ikke ved store fugler. En rekke studier har pekt på ødeleggelsen av millioner av flaggermus og mindre fugler hvert år, av turbinblader med hastigheter som nærmer seg 241 km/t.
I Storbritannia begynner det å bli lagt merke til at grønn teknologi gir få arbeidsplasser. Gary Smith, lederen av Storbritannias største fagforening, sa nylig at lokalsamfunn langs Nordsjøen kan se vindturbinanlegg, «men ikke jobber med dem», og la til at mye av det grønne arbeidet ser ut til å være enten London-basert lobbyvirksomhet, eller å rydde bort døde dyr fra vindparkblader. «Det er vanligvis en mann i en robåt som plukker opp de døde fuglene», observerte han.
Det begynner å bli åpenbart at mange av de grønne teknologiene som foreslås for å erstatte fossilt brensel, har store miljøkostnader. Enten det er åpen koboltgruvedrift med barnearbeid, eller å grave ut store jordmasser for å bygge vindturbiner, og den forferdelige virkningen er helt åpenbar. Den typiske holdningen viser Audubon California Policy Director Mark Lynas, som sa at vi trenger fornybare energiressurser, og han ønsket ikke å se ørnedød «bli brukt mot ren energi».
Et annet område hvor det bryter ut økologikamper er på østkysten av Amerika, hvor hvaler strander ved kysten av New Jersey og New York i alarmerende antall. I første halvår i år har over 40 hvaler dødd på denne måten. Store områder av det lokale havet her blir omgjort til industrielle vindparker. Miljøforkjemperen Michael Shellenberger sier at de enorme anleggene forårsaker miljøskader i de tidligere uberørte farvannene. «Det er den største miljøskandalen i verden».
Vannet utenfor østkysten er viktige føde- og yngleplasser for store pattedyr som hvaler og delfiner, og for den sjeldne Nordkaper bardehvalen. Shellenberger har nylig publisert en dokumentar kalt Thrown to the Wind som viser hvaler truffet av skip, og ekkolodd med så høyt desibelnivå at det skiller mødre fra kalvene deres. Filmen viser miljøvernere med ekkolodd som måler 150 dBs til sjøs – tilsvarende rundt 90 dBs på land. På land vil dette tilsvare støyen fra en hårføner. For mennesker kan langvarig støy mye over 70 dBs begynne å skade hørselen.
Når de gigantiske turbinene er bygget, er det fare for at den enorme opprøringen av vannet av de gigantiske knivene, vil forstyrre og drepe plankton og ødelegge matforsyningen til hvalene. Men for øyeblikket er alt rigget til fordel for den grønne lobbyen. Det vil det kreve mer enn bare en robåt full av beskyttede døde ørner for å stoppe de nye grønne vindbaronene.
Fra The Daily Sceptic, publisert 1 oktober 2023.
Oversatt fra engelsk og forkortet. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Horrendous Number of Eagle Deaths From Wind Farms.
«… at minst 50 % av oppvarmingen var menneskeskapt.»
Og alt er altså påtent, av mennesker. . Med fyrstikker/lighter. ( Eller varmestråler- våpen ?)
Av hvem? Tja.
Det viktigste er at vi skal tro det er klima- KATASTROFE. :
‘ Sagt på en annen måte; årets brannsesong er mer enn 2,5 ganger så ille som det verste som tidligere er målt. ‘
nrk.no/urix/arets-skogbranner-i-canada-sprenger-skalaen-1.16579244
‘Rundt byen Yellowknife er det fortsatt så mye røyk fra brannene at folk bruker de samme N95-munnbindene som ble brukt under pandemien, melder CBC.’
– Som altså hverken hjelper mot virus eller brannrøyk, kun bakterier. Men det indikererer en KATASTROFE ; det er det viktigste.
Så lenge vi kan holde den konstruerte frykten oppe er alle ord og konstruksjoner tillatt i media. Løgn?
Nei å forvri fakta har aldri vært løgn, – for media.
For nå har vi det vel så varmt at skogen selv-antenner? 😉