POSTED IN Globalisering, Økonomi

For å globalisere verden:

Den internasjonale kapitalen forgjelder alle land for å kontrollere dem.

2 kommentarer

Av Northern Light

En ting som hovedstrømsmediene unnlater å fortelle befolkningene, er at nedstengningene finansieres med lån for det meste fra bankkartellene via Verdensbanken (WB) og IMF. En del av strategien som del globale storkapitalen har med den konstruerte koronakrisen, er å forgjelde vestlige land så mye at de ikke kan betale lånene tilbake, og bankkartellene kan ta statlig eiendom, folkets eiendom, som betaling.

En strategi de har brukt i u-land siden annen verdenskrig, kapitalen har med få unntak nesten full kontroll med land i mellom og sør Amerika, Afrika og mange land i Asia:

«IMF utga sitt første gjennomførte program for ”strukturelle tilpasninger” i 1983. I de neste tjue årene fikk alle land som kom til IMF og ba om et stort lån, vite at det måtte omforme økonomien sin fra topp til tå. Davison Budhoo, en seniorøkonom i IMF som laget programmer for struktur-tilpasninger i Latin-Amerika og Afrika på åttitallet, innrømmet senere at ”alt vi gjorde fra 1983 og fremover, var grunnlagt på vår nye følelse av kall: å få landene i sør ”privatisert” eller la dem dø. Mot slutten skapte vi skammelig nok økonomisk kaos i Latin-Amerika og Afrika i 1983-88”.

Budhoo: The charges I make strike at the soul of humankind and its conscience.
Davison Budhoo

Beslutningstakere i Verdensbanken og IMF hadde alltid anbefalt retninger for den økono­miske politikken når de ga lån, men de ble modigere av den desperate situasjonen i utviklingslandene tidlig på åttitallet, og anbefalingene ble til radikale krav om frie markeder. Når kriserammede land kom til IMF for å få gjeldslette og nødlån, svarte IMF med omfattende sjokkterapiprogrammer som i omfang tilsvarte ”Mursteinen” som Chicago Boys hadde laget for Pinochet og dekretet med 220 lovendringer som ble kokt sammen i Gonis stue i Bolivia.

“- kjerne av visdom som alle økonomer omfavner”. Disse retningene var kamuflert som tekniske og uomstridte, men omfattet slike omsvøpsløse ideologiske påstander som at alle ”statsbedrifter må privatiseres” og ”lover og regler som hindrer utenlandske selskaper i å etablere seg, må oppheves”. Da listen var ferdig, besto den ikke av annet enn Fried­mans nyliberale treenighet av privatisering, deregulering/frihandel og drastiske nedskjæringer i offentlige utgifter».
Fra Naomi Kleins bok Sjokkdoktrinen, katastrofekapitalisme.

Nå er det vestlige lands tur, og verdens gjeld på grunn av at nedstengningene finansieres med lån fra WB og IMF, er nå nær eller over 300 000 milliarder dollar. Nedstengningene fortsetter til det er helt umulig for landene å betale lånene tilbake, og bankkartellene kan omforme økonomien i store deler av verden som de ønsker.

Vi vet mye om hva storkapitalen ønsker, World Economic Forums publikasjoner, taler og bøker skrevet av WEF leder Claus schwab mer enn antyder hva de vil innføre, og det er en digital verdensvaluta. Da blir det ikke nasjonale sentralbanker med en nasjonal digital valuta, men en sentral verdensbankvaluta. Da har ikke nasjonale regjeringer kontroll over en egen sentralbank med en egen valuta lenger, og blir redusert til lokale administrasjoner.

Det er det globalisering betyr, verden blir ett eneste stort frihandelsområde, styrt av kapitallovene, fri flyt av uregulert valuta, arbeidskraft, vare og tjenester. Det opphever landegrenser og nasjonal identitet, for kapitalen skal ikke ha grenser som legger begrensninger på den frie flyt av kapital.

Under globalismen er hele verden et marked.

Globalismen akkumulerer enorm kapitalmakt, eierskapsmakt, krigsmakt og mediamakt til den økonomiske eliten. Privatiseringen av statlig eiendom og sosiale rettigheter omfordeler enorme summer fra laver samfunnsklasser til en elite av billionærer, globalisering betyr globalisering av fattigdom. Eliten blir i en globalisert verden blir en verdensregjering med eierskap til teknologien som vil styre befolkningene på individnivå.

Her i Norge har tilpasningen til en globalisert verden begynt med sammenslåing av kommuner og fylker. Nasjonal identitet skal utviskes, og Norge skal bli en region i et globalt frihandelsområde. Den globale storkapitalens politikere på Stortinget utfører oppdraget de har for kapitalen, folket eierandel i oljen er nå nede i 70%, elvråderetten over vannkraften er redusert av ACER, vannkraften tappes av EU med kablene, og hjemfallsretten er under angrep.

Infrastrukturen selges ut, jernbanestrekninger selges til utenlandsk kapital. Det heter ikke Statoil og Norges Statbaner lenger, som sier i navnet at det er folkets eiendom, de har fått nye navn som Equinor og Vy, så folket skal glemme det. Storkapitalens presse og media minner ikke folket på det, de avleder oppmerksomheten med sport og underholdning. Høyre vil privatisere drikkevanns-kildene og vannforsyningen, og fiskekvotene går fra kystfiskerne til fabrikktrålerflåter eiet av utenlandsk kapital. Norge selges ut bit for bit bak folkets rygg.

