POSTED IN Demokrati, Tyskland

Forbyr Tyskland AfD?

Å møte politisk uenighet med forbud er ikke demokrati, men autoritært diktatur.

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Tyskerne går på gatene igjen — rundt 1 million. De som går på gata er de som styrer og den taleføre intellektuelle minoriteten. De vil forby dem som ikke er enig med dem. De advarer mot og dels krever forbud mot dem som opponerer mot dem. En opposisjon som utpekes som populister, konspirasjons«teoretikere», vaksinemotstandere, «klimafornektere» og i sterkere grad bare rett og slett nazister.
De nye påståtte nåværende nazistene går verken på gatene, er uniformerte eller bruker vold som nazistene fra 1920- og 1930-åra gjorde. Likevel stemples motstanderne av den nåværende tyske politikken som nazister og det kreves forbud mot dem. Disse motstanderne mot den styrende eliten har minst ett parti å stemme på, og de utgjør i meningsmålinger hver fjerde velger.
Den styrende politiske eliten diskuterer åpent krav om forbud mot dem – i demokratiets navn. Å endre politikk for å komme en betydelig del av befolkninga i møte, er uaktuelt for de styrende.
Hvem er det som vil oppheve demokratiet, de som stemmer mot en politikk eller de som vil forby noen å stille til valg? Å ta fra hver fjerde tysker stemmeretten — er det demokrati? 

Av Ove Bengt Berg
Henta fra
Politikus

Den politiske eliten i Tyskland diskuterer forbud mot partiet Alternative für Deutschland. Ved siste valg fikk dette partiet 10,3 % der De grønne fikk 14,8 og Die Linke 4,9. Etter valget har AfD i meningsmålinger vært oppe i over 24 prosents oppslutning. Sammen med den økte tilslutninga til AfD, har Sarah Wagenknecht kommet på banen med sitt parti og tatt velgere fra AfD og Die Linke. I den siste meningsmålinga fra ARD (den tyske allmennkringkasteren) har det forbudstrua AfD falt fra 22 til 19 prosents oppslutning. Oppslutninga om AfD har inntil nylig vært høyere enn 30 prosent på meningsmålingene øst i Tyskland.

Utviklinga av partioppslutninga 

Fra ARD-text-tv 20.01.2024

Den nåværende tyske regjeringa kalles en «trafikklys»-regjering, Ampel-regjering på tysk, etter fargene på de tre regjeringspartiene, rød, gul og grønn, som i et trafikklys. Det er en upopulær regjering. Sosialdemokratene svekkes i Tyskland som ellers i Europa. I en måling 4. jauar i år var oppslutninga om AfD 24,3 prosent og 12,0 prosent for SPD (sos.dem).

Betydelig politisk uro i Tyskland
Eliten truer med forbud
Fler enn åtte av ti er bekymra, uroa, for utviklinga i Tyskland. Mistilliten har økt fra 81 til 83 prosent. Bare 13 prosent har i januar tillit til forholda som de er i Tyskland, ned en prosent fra september 2023.

Fra ARD-text-tv 04.01.2024

Elitenes egen politikk
Aftenposten hadde 13.02.2024 en artikkel om AfDs oppslutning og planene om å forby partiet. Avisa intervjuer Astrid Sverresdotter Dybvik som sier at oppslutninga er størst i Øst-Tyskland, der hun hevder at de demokratiske tradisjonene er svake samtidig som hun viser til økonomiske problemer i Tysklands østlige del. Men AfD har også stor oppslutning i vest. Avisa har kontakta Axel Salheiser som er forskningsleder ved Institutt for demokrati og sivilsamfunn i byen Jena i tidligere DDR. Han nevner disse forholda som årsak til oppslutninga om AfD:

  • Mange har ikke tillit til politikere og demokratiske institusjoner. Regjeringen er svært upopulær.
  • Det går dårlig med landets økonomi. Folk frykter at de vil bli rammet av nedgangstider. Undersøkelser viser at økonomi er en viktig årsak til at folk stemmer på AfD, ifølge Salheiser.
  • En del mener innvandring har ført til dårligere levekår. AfD er ett av få veldig innvandringskritiske partier. Det vokste seg stort etter flyktningkrisen i 2015. Nå er det igjen aktualisert med flyktningstrømmen fra Ukraina.

