Av Northern Light

En ting som hovedstrømsmediene unnlater å fortelle befolkningene, er at nedstengningene finansieres med lån for det meste fra bankkartellene via Verdensbanken (WB) og IMF. En del av strategien som del globale storkapitalen har med den konstruerte koronakrisen, er å forgjelde vestlige land så mye at de ikke kan betale lånene tilbake, og bankkartellene kan ta statlig eiendom, folkets eiendom, som betaling.

En strategi de har brukt i u-land siden annen verdenskrig, kapitalen har med få unntak nesten full kontroll med land i mellom og sør Amerika, Afrika og mange land i Asia:

«IMF utga sitt første gjennomførte program for ”strukturelle tilpasninger” i 1983. I de neste tjue årene fikk alle land som kom til IMF og ba om et stort lån, vite at det måtte omforme økonomien sin fra topp til tå. Davison Budhoo, en seniorøkonom i IMF som laget programmer for struktur-tilpasninger i Latin-Amerika og Afrika på åttitallet, innrømmet senere at ”alt vi gjorde fra 1983 og fremover, var grunnlagt på vår nye følelse av kall: å få landene i sør ”privatisert” eller la dem dø. Mot slutten skapte vi skammelig nok økonomisk kaos i Latin-Amerika og Afrika i 1983-88”.

Beslutningstakere i Verdensbanken og IMF hadde alltid anbefalt retninger for den økono­miske politikken når de ga lån, men de ble modigere av den desperate situasjonen i utviklingslandene tidlig på åttitallet, og anbefalingene ble til radikale krav om frie markeder. Når kriserammede land kom til IMF for å få gjeldslette og nødlån, svarte IMF med omfattende sjokkterapiprogrammer som i omfang tilsvarte ”Mursteinen” som Chicago Boys hadde laget for Pinochet og dekretet med 220 lovendringer som ble kokt sammen i Gonis stue i Bolivia.

“- kjerne av visdom som alle økonomer omfavner”. Disse retningene var kamuflert som tekniske og uomstridte, men omfattet slike omsvøpsløse ideologiske påstander som at alle ”statsbedrifter må privatiseres” og ”lover og regler som hindrer utenlandske selskaper i å etablere seg, må oppheves”. Da listen var ferdig, besto den ikke av annet enn Fried­mans nyliberale treenighet av privatisering, deregulering/frihandel og drastiske nedskjæringer i offentlige utgifter».
Fra Naomi Kleins bok Sjokkdoktrinen, katastrofekapitalisme.

Nå er det vestlige lands tur, og verdens gjeld på grunn av at nedstengningene finansieres med lån fra WB og IMF, er nå nær eller over 300 000 milliarder dollar. Nedstengningene fortsetter til det er helt umulig for landene å betale lånene tilbake, og bankkartellene kan omforme økonomien i store deler av verden som de ønsker.

Vi vet mye om hva storkapitalen ønsker, World Economic Forums publikasjoner, taler og bøker skrevet av WEF leder Claus schwab mer enn antyder hva de vil innføre, og det er en digital verdensvaluta. Da blir det ikke nasjonale sentralbanker med en nasjonal digital valuta, men en sentral verdensbankvaluta. Da har ikke nasjonale regjeringer kontroll over en egen sentralbank med en egen valuta lenger, og blir redusert til lokale administrasjoner.

Det er det globalisering betyr, verden blir ett eneste stort frihandelsområde, styrt av kapitallovene, fri flyt av uregulert valuta, arbeidskraft, vare og tjenester. Det opphever landegrenser og nasjonal identitet, for kapitalen skal ikke ha grenser som legger begrensninger på den frie flyt av kapital.

Globalismen akkumulerer enorm kapitalmakt, eierskapsmakt, krigsmakt og mediamakt til den økonomiske eliten. Privatiseringen av statlig eiendom og sosiale rettigheter omfordeler enorme summer fra laver samfunnsklasser til en elite av billionærer, globalisering betyr globalisering av fattigdom. Eliten blir i en globalisert verden blir en verdensregjering med eierskap til teknologien som vil styre befolkningene på individnivå.

Her i Norge har tilpasningen til en globalisert verden begynt med sammenslåing av kommuner og fylker. Nasjonal identitet skal utviskes, og Norge skal bli en region i et globalt frihandelsområde. Den globale storkapitalens politikere på Stortinget utfører oppdraget de har for kapitalen, folket eierandel i oljen er nå nede i 70%, elvråderetten over vannkraften er redusert av ACER, vannkraften tappes av EU med kablene, og hjemfallsretten er under angrep.

Infrastrukturen selges ut, jernbanestrekninger selges til utenlandsk kapital. Det heter ikke Statoil og Norges Statbaner lenger, som sier i navnet at det er folkets eiendom, de har fått nye navn som Equinor og Vy, så folket skal glemme det. Storkapitalens presse og media minner ikke folket på det, de avleder oppmerksomheten med sport og underholdning. Høyre vil privatisere drikkevanns-kildene og vannforsyningen, og fiskekvotene går fra kystfiskerne til fabrikktrålerflåter eiet av utenlandsk kapital. Norge selges ut bit for bit bak folkets rygg.

Globalismen for Norges del kan bare reverseres ved at folket stiller seg bak en sterk nasjonalstat, hvor folket har selvråderett og suverenitet over landressursene, fiskerisonene og infrastrukturen ved at det forblir statlig eiendom. At Norge har en egen sentralbank med en egen valuta, egne landegrenser og identitet, og et eget forsvar, ikke et forsvar som er integrert i USAs krigsmaskin.

Vi må ha en så høy selvforsyningsgrad som mulig for mat, produsere viktige medisiner selv, og viktige reservedeler for infrastrukturen som telekommunikasjon, strømnett, vann og avløp, jordbruk og fiske. Dette kan vi bruke oljefondet til, det er den beste investeringen Norge kan gjøre, og det er ingen tid å miste, ellers vil globaliseringen sluke Norge som bare blir en region i et frihandelsområde.

Innlegget er hentet fra fra kommentarspalten til derimot.no