Kherson-regionen
Min første rapport om observasjonen av folkeavstemningen
Jeg er en av de internasjonale observatørene som følger med på folkeavstemningen i Donbass, Zaporizjzja og Kherson. Her følger en rapport om de første to dagene.
Av Thomas Röper, Anti-Spiegel
Gruppen av observatører ble delt inn i to mindre grupper mens vi fortsatt befant oss i Moskva. Den ene gruppen skal først følge med på hvordan flyktningene fra de aktuelle regionene stemmer i russiske byer, mens den andre gruppen skal observere avstemningene i Donbass og i regionene Zaporizjzja og Kherson. Folkeavstemningen kommer til å vare i fire dager. Etter to dager skal observatørgruppene bytte områder.
Reisen til Krim
Fredag den 23. september forlot vi tidlig om morgenen hotellet som vi hadde overnattet på i Moskva, og vi ble transportert til flyplassen. Derfra ble vi flydd til Krim. Jeg er i den gruppen som først skal arbeide i Donbass og i Zaporizjzja og Kherson. Også denne gruppen ble delt inn i mindre grupper. Den gruppen som jeg reiser med, fløy til Krim for derfra å arbeide i Kherson og Zaporizjzja, mens den andre gruppen skal reise fra Rostov ved Don til Donbass.
Vår gruppe ble nok en gang delt inn i fire grupper. Hver gruppe vil observere avstemningen én dag i området Kherson og én dag i området Zaporizjzja og én dag på Krim, hvor mange flyktninger fra regionene er blitt innkvartert.
Folkeavstemningen blir gjennomført på tre dager (fredag, lørdag og mandag) ved husbesøk og ved hjelp av mobile urner. Valgfunksjonærer tilbyr de stemmeberettigede å avgi sin stemme hjemme, på arbeid og så videre. Det var særlig én grunn til at denne prosedyren ble valgt, og det er at det forventes at den ukrainske hæren vil forsøke å bombe valglokalene. Mange stemmeberettigede kunne av angst komme til å foretrekke å holde seg hjemme. Derfor ble denne fremgangsmåten valgt for å unngå store ansamlinger av mennesker, som ville være et mål for det ukrainske artilleriet. Bare på søndag vil valglokalene bli åpnet under maksimale sikkerhetsforanstaltninger.
Utgangsposisjonen
På lørdag den 24. september arbeidet jeg i området Kherson, som er det vanskeligste området for Russland. I Lugansk og Donetsk er stemningen entydig, og jeg ville ikke bli overrasket om stemmegivningen vil vise et resultat på 99% i favør av en tilslutning til Russland.
I Zaporizjzja og Kherson er ikke stemningen fullt så klar, noe som jeg allerede rapporterte om på min første reise i konfliktområdet i mars. I området Zaporizjzja er det mitt subjektive inntrykk at 70 til 80 prosent av de stemmeberettigede vil stemme for en tilslutning til Russland. Det var inntrykket mitt i tiden rundt mars, men det kan ha endret seg i mellomtiden, for den gang var det forsyningsproblemer. Etter hvert går livet der stort sett som normalt, og mye er til og med blitt billigere fordi rubelen etter hvert har blitt innført som et betalingsmiddel, og fordi det har blitt innført russiske priser fremfor alt på bensin, strøm og oppvarming, og de er mye lavere enn i Ukraina. Folk merker altså allerede at de materielt sett har det bedre «under Russland» enn de hadde det i årene i Ukraina. Det og Ukrainas beskytning av sivile mål i området kan ha økt oppslutningen om en tilslutning til Russland.
I Kherson er støtten til Russland minst. Den prorussiske administrasjonen i området forventer at oppslutningen om en tilslutning til Russland bare vil ligge på cirka 60%.
Nova Kakhovka
Vi forlot hotellet på Krim tidlig lørdag morgen, og vi ble kjørt til grensen, hvor den stedfortredende lederen av administrasjonen i regionen Kherson allerede ventet på oss. Noen soldater var der også for å ivareta vår sikkerhet, men denne gangen riktignok – i motsetning til de presseturene som jeg har vært med på – ikke i pansrede kjøretøyer, men i sivile terrengkjøretøyer. Vi ble transportert i en minibuss, hvor også en soldat var med.
Da den ukrainske hæren anser valgobservatørene som militære mål, ble vi ikke informert om ruten vi skulle følge på forhånd, slik at ingen skulle kunne komme i skade for å røpe reiseruten.