Hva Aftenposten mener er AfDs politikk:

Aftenpostens mening om AfDs politikk, 13.02.2024

Og dette mener AfD-velgerne sjøl i følge en meningsmåling Infratest-Dimap offentliggjorde i juni 2023. Her er en oversikt over grunnene AfD-velgerne oppga for å stemme på partiet:

Grafikk: Deutsche Welle

65 prosent er mot den nåværende innvandringspolitikken og fraværet av integreringspolitikk, den politikken tidligere forbundskansler Angela Merkel sa «dette klarer vi» om. Den nest høyeste grunnen for å stemme AfD er fordi velgerne deres er imot det grønne skiftets energipolitikk og de enorme sosiale og økonomiske konsekvensene av de andre klimatiltaka.

Det mest fornuftige som kommer ut av Aftenpostens artikkel og etterfølgende kommentarer er at de styrende må overbevise AfD-velgerne og folk med liknende meninger politisk. Og hva om regjeringene ikke klarer å overbevise motstanderne — hva skjer da? Endre politikk eller gjennomføre et politisk kupp?

AfD-velgerne lar seg ikke skremme
De omfattende demonstrasjonene har i meningsmålinger fra ARD fått støtte, «forståelse» fra 72 prosent av velgerne. Men 21 prosent har likevel ingen forståelse for demonstrasjonene.

ARD-text-tv har spurt AfD-velgerne om å ta stilling til spørsmålet «Jeg kan godt tenke meg å stemme på et av de andre forbundsdagspartiene igjen om noen år.» De som er uenig i den muligheten har økt den siste måneden med 12 prosentpoeng, fra 38 prosent til 51 prosent. Velgerne sier altså at de fortsatt vil stemme AfD.

Hva da om AfD er høyreekstremt, likevel stemme AfD, ble AfD-velgerne også spurt om. På spørsmålet «Det spiller ingen rolle at AfD anses som høyreekstremt på noen områder, så lenge partiet tar opp de riktige sakene», svarer to av tre at de er enige i det utsagnet. Men oppslutninga om det standpunktet har imidlertid falt med 14 prosentpoeng fra fire av fem til to av tre velgere den siste måneden. Er det av den reduksjonen Sarah Wagenknechts parti BSW henter sin oppslutning fra?

Er AfD et nazistisk parti?
Er all motstand mot den styrende politikken nazistisk?

Bilde henta fra Wikipedia. Foto: Ziko #noAfD van Dijk

Det er helt feil å sette likhetstegn mellom Hitlers nazister og de som er imot dagens tyske styre. Både i Tyskland og i Norge er nazistemplinga av meninger de styrende og deres støttespillere ikke liker, utbredt. Jeg husker fra en sykkelkonferanse med europeiske sykkelledere på 1990-tallet. De tyske sykkellederne blei stive av skrekk da det under en pause kom fram at vi norske sa vi var motstandere norsk EU-medlemskap. EU-motstand så de tyske sykkelaktivistene på 1990-tallet på som nazisme — og det hevet over enhver tvil!

Men disse anklagene som samler opp mot en million på gata, er ikke annet enn autoritær udemokratisk stempling. For å bruke et av det europeiske og vestlige styringssjiktets anklageskjellsord mot dem sjøl: Dette er autoritær retorikk!

For: Nazismens framvekst i Tyskland på 1920- og 1930-tallet bygde ikke bare på andre forutsetninger, men på en helt annet motstandspolitikk enn dagens stemmegiving. Hitlers medarbeider Ernst Röhm organiserte fra 1920 militære avdelinger. «Gjennom sine parader og gatekamper ga de bevegelsen det preg av kraft og brutalitet som Hitler tilla stor propagandistisk verdi.». Fra 1925 til 1929 økte medlemstallet i Nazipartiet fra 27 000 til 178 000. På den andre partidagen i 1927 paraderte 30 000 militariserte nazimedlemmer. Etter valget i september 1930 fikk nazistene 18,3 prosents oppslutning, og alle deres 107 valgte representanter møtte opp i Riksdagen i uniform. (Kilde: Jacob Sverdrup i Aschehougs Verdenshistorie 1957, side 250-268). Hva er likheten med AfD?

Jonas Bals & co tar feil
Jonas Bals hovedbudskap som han maler og maler på så ofte han kan, er om den nazistiske og fascistiske framgangen, i Norge og i hele Vesten. Som om «Nå er det like før om vi ikke slår til». Bals er ikke aleine. Harald S. Klungtveit mener i boka «Nynazister blant oss» å ha avslørt et omfattende hemmelig nazinett i Norge og Norden og Sofia Rana krever i Klassekampen den endelige løsninga: «Ingen nazister». 

