Spanias nødlov: Konfiskering og tvangsarbeid kommer

Siden koronakrisens begynnelse har friheter blitt innskrenket over hele verden. Det som ble innført som uunngåelige og fremfor alt midlertidige tiltak, blir i stadig flere land lovfestet og utvidet. Det er ikke første gang i historien at et diktatur blir etablert med demokratiske midler.

Av James Osch

Det som det allerede var grunn til å frykte etter innføringen av den nye helseloven i Galicia, blir til en håndfast trussel for friheten i hele Spania.

Et lovforslag som nylig ble fremmet av Spanias sosialistiske regjering, sier at hvis det oppstår en fornyet nødsituasjon, kan bedrifters og privatpersoners eiendeler beslaglegges. Dessuten skal alle personer over 18 år som bor i Spania, kunne pålegges å utføre en tvangstjeneste. Det første lovutkastet ble pisket igjennom i parlamentet allerede den 22.juni og har siden det blitt overraskende lite diskutert i mediene og offentligheten.

                        Diktatorisk sikkerhetslov

Hvis den såkalte nasjonale sikkerhetsloven vil passere alle hindre, vil i tilfelle av en bare uklart definert nødsituasjon, som enten kan være helse-, miljø- eller økonomirelatert, også alle deler av pressen være tvangsmessig forpliktet til å samarbeide med regjeringen. Uønsket regjeringskritikk vil dermed være en saga blott. I Tyskland ble garantier som er forankret i grunnloven angående legemets integritet og boligens ukrenkelighet, opphevet gjennom innføringen av den såkalte nødbremseloven. I Italia er det allerede en vaksinasjonsplikt for helsepersonell, og i Frankrike er en slik plikt i ferd med å innføres. For tiden foreskriver den nye politiloven i Storbritannia en forferdelig straff på opptil 10 års fengsel for demonstranter som vagt kan anklages for å ha forstyrret den offentlige orden. Dette omfatter blant annet «bråk», det vil si at man også som en én-person-demonstrasjon i høyeste grad kan gjøre seg straffskyldig. Samtidig forberedes gjennomføring av dør-til-dør vaksinasjonskampanjer i USA, som tidligere var vestens frihetsfakkel.

                      Erosjon av rettigheter og friheter

De såkalte helseambassadørene får i den forbindelse uttrykkelig beskjed om å bevege seg inn på privat eiendom og ikke la seg stoppe av advarselsskilt. Da er det ikke langt igjen til en tvungen vaksinasjon under trussel om bruk av vold. Denne raske erosjonen av rettigheter og friheter kan man trygt kalle ren fascisme: den sømløse sammenføyningen av politikk og konserner til skade for innbyggerne. Hvordan kan det ha seg at vestlige demokratier så raskt kaster sine grunnleggende verdier over bord og utvikler seg (tilbake) til håndfaste diktaturer? Et blikk tilbake i historien gjør dette lettere å forstå: Før nasjonalsosialistene tok over makten, var Tyskland som Weimarrepublikk en demokratisk ledet stat. Et flertall i parlamentet var ikke nødvendig for å overta makten. Det var tilstrekkelig å være den største parlamentariske gruppen i riksdagen, og da president Paul von Hindenburg utnevnte Hitler til kansler, var Weimarrepublikkens skjebne de facto beseglet.

         Andre har vist hvordan det skal gjøres

Et suksessrikt angrep fra venstre ble gjennomført av kommunistene i Tsjekkoslovakia få år senere. Som koalisjonspartner i det unge etterkrigsdemokratiet hadde det kommunistiske partiet innenriksdepartementet under sin kontroll fra 1945. Politiet ble i det skjulte forvandlet til en kommunistisk etat og en maktovertakelse forberedt. I 1948 lyktes den voldsomme omveltningen ved hjelp av det komplett infiltrerte statlige sikkerhetsapparatet. Også de beryktede diktatorene Robert Mugabe (Zimbabwe) og Ferdinand Marcos (Filippinene) ble demokratisk valgt inn i sine embeter og beholdt deretter i årtier sin makt på diktatorisk vis. I alle disse historiske eksemplene ble statsmakten demokratisk overtatt av nye personer eller grupper som deretter ikke gav den fra seg. Ved den nåværende nesten verdensomspennende transformasjonen er det verdt å merke seg at den eksisterende maktstrukturen bygges opp innenfra, og at det ikke er nye personer eller ideologier som tilkjemper seg makten, slik som vi har sett tidligere i historien.

                                 Koronakupp

Tvert imot: Statsoverhoder som ikke ville gå i takt og for eksempel avviste vaksinasjoner, døde kort tid etter, og deres etterfølgere følger nå den internasjonale Covid-linjen. Siden begynnelsen av Den store omstarten (The Great Reset) var det presidentene John Magufuli (62 år/Tanzania) og Pierre Nkurunziza ( 55 år/ Burundi), samt statsministrene Hamed Bakayoko (56 år/ Elfenbenkysten) og Ambrose Dlambini (52 år/ Swaziland).

Allerede den 6. juni 2020 skrev colombianeren Lucia Hernandes i den tyske ukeavisen «Demokratischer Widerstand» (demokratisk motstand) at det ved korona og de tilhørende tiltakene er tale om et kupp på globalt nivå, som gjennomføres under dekke av en helsekrise. Dette utsagnet er i sin essens riktig den dag i dag. Nettopp i demokratier ser man at kontrollsystemene ikke fungerer i tilstrekkelig grad. Hverken parlamentene eller rettsvesenet, og så absolutt ikke den fjerde statsmakt, pressen, har så langt vært i stand til å forhindre at de grunnleggende rettighetene nedbygges.

                      Håpet er det siste som dør

Hvordan vår historie skal skrives videre, gjenstår å se. Historisk sett finnes det også håp: I 1974, etter nesten 50 år med diktatur i Portugal, ville ikke militæret være med lenger: Soldatene puttet nelliker i geværløpene i stedet for å skyte på sitt eget folk. 

Oversatt av Rune G

Forsidebilde: Mahdi Bafande

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst

https://www.wochenblick.at/spaniens-notfallgesetz-beschlagnahmung-und-zwangsarbeit-kommen/