Vi reiste først til Nova Kakhovka, en by som lenge nesten daglig har vært i overskriftene (selvfølgelig ikke i Vesten) da den etter hvert har blitt enda mer heftig beskutt enn Donetsk. Like ved siden av byen ligger vannkraftverket som jeg allerede i mai besøkte under min pressetur til Kherson. Kraftverket og demningen i reservoaret blir nesten daglig beskutt av Ukraina. Denne gangen stoppet vi ikke der, men da vi kjørte forbi, kunne vi se konsekvensene av bombingen.
I Nova Kakhovka besøkte vi først den bygningen hvor byadministrasjonen holder til for å snakke med borgermesteren og for å få beskyttelsesvester og hjelmer, da vi kunne komme til å bli beskutt. Deretter gikk vi over gaten til kultursenteret som ligger rett overfor, og der var det oppstilt mobile valgurner. Utenfor bygningen var det mange mennesker, og også inne i bygningen var det stor trengsel.
En av de instruksjonene som vi fikk før turen, var først å spørre folk om de ønsket å bli fotografert eller filmet. Grunnen er at man i Ukraina kan bli dømt til lange fengselsstraffer for å ha deltatt i folkeavstemningen, og at mange mennesker av den grunn ikke ønsker å bli filmet.
Men helt uventet viste dette seg ikke å holde stikk i praksis, for folks redsel for at Russland igjen kunne komme til å trekke seg ut, og at de ville kunne bli ofre for Ukrainas hevn, forsvant med folkeavstemningen. Plutselig ønsket folk å bli filmet, noe som for meg var en helt ny erfaring i disse områdene.
Da jeg ville filme en valgurne, ventet folk, og de puttet ikke noen valgseddel i den. Derfor spurte jeg om de ikke ønsket å bli filmet. De svarte da at de ikke ønsket å forstyrre meg i arbeidet. Da jeg svarte at jeg er observatør, og at de ikke forstyrret meg, tvert imot, puttet de valgsedlene i urnene mens de smilte inn i kameraet. En mann holdt til og med en seddel hvor det tydelig hadde blitt krysset av for Russland foran kameraet, før han slapp den ned i valgurnen, og han sa da at de nå ikke lenger hadde noe å skjule.
Etter det jeg har sett, har alt gått korrekt for seg. Identifikasjonspapirene har blitt nøye kontrollert og registrert, valgavlukkene var slik innrettet at alle at kunne føle seg sikre på at deres stemmegivning ville være hemmelig om de ønsket det. Men det var riktignok noe som ikke mange ønsket, for de fleste valgsedlene i de gjennomsiktige urnene var ubrettet, og det er grunnen til at man tydelig kunne se de mange kryssene for en forening med Russland.
Urnene er i prinsippet som store kofferter av gjennomsiktig plast, som valgfunksjonærene lett kan ta med seg til de forskjellige mobile avstemningsstedene – til mennesker som er hjemme, på arbeid og så videre. Urnene var ordentlig forseglet for å forhindre manipulasjon.
Etter at vi hadde besøkt det stedet hvor avstemningen fant sted, ble vi kjørt til det lokale arbeidskontoret, hvor et valglokale skulle innredes. Men det er jo ikke lenger mulig da det har blitt beskutt. For noen dager siden slo et missil ned der. Det ble fanget opp av luftforsvaret, men de fallende restene av det eksploderte og skadet husene i området, deriblant arbeidskontoret.
Genichesk
Deretter reiste vi til Genichesk, det var den første byen som jeg besøkte på min første reise i begynnelsen av mars. Derfor var det spesielt interessant for meg å se hvordan stemningen er der nå.
Da vi ankom Genichesk og var rett utenfor kultursenteret i byen, fikk vi vite at denne dagen er en helligdag i byen av to grunner: For det første avholdes den årlige byfesten i anledning grunnleggingen av byen, og den andre grunnen var folkeavstemningen. Vi deltok derfor først en halv time i feiringen, hvor alle talere som gledet seg over foreningen med Russland, fikk stor applaus.
