POSTED IN Iran, USA

Forhandlingene i Wien.

Det kan bli en ny Iran-avtale.

0

USA-Iranavtalen henger til tørk

Av MK Bhadrakumar

I et intervju på The Daily Wires Ben Shapiro Show, hevdet  den tidligere statsministeren i Israel – og den trolig neste statsministeren – Benjamin Netanyahu søndag at han hadde en genial plan B for å tvinge frem et regimeskifte i Iran. Netanyahu sa: «Med lavtflygende satellitter» og andre miniatyrenheter, «kan du bryte deres (regimets) grep – deres monopol på informasjon. Det er begynnelsen på å utfordre dem.» 

Netanyahu insisterte på at «det finnes enheter på størrelse med en fyrstikkeske» som kan bidra til å destabilisere det iranske regimet. «Det er mange andre ting jeg kan snakke om, men jeg vil ikke,» la han til. 

Den politiske hauken snakket i et avgjørende øyeblikk da Teheran ble forventet å gi sine «endelige svar» til EUs «endelige tekst» på vegne av amerikanerne, på slutten av de 16 måneder lange forhandlingene i Wien som ville muliggjøre Washington for å gå tilbake til atomavtalen fra 2015 kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA.) 

Netanyahus tese var at Israel ikke kan og vil ikke legge alle eggene sine i den amerikanske kurven. Han illustrerte sarkastisk poenget, og fortalte hvor naive amerikanske toppdiplomater kunne være, som Talibans tilbakekomst til makten i Afghanistan vitner om. 

Motsatt er det store spørsmålet også hvor naive iranerne ville vært å legge eggene sine i den amerikanske kurven når det kommer til deres nasjonale sikkerhet. Fra detaljer tilgjengelig så langt, fokuserer Irans svar, som ble overført til Brussel mandag kveld, hovedsakelig på utestående spørsmål knyttet til sanksjoner og garantier rundt økonomisk engasjement. En talsmann for EU reagerte i dag: «Vi studerer det og rådfører oss med de andre JCPOA-deltakerne og USA på veien videre.»

En IRNA-rapport sier at Irans svar «forutsetter fleksibilitet» fra amerikansk side, uten å utdype det, ettersom en endelig avtale er «nærmere enn noen gang hvis USA aksepterer kravene til en bærekraftig, pålitelig avtale i praktisk handling». 

Hossein Amir-Abdollahian - Wikipedia
Hossein Amirabdollahian 

Irans utenriksminister Hossein Amirabdollahian sa i går at Iran har vist nok fleksibilitet og USA vet dette og at det var deres tur «til å vise fleksibilitet denne gangen.» IRNA-rapporten legger også vagt til at «uenigheten gjelder tre saker, hvorav to har blitt muntlig akseptert av USA, men Iran insisterer på å inkludere dem i teksten.» 

Viktigere er at Teherans svar ikke er en avvisning av EUs forslag. Nour News, iransk nettsted knyttet til Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet, rapporterte i går etter et ekstraordinært møte ledet av president Ebrahim Raisi at et «endelig resultat» vil avhenge av USAs svar på «de juridiske kravene fra Iran». 

Konklusjonen ser ut til å være at Teheran trenger garantier for at Vestens løfte om økonomisk engasjement ikke igjen vil forbli et «ikke-levedyktig vesen» slik det viste seg med 2015-avtalen. Det kan tenkes at Iran ønsker at dette aspektet skal inkluderes i avtaleteksten. 

Fra tilgjengelige detaljer, tar ikke Teheran lenger et spørsmål om at IAEA søker Irans ansvarlighet for det «savnede uranet» eller at IRGC fortsetter å forbli på USAs overvåkningsliste over terrorgrupper. Men det legges vekt på effektiviteten av implementeringen og holdbarheten til den nye avtalen. 