Arne Overrein kommenterer denne feilvarslinga i en artikkel i Vardøger 38 fra 2020. Vi står ikke overfor en nazistisk trussel. Men med påstanden om nazistisk og fascistisk oppslutning får Jonas Bals & co venstresida seg til å underordne seg den liberale og sosialdemokratiske eliten. Bals sendes rundt i den sosialdemokratiske norske eliten for å jobbe for denne politikken. Overrein skriver om dagens situasjon og nazismens makt i Tyskland på 1920- og 1930-tallet og i dag:

Uansett hvor negativt vi bedømmer situasjonen i dagens Europa – vi befinner oss langt unna slike tilstander. Verken i de brede befolkningslag eller hos myndighetene er det sympati for fascistiske løsninger på de politiske og økonomiske problemene som finnes.
Etiketten fascisme kan være politisk effektiv for å få venstresida til å underordne seg de liberale og sosialdemokratiske elitene i kampen mot en påstått fascistisk fare. Dette vil reelt være en samling om de systembevarende partiene og om de bestående maktforhold og det nyliberale hegemoniet som venstresida har som mål å bekjempe. Deler av venstresida har sjøl bidratt til en forvirrende debatt gjennom et vidt og unyansert begrep om fascisme og ved ikke å trekke et tydelig skille mellom ytre høyrepartier som arbeider innafor det parlamentariske demokratiet og voldelige, fascistiske partier.
Fascisme som politisk løsning er i dag en blokkert mulighet i europeiske politikk – i motsetning til i mellomkrigstida. Vi har innskrenkinger og de facto undergraving av demokratiet og rettighetene i en rekke land, men det er tross alt noe annet.
Det er vanskelig å se for seg at demokratiet i betydning reelle valg, konkurranse mellom partier og parlamentarisk kontroll, overhodet kan settes ut av spill. Årsaken er den vetomakt som arbeiderklassens demokratiske holdninger og faktiske agering utgjør.

Før nazistene fikk statsmakt, gikk de uniformert i gatene og sloss. Tilhengerne av AfD gjør ikke det. De i Norge som er uenige i den dominerende politikken gjør heller ikke det. De som likner mest på fortidas nazister i Norge er nazijegerne i og rundt Blitz der Bals er opplært. Nazi-påstanden er overdrivi og et bevisst forsøk på å knuse enhver motstand mot elitens «den eneste mulige politikken».

«Elitenes egen agering er problemet»
Det er rundt en million som har tatt til gatene i Tyskland for å stemple AfD som et nazistisk parti. Nå er mer enn fire av fem bekymra for framtida, og da er sikkert også dem som frykter både nazistisk maktovertaking og den store ødeleggende flommen med i denne gruppa. Det er reell grunn for den tyske befolkninga å være bekymra for framtida: Den tyske industrien flytter ut på grunn av mangel på energi, krigen i Ukraina trappes opp med tyske våpen og penger som tas fra andre budsjetter. Og det grønne skiftet gjennomføres samtidig med dyrere priser og innskrenkinger i tilvendt og ønska levemåte.

Tarjei Skirbekk mener at reelt så er det et flertall i Europa, hjemmesitterne medrekna, som er imot den europeiske politikken som føres.

Vardøger nr 38 fra januar 2020 skriver Arne Overrein om at Hitlers stormtropper talte 70 000 soldater før maktovertakinga i 1933. Overrein bruker skjellsordet populisme fra 2020. Det er nå i retorikken oppdatert med konspirasjonsteoretiker, klimafornekter eller putinist. Ordene populisme/populist er beholdt som i Overreins artikkel:

Uansett hvor negativt vi bedømmer situasjonen i dagens Europa — vi befinner oss langt unna slike tilstander. Verken i de brede befolkningslag eller hos myndighetene er det sympati for fascistiske løsninger på de politiske og økonomiske problemene som finnes.
Uansett hvor mye elitene snakker nedsettende om populisme, utgjør opprør av denne typen en vitalisering av demokratiet.
……Det er ikke populismen, men elitene[s] egen agering som er problemet. 

Overrein kunne nevnt en annen artikkel i det samme nummeret: De fortrengtes tilbakekomst som begynnelsen på slutten til den nyliberale kapitalismen av Wolfgang Streeck. De tause «rör på sig». Dette innlegget er også omtalt på Politikus 28.07.2021 med tittelen De utstøtte gjør motstand: Populisme mot den globalistiske venstresida.

En demonstrant  i Berlin,
AfD-støttespiller?
På plakaten står det:
1. «Det «grønne» «framskrittet»
blir Tysklands undergang.»
2. «Trafikklysregjeringa
— helt unyttig i Tyskland.»
[Overs. av Politikus].
Fra Unter den Linden,
nær Brandenburger Tor
19.04.2023. 