Like etterpå ble det i to etasjer stilt opp mobile valgurner, og køene foran bordene med valgsedlene var veldig lange. Det var igjen det samme bildet: Identifikasjonspapirene ble nøye kontrollert, valgavlukkene var beskyttet mot nysgjerrige blikk, og valgurnene var igjen ordentlig forseglede, gjennomsiktige plastbeholdere. Under mine samtaler med folk opplevde jeg en virkelig feststemning, og mange fortalte meg at de i mange år hadde ventet på denne dagen.
Jeg snakket lenge med en kvinne, og jeg nevnte da for henne at folk under mitt første besøk var veldig redd for å ytre seg åpent på en prorussisk måte og i stedet hvisket til soldatene som gikk forbi, at de måtte være så snille å bli værende og aldri igjen forlate dem. Folk var den gang redd for å snakke åpent da de fryktet en mulig hevn fra ukrainske nasjonalister.
Kvinnen fortalte at det hadde endret seg. Nå føler folk seg sikrere, og de er ikke lenger redd for å si rett ut at de ønsker å bli en del av Russland. Hun kunne bekrefte min antagelse om at cirka 80% av menneskene der er prorussiske. En mann blandet seg inn i samtalen og sa at det ikke er en folkeavstemning, men at det er den lenge etterlengtede gjenforeningen med det russiske hjemlandet.
Deretter gikk vi til fots til valgkommisjonen, hvor de kvinnelige medarbeiderne avla rapport for oss. De kunne rapportere om en stor trengsel foran de mobile valgurnene. I én gate hadde alle beboerne ventet på urnen med sine identifikasjonspapirer i hendene. Et annet sted hadde de på grunn av det store oppmøtet gått tom for valgsedler, noe som gjorde at man spontant måtte organisere en transport av ytterligere valgsedler dit.
Vi reiste da til et nabodistrikt, hvor vi besøkte nok et mobilt valglokale. Også der kunne vi igjen se det samme bildet: Identifikasjonspapirene ble nøye kontrollert, valgavlukkene var beskyttet mot nysgjerrige blikk, og valgurnene var igjen ordentlig forseglede, gjennomsiktige plastbeholdere.
Siste stopp var flyktningeleiren i Gelintschesk, hvor rundt 150 mennesker, fremfor alt fra Nova Kakhovka, hadde blitt innkvartert – de hadde flyktet fra beskytningen der. Innkvarteringen var god, for Gelintschesk er et feriested, og leiren er faktisk et hotell for turister, hvor flyktningene kan oppholde seg gratis så lenge de måtte ønske.
Etter det vi fikk opplyst, avgav over 200 mennesker sin stemme der denne dagen da folk som bor i nærheten, hadde strømmet til da de fikk høre om at det mobile valgteamet hadde ankommet. Grunnen var at mange mennesker til tross for sikkerhetsforanstaltningene frykter at ukrainske terrorister for eksempel kunne komme til å smugle bomber inn i valglokalene. I flyktningehjemmet var de ikke redd for det da flyktningene blir beskyttet av soldater og dermed ikke trenger å frykte slike terrorangrep.
Andre inntrykk
Da jeg på tilbaketuren så igjennom bildene, la jeg merke til at noen bilder og videoer fra valglokalene kunne komme til å gi et falskt inntrykk om man ikke kjenner til omstendighetene. Da vi valgobservatører må beskyttes av soldater, kan man på noen bilder se tungt bevæpnede soldater foran eller inne i valglokalene. De er normalt ikke der, de var der for å beskytte oss. De kom og reiste igjen sammen med oss.
Menneskene som jeg så og snakket med der, hadde alle en prorussisk holdning og var i en virkelig feststemning og veldig pratsomme. De ville snakke med oss. Bare én kollega fortalte at en kvinne hadde avslått å snakke med han. Det var det eneste slike tilfellet som jeg har hørt om hittil. I Gelintschesk kjørte vi også over broen som jeg fotograferte i mars. Det var det eneste skadde byggverket som Ukraina hadde prøvd å sprenge i begynnelsen av den russiske intervensjonen. Den fikk da betydelige skader. Jeg ble overrasket over å se at den allerede nesten er reparert igjen.
Det er plakater overalt i regionen, som forklarer hvilke sosiale ytelser Russland tilbyr og som oppfordrer folk til å gjøre krav på dem overfor de offentlige myndighetene. Jeg rapporterte for ikke så lenge siden om de ytterst generøse støtteordningene for barn, som går langt utover det som for eksempel er tilgjengelig i Tyskland.