Tidligere erfaring viser at med mindre POTUS (USAs president, red.) legger vekten sin bak avtalen, blir den uten retning. Det paradoksale er at holdbarheten til en ny avtale er langt fra sikker, selv om det ikke står noen utløpsdato på etiketten. Alt avhenger av sluttbrukeren – i dette tilfellet de vestlige selskapene som kan være forsiktig med å etablere et langsiktig forhold til Iran, med et øye på Washington. 

aerial view of city buildings during daytime
Iran var verdens 9. største oljeprodusent i 2020. De stod for ca. 3% av verdens oljeproduksjon.

Men så er Irans olje mye ettertraktet i dag, og for en tenkelig fremtid vil den være en uunnværlig energikilde for vestlige økonomier. Dette var ikke tilfelle tidligere i 2015 da Europa (og USA) lett kunne få tilgang til russisk olje, som var i rikelig tilgang til lave priser.

I sin tur betyr kritikken av den iranske oljen for å redde EU-økonomiene at Brussel nå vil være en genuin interessent som sikrer implementeringen av den nye avtalen som opphever sanksjonene mot Teherans oljeeksport og brannmurer avtalen på kort og mellomlang sikt. 

I mellomtiden er ekspertvurderingen at selv om det gjøres store investeringer fra oljeproduserende land, er det en drektighetstid før resultatene i form av økt produksjonskapasitet vises. 

Så er det også spørsmålet om de oljeproduserende landene har sin egen interesse i høye oljepriser. En rapport i helgen viste at Saudi Aramco har doblet overskuddet på grunn av de høye oljeprisene. 

Det er nok å si at denne gangen gir markedskreftene – høy etterspørsel etter olje og de vestlige økonomiers behov for å komme seg etter resesjon – en rimelig garanti for at EU og USA ikke tør å forstyrre avtale-tiltakene. Iran er selvsagt klar over det. 

Oddsen kan derfor se ut til å favorisere de som vil vedde å en ny avtale i Wien. Som en uttalelse på mandag fra de såkalte seniorene viser,  mangler det ikke på råd som prøver å få det iranske regimet til å være rimelige og samarbeidsvillige. 

Når det er sagt, har Teheran også råd til å vente. Status quo er ikke så ille, som noen kanskje skjønner. Tross alt selger Iran sin olje og genererer betydelige inntekter, og viktigst av alt, det internasjonale miljøet har skapt mer plass i det siste for det å manøvrere, samtidig som landet har fremmet sitt atomprogram.  (Se et nylig intervju med Ali Akbar Velayati , seniorrådgiver for øverste leder Ayatollah Seyed Ali Khamenei om internasjonale anliggender og en tidligere utenriksminister i over seksten år i løpet av 1981 til 1997.)

Nyhetsbyrået Fars som er nær IRGC har sitert FM Amirabdollahian som sa at Iran har en «Plan B» hvis ingen enighet kan oppnås. Som han sa det, «unnlatelse av å gjenopplive pakten ville ikke være verdens undergang.»

Også fra det amerikanske perspektivet kan ikke Biden-administrasjonen ha håp om å gjøre noe politisk kapital ut av avtalen i mellomvalget 8. november, som om dette er en god våpenkontrollavtale. Selvfølgelig vil Biden garantert bli kritisert av republikanerne. 

Om noe, etter knivangrepet på Salman Rushdie og den påståtte planen om å drepe tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, John Bolton , ligger det ikke an til at Biden-teamet har en fotoseanse med iranske tjenestemenn. 

Reuters har  bemerket i en analyse: «Mangelen på bedre politiske alternativer for Washington, og Teherans syn på at tiden er på deres side, kan føre til at avtalen henger til tørk.» Netanyahu vet nok at fyrstikkesken hans fortsatt kan ha sine bruksområder. Det er valg i Israel 1. november.

Oversatt og bearbeidet av redaksjonen 

Forsidebilde: Benjamin Child

https://www.globalresearch.ca/us-iran-deal-dangling-air/5790560



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 87 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Nå sier Støre det rett ut:

Kraftkrisen som EU selv har skapt løses ved at Norge tømmer vannmagasinene.

Previous Post

Endringer også i Afrika:

Russland på vei inn og Frankrike kastes ut av Mali.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.