Globalismen for Norges del kan bare reverseres ved at folket stiller seg bak en sterk nasjonalstat, hvor folket har selvråderett og suverenitet over landressursene, fiskerisonene og infrastrukturen ved at det forblir statlig eiendom. At Norge har en egen sentralbank med en egen valuta, egne landegrenser og identitet, og et eget forsvar, ikke et forsvar som er integrert i USAs krigsmaskin.

Vi må ha en så høy selvforsyningsgrad som mulig for mat, produsere viktige medisiner selv, og viktige reservedeler for infrastrukturen som telekommunikasjon, strømnett, vann og avløp, jordbruk og fiske. Dette kan vi bruke oljefondet til, det er den beste investeringen Norge kan gjøre, og det er ingen tid å miste, ellers vil globaliseringen sluke Norge som bare blir en region i et frihandelsområde.

Innlegget er hentet fra fra kommentarspalten til derimot.no



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 583 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Ja, at en nasjon bør ha så stor selvforsyningsgrad som mulig burde få være uenig i. Blokade er satt i gang flere ganger tidligere i historien, mot land som ikke vil oppføre seg.
    Det burde ikke være flere innbyggere i en nasjon enn hva samme befolkning og naturressurser kan frambringe av matproduksjon og (fornybar) energi.
    Og selv om det er pengebilligere å kjøpe livsnødvendighetene fra andre land.
    En handelsbalanse må dessuten være nettopp i balanse. Hvis en nasjon må låne penger for å kjøpe/leve på andre nasjoners produksjon har administrasjonen i landet vanskelig med å skille mellom fantasi og virkelighet.
    Det er alltid arbeidskrefter som må skape velstand i en nasjon. Ingen mener vel i fullt alvor at innbyggere i en nasjon skal leve av andre nasjoners produksjon? (Varebytte mellom nasjoner enten det er teknologi eller annet som kan hjelpe til å forsere egen utvikling er noe annet.)
    Det er vel liten forskjell på de som lurer nasjoner til å ta opp pengelån for å leve over evne, og de som lurer enkeltpersoner i en nasjon til det samme.
    Ufri blir de begge.
    En utvikling i en nasjon er noe som tar generasjoner, både kulturelt og materielt.
    Og denne fasen er en viktig del av opplevd velferd for innbyggerne, om den tar 10 eller 100 år. Og et land og dets (kloke?) administrasjon bør selvfølgelig selv bestemme hva som eventuelt skal varebyttes med andre land. De overnasjonale maktstrukturer som ønsker å mafia-styre dette bør vi le av, og ikke leke med.
    HVIS nasjonens innbyggere og administrasjon skiller mellom hva penger /tall er til og hva nasjonens arbeidskrefter er til.

    Men, hva har sammenslåing av kommuner/fylker, altså færre arbeidskrefter brukt på administrasjon, å gjøre med globalisme? Er ikke dette kun en naturlig utvikling når kommunikasjon gjennom landet er blitt enklere?

    Svar
    • Northern Light.
      26 september 2021 16:02

      Frikar: «Men, hva har sammenslåing av kommuner/fylker, altså færre arbeidskrefter brukt på administrasjon, å gjøre med globalisme?».

      Sammenslåing av kommuner og fylker fører til sentralisering, og det blir dårligere offentlig tilbud og lengre vei til sykehus, fødestuer, politikamre og skoler for folk i utkant-Norge, og mange småbruk legges ned fordi det blir for vanskelig og lite lønnsomt å drive. Småbruk lønner seg ikke for kapitalen, og kapitalen vil ikke ha utgifter til overføringer til distriktene. Derfor vil høyrepartiene fjerne subsidier til landbruket, men gir enorme subsidier og skattefordeler til den utenlandske storkapitalen bak vindkraften.

      Globalister vil at folk på landet skal flytte inn til storbyer. De vil ikke ha flere folk og mer infrastruktur enn nødvendig i distriktene til å produsere mat, varer og energi til storbyene. Siden mye av landbruk her i Norge må drives med subsidier, en utgift for kapitalen, vil de heller at maten importeres fra enorme industribruk i utlandet som ligger der det er minst kostnader og billigst arbeidskraft, en globalistisk strategi og politikk.

      Når små melkebønder gir opp og flytter, blir det færre barn på grendeskoler, og de legges ned. En planlagt strategi. Makthaverne argumenter med at det ikke er barn i grendeskolene, og de må legges ned, en situasjon regjeringene selv forårsaker med en distriktsfiendlig politikk.

      «13. jun. 2019 — Urolige: TINE-sjåfører er urolige for at melkerutene snart blir lagt ut på anbud. … når vi er med på å legge ned arbeidsplasser selv?». Kilde Nationen».
      «TRUET: Meierigiganten Tine investerer nær én milliard i nytt meieri i Irland, og vurderer samtidig å legge ned begge meieriene de har i Finnmark. Melkebønder og politikere i nord er i harnisk. Gårdbrukere risikerer at melkebilen må kjøre 330 kilometer til nærmeste meieri, og så må melka fraktes tilbake til forbrukerne i Finnmark». Kilde: Klassekampen.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Hans Husum om Vestens kriger:

Det går pokker så fint!

Previous Post

Erna Solberg sier det rett ut.

Klima, covid og økonomi kan skape den krisestemningen som trengs for å innføre Agenda 2030.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.