I en kronikk i Bergens Tidende kommer sju forskere med alvorlige advarsler mot den nedstenginga av samfunnet, og særlig av skolene på grunn av de kortsiktige og langsiktige skadene denne politikken påfører de unge. De som har forfattet artikkelen er Stine Lehmann, Ragnhild Bjørknes, Ellen Haug, Mari Hysing, Gro Mjeldheim Sandal, forskere ved Det psykologiske fakultet og Pandemisenteret, UiB; Jens Christoffer Skogen, forsker ved Avdeling for helsefremmende arbeid, Folkehelseinstituttet, Bergen; Silje Mæland, forsker ved Det medisinske fakultet og Pandemisenteret, UiB.
__________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Steigan.no
__________________________________________________________________________

Forskerne skriver blant annet:

I april undersøkte studien «Bergen i Endring – Ung i Koronatiden» hvordan 3000 ungdom mellom 13–17 år opplevde nedstengingen av skolene. Vi finner at ungdom selv er svært bekymret for konsekvensene av smitteverntiltakene både på kort og lang sikt.

Undersøkelsen viste at flertallet av elevene påvirkes negativt av mye hjemmeskole og sosial distansering. 63 prosent av elevene rapporterte at de lærte mindre med hjemmeskole.

For om lag 13 prosent av ungdommene ble situasjonen i egen familien verre i løpet av nedstengingen. En tredjedel av ungdommene bekymret seg for at venner hadde det vanskelig i sin familie. Nedstengingen påvirket også ungdommenes søvn.

Ni av ti hadde forskjøvet døgnrytmen betydelig, flere hadde vansker med innsovning og oppvåkning i løpet av natten og oftere mareritt enn tidligere. Halvparten av ungdommene var bekymret for at de får en vanskeligere fremtid. Disse belastningene rammet særlig jenter, ungdom på videregående, unge i lavinntektsfamilier og unge født utenfor Norge.

Ungdommene i undersøkelsen beskrev også med egne ord hva de bekymret seg for. En ungdom skrev det slik:

«Denne tiden med hjemmeskole er vanskelig så jeg er bekymret for at jeg ikke klarer å holde motet oppe med alt arbeidet vi har. Det hadde vært enklere og bedre hvis vi hadde vært på skolen. Jeg føler jeg at jeg gjør det litt dårligere på skolen. Jeg synes det er vanskelig å følge med».

Flere ungdommer opplevde tap av ungdomstid som konsekvens av skolenedstengningen:

«Jeg er redd for at hverdagen aldri går tilbake til normalt, eller at det tar såpass lang tid at jeg ikke får levd ordentlig under de årene som skal være mine beste ungdomsår. Jeg føler «meningen i livet» er borte».

Kommentar: Politikk uten forskningsgrunnlag

Regjeringa Solberg iverksetter det ene vilkårlige tiltaket etter det andre uten at det har noe beviselig forskningsbasert grunnlag, og stenging av skoler er et av dem. Det er absolutt ingen dokumentasjon på at skolestengning har noen positiv betydning når det gjelder å bekjempe dette viruset. Det er derimot langsiktig skadelig for barn og unges immunsystem. Regjeringa skalter og valter med folks hverdag, deres privatliv og deres helse, uten noen gang å legge fram noe som likner konsekvensutredninger. Den politikken som drives overfor ungdom må kalles et hasardspill med unge liv, og det er all grunn til å regne med at de skadene de unge påføres vil få negative virkninger i flere tiår framover.

Forsidebilde: Brooke Cagle