Foto: OBB/Politikus

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    23 februar 2024 9:00

    Ein annan og litt sleipare måte å sjalta ut veljarar og demokrati på, er å laga avtalar som varar lenger enn valperioden.

    Både Noreg, Danmark og fleire land lagar no militær-avtalar for 5-10 år med Ukraina.

    Mette Fredriksen og Jonas Støre tek seg meir makt enn dei retteleg har. Diktatur/autokrati heiter slikt i andre land.

    Svar
    • T.S:
      «Mette Fredriksen og Jonas Støre tek seg meir makt enn dei retteleg har. Diktatur/autokrati heiter slikt i andre land.»

      Politikerne er lite interessert i å lytte til innbyggernes mening. Bare tilsynelatende, ved ‘valg’.
      Jfr. Også 2 x negativ EU-avstemmingi Norge.
      Eller, som i Sverige, etablerte politiske partier med makt nekter å ha noe med et parti med stor oppslutning i befolkningen.
      Man venter nok til befolkningen er vannet ut. ( Eller store deler av den opprinnelige befolkningen er skutt eller knivstukket? )

      Svar
      • ‘ Myndighetene ba befolkningen om å ikke ta loven i egne hender, men dobbeltkommuniserte og uttrykte i samme åndedrag sympati med mobben som skamklipte norske kvinner,
        … anslår at over 5000 kvinner ble internert i den kaotiske frigjøringstida. ‘
        dagbladet.no/kultur/varsler-filmbombe—holder-statlige-overgrep-hemmelig/70784106

        Ap satt med makta etter krigsslutt, og skyldte på «befolkningen» for å ikke stoppe overgrep. Dette var i fredstid, der statsapparatet fungerte.
        Samtidig brøt Ap Grunnloven og brukte lover med tilbakevirkende kraft. – For å frata lønn, pensjon og stemmerrettigheter for de gruppene som de visste ikke ville stemme Ap etter krigen.

    • wasan Totland
      23 februar 2024 21:43

      Akkurat slike sleipe valg vil svekke krona vår. Det samme ser vi også i USA men der foregår det angivelig payback ordninger slik Assange så korrekt har avslørt.

      Svar
    • Torfinn Slettebø
      24 februar 2024 10:27

      Nederland er like dktatorisk, og skriv avtale for 10 år:

      https://sputnikglobe.com/20240224/dutch-pm-has-no-right-to-sign-10-year-security-agreement-with-ukraine—musk-1116947986.html

      Kva skal slike land med veljarar og val?

      Svar
  • ‘ Særlig var man bekymret for den appellen fascismen kunne ha hos ungdommen
    ..Derfor valgte også arbeiderbevegelsen å gå til kontant motangrep .
    ( MOT-angrep, når det var angrep ? 😉 )
    Dette toppet seg under valgkampen høsten 1933 da NS forsøkte å arrangere et møte på Grünerløkka skole rett ovenfor Birkelunden.
    Her møtte det opp over tre tusen motdemonstranter som ryddet lokalet, kappet høyttalerledningen som var strukket ut på plassen og kjeppjaget nazistene ut av arbeiderstrøket. ‘
    ( Den voldelige høyresiden igjen. 😉 )
    forskning.no/historie-krig-og-fred-nazisme/da-norske-ungdommer-ble-nazister/1322559

    ‘ I 2018 registrerte myndighetene i Leipzig et nytt fenomen. Ekstremister fra den politiske høyresiden landet på sykehuset med alvorlige skader. De var ikke veldig lystne på å fortelle etterforskerne detaljer omkring det som foregikk.
    Men etter hvert oppsto det et bilde av systematisk vold mot nynazister.
    Noen ganger kunne ofrene bli banket opp av maskerte folk som stormet inn i leiligheten deres. Eller så slo de maskerte til mot nazistenes møtesteder, der inventaret ble knust til småbiter og gjestene grovt mishandlet. I andre tilfeller ble kjente nazister rett og slett overfalt på åpen gate og alvorlige skadet med køller, slag og spark. ‘
    nettavisen.no/norsk-debatt/ny-tysk-terror/o/5-95-1133192

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Kan vaksinerte videreføre covid?

Pfizers egne dokumenter beviser at covid kan overføres med pust og berøring

Forrige innlegg

Trans-galskapen:

Britiske helsemyndigheter sier trans-morsmelk er bedre for babyer enn naturlig morsmelk

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.