I motsetning til i Ukraina, hvor alt russisk forbys, beskyttes minoriteter i Russland. For eksempel er valgsedlene blitt trykket både på ukrainsk og russisk.
Oversatt av Rune G
Forsidebilde: iStockfoto
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 827 ganger.
6 kommentarer. Leave new
Takk, Tomas Röper! Valget virker mer troverdig og transparent enn det siste i USA. Fascinerende også at det sees som å komme hjem til Russland, og at folket viser ansikt og er oppstemte over å være i ferd med å bli reddet fra nazi-tyrraniet som har pågått i årevis. Hvorfor skulle Russland bry seg om at det gjerne er «folkerettsstridig»; hvorfor skulle Russland ha noen tillit til en FN-domstols upartiskhet og rette seg etter dens avgjørelser? Når NATO kommer legges det ene landet etter det andre i ruiner, og Zelensky er blitt forespeilet en viktig rolle til å «build back better» og styre Ukraina som mønsterbruk for den nye verdensorden. Inspirert av Israel. Som en start fratas arbeidere alle rettigheter. Under «Arbeider»partiets Støre og NATOs Stoltenberg er vi på feil side av historien, sender våpen til nazister og bryter selv folkeretten og nøytraliteten og blir medkriger og fiende av Russland, ble det ganske umiddelbart ved å sende våpen 27.februar. USA er fienden som vil overta oss; europas ledere begår selvmord på folkets vegne.
Selv om mange er fullstendig hjernevaskede i USA (som her) er jeg uenig i at det er USA som vil overta oss. Derimot vil jeg si at det er «utvandrerne» fra de tyrkiske stepper, via Ukraina, Tyskland og Polen, til UK, USA og Israel som står bak all galskapen man ser utbre seg i verden i dag.
Alle disse «utvandrerne» er medlemmer av den samme «klubben», The Pilgrim Society, som har avdelinger både i London og New York, og for å bli medlem kan det se ut til at hvis ikke blodet ditt er «rent» (khazarisk) må du være gift med en «renblodet».
Merkelig nok akkurat slik det var i Stalin’s Sovjet, hvor også det «rene» blodet var «hyperviktig». Bolsjeviker uten «rent» «jødisk»/khazarisk blod måtte ha en l»ivsforsikring» (gift med en «jøde»/»jødinne») for å kunne bedrive sitt «arbeid» i det øverste Sovjet. Intet nytt under solen med andre ord.
USrael trodde de skulle splitte opp Russland med denne krigen, i stedet blir nå flere landområder tilført «moderlandet», litt som med «sanksjonene», som også gynner Russland.
Håper at (S)nato blir nedlagt så fort som mulig, da verden egentlig er dødslei deres «forsvarskriger» over alt hvor Wall Street har interesse av det. På tide å få til en permanent verdensfred UTEN NATO?
Pussig nok så gamle Kissinger mulighet for fred ved å tillate referendum og eventuelt avgi østområdene til Russland. Jeg håper nettopp det skjer, og så fredelig som mulig.
Vi er så absolutt på feil side av historien og fremtidens generasjoner vil ikke være nådig i sin dom. Personlig så lurte jeg lenge på hvordan det tyske folk for 80 år siden kunne følge bartemannen inn i undergangen, hvordan kunne et tilsynelatende sivilisert falle til barbari og grusomhet… men etter de 3 siste årene så lurer jeg ikke lenger. Nok en gang nå er vi et hårsbredd unna en ny verdenskrig… ja faktisk kan man si at tredje verdenskrig har startet allerede. Det vil ende stygt opp ikke de ondskapsfulle psykopatene som styrer USA trekker seg. De vil neppe gjøre det frivillig, så det er folkets jobb å bli kvitt de. Det amerikanske folk har ennå våpen, det har ikke europeerne.
» Nå føler folk seg sikrere, og de er ikke lenger redd for å si rett ut at de ønsker å bli en del av Russland.»
Hvis innbyggerne i et område ønsker å knytte seg til et angripende naboland, så bør det jo ikke være galt.
Det er innbyggerne i et område som skal bo der, ikke en administrasjon.
Om man tviler på stemmegivningen så kan man jo stemme igjen om en periode og se på neste gangs resultat. Valget ser jo ut til å gå riktig for seg, med observatører.
( ‘ Det er valgkamp i Israel, og derfor må den norsk-ledede observasjonstyrken TIPH reise hjem. ‘
.dagbladet.no/kultur/netanyahu-sender-observatorer-hodestups-ut-av-hebron/70716082 )
For vesten og vestens media burde det jo være det viktigste at innbyggerne kan slippe å leve i den krigen som har pågått i disse områdene i 8 år.
Det kan synes som om Nato/USA-politikk og demonisering av Russland er viktigere.
Vi er i et skjebnesvangert øyeblikk i verdenshistorien.
Av Dr. Paul Craig Roberts.
Kjære lesere, jeg har forklart dere at det ikke har vært noe russisk nederlag i Ukraina, og det vil ikke være et russisk nederlag. Jeg informerte deg om at Putin og Kreml er forpliktet til en viktig ting som skiller Russland fra USA, og det er at Russland følger internasjonal lov og USA ikke. Dette er grunnen til at det ikke har vært noen «russisk invasjon av Ukraina», som forkynt av vestlige propagandister. Kiev, den ukrainske regjeringens funksjon, byene og infrastrukturen i det vestlige Ukraina har ikke blitt angrepet.
Kreml har begrenset sine militære operasjoner til områdene i Ukraina hvor majoriteten av den russiske befolkningen ble beskutt, okkupert og myrdet av ukrainske styrker, og som i februar møtte en invasjon av en stor vestlig-trent ukrainsk hær og nynazistiske militser, som hadde til hensikt å styrte de to uavhengige Donbass-republikkene anerkjent av den russiske regjeringen. Republikkene ba om Russlands intervensjon, som gjør den «begrensede militæroperasjonen» lovlig i henhold til folkeretten.
Som leserne mine vet, ser jeg på den begrensede operasjonen som en feil siden den har trukket ut konflikten, og tillatt Vesten å bli dypt involvert, og dermed tilrettelagt for en eskalerende krig som sannsynligvis vil bli en atomkrig. Jeg trodde og gjør det fortsatt, at Russland la vekt på de har legitimiteten på sin side hvis det blir fare for atomkrig.
Kreml har nå handlet for å fjerne folkerettens begrensning med folkeavstemningene i de fire områdene, om innbyggerne ønsker gjenforening med Russland. Det er klart at avstemningen blir ja, og at Dumaen og Kreml vil gå raskt frem med å innlemme det tidligere russiske territoriet i Russland.
På det tidspunktet innebærer Ukrainas fortsettelse av krigen, direkte ukrainsk aggresjon mot Russland selv. Dette frigjør Kremls hender, ettersom krigen da blir Russlands svar på ukrainsk aggresjon. På dette tidspunktet vil det være klart for alle involverte at Kiev, Ukrainas regjering, byene og infrastrukturen i det vestlige Ukraina ikke lenger har immunitet. Det blir med andre ord en full krig med ødeleggende konsekvenser for Ukraina og muligens også for alle vestlige leverandører av våpen og etterretning. Det amerikanske folk er ikke forberedt på dette, fordi alt de har hørt om konflikten er russofobisk propaganda og falsk rapportering om virkeligheten.
Larry Johnson, en ærlig og kompetent kommentator, er av samme mening, og legger til at Vesten mangler kapasitet til å produsere våpen og ammunisjon i den mengden som kreves av en full krig, og at de europeiske økonomiene står overfor nedleggelser som følge av amerikanske sanksjoner mot Russland. Budskapet er at USA/NATO ikke har noen midler til å forhindre en rask russisk erobring av Ukraina bortsett fra ved å ty til atomkrig, i så fall vil den vestlige verden opphøre å eksistere.
At vi nå er i denne ekstremt farlige situasjonen, skyldes det totale fraværet i Vesten av en ærlig og uavhengig presse, og av ærlige og kompetente russiske eksperter. I hovedsak er det ingen intelligens i Vesten blant de som tar beslutninger, og ingen nøyaktig informasjon kommer gjennom til den vestlige befolkningen. Jeg og noen få andre har gjort en enorm innsats, men vi kalles konspirasjons-teoretikere og russiske agenter, og andre navn som brukes for å diskreditere de som faktisk forstår realiteten i situasjonen. De økende begrensningene på hva som kan sies, har skapt massiv uvitenhet når vi kommer til et mulig skjebnesvangert øyeblikk i historien.
Fra Dr. Paul Craig Roberts blogg, publisert 27 September 2022.
Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
Orgianartikkel: A Fateful Moment of History Is Upon Us.